Quantcast
Channel: Pingvinavisa
Viewing all 945 articles
Browse latest View live

Jobblykke for helsefaglærling

$
0
0
Kristin Jensen, helsefaglærling som snart er klar for fast jobb ved UNN.
Riktignok gjenstår det å bestå fagbrevet som helsefagarbeider i neste måned. Det håper hun ordner seg, slik at tilbudet om fast stilling kan innvilges med virkning fra 1. september. Jobben er hun tilbudt i konkurranse med flere titalls andre søkere.

– Jeg har vært her som lærling i snart to år, og har trivdes veldig godt. Jobben er spennende, med pasienter i alle aldre og med ulik skadehistorikk. Det kan være alt fra hoftepasienter til traumepasienter som har skadet seg i eksempelvis snøfresulykker, sier Kristine Jensen.

Hun kom til UNN som helsefaglærling etter to års skolegang ved Breivang videregående skole. Da var ortopedisk sengepost den avdelingen hun ble tilbudt lærlingplass ved.

– Jeg har tidligere vært innom både sykehjem og hjemmetjeneste, men synes det er mer interessant i spesialisthelsetjenesten. Her har jeg funnet meg godt til rette blant trivelige kolleger og dyktige ledere som er til stede og følger opp de ansatte, sier Tromsø-jenta som er oppvokst på Kvaløya.

Ved UNN er hun i godt selskap blant flere helsefaglærlinger som utgjør en del av satsingen på denne yrkesgruppen i regi av Helse Nord.

– Som helsefagarbeider kan jeg ikke gjøre like mye som en sykepleier, men jeg synes likevel arbeidsoppgavene er spennende og varierte, sier Jensen.

Les mer om UNN sitt lærlingetilbud på unn.no.

Se flere nyansettelser i UNN-mannskapet her.

Innlegget Jobblykke for helsefaglærling dukket først opp på Pingvinavisa.


Magda (75) trives så godt ved UNN at hun ikke vil slutte

$
0
0
De holder fast i Magda Isaksen (i midten) ved ortopedisk sengepost UNN Tromsø. Til venstre seksjonsleder May-Liss Johansen og til høyre enhetsleder Mari Tande Aronsen. Foto: Per-Christian Johansen
Magda Isaksen ser ingen grunn til å ta en pust i bakken, og forlate arbeidslivet med det første. I august har hun lagt bak seg 40 år ved UNN. De 26 siste årene i lokalene her i Breivika, før den tid da sykehuset lå på Strandveien. Foto: Per-Christian Johansen
Hjelpepleieren trives så godt i jobben at hun ikke lar seg stoppe av pensjonsalderen som ble nådd for snart åtte år siden. Hun er hele tiden beredt til innsats, og tar tilkallingsvakter ved avdelingen hun har jobbet ved i 40 år.

– For meg er jobben blitt en livsstil. Det blir jevnlig vakter når det er behov, i snitt 1-2 i uken. Og jeg trives veldig godt fortsatt, sier Magda Isaksen.

– Men vi har en stående avtale om at jeg ikke får jobbe mer når de ansvarlige på avdelingen merker at jeg surrer for mye, legger 75-åringen smilende til.

Godt arbeidsmiljø

Hun var ferdig utdannet som hjelpepleier i 1965. Til Tromsø kom hun året etter, og 7. august 1977 hadde hun første arbeidsdag ved UNN (daværende RiTø på Strandveien). Da som nå var det ved ortopedisk avdeling. Underveis har endringene vært store, men ingen ting har fratatt Magda arbeidsgleden.

– Det har vært greie folk å jobbe sammen med hele tiden, og arbeidsmiljøet har vært veldig godt, sier hun.

– Hva har vært så interessant med ortopedisk avdeling at du har blitt der i 40 år?

– Det å kunne bidra til at pasientene blir friske og kan dra hjem igjen etter endt behandling har vært en motivasjon, sier Magda.

Ferietur med pasienter

Forskjellen på liggetid har imidlertid endret seg voldsomt siden slutten av 70-tallet. Den gang lå pasientene gjerne inne i ukevis og ble godt kjent for pleierne. Nå sendes pasientene ofte ut etter tre-fire dager.

– Det hendte at vi til og med dro på ferie med pasientene, sier den erfarne hjelpepleieren, som selv har egne feriereiser som sin store lidenskap ved siden av ekstrajobben ved UNN.

– Da hjelper det jo på med litt ekstra inntekt, i tillegg til pensjonen, sier 75-åringen.

Humørspreder

Ifølge lederne for ortopedisk sengepost, er Magda fortsatt en nyttig ressurs for UNN.

– Vi får bare positive tilbakemeldinger på den jobben hun gjør. Med sin erfaring og ro tar hun utfordringene på strak arm og sørger for å få ting gjort. Hun er en hjelpepleier og humørspreder som behandler pasienter, pårørende og kolleger på en utmerket måte, beskriver enhetsleder Mari Tande Aronsen og seksjonsleder May-Liss Johansen.

Magda selv er glad for at UNN gir henne muligheten til fortsatt å være i jobb.

– Så lenge jeg er frisk og kan gå er det flott å kunne fortsette i jobben. For meg er det en hobby, og jeg føler ikke at jeg forsaker noe, sier kvinnen med opprinnelse fra Arnøyhamn utenfor Skjervøy.

Hvor lenge hun holder i gang, gjenstår å se. Men dersom kalenderen bikker 2018, har hun allerede forberedt arbeidsgiveren på når hun har «ferie» og er utilgjengelig for jobbing.

– Det blir tre uker fra slutten av februar. Turen er allerede bestilt, smiler Magda Isaksen.

Innlegget Magda (75) trives så godt ved UNN at hun ikke vil slutte dukket først opp på Pingvinavisa.

Norsk-russisk samarbeid om folkehelse

$
0
0
Her er noen av deltakerne som var samlet i Tromsø nylig. Bak fra venstre: Mona Kiil, seniorrådgiver i Senter for arktisk og global helse, Anders Ärnström, Frisklivssentralen, Olga Ignatova, dekan ved avdeling for kompetanseutvikling ved Northern State Medical University. Foran fra venstre: Larisa Mensjikova, dekan ved avdeling for folkehelse ved Northern State Medical University, Svetlana Popkova, koordinator i RASSVET, Nadezjda Pysjnograeva, leder av Arkhangelsk forening for sykdomsforebygging, Konstantin Grigorov, sykehusdirektør ved Novodvinsk sykehus.
Henrik Romsaas (til høyre) i prosjekt Tromsømarka fortalte om helsegevinsten som ligger i en aktiv hverdag i friluft, gjerne på veien mellom hjem og jobb.
Utfordringer knyttet til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, røyking, sittestilling og overvekt finnes i både Russland og i Norge, og i begge land jobbes det for å bekjempe helseplager knyttet til faktorene. I Norge har arbeidet med forebygging av livsstilssykdommer gjennom ikke-medisinske tiltak kommet lenger enn i Russland.

I Russland finnes det på sin side alternative løsninger på de samme problemene det norske helsevesenet jobber med, og det er derfor nyttig for begge land å utveksle erfaringer. Det forklarer Mona Kiil, seniorrådgiver i Senter for arktisk og global helse ved UNN og UiT.

Hun fortsetter:

– Vi har vist våre russiske partnere forskjellige aspekter ved arbeidet som skjer for å bedre folkehelsen i Norge, ikke bare de rent kliniske. Vi har blant annet møtt Frisklivssentralen i Tromsø, som lærer pasienter med livsstilsrelaterte plager om fysiske aktivitet og godt kosthold. Videre hadde vi møte med representanter fra Tromsøundersøkelsen, og lærte om hvordan denne typen befolkningsundersøkelser er med på å bedre folkehelsen gjennom kartlegging av helsen til befolkningen, sier Kiil.

Helsekroner i friluft

Gruppen fikk også se hvordan Tromsø kommune jobber for å legge til rette for fysiske aktivitet for sine innbyggere gjennom Tromsømarka-prosjektet. Henrik Romsaas, prosjektleder hos Tromsø kommune, tok imot gruppen på Charlottenlund der han snakket om hvordan denne typen investeringer kan omregnes i utgifter spart i helsekroner.

– Men dette er egentlig ikke det viktigste. Det som virkelig betyr noe er at folk setter pris på Tromsømarka og det den fører med seg av muligheter for rekreasjon og transport. Tilbakemeldinger vi får viser at folk i Tromsø verdsetter Tromsømarka og benytter seg av mulighetene som finnes der, sa Romsaas.

Dette budskapet ble tatt videre av Tor-Arne Hanssen, utbyggingssjef i UNN. Etter at UNN i samarbeid med Tromsø kommune startet arbeidet med å tilrettelegge for syklende og gående blant sine ansatte, har antall UNN-ansatte som sykler eller går til jobb økt med mer enn 20 prosent.

– Dette viser hvor viktig det er å ha en holistisk tilnærming til helse, sier rådgiver ved Senter for arktisk og global helse Turid Austin Wæhler.

– Vi synes dessuten at det er ekstra viktig å opprettholde et godt samarbeid med Russland og utvikle nye prosjekter mellom russiske og norske partnere, selv om forholdet mellom landene ikke er det beste på bilateralt nivå. Denne typen samarbeid er med på å opprettholde det tradisjonelt gode forholdet mellom folk i grenseområdene i nord, og vi er takknemlige for at Barentssekretariatet, som finansierer prosjektet, legger til rette for denne typen samarbeid, sier Wæhler.

Til Russland

Samarbeidet innen folkehelse fortsetter, og til høsten reiser en gruppe fra Tromsø på besøk til Arkhangelsk for å ta prosjektet videre. Prosjektgruppen på russisk side består av representanter fra helsemyndighetene i Arkhangelsk fylke og ansatte fra både helsevesenet og universitetssektoren, i tillegg til representanter fra de frivillige organisasjonene RASSVET og Arkhangelsk forening for sykdomsforebygging.

På norsk side er det Senter for arktisk og global helse som koordinerer prosjektet. Senter for arktisk og global helse er en nettverksplattform som gir støtte til nettverksaktiviteter og grenseoverskridende samarbeid innen fagfeltet global helse for forskere og praktikere med base i Nord-Norge. Senteret representerer Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), UiTs helsevitenskaplige fakultet og Helse Nord RHF, og tar sikte på å stimulere til internasjonale og tverrfaglige aktiviteter og for å holde våre fagmiljøet informert og oppdatert på viktige funn, arrangementer og forskningsmuligheter.

Innlegget Norsk-russisk samarbeid om folkehelse dukket først opp på Pingvinavisa.

Øving og tett oppfølging gir positive resultater

$
0
0
Teamleder Helena Lauvrak, lege i spesialisering ved Hjerte- og lungeklinikken, har styringen i mottaksteamet og sørger for at prosedyrene følges i oppfølgingen av pasienten. Foto: Per-Christian Johansen
Trine Olsen, overlege og avdelingsleder ved gastro og nyremedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk, har de siste månedene hatt ansvaret for forbedringsarbeidet i akuttmottaket. Tre ganger i uken holder hun tavlemøter med de ansatte for å evaluere mottaksarbeidet og spesielt oppfølgingen av sepsispasienter (blodforgiftning). Foto: Jan Fredrik Frantzen
Tavlemøtene i regi av Trine Olsen (til venstre) er blitt en god læringsarena for mange ansatte som er involvert i arbeidet i akuttmottaket ved UNN Tromsø. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Det er tirsdag morgen ved UNN i Breivika. I akuttmottaket er det rolig og lite pasienter. Bak dørene til akuttrommet er imidlertid aktiviteten stor. Der øves det på mottak av alvorlig syke pasienter, som i mange tilfeller kommer inn med sepsis (blodforgiftning).

Da står det om minutter før behandling med antibiotika, oksygen og væskebehandling må være igangsatt.

– Arbeidet med å etablere medisinske mottaksteam i akuttmottaket var i gang før sepsisrapporten fra Helsetilsynet ble presentert. Men den bidro til ekstra oppmerksomhet rundt problemstillingen, og siden 1. mars har den nye ordningen vært i bruk. Det innebærer ekstra beredskap med dedikerte mottaksteam, daglig kontroll av mottakene som blir gjort, oppsummering på felles tavlemøter tre ganger i uka, samt kontinuerlige øvelser med mottaksteamene, sier overlege Trine Olsen som leder forbedringsarbeidet i akuttmottaket ved UNN Tromsø.

Gode resultater

Tilsynet som ble gjennomført i januar i år avslørte at flertallet av pasienter med sepsis ikke fikk behandling med antibiotika innen de tidsfrister som gjelder i nasjonale retningslinjer. I rapporten fremgikk det at ni av 18 pasienter med alvorlig sepsis måtte vente over to timer før de fikk antibiotika. 14 av 18 ventet over en time.

I tillegg avdekket rapporten mangler på klare rutiner i mottaket, og uerfarne leger brukte lang tid på å undersøke og beslutte igangsetting av behandling.

Les hele rapporten etter tilsynet her.

– Dette handler om mottak av en viktig pasientgruppe, som vi også registrerer en økning av. Hvert døgn innlegges i snitt tre akutt dårlige indremedisinske pasienter med behov for mottaksteam. To av tre akutt dårlige indremedisinske pasienter har sepsis med organsvikt eller sepsis i henhold til skåringsverktøyet qSOFA (se faktaboks lenger ned på siden). Disse pasientene trenger straks tiltak innen en time. Sepsistilsynet viste at kun 26 prosent ble fulgt opp adekvat med antibiotika, væsketerapi og oksygenbehandling i løpet av én time. Nå er vi oppe i mer enn 80 prosent. Det viser at arbeidet så langt har gitt resultater, forklarer en tilfreds Trine Olsen.

Hun mener etableringen av mottaksteam har vært riktig vei å gå. Når teamet alarmeres, samles vakthavende medisinske leger – samt anestesilege, to sykepleiere og bioingeniør i akuttrommet. Radiograf og anestesisykepleier er i tillegg i bakhånd ved behov.

– Dette gir pasientene en systematisk undersøkelse i prioritert rekkefølge. Teamet avklarer raskt behov for organstøttende behandling, samt eventuelle behov for snarlig oppstart av antibiotika hos sepsis-pasienter, legger Olsen til.

– Viktig forbedringsarbeid

Helena Lauvrak, lege i spesialisering ved Hjerte og lungeklinikken, er blant dem som går vakter i akuttmottaket. Hun fungerer da som leder i de nyetablerte medisinske mottaksteamene.

For henne har den nye organiseringen vært positiv, også de praktiske øvelsene som gjennomføres.

– Det er viktig å drive forbedringsarbeid, og det får vi til gjennom regelmessig øving. Å jobbe i team er bra, ikke minst for de alvorlig syke pasientene som umiddelbart blir møtt av kompetent personell, sier Helena Lauvrak.

De nye medisinske mottaksteamene alarmeres dersom et sett forhåndsdefinerte kriterier tilsier det.

– Alle er klare på sin rolle og vi skaffer oss oversikt på situasjonen i fellesskap. Å jobbe med så store team går greit dersom alle er klar på sin rolle, legger Lauvrak til.

Tavlemøter som læringsarena

Skåringsverktøyet qSOFA:
* quick SOFA (qSOFA) skal brukes som skåringsverktøy for å identifisere mulig sepsis. Dette er en enklere variant av SOFA (Sequential Organ Failure Assessment Score). Men SOFA krever laboratoriesvar, og å vente på svarene kan forsinke behandling. Derfor skal qSOFA brukes for å identifisere dem det haster mest med.

* qSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status etter Glasgow Coma Scale. Respirasjonsfrekvens lik eller over 22, blodtrykk lik eller under 100 og endret mental status gir utslag på qSOFA.

* Utslag på to eller flere kriterier og mistenkt infeksjon betyr at pasienten kan ha organsvikt. Da skal lege raskt tilse pasienten og antibiotika være startet opp innen 60 minutter.
Tross gode resultater de drøyt to første månedene, ser ikke Trine Olsen noen grunn til å senke skuldrene. Kontinuerlig oppfølging vil fortsette, og fra ledelsen ved sykehuset er det nå også tilført ekstra midler for å styrke bemanningen i Medisinsk klinikk. Det er leger derfra som i første rekke bemanner vaktene i akuttmottaket.

– Sammen har vi har fått til betydelig forbedring allerede, blant annet som følge av fortløpende evaluering og øving. På tavlemøtene diskuterer vi gjennomførte mottak, og tør snakke om hva som har vært bra og hva som kan bli bedre, sier Trine Olsen.

Seksjonsleder Wenche Arctander ved akuttmottaket i Tromsø registrerer også en positiv utvikling.

– Tavlemøtene har blitt en god tverrfaglig undervisnings- og læringsarena. Det har vært etterspurt, og oppleves interessant og spennende for de ansatte. Vi håper også pasientene vil registrere forbedringen, blant annet gjennom kjappere responstid i akuttmottaket, sier Arctander.

Les mer om Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av sepsis her.

Innlegget Øving og tett oppfølging gir positive resultater dukket først opp på Pingvinavisa.

Hjerteskole ved UNN ga Aud tryggheten tilbake

$
0
0
Overlege Maja-Lisa Løchen (til venstre) og sykepleier Helene Stabell er ansvarlig for Hjerteskolen ved UNN, og oppfordrer alle i målgruppen om å delta på kurset for å bli tryggere og sunnere etter å ha blitt hjertesyk. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Farmasøyt Trude Giverhaug bidrar med nyttig info for deltakerne på hjertekursene ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Hun er sprek som få og liker å gå turer i fjellet. Hun lever sunt. Likevel kom hjertesykdommen. Aud Iversen ble egentlig ikke overrasket over det, fordi hun har mange i familien som har trøbbel med hjertet. Men det er noe med det når det plutselig kommer. Det får betydning, og det er en vekker både for deg selv og for dine aller nærmeste.

Aud er glad for at UNN tilbyr hjerteskole til hjertesyke pasienter, og hun anbefaler alle i målgruppen om å gå den for å raskest mulig å komme seg ovenpå igjen, både fysisk og mentalt.

Viktig partnerstøtte

Selv er hun utdannet sykepleier og fikk ikke så mange aha-opplevelser underveis i Hjerteskolen som ektemannen Oddmund Iversen, men hun er veldig takknemlig for å kunne delta og for å kunne ha han med. Oddmund på sin side synes det var fint å ta skolen sammen med sin kjære, for direkte å kunne stille spørsmål og få informasjon. Ikke minst om hva slags aktivitet hjertet hennes nå tåler.

– Svaret på hvor mye aktivitet hjertet tåler er: Mye. Det er trening alle tre dagene. De fleste blir overrasket over hvor hardt de kan kjøre seg på trening, sier Helene Stabell, sykepleier ved Hjerte- og lungeklinikken og kursleder for Hjerteskolen.

Én gang hver måned har hun nye pasienter inne til opplæring og trening på Lærings- og mestringssenteret ved UNN. Hun ønsker at alle som har krav på Hjerteskolen får tilbud og henvises ved utskrivelse fra UNN etter en hjertehendelse. Fastleger kan også henvise. Deltakerne oppfordres samtidig til å ta med en pårørende.

– Tryggheten om hva hjertet tåler, og motivasjonen til det som måtte komme av eventuelle livsstilsendringer, blir bedre når man får høre det samme begge to, sier hun.

Oddmund bekrefter det. Nå var ikke livsstilsendring tema i deres tilfelle, men han er glad for at han fikk med seg direkte informasjon om hjertet og symptomer på sykdom. Og ikke minst slik at han kan være trygg når «fjellgeita» hans legger ut på trimtur. Aud har alltid vært glad i å gå i fjellet og liker å presse seg litt. Hun går minst en time hver eneste dag.

Vage symptomer

Det hele begynte altså med «unormalt sliten». Aud måtte til og med legge seg nedpå sofaen litt på søndagen før hun ble innlagt, mens de var i selskap.

– Det er overhodet ikke likt meg. Men jeg kjente meg dårlig i flere dager, uten at det var tydelig hva jeg brygget på. Det minnet om influensa, forteller den utdannede sykepleieren som jobber som seksjonsleder for Ambulanseseksjon 2 i UNN (Lyngseidet, Mestervik, Storfjord, Nordkjosbotn, Sør-Lenangen).

Men så kom altså natt til tirsdag 14. februar.

– Litt utpå natta fikk jeg litt vondt i brystet, ble tungpustet og så begynte det å verke i skuldra og opp mot halsen og i ryggen. Jeg tenkte da at det kanskje ikke var influensa, men lungebetennelse og snakka med en sykepleier på legevakta om det. Men så kom etter hvert smerter som ei klo som klemte om hjertet, og da var jeg ikke i tvil lenger.

Klokka 01.30 om natta var ambulansen fra Lyngseidet på plass på Svensby for å hente sjefen, og få henne inn til UNN. Underveis fikk Aud blodfortynnende og smertestillende. Og på UNN fikk hun såkalt PCI-behandling. Det betyr at legene fører et kateter inn i blodåren ved håndleddet og beveger seg opp til det stedet i kransarteriene hvor de åpner opp der det har blitt for trangt.

 Annerledes symptomer

– Jeg må si at det var spesielt å høre om den store forskjellen mellom symptomer på infarkt som det er hos kvinner og menn. Det er jo for det meste menn som rammes, men kvinner har så diffuse symptomer og det er veldig liten kjennskap til hvordan disse arter seg, sier Oddmund.

Overlege Maja-Lisa Løchen tilføyer at symptomene kan være de samme hos begge kjønn og at 70 prosent av alle har brystsmerter ved et hjerteinfarkt.

Hjerteskole i UNN:
* Kursene arrangeres av Lærings- og mesteringssenteret i UNN hver måned minus juli, med egne kurs ved sykehusene i henholdsvis Tromsø, Harstad og Narvik.

* Kursene er til for de som har hatt hjerteinfarkt eller angina pectoris med eller uten utblokking og stenting, de som har gjennomgått bypass- eller klaffeoperasjon, og de som har enkelte hjerterytme-sykdommer og lett hjertesvikt.

* Deltagerne oppfordres til å delta sammen med en av sine nærmeste pårørende.

* Kursdeltakerne får lære mer om sykdommen for bedre å meste hverdagen, de får treffe fagfolk og blir kjent med andre i samme situasjon.

– Men det er riktig, sier hun, at kvinner noe oftere enn menn kan ha nokså diffuse symptomer som tung pust, kvalme, influensasymptomer og smerter andre steder enn i brystet. Smertene kan sitte i skuldre, armer, kjeve, hals, hode, øverst i ryggen og i magen.

På kurset forteller Løchen utfyllende om hjertets oppbygning og funksjon, årsaken til hjertesykdom og hvordan forebygge den. Det gis kostholdsråd, råd om røykeslutt, treningsveiledning og ikke minst informasjon om ulike medisiner. Både virkning og bivirkning. Videre får de mulighet for utveksling av erfaringer og møte andre i samme situasjon.

Deltakerne får også møte en av Hjerteskolens fire brukerrepresentanter som forteller sin historie, og de får en presentasjon av LHL som organisasjon.

– Det er overraskende hvor mye medisin folk tar uten å egentlig kjenne særlig til hva det er de får inn i kroppen. Derfor er det også viktig for Hjerteskolen å ha med oss farmasøyt som kan svare på spørsmål og veilede, sier Helene Stabell.

Fyldig undervisningsteam

Hjerteskolen varer i tre dager, og det gis både gruppeundervisning og tilbud om enesamtaler med fagpersonell, inkludert en konsultasjon hos overlegen som er spesialist i hjertesykdommer. I undervisningsteamet er det sykepleier, hjertespesialist, fysioterapeut, farmasøyt, ernæringsfysiolog og kjøkkensjef.

Tilbudet ved UNN inkluderer pasienter i nordre Nordland og Troms, og det arrangeres ved sykehusene både i Tromsø, Harstad og Narvik.

LES MER om Hjerteskolen ved UNN Tromsø.

LES MER om Hjerteskolen ved UNN Harstad. (nye kurs publiseres fortløpende)

 – Alle viser en tydelig utvikling og økt treningsglede bare på de få dagene de er her. Det har betydning for mange å få lov å teste kroppen sin litt ekstra mens de har kvalifisert fagpersonell rett i nærheten, opplyser Stabell.

Fysioterapiseksjonen ved UNN tilbyr i tillegg hjertetrim for pasienter med hjerteproblemer.

 

Innlegget Hjerteskole ved UNN ga Aud tryggheten tilbake dukket først opp på Pingvinavisa.

UNN-ansatte hjelper barn med kreft

$
0
0
Oddveig Rikardsen (til venstre) og Synne Garder Pedersen har mange timer bak seg på sykkelsetet, både inne i vinter og ute i vår, for å kunne gjennomføre de 1.200 km til Paris. Foto: Per-Christian Johansen
UNN-duoen skal sammen med nærmere 2.000 andre syklister – primært fra Norge, Sverige, Finland og Danmark – delta som en del av veldedighetsorganisasjonen Team Rynkeby. Den har sin opprinnelse i Danmark, og hensikten er å samle inn mest mulig penger til barnekreftforeningene i de skandinaviske landene.

Til sammen er det samlet inn nesten 250 millioner kroner siden oppstarten i 2002. I Norge ble det samlet inn knapt seks millioner kroner i fjor.

– Vi er jo glad i å sykle, og dette er en fin mulighet til å gjøre noe positivt for en god sak, sier Oddveig Rikardsen og Synne Garder Pedersen.

– Jeg har tidligere jobbet med kreftsyke barn, og det gjør stort inntrykk å se hva de går gjennom. Derfor er dette en fin sak å støtte opp om, legger Garder Pedersen til.

Målgang på Champs-Élysées

Det veldedige tiltaket er knyttet opp mot sykkelrittet Tour de France, som ender opp på Champs-Élysées i Paris søndag 23. juli. Helgen før ruller deltakerne for Team Rynkeby inn i den franske hovedstaden med nye millioner innkassert på konto.

Rikardsen og Pedersen deltar for første gang, som to av fem syklister fra Tromsø. De deltar på det nordnorske laget, med utspring fra Bodø. De totalt 50 deltakerne på laget skal sykle til rundt 1.200 kilometer gjennom Europa på sin tur til Paris neste måned.

Sjekk etappene de skal sykle her (ekstern lenke)

– Vi samles til prolog med alle de norske lagene ved Rikshospitalet i Oslo 8. juli. Deretter går turen med ferge til Kiel. Der starter ruten for vårt nordnorske lag, sier UNN-duoen.

– Og dere er godt forberedt til å gjennomføre godt over 100 mil på sykkelsetet?

– Ja, vi har syklet i mange år, og trent litt ekstra godt i vinter. Dette er jo ingen konkurranse, men en positiv sosial opplevelse der gruppa jobber som et team på veien mot Paris. Vi skal nok komme til mål.

Drømmer om eget Troms-lag

Dette er Team Rynkeby:
* Team Rynkeby ble etablert i 2002, med utgangspunkt i 11 mosjonssyklister med tilknytning til den danske juiceprodusenten
Rynkeby Foods A/S. De bestemte seg for å sykle til Paris for å se avslutningen av Tour de France. Overskuddet donerte de til barnekreftavdelingen ved sykehuset i Odense, og en tradisjon var født.

* I dag består Team Rynkeby av 44 lokale lag fra henholdsvis Danmark, Sverige, Finland, Norge, Færøyene og Island. 40 syklister og 10 i støtteapparatet utgjør Nord-Norges lag i år.

* Gjennom nesten et helt år må deltakerne ikke bare bli i stand til å sykle til Paris. De forplikter seg også til å gjøre en innsats for å skaffe penger til kreftsyke barn m/familier.

* Rynkeby Foods dekker alle de sentrale kostnadene, og deltakerne betaler alle egne utgifter. Dermed kan pengene som Team Rynkeby samler inn i hvert land gå uavkortet til barnekreftorganisasjonen i det aktuelle landet.

* I Norge går de innsamlede midlene til Barnekreftforeningen, hvor hovedandelen går til forskning på barnekreft.

Nettsted: http://www.team-rynkeby.no/
Siden i fjor høst har deltakerne på det nordnorske laget – i tillegg til å trene – jobbet med å skaffe sponsorer til turen. Det er disse pengene som til slutt vil gå til Barnekreftforeningen. Og responsen har vært god, også lokalt fra Tromsø-bedrifter.

– Vi har nådd målet for laget, og er fornøyd med det. Nå er fristen for å bli synliggjort på fellesutstyret gått ut, men det er fortsatt mulig å støtte organisasjonen med veldedighetspenger, sier de.

Sykkelentusiastene håper årets deltakelse kan være startskuddet for et nytt lag til Team Rynkeby i fremtiden. Kanskje et eget Troms-lag?

– Det ville vært moro. Vi håper flere skal finne dette interessant, og sykkelinteressen lokalt er jo god, sier Rikardsen og UNN-kollega Synne Garder Pedersen.

Allerede er det mulig å melde seg for deltakelse i 2018. Påmelding kan du gjøre her.

Besøkte barneavdelinga på UNN

For Oddveig og Synne går det med både penger og ferie til deltakelsen. Men det synes de Team Rynkebys tiltak er verdt.

– Dette er 40-årsgaven til meg selv, sier Synne, som for tiden er i stipendiat ved rehabiliteringsavdelingen ved UNN.

– Det er morsomt å kunne kombinere egen hobby med veldedighet, sier overlege og kirurg Oddveig Rikardsen ved øre-nese-halsavdelingen.

Som en del av profileringen har de gjennomført lokale tiltak, blant annet ved barneavdelingen på UNN, i samarbeid med lokale sponsorer.

LES OGSÅ: Oddveig & Co har tatt i bruk robotkirurgi 

Innlegget UNN-ansatte hjelper barn med kreft dukket først opp på Pingvinavisa.

Faglig berikende, ønsketurnus – og snart nye lokaler

$
0
0
Kristin A. Lorentzen og Paul René Aronsen har begge funnet seg godt til rette på intensivavdelingen ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen
Birgith Nerskogen (til høyre), avdelingsleder ved intensiv- og oppvåkningsavdelinga og Renate Gamst Jenssen, avdelingssykepleier ved medisinsk intensiv og hjerteoppvåkninga, ser frem til at de nye lokalene i A-fløya er klar til bruk fra våren 2018. Allerede begynner innredningen å komme på plass, her i ett av de nye tomannsrommene. Foto: Per-Christian Johansen
Med en rekke medarbeidere på vei inn i pensjonistenes rekker – kombinert med etablering av ny intermediærenhet i UNN – er behovet for nye intensivsykepleier stort. Dermed er tidspunktet inne for de som kan tenke seg jobb med Tromsø som base.

– I første omgang søker vi intensivsykepleiere til den nye intermediære enheten som midlertidig skal etableres i tilknytning til oppvåkningsseksjonen. Samtidig skal vi rekruttere en rekke nye intensivsykepleiere til både Operasjons- og intensivklinikken og Hjerte- og lungeklinikken. Til sammen i UNN er det snakk om mer enn 30 stillinger, sier avdelingsleder Birgith Nerskogen ved intensiv- og oppvåkningsavdelinga i UNN.

Den nye intermediærenheten skal bidra til enda bedre pasientoppfølging i sykehuset.

– Disse pasientene har allerede vært tilknyttet oppvåkningsseksjonen, og de ansatte har gjort en stor jobb med oppfølgingen av dem. Nå etablerer vi en egen intermediærenhet, først med to sengeplasser fra uke 35. Disse planlegges økt til fire i desember dersom alt går etter planen. Det håper vi skal gi flere pasienter behandling på riktig nivå, og dermed gi enda bedre kvalitet i behandlingen, legger Nerskogen til.

LES MER om å jobbe ved intermediærenheten og søk her.

Faglig berikende

De siste årene er det rekruttert en rekke nye intensivsykepleiere til UNN Tromsø, men langt fra nok til å dekke behovet på sikt. Paul René Aronsen (38) og Kristin A. Lorentzen (38) er to av de ferskeste, som begge er kommet inn på bindingstid etter endt spesialutdanning.

 LES OGSÅ: Bli spesialsykepleier gjennom UNNs attraktive utdanningstilbud.

Nå har begge funnet seg godt til rette i faste jobber ved intensiven i Tromsø, og kan trygt anbefale andre å slå følge.

– Det er en spennende og interessant jobb. Vi jobber i et stabilt og godt miljø, som er faglig berikende, sier Paul René.

Han var ferdig med spesialutdanningen i 2015. Før den tid hadde han jobbet tre år som sykepleier på nevrologisk avdeling.

– Gjennom jobben på sengepost fikk jeg inntrykk av at det som foregikk på intensiven var ekstra interessant. Derfor søkte jeg utdanningsstilling her. For min del har det vist seg å være et riktig valg. Her ser jeg for meg å kunne jobbe i mange år, selv om arbeidsdagene kan være krevende, legger Aronsen til.

Inspirerende

Kollega Kristin A. Lorentzen har vært tilknyttet intensiven som spesialsykepleier siden 2013. Før den tid hadde hun fire år bak seg som sykepleier ved UNN.

LES MER og søk på jobb ved intensivseksjonen her.

– Vi jobber med kontinuerlig overvåkning av kritisk syke eller skadde, alt fra barn til eldre. Det kan være hektisk og krevende, men også veldig inspirerende med høy faglig kompetanse blant de ansatte, sier Kristin Lorentzen.

– Så er vi også glad for at det investeres i de ansatte gjennom tilrettelagte teamdager i løpet av året til diskusjoner og læring, samt mulighet for ønsketurnus. Da kan vi selv påvirke hvordan vi skal jobbe, og fleksibilitet er positivt, legger hun til.

Interessant behandlingsnivå

I nær tilknytning jobber Cathrine Fjelltun som intensivsykepleier på oppvåkninga. Også hun fremhever et godt og utviklende arbeidsmiljø, blant annet som en følge av endringer i pasientgrunnlaget.

– Mange av pasientene vi har i dag har sammensatte sykdomsbilder og tilleggsdiagnoser, og er også eldre og sykere enn før. Det gjør hverdagen mer utfordrende og spennende for oss, samtidig som det gir et økt behov for intensivsykepleiere og bemanning generelt, sier Fjelltun, som var ferdig utdannet spesialsykepleier i 2010.

LES MER om oppvåkningsseksjonen og søk på de ledige stillingene her.

Samme utdanningsløp har Øyvind Vassbakk (30) vært gjennom. Han var ferdig i 2014, og er nå i ferd med å avslutte sin bindingstid ved medisinsk intensiv og hjerteoppvåkning i Hjerte- og lungeklinikken.

Deretter venter fast jobb ved avdelinga.

– Intensivsykepleie er ekstra interessant fordi jeg får følge opp pasienter på et høyere behandlingsnivå enn ved ordinær sengepost. Og det stortrives jeg med, sier Vassbakk.

LES MER om de ledige stillingene ved intensiv- og hjerteoppvåkninga her.

Flytter inn i nye A-fløya

For ham, Paul René og Kristin venter en ekstra spennende hverdag fra våren 2018. Da kan de ta i bruk helt nye lokaler i A-fløya som nå er under utbygging. Det tror de vil bli et nytt pluss i arbeidshverdagen.

– Der vil alt være nytt med moderne utstyr og fasiliteter. Alt blir mer tilrettelagt både for ansatte og pasienter med større, triveligere og roligere omgivelser, fastslår de.

Innlegget Faglig berikende, ønsketurnus – og snart nye lokaler dukket først opp på Pingvinavisa.

Fikk belønning for målrettet innsats

$
0
0
Direktør Tor Ingebrigtsen overrakte Utdanningsprisen 2017 til klinikkoverlege Mads Gilbert og klinikkrådgiver Hanne Grete Hansen i Akuttmedisinsk klinikk for arbeidet de gjør med den årlige katastrofeøvelsen for ansatte og studentene på medisinstudiet ved universitet. Foto: Per-Christian Johansen
Avdelingsleder Rolv-Ole Lindsetmo mottok Forskningsprisen 2017 på vegne av Gastrokirurgisk avdeling i UNN. Foto: Per-Christian Johansen
Prisene på 25.000 kroner hver ble delt ut i forbindelse med direktørens halvårlige møte i Breivika i dag. Den årlige katastrofeøvelsen for medisinstudentene har gjennom mange år sikret kvalifisert og nyttig trening for både ansatte ved UNN og studenter ved UiT, Norges arktiske universitet.

Direktør Tor Ingebrigtsen trakk frem følgende begrunnelse:

– Katastrofeøvelsene har vært en viktig lærearena for UNN sine ansatte. Gjennom den får man kjenne på stressmestring og teamsamarbeid. I tillegg øves det på viktig samhandling med øvrige nødetater, fortalte Ingebrigtsen.

Fullskala neste mål

På vegne av de involverte i katastrofeøvelsene mottok klinikkoverlege Mads Gilbert og klinikkrådgiver Hanne Grete Hansen, begge i Akuttmedisinsk klinikk, diplom og blomster. Gilbert roste alle som hvert år bidrar til gjennomføringen, og benyttet anledningen til å lansere utvidede planer for fremtiden.

– Katastrofeøvelsene har vært avviklet i alle år etter at UNN flyttet til Breivika (1991) og har involvert mange. Men vi har fortsatt til gode å få gjennomført en fullskalaøvelse som involverer alle avdelinger i UNN. Det må vi prøve å få til, gjerne allerede neste år, fastslo Gilbert.

Han benyttet også anledningen til å være dagsaktuell:

– I dag tidlig mottok vi meldinger om den forferdelige blokkbrannen i London. Nettopp den type brann var tema for vårens katastrofeøvelse, avviklet på Grand hotell i Tromsø sentrum.

Forskningspris for systematisk satsing

Årets Forskningspris i UNN gikk til gastrokirurgisk avdeling.

– De har gjennom år systematisk bygd opp og vedlikeholdt et solid forskningsmiljø. De har vært innovative på å utvikle og ta i bruk ny kirurgisk metodikk, og har også sørget for en betydelig publiserings- og doktorgradsproduksjon, sier Tor Ingebrigtsen.

Avdelingsleder Rolv-Ole Lindsetmo mottok prisen, og sier at forskning har høy prioritet blant de ansatte i avdelingen.

– Det er rett og slett et krav å drive forskning for å få jobb her. Alle våre ansatte driver med det, både kirurger, leger under utdanning og nå også sykepleiere. Det kommer til syvende og sist pasientene til gode gjennom faglig oppdaterte ansatte og flinke kirurger. Så denne prisen er vi stolt over, fastslår Lindsetmo.

 

Innlegget Fikk belønning for målrettet innsats dukket først opp på Pingvinavisa.


– Det skal bli en oase for kreftpasienter

$
0
0
Under åpningen av det nye Vardesenteret trakk senterkoordinator Hilde Nordhus (ved mikrofonen) frem de mange frivillige som gir kreftpasienter et godt tilbud. Foto: Per-Christian Johansen
Frivillig Sissel Karlsen stortrives på det nye Vardesenteret. Her viser hun frem det nye møterommet. Foto: Per-Christian Johansen
Et eget hvilerom har vært etterlengtet ved Vardesenteret. Nå er det på plass, konstaterer Hilde Nordhus. Foto: Per-Christian Johansen
Sist uke var det offisiell åpning i lokalene til det gamle pasienthotellet i Breivika. Da kunne senterkoordinator Hilde Nordhus puste lettet ut etter et par år i midlertidige lokaler.

– Vardesenteret ble etablert som et tilbud til kreftrammede inne i sykehuset i 2012, men grunnet byggeprosess og omrokeringer flyttet vi i november 2014 inn i kjelleren her i det tidligere pasienthotellet. Vi skulle være her i fire-fem måneder, men er nå endelig på plass i nye flotte lokaler. Det er vi glade for, sier Hilde Nordhus.

Nå ser hun muligheten til å utvikle tilbudet videre. I de nye lokalene på knapt 200 kvadratmeter er det lagt til rette med både eget kjøkken, møteromsfasiliteter og hvilerom.

I tillegg er det er stort felles oppholdsrom med mulighet for sosial hygge i en ellers utfordrende hverdag.

– Vi skal fylle disse lokalene med flotte tilbud og gjøre det til en oase for kreftrammede. De nye lokalene gir oss mulighet til å etablere nye tilbud og aktiviteter, legger senterkoordinatoren til.

Mange frivillige

Hvert år er opp mot 5.000 besøkende innom senteret, som blant annet er bemannet med mange frivillige.

– For øyeblikket har vi 47 frivillige. Det er bare helt fantastisk at så mange stiller opp, sier Hilde Nordhus.

Sissel Karlsen er én av de frivillige. Hun driver til daglig en privat barnehage. Det personlige bidraget til Vardesenteret synes hun gir noe tilbake også til henne selv.

– Jeg har vært her som frivillig 1-2 ganger i uka siden oktober i fjor. Det er godt å kunne bidra, og føle at man er der som et medmenneske for andre, sier Karlsen.

Overlege og tidligere avdelingsleder Tone Nordøy ved kreftavdelingen i UNN, mener tilbudet er unikt og viktig for den aktuelle pasientgruppen.

– Kreftpasienter står overfor et fremmed og ukjent landskap. Vardesenteret gir håp og trygghet, og en mulighet til å orientere seg. Nye lokaler gir nye muligheter, sa Nordøy i forbindelse med åpningen.

Samarbeid med Kreftforeningen

Vardesenteret drives i samarbeid med Kreftforeningen. For dem er etableringen med UNN viktig.

– Det er gjort en stor jobb med tilretteleggingen av Vardesenteret ved UNN. Nå er de på plass i nye lokaler, og kan rette fokus mot utvikling av tilbudet. Dette blir viktig for kreftpasienter i hele landsdelen, sier avdelingssjef David Hemmingsen.

Kreftpasient eller pårørende? Les mer om tilbud og sjekk åpningstider for Vardesenteret på unn.no.

Innlegget – Det skal bli en oase for kreftpasienter dukket først opp på Pingvinavisa.

Fordommer om psykiatriske pasienter satt på prøve

$
0
0

12 pasienter, som var innlagt på grunn av akutt psykose, ble dybdeintervjuet av Sebergsen. For å delta i forskningen måtte pasientene være samtykkekompetente. Det betyr at den tøffeste akuttfasen var tilbakelagt og at pasientene var i stand til å reflektere over sin egen situasjon. Under intervjuet var alle fortsatt innlagt, flere tvangsinnlagt, og noen hadde erfaring med å bli lagt i belteseng i akuttfasen av psykosen.

– Måten du vektlegger dine erfaringer på, har en tendens til å endre seg når du det hele litt på avstand. Derfor var det viktig å intervjue pasientene mens de fortsatt var innlagt i akuttposten, forklarer psykiatrisk sykepleier Karina Sebergsen ved UNN.

Mennesker som erfarer akutt psykose er den diagnosegruppen som oftest blir innlagt i akuttpsykiatriske sengeposter i Norge. Pasientene er da så dårlige at psykisk helsehjelp i lokal og kommunal psykisk helsetjeneste ikke er tilstrekkelig. Mange er i en så dårlig tilstand ved ankomst at de sliter med å ta vare på seg selv. Bare det å vaske og stelle seg, spise og sove, er noe flere trenger hjelp til. Noen kan også være så syke, engstelige og utrygge, at de er farlig for seg selv eller andre.

– De jeg intervjuet beskrev tre basale behov i akuttfasen: Behovet for omsorg, å få hjelp slik at sykdomssymptomene skulle avta, og for at noen passet på og tok vare på dem mens de var syke. De trengte å bli bekreftet på at de var akutt syke, og at noen kunne hjelpe dem til å få det bedre, forteller Sebergsen.

Karina Sebergsen forteller engasjert om forskningen hun har gjort, rettet mot pasienter innlagt i akuttpsykiatrien og deres behov for sykepleie i den aller alvorligste fasen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det som overrasket meg, der jeg fikk møte mine egne fordommer, var at alle pasientene ønsket å bidra til å gjøre tilbudet i psykiatrisk akuttpost bedre. Jeg forventet at de skulle være mye mer opptatt av og fokusert på det de ikke fikk tilgang til under innleggelse. Isteden var de opptatt av å se muligheter og hjelpe sykepleiere til å velge hjelpetiltak, og måter å være på, som de erfarte fungerte for dem, legger hun til.

Bedringsfokusert

De hun intervjuet var mellom 18 og 64 år. Mange av dem hadde lang erfaring med psykisk helsehjelp og flere titalls innleggelser bak seg. Det var individuelt hva slags sykepleie de følte ga dem trygghet i situasjonen.

Forskeren forteller om en eldre mann som i akuttfasen opplevde at han bare ville ut. Ikke nødvendigvis fra rommet, men han ville bort fra sykdommen og flykte fra alt som skjedde inne i hodet hans. Fysisk betød det at han stadig reiste seg og ville forlate rommet han var i.

– Han sier han møtte en sykepleier som gjorde alle de rette tingene. Som klare å «stoppe» det kaoset han selv opplevde, og gjorde at han klarte å tåle sykdommen og holde ut sin situasjon til det roet seg.

Det sykepleieren gjorde var å sitte rolig og stille ved siden av. Hver gang pasienten reiste seg for å søke mot døren, reiste sykepleieren seg med et stille «Nå, nå, nå…» og skjermet døren med kroppen sin.

– Det var akkurat det denne pasienten trengte. Andre vil ha helt andre behov, men skal jeg trekke fram noen fellestrekk må det være at ord ikke er så viktige i denne fasen. Det å få være stille sammen med annen person som passer på, kjennes trygt. Flere påpekte at det ofte var frustrerende å bli avkrevd en samtale, eller måtte svare på spørsmål, når det foregikk så mye inne i hodet deres som de slet med å kontrollere, forteller Sebergsen.

Forskeren er selv psykiatrisk sykepleier og har 10 års arbeidserfaring fra akuttpost. Nå jobber hun på Døgn 2 ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, avdeling nord i Psykisk helse og rusklinikken ved UNN. Hit kommer pasienter til behandling etter den akutte fasen, eller til planlagte innleggelser.

Stor oppmerksomhet

Prisbegrunnelsen:
Her er prisbegrunnelsen fra Norsk Sykepleierforbund:

"Årets forskningsartikkel er velskrevet, innholdsrik og publisert i et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Prisvinneren har fokusert et viktig sykepleiefaglig tema i fagfeltet psykisk helsearbeid, nemlig kommunikasjons- og relasjonsarbeid for pasienter med psykose, og som vi antar vil være av interesse også utenfor den konteksten studien ble gjort i. Forskningen vurderes som å utvikle sykepleierkunnskap, og være klinisk nyttig og relevant.

Kunnskapen bygger på levde pasienterfaringer og gir sykepleierne konkrete verktøy som kan benyttes i vanskelige og krevende situasjoner.
Artikkelen beskriver hvordan sykepleier kan hjelpe personer med psykose i en akuttpsykiatrisk avdeling til å føle seg bedre, gjennom hjelp til å holde ut, til å redusere de psykotiske symptomene og til å håndtere hverdagen sin. Psykisk helsearbeid i form av det forfatteren omtaler som en bekreftende sykepleierpraksis i en slik setting, handler om å skape dialog, fremme partner skap og være personorientert".
Sebergsen er overrasket over oppmerksomheten som forskningsartikkelen hennes har fått. Allerede er den kåret til «Årets beste forskningsartikkel» av Norsk sykepleierforbunds faggruppe for psykisk helse og rus (SPoR). Målet med prisen er å fremme og synliggjøre sykepleierforskning innen feltet. I alt 111 forskningsartikler deltok i år.

Artikkelen har Sebergsen skrevet og publisert sammen med de to professorene Astrid Norberg og Anne-Grethe Talseth, og den er hovedartikkel i doktoravhandlingen som hun planlegger å avlegge i oktober.

Du kan lese artikkelen i sin helhet her: «Confirming mental health care in acute psychiatric wards, as narrated by persons experiencing psychotic illness: an interview study».

– Etter at artikkelen ble publisert har det kommet invitasjoner fra ulike deler av verden om å holde foredrag. Det er tydelig at resultatene som vi har presentert, setter lys på noe som erfares som betydningsfullt. På grunn av jobb og doktoravhandling har jeg ikke akkurat nå anledning til å takke ja til slike tilbud, men noen få foredrag skal jeg holde. Selvsagt det er veldig artig å få slik oppmerksomhet, bekrefter hun.

Lite forskning på feltet

Vinklingen i denne forskningen – å be pasienten definere hvilke erfaringer som er hjelpende, mens vedkommende fortsatt under innleggelse i psykiatrisk akuttpost – er sjelden, og kan forklare noe av interessen for artikkelen. Fortsatt – i 2017 – er det lite forskning i psykiatrien som tar utgangspunkt i brukerstemmen, og spesielt lite med sykepleievinkling.

I sykepleie og psykisk helsearbeid som fag fokuseres det i dag mye på forebygging av psykiske lidelser, og mindre på hvordan hjelpe mennesker som er akutt psykisk syke.

– I praksis blir det på mange måter opp til den enkeltes sykepleiers erfaring og personlige egenskaper hvordan du møter pasienten. Dybdeintervjuene gir innblikk i hvordan sykepleieren kan opptre og handle, og jeg tror det er nødvendig å tilby øving for de som skal arbeide i psykiatriske akuttposter. Rollespill er en bra metode for å øve, fordi det også gir deg muligheten til å oppleve situasjonen fra pasientens ståsted. Det å oppleve å bli forstått er så vesentlig for pasientens trygghet i behandlingen, utdyper Sebergsen.

Hun håper forskningen vil oppleves nyttig for fagpersonell som jobber i akuttpsykiatri.

– Det er viktig å gi pasientene erfaringen av at helsepersonell ønsker å hjelpe til dem til å bli bedre. Det vil forhåpentligvis også gjøre det enklere for pasienten å oppsøke hjelp neste gang, sier hun.

Innlegget Fordommer om psykiatriske pasienter satt på prøve dukket først opp på Pingvinavisa.

Ansetter driftsledere for lokalsykehusene

$
0
0
UNN Narvik.
UNN Harstad.
Driftslederne vil få en administrativ, overordnet og koordinerende rolle for den totale driften på lokalsykehusene, samt ha ansvar for representasjon innad og utad i saker som gjelder hele lokalisasjonen.

De nye driftslederne vil inngå i direktørens stabsmøter og delta på de ukentlige tavlemøtene i ledergruppa.

– Dette vil være sentrale stillinger å få på plass. Driftslederne skal være lokale drivere som binder sammen driften så smidig som mulig. Så vil det praktiske i hvordan funksjonen konkret skal utøves, måtte utformes i et nært samarbeid med linjelederne og de aktuelle driftsledere når disse er tilsatt, sier viseadministrerende direktør Marit Lind i UNN.

Lederegenskaper

Hun vil bli nærmeste leder for de nyansatte, og har også ledet den interne prosjektgruppen som har fulgt opp vedtaket i Nasjonal helse- og sykehusplan rettet mot ivaretakelse av stedlig ledelse ved lokalsykehusene.

Prosjektgruppens anbefaling ble overlevert direktøren i februar 2017 og er senere styrebehandlet i UNN og i Helse Nord RHF.

Les mer om prosjektarbeidet på unn.no

– I ansettelsesprosessen vil vi vektlegge personlig egnethet, gode lederegenskaper, ledererfaring og lederutdanning. Det kreves høy faglig og etisk standard og gode evner til strategisk tenking og utvikling, sier Marit Lind.

Teamarbeid

God kjennskap til spesialisthelsetjenesten generelt, UNN som helhet og lokale forhold i henholdsvis Narvik og Harstad, er også ønskelig.

– UNNs lederstruktur er basert på team-ledelse og erfaring fra teamarbeid og gode samarbeidsevner er derfor nødvendig, legger Lind til.

Driftslederne skal bidra til at foretaket realiserer og oppnår fastsatte mål gjennom kontinuerlig fokus på forbedring og utvikling av foretaket som helhet.

Her kan du lese utlysningsteksten, og eventuelt søke på stillingene.

Innlegget Ansetter driftsledere for lokalsykehusene dukket først opp på Pingvinavisa.

Egen «LAR-lab» gir gevinst for pasienter og ansatte

$
0
0
Leder av Ruspoliklinikken i UNN, Jorunn Lorentsen, ser stor verdi for både pasienter og ansatte med et eget LAR-kontor i sentrum av Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Vi er allerede døpt. «LAR-lab’en» kaller pasientene oss, smiler de to fast ansatte sykepleierne ved kontoret, Thomas Hovind og Jim Thomassen, som har ansvaret for å ta imot LAR-pasientene og administrere medisinutdelingen.

– Det vi gjør nå er å endre logistikken og forbedre kvaliteten i tilbudet. Foreløpig er det ikke opprettet så mange tilsvarende tilbud her til lands, og vi må prøve oss fram i dialog med brukerorganisasjonene og pasientene selv. Hovedmålet vårt er å skape imøtekommende og trygge rammer rundt behandlingen, og at LAR-tilbudet totalt sett oppleves bedre for pasientene, sier enhetsleder ved Ruspoliklinikken, Jorunn Lorentsen.

Hverdager har LAR-kontoret åpent mellom klokken 09.00 og 15.00. Lørdager har kontoret en avtale med den kommunale rus- og psykiatritjenesten, Lanterna, om at det er mulig å hente ut medisin der mellom 14.00 og 15.00. I tillegg har kontoret et samarbeid med SMS – sosialmedisinsk senter.

– Begge disse samarbeidsavtalene er vi strålende fornøyd med, sier Lorentsen.

Rundt 300 pasienter

LAR – Legemiddelassistert rehabilitering – er en behandling som har vært tilgjengelig for rusavhengige her til lands siden 2005. UNN HF har ansvaret for rundt 300 LAR-pasienter i sitt område. Rundt 180 av dem er bosatt i Tromsø. De aller fleste får sin medisin via apotek.

Prisen apotekene tar for å dele ut medisinen har gradvis økt, samtidig som regjeringen har besluttet at sykehusene i sin helhet skal finansiere all medisin og utdeling. Derfor har flere helseforetak, der det er hensiktsmessig, valgt å gjøre deler av medisinutdelingen i egen regi. UNN åpnet «LAR-lab’en» i sentrum av Tromsø den 6. juni. Prosjektet har foreløpig fått finansiering for fire år.

Nå i oppstartsfasen har kontoret kun 15 pasienter. Fra høsten antar Ruspoliklinikken at de vil ha jevnlig tilsyn med rundt 35 pasienter ved sentrumskontoret.

– Pasientene skal ha tilsyn mens medisinen tas. Dette blant annet av hensyn til risiko for overdose, men også for å kontrollere at vedkommende faktisk tar dosen sin og ikke selger den til andre, sier Lorentsen.

– Vi har også et ønske om å se pasientene mer, og oppnå bedre kontakt. Ved siden av de to som jobber her fast vil både behandlere og annet helsepersonell fra den øvrige Ruspoliklinikken ha kontordager her.

Slik håper de for eksempel å raskere fange opp om pasientene trenger annen helsehjelp.

Viktig med sentrumsadresse

– Mange av disse pasientene har store problemer med å dra til Ruspoliklinikken på Åsgård, derfor er det viktig for dem at vi har lokaler i sentrum. Flere av dem har daglig tilhold i området rundt her, og er i jevnlig kontakt med SMS. Derfor er denne beliggenheten ideell for oss nå, forklarer Thomassen.

Lokalet i Søndre Tollbodgate er nyrenovert og moderne. Her er et fellesrom for pasientene hvor det er tilgjengelig kaffe og te, ved siden av tre kontorer og et kjøkken/møterom. Det eneste som skiller lokalene fra en vanlig kontorbedrift er at et av toalettene har vindu inn til et annet rom.

– De som er under LAR-behandling må jevnlig levere urinprøve. Den må tas her under overvåkning, for at det ikke skal jukses, forklarer Lorentsen.

Må føre kontroll

Urinprøver brukes primært i terapeutisk hensikt, men også for å vurdere forsvarlighet i behandlingen. Risikoen for overdose er ekstrem om noen av pasientene skulle finne på å toppe LAR-behandlingen med det narkotiske stoffet de er under behandling for.

– Poenget med LAR er å gi rusavhengige en måte å kontrollere avhengigheten sin på slik at de er mindre syke og kan skape seg et bedre liv. De fleste av disse pasientene kan defineres som kronikere og vil trolig være avhengig av LAR i en eller annen form livet ut, forklarer Lorentsen.

Hun legger ikke skjul på at pasienter i denne gruppen kan ha store og sammensatte lidelser. Mange er også blandingsmisbrukere. Det betyr at de kanskje ruser seg på alkohol eller annen type narkotika, enn det de mottar LAR-behandling mot.

De to sykepleierne som er ansatt har begge lang erfaring med pasientgruppen, men fra to ulike innfallsvinkler. Thomas Hovind kommer fra Smerteklinikken ved UNN Breivika, mens Jim Thomassen har vært ansatt ved avrusingsavdelingen på UNN Åsgård.

LAR-kontoret skal ha sin offisielle åpning i august.

Les mer om ruspoliklinikken i UNN her.

Innlegget Egen «LAR-lab» gir gevinst for pasienter og ansatte dukket først opp på Pingvinavisa.

Fagstoff om asylsøkere samlet på ett sted

$
0
0
Oddny Igland forteller at de gjerne mottar innspill med tanke på videreutvikling av nettstedet flyktning.net. Foto: Per-Christian Johansen
Det var etter de økte ankomstene av asylsøkere høsten 2015 at Regionale ressurssenter om vold, traumatiske stress og selvmordsforebygging (RVTS) i de fem helseregionene fikk oppdraget fra direktoratet. De ønsket et nettsted som rettet seg mot psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger.

Oddny Igland ved RVTS Nord – som ligger under Psykisk helse- og rusklinikken i UNN – ble utnevnt til prosjektleder og har koordinert arbeidet mellom RVTS-ene sammen med kollega Irene Marstrøm.

– Det er lagt ned mye arbeid i prosjektet. Utgangspunktet var at veldig mye informasjon som rettet seg mot mottak og oppfølging av flyktninger var spredt rundt omkring. Nå har vi samlet mye informasjon på ett sted, både eksisterende materiell og en del nytt, forteller psykiatrisk sykepleier og sosialantropolog Oddny Igland.

Målet med flyktning.net er å nå flest mulig som jobber med oppfølging av asylsøkere. I valget mellom nettsted og e-læring, falt valget på førstnevnte.

– Vi har jobbet mye med e-læring tidligere. Men til dette prosjektet ville e-læring kostet mer penger og tatt lengere tid enn det vi fikk til rådighet, sier Igland.

Mange enslige mindreårige

Ett av flere viktige tema i ressursportalen er oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. I 2015 oppga én av seks asylsøkere som kom til Norge at de var enslig mindreårig. I tillegg har det vært jobbet mye med brukervennligheten. Dette for å gjøre aktuelt stoff relevant og lettest mulig tilgjengelig når det kommer nye brukere til.

Om flyktning.net
* Etablert på oppdrag fra Helsedirektoratet til de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatiske stress og selvmordsforebygging (RVTS).

* Målsetting er at alle som møter asylsøkere og flyktninger i sitt arbeid - både frivillige, kommunalt ansatte, i spesialisthelsetjenesten og mottaksansatte - skal finne relevant informasjon i flyktning.net.

* Portalen samler mye eksisterende fagstoff og noe nyproduksjon som er sortert etter tema.

* Prosjektgruppa har bestått av representanter fra alle RVTS-ene. Kontaktpersoner har vært: Gudrun Nordmo (RVTS Øst), Merethe Hellen (RVTS Midt), Øyvind Dåsvatn (RVTS Sør), Elisabeth Harnes (RVTS Vest) og Oddny Igland og Irene Marstrøm (RVTS Nord).

* Koordineringsansvar v/RVTS Nord: Prosjektleder Oddny Igland, Irene Marstrøm og Hans Lander.

* Teknisk utvikling er gjort i samarbeid med Helsekompetanse ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Kvalitets- og utviklingssenteret.

– Vi opplever store svingninger i ankomsten av flyktninger, og det varierer derfor hvor mange som til enhver tid jobber med dette. Ustabilitet i mottaksapparatet får også konsekvenser for kompetansen på feltet.  Stabil og lett tilgjengelig kunnskap om arbeid med asylsøkere og flyktninger er derfor viktig, og kunnskap er avgjørende for å gi god hjelp, forklarer Oddny Igland ved RVTS Nord.

Med store svingninger, sterke og polariserte meninger og lite forutsigbarhet, kreves det et kompetent hjelpeapparat som kan fokusere på størst mulig trygghet for mennesker i en sårbar livssituasjon. Den siste tiden er det også registrert økt psykisk belastning for mange flyktninger. Blant annet er det mange som slår alarm om situasjonen for de enslige mindreårige som har fått midlertidig opphold til de er 18 år etter innstramming i den norske asylpolitikken.

– I ressurssportalen finnes informasjon om hva flyktninger kan oppleve på sin ferd fra hjemlandet og fram til eventuell bosetting eller uttransportering fra Norge.  Kunnskap om hva mennesker har opplevd tidligere, hvordan deres livssituasjon er nå, samt hvilke framtidsutsikter de kan ha, gjør det lettere å forstå og å tilpasse hjelpen, forklarer Igland.

Videre oppfølging

Informasjon og lenker til sentrale rettigheter, tolketjenester, fagstoff om kulturelle og sosiale faktorer som påvirker helse og sykdom, samt filmer som kan brukes til opplæring og veiledning finnes også i portalen.

– Vi håper å kunne følge opp og fornye portalen videre, og tilbakemeldinger og tips kan sendes oss direkte. Så får vi se fra år til år hvor mye ressurser vi vil ha tilgjengelig til dette arbeidet, sier Oddny Igland, som vil få hjelp til oppfølgingsarbeidet av konsulent Hanne Sæther ved RVTS Nord.

Innlegget Fagstoff om asylsøkere samlet på ett sted dukket først opp på Pingvinavisa.

Ny nettside gir håp og innsikt til ME-syke

$
0
0

Artikkelen er skrevet av Anne Lill Flaamo, kommunikasjonsrådgiver i Kvalitets- og utviklingssenteret i UNN

UNN-ansatte Elin Falkegård (til høyre) og Sissi Karlstrøm er blant bidragsyterne til det nye nettstedet for de som er rammet av CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom).

– Det er viktig og fint at fagmiljøene i hele landet har bidratt, sier Ingrid Helland, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus.

Sammen med fagfolk ved sykehusene i Bergen, Tromsø og Trondheim har kompetansetjenesten vært med i redaksjonskomiteen.

– En slik forskningsbasert, kvalitetssikret nettside kan være veldig grei å ty til for denne pasientgruppen. Det er så mye der ute på nettet om CFS/ME, men her kan de gå inn og få forskningsbasert, kvalitetssikret informasjon sortert på tema. Og de kan lese litt om gangen, så mye de orker, og så komme tilbake igjen når de føler for det.

Sterke historier

Ikke minst kan andre med CFS/ME se filmer hvor andre med samme sykdom forteller om sine erfaringer. Det er sterke historier.

– Vi har vært heldige som har fått med fantastisk modige pasienter som har orket å stå fram med sine erfaringer, og vi håper det kan være til trøst og nytte for andre som står i samme situasjon, sier Elin Falkegård fra Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og koordinator for prosessen med å få nettsiden ut i verden.

Den nye nettsiden kan du se her.

Det har vært en lang vei å gå, med mye hardt arbeid underveis.

– Det har vært mange involverte i denne prosessen, både fagfolk fra ulike disipliner, støttespillere og ikke minst brukerne selv. En lokal brukergruppe i Tromsø har kommet med innspill underveis og det har vært gull verdt, sier Falkegård.

CFS står for Cronic fatigue syndrome og ME står for Myalgisk encefalopati. Du kan lese mer om arbeidet ved UNN rettet mot CFS/ME her.

 

Innlegget Ny nettside gir håp og innsikt til ME-syke dukket først opp på Pingvinavisa.

Gjør et KUPP for fastlegene

$
0
0
- Ved å besøke fastlegen på kontoret og ha èn til èn-samtaler er det lettere å både målrette og skreddersy budskapet, sier Trude Giverhaug. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Hattfjelldal i Nordland er ett av stedene som har hatt besøk av Trude Giverhaug og medarbeiderne i RELIS nord.
KUPP er den norske versjonen av undervisningsmetoden «Academic Detailing» og er et nasjonalt pilotprosjekt, som er organisert regionalt og igangsatt av overlege Roald Dyrkorn ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Bakgrunnen for metoden er å etablere et nytt system for å informere og oppdatere fastlegene i Norge om nye ting på legemiddelfronten, slik at man oppnår et mer riktig legemiddelforbruk. Det ligger et stort forbedringspotensial i å bedre og optimalisere legemiddelbruken, både hos fastlegene og på sykehusene, sier farmasøyt Trude Giverhaug, som er leder av det nordligste av de fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) i landet.

Antibiotikaresistens er mye diskutert i disse dager, men det viser seg at selv om budskapet fra myndighetene om å minske antibiotikabruken er tydelig, så forteller statistikken at legene fortsatt kan ha litt å gå på. Ett eksempel er at mer enn halvparten av pasientene med akutt bronkitt får foreskrevet antibiotika.

– Her vet vi at flertallet av tilfellene er forårsaket av virus, og for de bakterielle bronkittene hos ellers friske personer har antibiotika ingen dokumentert effekt verken på symptombyrde eller tidsmessig forløp, sier Giverhaug.

20 minutters KUPP

RELIS har som sin hovedoppgave å spre produsentuavhengig legemiddelinformasjon, og ble i sin tid opprettet for å balansere legemiddelindustriens egen informasjonsvirksomhet overfor helsepersonell. RELIS har derfor fått oppgaven med å teste KUPP som ett av flere tiltak for å bremse antibiotikabruken. Helsemyndighetene ønsker å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020, og håper KUPP kan bidra til å oppnå dette.

Til nå har RELIS Nord-Norge, med tre farmasøyter og to farmakologer fra UNN, reist på kryss og tvers i Nord-Norge og besøkt rundt 370 leger i primærhelsetjenesten med KUPP-kampanjen «Riktigere bruk av antibiotika».

– Vi opplever at både vi og budskapet blir godt mottatt hos fastlegene, sier Terje Nilsen i RELIS, som har master i farmasi.

Han tilføyer at visittene hos fastlegene varer omtrent 20 minutter, og tar utgangspunkt i en brosjyre med faglig innhold utarbeidet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin, Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk overvåkningssystem for resistens hos mikrober (NORM).

Atferdsendring

Gjennom KUPP-metoden slipper fastlegen forlate kontoret for å oppdatere seg, noe som koster både tid og penger.

– Vi ønsker en atferdsendring hos legene i forhold til legemiddelbruken, og vi vet fra forskning at den informasjonen som gis på et kurs ikke er spesielt godt egnet til dette. Men ved å besøke fastlegen på kontoret og ha èn til èn-samtaler er det lettere å både målrette og skreddersy budskapet. I tillegg får legene mulighet til å fokusere på egne utfordringer, og stille direkte spørsmål om det som opptar dem spesielt. Fokuset blir et annet når man sitter ansikt til ansikt, og forskning har vist at denne metoden gir større gjennomslagskraft og bedre læring enn for eksempel en forelesning på et kurs, sier Giverhaug.

Evaluering

Prosjektet er under evaluering og legene er blitt spurt om å gi tilbakemelding på hvordan de opplever KUPP, om det er en brukbar metode, og om de trenger eller ønsker besøk med flere temaer.

– Responsen så langt har vært ekstremt god, og tilbakemeldingene på at oppdateringsvisitten til en viss eller i stor grad vil påvirke antibiotikaforskrivningen, har vært høy. Data indikerer nå at bruken av bredspektret antibiotika og antibiotika generelt er på vei ned, informerer Giverhaug.

Hun mener for øvrig at KUPP-metoden også kan brukes på mange områder i sykehussektoren, som for eksempel riktig bruk av henvisning til røntgen og prøvetaking; slik det brukes i land der academic detailing er mer etablert. Her i landet diskuteres det om KUPP kan bli en permanent ordning hvor fastlegene kan abonnere på et antall visitter per år og få dette godkjent som en del av videreutdanningen i allmennmedisin.

Innlegget Gjør et KUPP for fastlegene dukket først opp på Pingvinavisa.


Forskningsjubel for tarmprosjekt for ME-syke

$
0
0

Forskningsrådet har på bakgrunn av innspill fra over 700 ME-pasienter, pårørende og behandlere innvilget 30 millioner kroner til fire nasjonale studier. Totalt var det 19 søkere til det nye forskningsprosjektet.

– ME kjennetegnes av rask trettbarhet i muskulatur og sentralnervesystemet. Årsaken er ukjent, og dermed er det også uenighet i hvordan man skal tilnærme seg sykdommen behandlingsmessig. Vi tror ME kan være forårsaket av en forstyrrelse i den naturlige tarmfloraen som har vist seg å ha en annen sammensetting sammenlignet med friske. Det er funnet forhøyet markører i immunforsvaret som kan være tegn på en lekkasje av bakterieprodukter fra tarmen. Denne lekkasjen kan igjen skyldes en tarmflora i ubalanse, sier LIS-lege Peter Holger Johnsen ved medisinsk avdeling UNN Harstad.

– Fra studier på andre sykdommer vet man at en tarmflora i ubalanse kan normaliseres ved overføring av tarmbakterier fra en nøye utvalgt frisk donor til tarmen hos den som er syk. Det er dette som kalles fekal transplantasjon. Ved medisinsk avdeling UNN Harstad har vi nylig gjennomført en studie med behandling av irritabel tarmsyndrom med fekal transplantasjon. Gjennom dette arbeidet kom vi på sporet av at samme behandlingsprinsipp også kunne fungere ved CSF/ME, sier Johnsen, som er initiativtaker til prosjektet og stipendiat for studien om irritabel tarmsyndrom.

Rekruttering av deltakere

Tarmflora er sannsynligvis relatert til mange sykdommer, og kan også være en årsak til utvikling av CFS/ME. Pasienter har selv vist interesse for temaet, og derfor er forskningsprosjektet blant de utvalgte fra Forskningsrådet.

– Det blir en blindet placebostudie. Det vil si at verken giver eller pasient vet hvem som får behandling med hva. Halvparten vil få behandling med avføring fra en frisk donor, mens den andre halvparten får placebo, legger Johnsen til.

Behandling og inkludering i studien vil foregå ved UNN Harstad der både fysikalsk og medisinsk avdeling vil være involvert.

– Tidslinjen for prosjektet er ikke helt avklart, men vi tar sikte på å bruke det kommende året til kartlegging og rekruttering av til sammen 74 personer med kronisk tretthetssyndrom som skal delta i studien. Allerede er interessen stor. Oppstart på selve behandlingen beregner vi til august neste år, med avslutning i desember 2019, sier Peter Holger Johnsen.

Tverrfaglig gruppe

CSF/ME er en sammensatt sykdom og behandlingsformen som forsøkes har aldri vært nøye undersøkt i studier før. Derfor består prosjektgruppen av leger fra tre forskjellige spesialiteter, samt forskere med mye erfaring på fekal transplantasjon som behandlingsform.

Overlege Rasmus Goll ved gastromedisin UNN Tromsø er prosjektleder i studien. Per Christian Valle er overlege ved gastromedisin i Harstad. Begge var veiledere for Peter Holger Johnsen i studien om irritabel tarm, og fortsetter som det i ME-studien. Med i gruppen er også seksjonsoverlege og stipendiat ved fysikalskmedisinsk UNN Harstad, Guri Heiberg, samt allmennlege Frank Hilpüsch. Når diagnosen er stilt er det allmennpraktikerne som følger opp pasientene videre. Hilpüsch var også med på irritabel tarmstudien.

– Søknaden til forskningsrådet var motivert med at prosjektgruppa har vist gjennomføringsevne med irritabel tarmstudien. Samtidig ønsket vi en tverrfaglig tilnærming slik at vi fikk belyst flere aspekter ved sykdommen. Dette vil sørge for at vi får ivaretatt deltakerne på studien på en så god måte som mulig. I tillegg hjalp det nok for søknaden at vi fikk til en samarbeidsavtale med et internasjonal anerkjent forskningsmiljø fra USA, avslutter Peter Holger Johnsen.

Av de totalt 30 millionene som er innvilget fra Forskningsrådet til de fire studiene knyttet til CFS/ME, er fem millioner dedikert prosjektet i Harstad. De tre øvrige studiene er tilknyttet Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og SINTEF. Her kan du lese mer om det totale prosjektet, og bakgrunnen for dette.

LES OGSÅ: Slik jobbes det med CFS/ME ved UNN.

Innlegget Forskningsjubel for tarmprosjekt for ME-syke dukket først opp på Pingvinavisa.

Kronikk: –Å bemanne alle ambulanser med forskriftsmessig kompetanse er en utfordring

$
0
0

Denne kronikken er skrevet av Lars-Jøran Andersson, avdelingsoverlege ambulanseavdelingen, Akuttmedisinsk klinikk i UNN (mars 2017)

Ambulansetjenestens viktigste oppgave er å gi helsehjelp til akutt alvorlig syke eller skadde og samtidig transportere dem til sykehus. Ambulansetjenesten løser disse oppgavene i et tett samarbeid med legevaktene. Kommunene har ansvaret for den akuttmedisinske beredskapen i kommunen og helseforetakene har ansvaret for ambulansetjenesten. Det er legevaktslegene som har det medisinske ansvaret (legeansvaret) for pasientene i ambulansene inntil pasienten kommer inn på sykehus (eller blir hentet med ambulansehelikopter). Av og til utøves dette ansvaret uten at legevaktslegen fysisk møter pasienten, det betyr at mye ansvar faller på ambulansepersonellet.

Siden årtusenskiftet har ambulansetjenesten gjennomgått en profesjonalisering med blant annet krav om autorisasjon som ambulansearbeider hos fast ansatte. Det innebærer også at øvelser, innføring av nye prosedyrer og faglig oppdatering i større grad er satt i system. Fagutvikling er en utfordring og rekruttering vanskelig der ambulansen har hjemmevakt, slik det fortsatt er ved mange av UNNs ambulansestasjoner. I tillegg går det tregere når det virkelig haster, derfor er dreining mot større andel tilstedevakt en viktig del av profesjonaliseringen av UNNs ambulansetjeneste.

I tiden fremover venter nye muligheter for utvikling av ambulansetjenesten. Etablering av en ny utdanning for ambulansearbeid på bachelornivå gir en tydelig retning for hva som forventes av ambulansetjenesten i årene som kommer. Det er avgjørende at vår ambulansetjeneste får rammebetingelser som gjør at den i fremtiden kan gi befolkningen et akuttmedisinsk tilbud på nasjonalt toppnivå.

Svært viktig samarbeid

For at pasienter som får akutt alvorlig sykdom eller skade skal få best mulig behandling må hele systemet fungere optimalt. Det er AMK-sentralen som bestemmer om det skal sendes ut ambulanse og hvor mange ambulanser som skal sendes ut. Legevakt er et kommunalt ansvar og det er i utgangspunktet bare leger som kan legge inn pasienter i sykehus. Derfor er det også slik at det er legevaktslegene som har det medisinske ansvaret for pasientene ambulansen behandler. Legevaktslegene har dette ansvaret selv om de ikke rykker ut til pasienten. Legevaktslegene må ofte, uten at de selv er hos pasienten, beslutte behandling og eventuell innleggelse på bakgrunn av opplysninger fra ambulansepersonell. Samarbeidet mellom legevakt og ambulanse er derfor svært viktig.

Eksempel: En mann på 57 år får plutselig kraftsvikt i venstre arm og ben. Det går alarm fra AMK til legevakt og ambulanse. Ambulansepersonellet vet at ved hjerneslag teller hvert minutt. Dersom pasienten får tidlig behandling kan det hende han kommer tilbake på jobb, dersom behandlingen blir forsinket og ikke virker kan han ende opp som sykehjemspasient.

Sammen med legevaktslege rykker de ut, dersom legevaktslegen ikke kan rykke ut følger han oppdraget over nødnett. Ambulansepersonellet vet at pasienten må på sykehus for å ta CT for å utelukke blødning før blodproppoppløsende behandling kan gis, derfor bruker de så lite tid som mulig hjemme hos pasienten. De gjør en målrettet undersøkelse for å bekrefte at det fortsatt er mistanke om slag. Videre undersøkelser og klargjøring for behandling inne på sykehus gjøres i ambulansen under transport.

Via AMK-sentralen gis det melding til de som skal ta imot pasienten, de må stå klare til å gi den viktige behandlingen når pasienten ankommer sykehuset. Når pasienten kommer til sykehus gis det en kort rapport fra ambulansepersonellet til legen som tar imot pasienten. Dette skjer i samme rom som CT-maskinen er. Medikamentene som kan reversere slaget står også klare til å bli gitt direkte etter CT-undersøkelse og nevrologisk undersøkelse.

Utfordrende

Når alle leddene i den akuttmedisinske kjeden forstår hvordan behandlingen fungerer, hvor tidskritisk den er og samtidig vet hvilke undersøkelser og forberedelser som må være på plass før behandlingen gis, spares det mye tid. Når alt stemmer kan det gå mindre enn en time fra symptomdebut til behandlingen er gitt og symptomene har gått tilbake. Ved hjerneslag er det viktig både å komme raskt ut til pasienten og raskt til sykehus, andre ganger er det viktigste å komme raskt ut til pasienten for å starte behandling.

I år 2000 kom det krav om at minst en på ambulansen skal ha autorisasjon som ambulansefagarbeider. Det første fagbrevet kom i 1999, og nå har så godt som alle 270 fast ansatte i ambulanseavdelingen autorisasjon som ambulansearbeidere. Mange har i tillegg ettårig høyskoleutdanning som paramedic eller bakgrunn som sykepleiere. Siden fagkunnskapen har økt har også ambulanseavdelingen kunnet ta i bruk stadig nye og avanserte behandlinger.

Det har gått ti år siden UNN (og tidligere Hålogalandssykehuset) tok over ansvaret for ambulansetjenesten i UNNs befolkningsområde. Med nesten 50 ambulanser på over 30 ambulansestasjoner er den geografiske spredningen stor.

Fordeler med vakt på stasjon

Å bemanne alle ambulanser med forskriftsmessig kompetanse er en utfordring. Ofte finnes ikke personell med kompetanse lokalt og mange ambulansearbeidere må pendle. Som en av de siste ambulanseavdelingene i landet har UNNs ambulanseavdeling fortsatt hjemmevakt på mange stasjoner. Det gjør det vanskelig å rekruttere personell til disse stasjonene.

I tillegg til at vakt på stasjonen gir ambulanseavdelingen mulighet til å ansette pendlere, gir vakt på stasjon større muligheter for å øve og holde seg faglig oppdatert, og ikke minst gir det raskere utrykning når det virkelig haster. Tilstedevakt gir også en god ramme for etterarbeid etter vanskelige oppdrag. Økt tilstedevakt er viktig for videre utvikling av en profesjonell ambulansetjeneste.

Fremtidens ambulansetjeneste i UNN vil være bærebjelken for det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Samarbeidet med kommunene må styrkes og videreutvikles slik at legevakt og ambulansetjeneste utfyller hverandre så godt som mulig.

UNN-styret behandlet i sitt møte 28. og 29. mars retningen for videre utvikling av ambulansetjenesten. Les mer i sakspapirene fra møtet her og endelig vedtak i presseprotokollen her.

Nå legges også grunnlaget for hvordan tjenesten skal utvikles når de som bemanner ambulansene i stadig større grad har utdannelse fra høyskole og universitet. Alle sykdomsforløp starter før pasienten kommer til sykehus og aller best er det å unngå sykehusinnleggelse. Hvis de riktige behandlingstiltakene iverksettes så tidlig som mulig vil mye helse bli vunnet og mye lidelse unngått.

Derfor trenger vi en sterk ambulansetjeneste!

Innlegget Kronikk: – Å bemanne alle ambulanser med forskriftsmessig kompetanse er en utfordring dukket først opp på Pingvinavisa.

20 år med smak og behag

$
0
0

Denne artikkelen er skrevet av Jan Frode Kjensli, bibliotekar ved UNN Harstad og tilknyttet kommunikasjonsavdelingen i UNN.

Slik ser det ut "foran kjøkkenet", der ansatte handler i kantina ved UNN Harstad. Foto: Jan Frode Kjensli
Felleskjøkkenet er godt utstyrt og renholdet prioriteres høyt av hensyn til smittefare. Foto: Jan Frode Kjensli

Harstad kommune hadde for 20 år siden ca. 185 institusjonsplasser fordelt på Sama sykehjem, Harstad sykehjem, Fagerlia sykehjem og Kveldssol sykehjem. I tillegg hadde de 115 hjemmeboende brukere som ble betjent. I tillegg ble sykehusets pasienter (130 plasser), betjent.

I midten av juni 1997 var betjeningen på plass på kjøkkenet på sykehuset i Harstad. Deler av arbeidsstokken var overflyttet fra kommunen, i tillegg til de som arbeidet på kjøkkenet fra før, totalt drøyt stillinger i 100 prosent virke.

Viktige endringer

Solfrid Lyså, kjøkkensjef på sykehuset fra 1985 og Felleskjøkkenets sjef fra begynnelsen, forteller :

– I 2006 åpnet vi vår første avdelingskafé, på sykehusets medisinske avdeling, Kaféen på kirurgisk avdeling ble åpnet våren 2010, og driften her ble en like stor suksess som på medisinsk avdeling.

I samme periode begynte Felleskjøkkenet med å betjene flere nye institusjoner i Harstad kommune. Opprinnelig ble det produsert og sendt varm mat ut til alle brukere i varmevogner (kok-/servérprinsippet).

For å kunne tilby et større sortiment og gi fleksibilitet med henhold til spisetidspunkt – både til sykehjemsbrukere og hjemmeboende – ble det etter hvert bestemt at maten skulle produseres og kjøres ut kald i poser og beger og varmes opp på nytt (kok-/kjølprinsippet).

– Denne produksjonsmetoden gir lang holdbarhet på maten og er svært hygienisk. Nytt kjøkken måtte realiseres for å få dette til. Parallelt med dette startet vi med å jobbe frem planer, og skisser på et nytt kjøkken, forklarer Lyså.

Kjøkkensjefen nevner også at det var en svært fornøyd arbeidstokk som våren 2012 fikk gjennomslag for nytt kjøkken.

Midlertidig drift

– I ombyggingsperioden la vi opp til å betjene sykehuset fra kjøkkenets gamle grovkjøkken, og betjene sykehjemmene fra befalskantina på Trondenes leir.  Dette opplevde vi som svært utfordrende, med begrenset utstyr og plass. Etter ett år i «utlendighet» føltes det fantastisk da det nye kjøkkenet endelig var ferdig i 2014, forteller Solfrid Lyså.

Harstad Felleskjøkken består i dag av produksjonskjøkken, to avdelingskaféer og Kafé Solan, samt distribusjonen. 21 stillinger er fordelt på kokker, assistenter, kostverter, sjåfører, kantinepersonell og lederteam.

– I dag dekker Harstad Felleskjøkken et distrikt fra Bjarkøy i nord til Sandtorg i sør. Vi produserer mat til 220 personer ved institusjonene i Harstad kommune, 190 registrerte hjemmeboende og bofellesskap, og ca. 100 pasienter ved UNN Harstad. Vi betjener i tillegg pasienthotellet, og Kafe Solan i første etasje, samt kurs/møteaktiviteten ved UNN Harstad, sier Lysø.

Drivkraften og tanken bak vårt konsept ved Harstad Felleskjøkken er god service, og prøver å implementere UNNs visjon i den daglig driften:

KVALITET – TRYGGHET – RESPEKT – OMSORG

Gratulere med 20-årsjubileet, Harstad Felleskjøkken!

Innlegget 20 år med smak og behag dukket først opp på Pingvinavisa.

Unik behandling utviklet ved UNN

$
0
0
Her er en skisse over hvordan det gule fettvevet sprøytes inn i området rundt fistelen, gror sammen og fjerner den helt.
Her er en skisse over hvordan det gule fettvevet sprøytes inn i området rundt fistelen, gror sammen og fjerner den helt.
Dette handler om fistel, en tilstand det er vanskelig å helbrede, og hvor det generelt finnes få tilbud om hjelp og dårlige prognoser på bedring. Pasientenes smerter og lidelser som følge av tilstanden er større en noen kan forestille seg. Mange av dem har vært gjennom flere mislykkede operasjoner, og er delvis eller helt arbeidsufør. Kirurgene som har hatt dem til behandling må ofte gi opp fordi stadige nye operasjoner etter hver kan bidra til mer skade istedenfor reparasjon.

Men på UNN er det altså utviklet en unik metode – som virker! UNN får fistler til å gro, til og med hos pasienter som tidligere var gitt opp. Den senere tiden har UNN fått en rekke slike pasienter fra sykehus i Stockholm.

– Litt paradoksalt da at avdelingen vår får redusert operasjonskapasitet, når vi mer enn noen gang trenger å øke den, kommer det med et lite sukk fra tre av spesialistene bak behandlingsmetoden: Plastikk-kirurg Louis De Weerd, og gastrokirurgene Stig Norderval og Steen Buntzen.

I tillegg er røntgenoverlege Sven Weum sentral i UNN-teamet som har utviklet behandlingsmetoden de nå har lært videre til kirurger i Danmark og Sverige.

UNN-metoden

– Metoden er fortsatt under utvikling, og vi ønsker å forske mer på hvorfor dette fungerer, dokumentere mer og ikke minst publisere flere artikler om emnet, sier Norderval.

To artikler er allerede publisert og tre nye er under utarbeidelse, men kapasiteten til å publisere i medisinske tidsskrift er dessverre begrenset med de ressursene som avdelingen har nå.

– Dette er tross alt bare en liten del av det vi holder på med, vi har jo mange andre pasienter også, sier gastrokirurgen.

Men først litt om hva fistel er og hvordan UNN behandler den:

Fistel oppstår som følge av en infeksjon. En fistel er en kanal som for oppstår ut fra et infeksjonsområde. Kanalen kan gå direkte ut til hud eller lage en forbindelse mellom endetarm og urinrør. Hos kvinner kan disse fistlene oppstå mellom endetarm, skjede og urinrør.

Gastrokirurg Stig Norderval forteller at miljøet på UNN ønsker å forske mer på fistelproblematikken, hvis tiden strekker til. Foto: Sigurd Kvamme, Krysspress
Tilstanden er svært smertefull og fistelen medfører betydelig nedsatt livskvalitet i og med at pasienten kan lekke avføring og har betente sår i underlivet. Den vanligste årsaken til fistler er infeksjon i analkjertler, for eksempel som følge av kroniske tarmsykdommer. De kan også oppstå etter fødselsskade.

Løsningen har vært å forsøke å operere vekk fistelen, men de har en tendens til å oppstå på ny. Og området hvor fistelen oppstår blir mer og mer ødelagt for hver operasjon.

– Mange av disse pasientene blir regelrett gitt opp av kirurger. Det sier seg selv av livskvaliteten til pasientene som rammes blir elendig. Prøv selv å forestille deg å gå med kronisk lekkasje og sårdannelser i underlivet, forklarer Norderval.

Flytter fett

Det UNN-kirurgene har funnet ut er at det går an å behandle fistel med fettvev. De henter rett og slett fett fra en annen del av kroppen, som regel magefett, og sprøyter det inn i området rundt fistelen.

– Fett inneholder et betydelig reservoar av stamceller. Alle vil bli kvitt magefett, men i denne sammenhengen er det altså en fordel å ha, smiler Louis De Weerd.

Stamcellene fra magefettet danner nytt vev som får fistelen til å gro, til å forsvinne helt.

– Dette med å bruke fett var en vill idé som Louis hadde, siden det er vanlig innen plastikk-kirurgen å flytte fett fra en del av kroppen for å rekonstruere for eksempel bryst eller andre områder. Vi hadde en pasient som vi hadde prøvd alt for å hjelpe, og hadde ingen alternativer igjen da vi bestemte oss for å prøve denne «ville ideen», smiler Norderval.

Pasienten var en 27 år gammel kvinne som hadde fått en fistel mellom endetarm og skjede etter en fødselsskade, og som i årene som hadde gått siden barnets fødsel hadde fått livet sitt nesten ødelagt som følge av dette.

– Så vi opererte og innkalte henne på kontroll etter seks uker. Da hadde fistelen grodd, og pasienten gråt av glede. Vi trodde nesten ikke det vi så, og jeg må vel ærlig innrømme at det var flaks at hun ble leget på første forsøk med denne metoden, for fornuftsmessig strider den så imot alle prinsipper at vi neppe hadde prøvd den en gang til, erkjenner Norderval.

Dette var i 2009. Siden har UNN behandlet om lag 100 fistel-pasienter med denne metoden. De erfarer at rundt 80 prosent av fistler mellom skjeden og endetarmen heles med denne metoden, og at fistelen ikke kommer tilbake.

– I tillegg er fettet mykt, området gjenvinner følsomhet istedenfor at huden blir hard av operasjonsarr, forklarer De Weerd.

Samarbeid med Aarhus

I 2014 innledet teamet på UNN et samarbeid med Aarhus Universitetshospital, og kirurgene fra Tromsø var der og lærte vekk metoden som de har lykkes så godt med.

– Så har vi nylig vært i Stockholm ved Ersta sjukhus og undervist der. Vi har den senere tid begynt å motta en del pasienter fra Stockholm for fisteloperasjon, sier Buntzen.

Han er opprinnelig dansk spesialist i cororectal kirurgi og jobbet i Aarhus da han fikk lære UNNs fistelmetode. Han ble rett og slett så fascinert av bragden ved det vesle universitetssykehuset i nord at han flyttet til Tromsø. Nå kombinerer han et professorat ved UiT og det å være gastrokirurg på UNN, pluss at han er fag- og forskningsansvarlig på Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (KIB) ved UNN.

Plastikk-kirurg Louis De Weerd forteller at samarbeid på tvers av miljøer er lettere å få til på et sykehus på størrelse med UNN. Det gir også positive resultater. Foto: Sigurd Kvamme, Krysspress

– Det er noen fordeler ved at vi er et lite sykehus. Vi snakker mye med hverandre på tvers av avdelinger og fagfelt. Hadde det ikke vært for de små forholdene og den gode kontakten oss kirurgene imellom, hadde denne metoden neppe oppstått, mener De Weerd.

En til to i uka

Målet nå er punkt én å få tilgang på mer operasjonstid for å kunne ha muligheten til å hjelpe flere pasienter. Pasientene som rammes av fistel har ikke så mange steder de kan få hjelp. Derfor er UNN-metoden så viktig i internasjonal sammenheng.

– Vi ønsker både å dokumentere at metoden er vår og hvordan den virker, og samtidig lære den vekk til resten av verden for å hjelpe flest mulig pasienter. Nylig har vi sett en artikkel som tyder på at kirurger i Kina er i ferd med å lykkes med en tilsvarende metode av det vi gjør.

Ved UNN behandles som regel en eller to fistelpasienter i uka.

– På grunn av at pasienten er i forløp og kanskje må ha flere behandlinger før vi lykkes, er det vanskelig å gi noe tall på hvor mange nye tilfeller vi klarer å behandle hvert år, men vi har altså pasienter som venter, forklarer kirurgene.

– Ved Aarhus Universitetshospital mottar de rundt 400 nye fistelpasienter hvert år, det er omtrent det årlige antallet slike pasienter i Danmark, opplyser Buntzen. Aarhus bygger opp et nasjonalt kompetansesenteret på diagnosen, og mottar derfor stort sett alle nye fistelpasienter.

– Senteret i Aarhus har blant annet har til hensikt å forske på og ytterlig dokumentere denne metoden fra UNN, det er veldig spennende for UNN og Aarhus å fortsette dette samarbeidet, sier Buntzen.

Innlegget Unik behandling utviklet ved UNN dukket først opp på Pingvinavisa.

Tilbyr skole til de med artrose

$
0
0

Vi kan hjelpe pasientene å få opp funksjonen i leddet eller leddene som er skadet, redusere smerter og ellers gi informasjon som gjør at de kan leve bedre med artrosen, forklarer Nikolai Lindvall. Foto: Sigurd Kvamme, Krysspress
- Vi har en rekke øvelser som er anbefalt for artrose. Alle kan du gjøre hjemme, men du må lære hvordan, forklarer Kim Reier Nielsen Martinsen. Foto: Sigurd Kvamme, Krysspress
Målet med Artroseskolen er å gi pasientene som har fått artrose – mer kjent som slitasjegikt – de verktøyene de trenger for å kunne leve best mulig med tilstanden de har utviklet, og forsinke eller forhindre forverring av den.

– Pasientene har ofte fått mangelfull informasjon om artrose da de ble diagnostisert, og vet lite om hvordan de helst bør forholde seg til dette, forteller fysioterapeut Kim Reier Nielsen Martinsen ved Fysioterapiseksjonen.

Han har med seg fysioterapeutene Nikolai Lindvall, Daniel Aasmundrud og Kim Søjdis fra Raskere tilbake ved Ortopedisk poliklinikk. Alle har tatt kurset som gjorde dem til AktivA-terapeuter, og har siden jobbet for å få tilbudet i gang ved UNN. De startet opp i mars i år og har til nå hatt to elevkull gjennom skolen. Ved behov samarbeider de også med leger ved sine respektive avdelinger, for å gi tilbud om legesamtaler til pasientene som ønsker det.

Forskningsbasert

AktivA betyr «Aktiv med artrose», og er et program utviklet med bakgrunn i internasjonal forskning på pasientgruppen. Programmet har til hensikt å gi alle pasienter med artrose felles forskningsbaserte retningslinjer. Ved siden av informasjon er trening og – om nødvendig – vektreduksjon, de viktigste ingrediensene i programmet.

Artroseskolen er ment for de pasientene som ikke er protesekandidater. Det vil si at det ikke er planlagt å skifte ut hofte eller kne. De må med andre ord leve med en smertefull tilstand, men som heldigvis ikke er så alvorlig at den krever operasjon.

– Mange reagerer dessverre på diagnosen med å bli bevegelsesredde, noe som forverrer situasjonen. Det er godt dokumentert at trening har god effekt for disse pasientene. Vi kan hjelpe dem å få opp funksjonen i leddet eller leddene som er skadet, redusere smerter og ellers gi informasjon som gjør at de kan leve bedre med artrosen, forklarer Lindvall.

Slitasje i leddene

Artrose innebærer rett og slett at brusken i leddene gradvis ødelegges på grunn av slitasje. Det kan forekomme i alle ledd, og ofte har pasientene artrose flere steder. Brusken kan ikke bygges opp igjen naturlig, men får næring ved belastning innen rimelighetens grenser.

– Aktivitet og bevegelse er derfor veldig viktig, men det er en skala du må holde deg innenfor. Den skalaen lærer vi fra oss gjennom Artroseskolen. Det er viktig å trene hardt nok, men ikke overdrive, forklarer Aasmundrud.

AktivA-terapeutene vektlegger også variert trening.

– Mange har fått beskjed om å begynne å sykle siden sykling medfører mer skånsom belastning på hofte og kne. Men kun sykling er ikke nok. Vi har en rekke øvelser som er anbefalt. Alle kan du gjøre hjemme, men du må lære hvordan, forklarer Martinsen.

Svenskene og danskene var først ute med artroseskole og har siden 2008 hatt rundt 70.000 pasienter gjennom programmet, og de aller fleste pasientene rapporterer om at treningen hjelper.

– Det er stor forskjell på de ulike pasientene. Noen har aldri trent før, andre er allerede svært aktive. Vi har allerede hatt alt fra de som sliter med å komme seg opp av stolen på grunn av smerter, til de som har begynt å merke at de får vondt når de går på fjelltur.

Mål om sju kull

I og med at hvert program med trening varer i seks uker, begrenser det seg litt selv hvor mange artroseskoler som kan holdes hvert år.

– Vi har plass til mellom seks og tolv pasienter på hver skole. På selve teoridelen kan vi ta rundt 20, slik at vi har plass der til pasienter som har lenger reisevei til Tromsø og kan få treningsoppfølgingen fra AktivA-terapeuter andre steder enn hos oss, forklarer Martinsen.

Foreløpig er det ikke så mange fysioterapeuter i Nord-Norge som er utdannet AktivA-terapeuter. Det er derfor UNN Tromsø selv har startet opp med tilbudet. Etter hvert som antallet AktivA-terapeuter øker, ser de fire initiativtakerne for seg at pasientene kan få denne oppfølgingen UNN Tromsø nå gir gjennom artroseskoler i primærhelsetjenesten.

Viktig database

Fakta om artrose:
* Artrose, kanskje mer kjent som slitasjegikt, er den vanligste og mest utbredte revmatiske sykdommen.

* Dette er en kronisk sykdom der brusken på leddflatene blir brutt ned. Videre påvirkes også andre strukturer i leddet, som leddkapsel, leddbånd, muskler og knokler.

* Forekomsten av artrose øker med økende alder. Dette skyldes primært at artrose er en diagnose man får livet ut når den først oppstår.

* Artrose er den vanligste årsaken til funksjonsnedsettelse hos eldre mennesker.

Kilde: aktivmedartrose.no
AktivA består av tre deler – et strukturert utdanningsprogram for fysioterapeuter, et kunnskapsbasert informasjons- og treningsopplegg for pasienter med kne- og/eller hofteartrose, og elektronisk registrering av data inn i en sentral database forankret ved Oslo Universitetssykehus, Ortopedisk avdeling.

– Registreringen i felles database gjør at vi har og etter hvert vil få enda bedre data på hvilken effekt pasientene har av Artroseskolen. Både vi og pasientene rapporterer inn. Av de pasientene som har gitt tilbakemelding i registeret, sier 26 prosent at de ikke bare vedlikeholder funksjon, men opplever å bli bedre, sier Martinsen. De tre føler seg trygge på at tilbudet oppleves nyttig for pasientene.

– Vi får mange spørsmål underveis, på alt fra bruk av kosttilskudd til strategier for mestring av smerter. Det viktigste for oss er å få pasientene til å bli selvgående i treningssituasjonen, for eksempel lære de å skille mellom artroseverk og treningsverk.

Artrose er generelt mer vanlig hos kvinner, og artrosepasientene befinner seg i alderen 35 år og oppover. Artrose forekommer i større grad jo eldre man blir.

AktivA-terapeuter

Ved utgangen av 2016 hadde 560 fysioterapeuter fra alle helseregionene i Norge deltatt på AktivA-kurs for fysioterapeuter. Pasienter kan finne sin nærmeste AktivA-terapeut ved å gå inn på aktivmedartrose.no.

Pasienter tilknyttet UNN Tromsø kan be om henvisning til Artroseskolen via egen fastlege.

LES MER om det praktiske rundt artrosetilbudet på unn.no

Innlegget Tilbyr skole til de med artrose dukket først opp på Pingvinavisa.

Viewing all 945 articles
Browse latest View live