Nye UNN Narvik og Narvik kommune startet i 2021 på et felles organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjekt) for å få ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten til å samhandle rundt felles pasienter. Arbeidet kom som en direkte konsekvens av at UNN og Narvik kommune vedtok å bygge et nytt sykehus og helsehus som fysisk henger sammen. Helsehuset har også en glasskorridor over til Furumoen sykehjem.
OU-prosjektet har vært omfattende og har inkludert en rekke fagarbeidere både i kommunen og sykehuset, i tillegg til pasient- og pårørenderepresentanter.
30. april ble OU-prosjektet hedret med Samhandlingsprisen fra Helsefellesskapet i Troms og Ofoten under Samhandlingskonferansen i Tromsø.
Fra OU til driftsfase
Prisen ble tatt imot av de avtroppende og påtroppende «samhandlingssjefene» i både sykehus og kommune: Gry Luneborg og Linda Strøm fra UNN Narvik og Ragnhild Løkås og Mia Wick fra Narvik kommune. Luneborg og Løkås har ledet ferden gjennom organisasjonsutviklingen, mens Strøm og Wick er de to som skal sørge for at samhandlingen i Narvik nå fortsetter, styrkes og helst sprer seg til andre sykehus og resten av kommunene i UNN-området.
– Hvem av dere vil ta imot? undret Eirik Stellander (klinikkleder, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN) da han og Heidi Eriksen Laksaa (kommunalsjef, Narvik) skulle overrekke diplomet. Begge sitter i Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) som har vært jury for Samhandlingsprisen.
– Det får vi samhandle om, kvitterte firkløveret lattermildt.
For akkurat nå er samhandlingslivet en lek, sammenliknet med alle de spisse albuene og mistroen som rådet grunnen i den aller første workshopen som OU-prosjektet kalte inn til.
– Sett utenfra kan det sikkert fremstå banalt å få en pris for å klare å samarbeide godt rundt pasientene. En oppgave som pasienten tar for gitt at vi faktisk gjør, sier Vibeke Haukland, tidligere driftsleder ved UNN Narvik.
Men kulturendringen som må til for å snu det tradisjonelle og «silo-baserte» tankesettet i helsetjenesten er enorm, og de involverte innrømmer at de flere ganger har fryktet at de ikke kom til å lykkes.
Anklaget hverandre for mangler
Verken i utdanninger eller ved de ulike arbeidsplassene i helsetjenesten er det spesielt god kjennskap til helheten i helsetjenesten, eller hva som skjer når pasienter skal «videre i systemet». I Narvik var det mange oppgaver og tilbud som de ulike partene trodde ble ivaretatt andre steder, men som faktisk ikke finnes. Og om de fikk kjennskap til at pasienten havnet «mellom to stoler» og behandlingskjeden ble brutt, var frustrasjonen ofte stor blant helsepersonellet i de ulike leirer over at pasienten ikke fikk den hjelpen som de trodde «noen» hadde ansvaret for.
Det første OU-prosjektet avdekket at begge parter hadde store kunnskapshull om «motpartens» ansvarsområder og arbeidsoppgaver.
– Allerede i andre workshop var stemningen helt annerledes, og mye mer lydhør og imøtekommende. Og vi måtte rett og slett finne oss et felles «samhandlingsspråk» for å kunne lykkes, forklarer Løkås.
Nå læres dette språket bort gjennom felles opplæring til UNN- og kommuneansatte. Dette er et av pilotprosjektene, «Felles kompetansehevende tiltak», som er blitt innført permanent. Det er viktig at denne undervisningen er felles, fordi ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten har et svært stort utbytte av å møtes og diskutere utfordringene sammen.
To verdener
Akkurat nå pågår et lite skippertak med opplæring slik at alle helseansatte i Narvik skal få ta del i den kulturendringen som pilotprosjektene innen samhandling har medført. Deretter er det meningen å gjennomføre to slike kurs i året for å fange opp alle nyansatte i Narviks helsetjeneste, slik at de lærer rutinene for gode og sømløse pasientforløp.
Akuttmottaket i det nye sykehuset melder at det allerede er to forskjellige verdener mellom beskrivelsene av behovet til en pasient fra Narvik, kontra den informasjonen de får fra andre kommuner. Kvaliteten på PLO-meldinger, inntaksrapporter og epikriser blir annerledes når alle forstår hva neste ledd trenger av informasjon. De digitale systemene i helsetjenesten «snakker» fortsatt ikke sammen. Derfor er det så viktig at den meldingsutvekslingen som faktisk foregår, inneholder «samhandlingsspråket».
Begynn med grunnmur
Selv om Narvik allerede er uoffisielle norgesmestere i samhandling, har de ingen behov for å slå seg på brystet. De er tvert imot påpasselige med å understreke at brorparten av arbeidet fortsatt gjenstår.
– Det er fort gjort å bli ivrig og så gå rett på løsning. Men det å først bygge en grunnmur av kompetanse, kultur og felles språk er helt nødvendig. Og selv om vi nå opplever å ha en grunnmur som er både tykk og solid, så er samhandling ferskvare. Den forvitrer om vi ikke hele tiden holder fokus på temaet, sier Linda Strøm.
Helsetjenesten har en lang tradisjon for å kun se pasienten i forhold til stadig mer spesifikke spesialfelt, og er slik blitt i stand til å kurere stadig flere sykdommer. Prisvinnerne vet at det å få inn en naturlig refleks om samhandling rundt spesielt kronikere og pasienter med mange samtidige utfordringer, vil ta tid.
Viktig lokal forankring
– Så når kommer e-læringsprogrammet «Hvordan lykkes med samhandling»?
– Det kommer nok ikke. Vi har mye å lære vekk, men metoden vi har valgt vil ikke passe for alle. Dessuten må innsiktsarbeidet som leder fram til god samhandling være individuelt, og tilpasset de som sammen skal lage gode pasientforløp. Disse må få en felles erkjennelse om behovet for samhandling, en felles kunnskap om hvilke tjenester de faktisk tilbyr og et felles språk for sin samhandling med hverandre, sier Luneborg.
Med andre ord skape et «vi» kontra «oss og dem».
– Det er også viktig å påpeke at ingenting av det vi har innført er sugd ut av eget bryst. Alle ideer og tiltak kommer fra de workshopene som vi har gjennomført. Det vil si fra de som står i tjenesten til daglig, enten som ansatte eller pasienter, fortsetter hun.
I tillegg har prosjektet fotfulgt deler av helsetjenesten time for time, for å lete etter mønster og se hvor bruddene i samhandlingskjeden faktisk oppsto.
– Og alt har en modningstid. Samhandling er en prosess som du ikke kan tre nedover hodet på noen. Det må komme naturlig gjennom den økte forståelsen for helhet i de ulike forløpene, supplerer Vibeke Haukland.
Vinn-vinn-effekt
Prisvinnerne er påpasselige med å nevne at prosjektet har mange involverte som har gjort en kjempejobb, og at det ikke har vært de samme deltakerne hele veien, men at prosjektet har hentet inn riktig kompetanse for de ulike fasene.
– Og veien fortsetter! Vi er i full gang, forsikrer Linda Strøm og Mia Wick.
Ganske alvorlige ting kan skje pasientsikkerhetsmessig om ting ikke henger sammen. I norsk helsevesen er ikke uvanlig at pasienter blir enda sykere og reinnlagt på sykehus, på grunn av mangel på kommunikasjon og informasjon mellom avdelinger og helsetjenestenivå. Derfor er god samhandling lønnsomt både for pasient og samfunn, siden den forebygger sykdom og sykehusopphold.
En slik vinn-vinn-effekt er det altså som har vunnet fram og vunnet pris i Narvik.
– Samhandlingsprisen deles ut årlig til et nyskapende samhandlingstiltak som styrker samarbeidet mellom UNN og kommunene i Helsefellesskapet Troms og Ofoten (HTO).
– Formålet er å løfte frem gode initiativer som bidrar til bedre pasientforløp, brukermedvirkning og ressursutnyttelse på tvers av helsetjenestene. Alle kan nominere kandidater til Samhandlingsprisen. HTOs Strategiske samarbeidsutvalg er jury, og kårer vinneren.
Juryens begrunnelse:
«Vinneren av Samhandlingsprisen 2024 har gjennom systematisk og målrettet samarbeid vist hvordan en helhetlig og innovativ tilnærming kan forbedre samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Gjennom en felles organisasjonsutviklingsprosess har de skapt et solid grunnlag for bedre koordinerte pasientforløp og en mer sømløs overgang mellom helse- og omsorgsnivåene.
Brukermedvirkning har vært en sentral del av arbeidet.
Gjennom workshops og tverrfaglige prosesser har både pasienter, pårørende og helsepersonell vært aktivt involvert, noe som har sikret løsninger som er godt tilpasset reelle behov. Videre har prosjektet lagt stor vekt på digital samhandling og forbedring av elektronisk meldingsutveksling, som er avgjørende for effektive og trygge pasientoverganger.
Juryen anerkjenner prosjektets innovative og bærekraftige tilnærming til organisasjonsutvikling i helsetjenesten. Det har vist hvordan et sterkt partnerskap kan skape varige forbedringer, som allerede har gitt konkrete gevinster i form av redusert antall utskrivningsklare pasienter og økt samhandlingskompetanse blant ansatte.»
The post Samhandlingspris til «utstillingsvinduet» i Narvik appeared first on Pingvinavisa.