Etter at bygningsmassen sto ferdig i 1963, hadde bygningen forfalt til det nærmest ubrukelige. Nå har det vært jobbet intenst i halvannet år med restaurering av det fredede bygget, og 13. september blir det offisiell åpning med helseminister Bent Høie til stede.
– Det har vært et utfordrende prosjekt. Blant annet er bygget fredet utvendig, og i tillegg skal det romme akuttpasienter i psykiatrien. Det i seg selv krever mange forholdsregler med tanke på inventaret, forklarer prosjektleder Ingrid Espejord.
Mange hensyn til fredet bygg
Det er akutteamet, akuttpost Tromsø og døgnpost 1 ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN som flytter inn i de nå splitter nye lokalene. Forhåpentlig vil de finne seg godt til rette.
– Ja, vi synes det er blitt fint. Entreprenør og andre samarbeidspartnere har gjort en grundig og god jobb, sier prosjektleder Espejord, som nylig ledet kolleger ved Drifts- og eiendomssenteret gjennom en befaring av bygget.
Med status som fredet bygg har den utvendige renoveringsprosessen krevd et godt samarbeid med Riksantikvaren. Å endre fasader på fredede bygg krever helt ekstraordinære begrunnelser.
Det største behovet viste seg å knytte seg til etterisolering av bygget. Gjennom grundig dokumentasjon ble det til slutt gitt grønt lys for dette, vel å merke mot at fasaden måtte tilbakeføres til det opprinnelige. Det har man lyktes med gjennom et møysommelig arbeid rettet mot pusskvalitet og fargevalg.
– Det ble gjort en kjempejobb med dette og resultatet ser veldig bra ut. I tillegg fikk vi ja fra riksantikvaren til å montere utvendig solavskjerming, samt etablere et lite tilbygg med rømningsvei mot nord, sier Espejord.
Innvendig medvirkning
Innvendig har hensynet til pasienter og ansatte vært viktig. Å huse en sterkt belastende pasientgruppe innen psykiatrien, krever spesielle hensyn og tiltak. Samtidig har det, gjennom involvering og samarbeid med de ansatte, vært et sterkt ønske om å finne balansen mellom det sikre og det trivelige.
– Et bygg med akutt syke pasienter trenger jo ikke å fremstå som et fengsel. Men en del sikkerhetshensyn må vi naturlig ta. Det har dukket opp mange detaljer underveis, og vært gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser. Samtidig finnes det ingen nasjonale standarder å forholde seg til. Det har egentlig vært et stort savn med tanke på en felles forståelse av hva som er sikkert nok, sier Ingrid Espejord.
Hun håper trivselsfaktoren uansett vil falle i god smak når bygget nå snart tas i bruk. En kombinasjon av fargebruk på vegger og møblement, lys fra store vinduer i fellesareal, samt stemningsfulle bilder danner en fin ramme på omgivelsene.
– Vi har vektlagt å gjøre det trivelig med utgangspunkt i farger som er skarpe, men samtidig ikke for sterke og forstyrrende. Bilder og annen kunst har ansatte og pasienter medvirket til å velge ut, slutter prosjektlederen.