Teksten i dette innlegget handler om nyresvikt og hvordan de ansatte ved nyremedisinsk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge jobber med tilrettelegging og forbedring for pasienter som rammes av denne sykdommen. Innlegget er i første rekke tilrettelagt av overlegene Toralf Melsom og Marit Solbu, samt nyresykepleier Merja Mourujarvi.

«Kronisk nyresvikt utvikler seg vanligvis gradvis, i begynnelsen uten symptomer, og årsakene kan være mange. For de med nyresvikt i sluttstadiet betyr imidlertid dette en helt ny livssituasjon, der hverdagen blir snudd på hodet.

Derfor er det med stolthet at vi ved UNN – på Verdens Nyredag med fokus på nettopp behandling «hvor som helst» – kan bidra til at mange av disse pasientene bevarer livskvaliteten best mulig.

Knut (69) gjennomfører dialyse mens han sover

- Hjemmedialyse har gitt meg livskvaliteten tilbake. Det er et fantastisk tilbud, sier nyresyke Knut Altmann fra Finnmark.

Les mer her.

Tidlig ute

Tilbudet om hjemmedialyse ble etablert ved UNN i 1986 og siden da har vi skaffet oss bred erfaring med behandlingstilbudet, som også ga seksjonen vår Helse Nords Forbedringspris i 2015.

For pasientene er hjemmedialyse svært praktisk. Da slipper de lange og slitsomme reiser, og for mange av dem kan dialysen gjøres på nattestid mens de sover. De aller fleste bruker såkalt posedialyse (peritoneal dialyse – PD), som teknisk sett er enkelt for pasientene å gjennomføre. Noen pasienter gjennomfører bloddialyse (hemodialyse – HD).

Ved siste årsskifte hadde vi i UNN ansvaret for 38 pasienter i hemodialyse enten i Tromsø, Narvik, Finnsnes eller Storslett og 16 i peritoneal dialyse (posedialyse/bukdialyse). I tillegg hadde vi hovedansvar for ni hemodialysepasienter og én PD-pasient i Vest-Finnmark.

Gjennom et kateter innlagt i magen, og en slange som kobles til en dialysemaskin, kan pasienter med kronisk nyresvikt gjennomføre dialysebehandlingen i sitt eget hjem. Foto: Per-Christian Johansen

Av disse gjennomfører 20 pasienter dialysen selv, i eget hjem. 17 pasienter i PD og tre i HD. Begge gruppene må gjennom et omfattende opplæringsprogram på UNN før de kan starte med hjemmebehandling.

For pasientene i PD starter opplæringen etter at dialysekateter er innlagt ved urologisk avdeling. Opplæringen utføres av PD-sykepleier etter internasjonale retningslinjer, er individuelt tilpasset, og inneholder hygieneundervisning og praktisk trening for bruk av dialyseutstyr. Målet er at pasienten mestrer sin behandling selvstendig og på en trygg måte. Opplæringen varer 1-2 uker.  Etter hjemkomst kan pasienten alltid kontakte PD–enheten ved UNN eller sengepost ved behov.

Flere eldre = flere nyresyke

Behandling på «hjemmebane» mener vi blir enda viktigere å tilby i fremtiden. Først og fremst fordi vi forventer at flere vil bli nyresyke og dermed trenge dialysebehandling. Dette som en følge av at befolkningen blir eldre.

Bakgrunnen for nyresvikt er i mange sammenhenger høyt blodtrykk. I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er høyt blodtrykk hovedårsaken til sykelighet og dødelighet, både globalt, og i vestlige land. Omkring 40 prosent av befolkningen vil med alder utvikle høyt blodtrykk. Av de som får påvist høyt blodtrykk, oppnår bare halvparten blodtrykkskontroll med behandling, og således vil en betydelig andel pasienter fortsatt ha høyt blodtrykk med pågående blodtrykksbehandling, såkalt ukontrollert blodtrykk.

Indremedisinsk forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus leder nå en multisenter studie på ukontrollert blodtrykk (IDA studien), der Nyreseksjonen ved UNN Tromsø også deltar. Studien skal forsøke å gi svar på hvordan man best kan følge opp pasienter med ukontrollert blodtrykk og individualisere blodtrykksbehandlingen med hensyn til blant annet ulik effekt av medisiner og bivirkninger av medisiner.

Her er noen av de aktørene som bidrar i runde 3 av RENIS-studien ved UNN: Annika Gustafsson sittende i stolen flankert av fra venstre Inger Therese Enoksen, Bjørn Odvar Eriksen, Jon Viljar Norvik og Toralf Melsom. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Lokal studie får internasjonal oppmerksomhet

For vårt fagmiljø er det viktig å hele tiden tenke forebygging og forbedring av tilbudet til pasienter med nyresvikt. Det håper vi også å gjøre gjennom erfaringer fra den lokalt pågående befolkningsstudien RENIS, som ved flere anledninger har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Gjennom langvarig følgeforskning, med utgangspunkt i 1.627 deltakere fra Tromsøundersøkelsen i 2007, undersøker  vi ved forskningsmiljøet ved nyremedisinsk seksjon i UNN og UiT blant annet hvorfor nyrefunksjonen taper seg med økende alder. Aldersrelatert tap av nyrefunksjonen er en viktig årsak til at rundt 1 av 3 eldre utvikler kronisk nyresykdom og dermed blir mer utsatt for å utvikle dialysekrevende nyresvikt. Foreløpig vet vi for lite om hvorfor noen taper nyrefunksjon fortere enn andre.

RENIS -studien er den eneste befolkningsstudien med gjentatte nøyaktige målinger av nyrefunksjonen. Vi er for øyeblikket i gang med den tredje forskningsrunden, og takket være positive deltakere håper vi at resultatene vil gi oss gode svar til det beste for fremtidens pasienter».

På unn.no finner du oppdatert behandlingsinformasjon om nyredialyse ved UNN Tromsø og UNN Harstad.

Les mer om Verdens Nyredag her (ekstern lenke).

The post Borteseier på nyrepasientenes hjemmebane appeared first on Pingvinavisa.

Ambulansegutta fra "113-serien", Robert Olsen (til venstre) og Finn-Åge Nergård fra Finnsnes, snakket med foretakshovedverneombud Tove Mack om kommunikasjon og arbeidsglede. Foto: Per-Christian Johansen

Det samme gjorde også andre foredragsholdere, når de skulle beskrive hvordan god – og dårlig ledelse – kan påvirke medarbeidere og resultatene.

– God lederadferd er nøkkelen til å kunne lykkes i jobben, og det man sier og viser bidrar til relasjonsbygging med mottakeren. Det er en leders ansvar å kommunisere godt med de ansatte. Solskjær har gjort det med å være seg selv, sa UNN-direktør Anita Schumacher i sitt møte med nærmere 500 UNN-ledere sist uke.

Synlige ledere

Hun og den nye Manchester United-manageren har omtrent like lang fartstid bak seg i sine nye roller. Mens Solskjær har et fotballag med 20-30 spillere å forholde seg til, har Schumacher ansvar for et mannskap på rundt 6.500 ansatte.

Den nye direktøren er godt i gang med jobben, og mener blant annet kommunikasjon er et viktig verktøy for at UNN skal kunne drive trygt med utgangspunkt i sykehusets verdier: Kvalitet, trygghet, respekt og omsorg.

Elsa Kommedahl fra Mørkved sykehjem spredte begeistring med sitt innlegg om hvordan hun og de ansatte i fellesskap har jobbet med arbeidsmiljø og blitt kåret til Årets arbeidsgiver i Nordland i 2018. Foto: Per-Christian Johansen

• At UNN skal gi utredning, behandling og pleie som pasienter og pårørende er trygge på.
• At UNN skal være et universitetssykehus for nordområdene og ha kompetente medarbeidere som trives.
• At UNN skal bidra til utdanning av kompetente og motiverte helsearbeidere i samarbeid med universitet, høyskoler og videregående skoler.

– Det er en sammenheng mellom god ledelse, god kommunikasjon og god pasientbehandling. Mitt ønske er at vi har tydelige og synlige ledere som jobber mot felles mål. Jeg håper alle foredragene i dag har gitt noen tips for betydningen av god kommunikasjon, oppsummerte UNN-direktøren.

Verdibasert kommunikasjon

Da hadde hun og deltakerne blant annet hørt Geir Lippestad, kjent for advokatoppdraget i forbindelse med 22. juliterroren i Oslo og på Utøya, fortelle om forskjellen på verdibasert og teknisk kommunikasjon.

– I mitt første møte med pressen den gang var det viktig å fokusere på, og hele tiden gjenta, de verdibaserte budskapene for hvorfor jeg hadde tatt oppdraget. Alle tekniske spørsmål om hendelsen og meg personlig ble avvist i den første fasen, forklarte Lippestad.

Filosof Henrik Syse beskrev blant annet betydningen av å etablere "Det gode rom". Foto: Per-Christian Johansen

– Trivsel og arbeidsglede handler om å se de ansatte, og gi dem oppmerksomhet. Det skaper positiv energi, og bidrar til en «vi-følelse» og «sammen er vi best», sa Kommedahl.

«Det gode rom»

Avslutningsvis kunne filosof Henrik Syse bekrefte mye av dette:

– Det handler om å skape «Det gode rom», der deltakerne føler seg velkommen, opplever åpenhet, ser hverandre, har felles verdier, kan kompromisse og samtidig vise vilje til å innrømme feil, sa Syse underveis i sitt foredrag.

The post – God kommunikasjon bidrar til god pasientbehandling appeared first on Pingvinavisa.

Initiativtaker Solveig Worum (til venstre) delte ut DAB-radioer og hodetelefoner til kreftavdelinga ved UNN Tromsø. Her mottas gavene av oversykepleier Bente-Lis Roaldsen, Merethe Hennie Karlsen (Vardesenteret) og Janne H. Tunstad på stråleterapien (til høyre). Foto: Per-Christian Johansen

– Det er overveldende. Vi har vært litt mellombar etter at det gamle radioanlegget (FM) ble koblet fra, og av hensyn til økonomi har det ikke vært prioritert noe nytt. Så dette setter vi stor pris. Nå skal vi finne ut hvordan vi tilpasser dette i avdelingen, slik at alle pasienters ønsker og behov blir ivaretatt. Ikke minst hvordan vi skal bruke radioene på de rommene der det ligger flere pasienter sammen, sier Roaldsen.

Til glede for mange pasienter

Så stor har givergleden vært at hun ønsker å dele gavene med andre avdelinger som ivaretar kreftpasienter ved UNN Tromsø. Blant annet stråleterapien og Vardesenteret.

– Kreftpasientene oppholder seg flere steder i sykehuset. Derfor er dette et fint bidrag som mange pasienter får nyte godt av, legger Roaldsen til.

– Vi har 500 kreftpasienter innom Vardesenteret hver måned, så for våre besøkende er dette en flott gave, sier senterleder Merethe Hennie Karlsen ved Vardesenteret, som UNN driver i samarbeid med Kreftforeningen.

Mangeårig næringslivsleder Solveig Worum var en av initiativtakerne til innsamlingen. Hun er selv kreftsyk, og godt kjent med krefttilbudet ved UNN.

NRK Troms var blant giverne, og stilte med tre DAB-radioer sist fredag.

The post Gavedryss til kreftsengeposten i Tromsø appeared first on Pingvinavisa.

Trond Mohn var i sitt sedvanlige gode humør under besøket ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Kostnaden er på flere titalls millioner kroner.

– Det er utrolig generøst, og vi er svært takknemlig for dine bidrag, istemte klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken og administrerende direktør Anita Schumacher da de to nye robotstuene formelt ble åpnet i dag.

Trond Mohn har latt seg imponere av det faglig dyktige kirurgmiljøet ved UNN gjennom mange år. Og han er ikke minst opptatt av resultatene for de nordnorske pasientene.

Bergenseren har også bidratt med støtte til andre fagmiljøer ved UNN, ikke minst knyttet til det nye PET-senteret.

– Det gjøres en fantastisk jobb, og jeg hører jo av erfaringene at dette kommer pasientene til gode, sier Trond Mohn.

Bedre for pasientene – og kirurgene

UNN tok i bruk robotkirurgi allerede i 2012, og det er i første rekke pasienter med kreft som har vært målgruppen. Der det tidligere ble brukt mye åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi, benyttes det nå stadig mer robotkirurgi.

Slik ser roboten ut med nummererte "armer" som bidrar i selve inngrepet. Operasjonsteamet kan følge med på det som gjøres inne i pasienten på flere skjermer rundt i operasjonsstua. I midten på bildet skimtes LIS 3-lege Magnus Larsen i urologi som var assistent under en robotoperasjon onsdag. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg var helt imot dette da UNN ville gå i gang i 2012. Men Rolv-Ole (Lindsetmo, red.anm.) var veldig påståelig. Og det tok ikke lang tid før jeg hadde snudd. Robotkirurgi har gitt oss nye muligheter, med stor grad av presisjon og effektivitet. Og vi har levert resultater helt på topp både nasjonalt og internasjonalt på pasienter med endetarmskreft, forteller gastrokirurg Stig Norderval.

Overlege i urologi, Bård Soltun, kunne bekrefte samme utvikling og resultater for pasienter med prostatakreft:

– Vi har registrert data for over 700 pasienter i et eget kvalitetsregister. For pasientene er det viktig at vi klarer å fjerne alt av kreft under inngrepene, og i tillegg ivaretar funksjonene slik at pasientene ikke blir plaget med lekkasje eller ereksjonssvikt i etterkant. Og det klarer vi i svært mange tilfeller. Erfaringene med robot er også entydige om at verken pasienter eller kirurger vil tilbake til gamle kirurgiske metoder, fortalte Soltun.

Økt kapasitet

Overlegene Oddveig Rikardsen (halskreft) og Anne Beate Vereide (livmorhalskreft og eggstokkreft) delte de samme erfaringene fra sine fagmiljøer. Innen halskreft er UNN fortsatt det eneste sykehuset i Norge som benytter robotkirurgi.

Klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken presenterte robotprogrammet ved UNN under åpningen av de nye robotstuene. Foto: Per-Christian Johansen

– Med de to nye robotstuene øker vi kapasiteten, og kan tilby moderne og avansert kirurgi til enda flere pasienter. Vi vil også kunne ta i bruk robotkirurgi på andre kreftformer som lunge, blære og det øvrige tarmsystemet. Dette er kommet for å bli, og utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Det går nok ikke mange år før også robotene blir automatisert, og kirurgene bare overvåker det hele, sier Rolv-Ole Lindsetmo.

– Med de to nye og moderne robotene på plass, blir det også viktig at UNN prioriterer å investere i nødvendig utstyr til bruken av disse, skyter Stig Nordeval inn.

LES MER og se video fra da Trond Mohn for et drøyt år siden annonserte støtten til den første nye operasjonsroboten.

The post Nye Mohn-gaver gjør UNN internasjonalt anerkjent appeared first on Pingvinavisa.

«Dine muligheter» heter informasjonsbrosjyren som nå gis til nyhenviste pasienter ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Tromsø, altså til barn og unge og deres familier. Det første møtet med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) blir derfor nå en samtale med en erfaren behandler. Behandleren kartlegger hva slags utfordringer barnet/ungdommen og familien står i, og redegjør for hva som finnes av muligheter og hjelp.

– Pasient og familie får nå være med på å bestemme hva som passer best for dem av de tilbud som finnes, sier leder ved BUPA, Børge Mathiassen.

Tidligere brukte BUP Tromsø opplysningene i henvisningene til å plassere pasientene direkte inn i ulike behandlingsprogram. Det kunne medføre at verken pasienten eller familien forsto hva som skulle skje og hvorfor.

Opplevde «dropout»

– Vi kunne oppleve motivasjonsproblemer for å motta behandling blant enkelte pasienter. De møtte ikke til timene sine. Det som nå skjer er at vi snur på flisa, sikrer oss at pasienten og familien møtes av riktig kompetanse, og ser nytten av det som skal skje, sier Mathiassen.

– Utgangspunktet før vi går i gang er pasientens og familiens behov, ikke det vi har av behandlingstilbud, forklarer seksjonsleder Lene Danielsen i BUP.

Hun har designet logistikken bak den nye arbeidsmetoden, som er basert på det engelske verktøyet CAPA.

Ann York designet CAPA sammen med en kollega, for å lage bedre flyt og skape bedre resultater når de ga barn og unge psykisk helsehjelp. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Pasientens behov (CAPA)

Dette så Ann York og Steve Kingsbury fra hvert sitt ståsted i barnepsykiatrisk helsetjeneste i England. I 2000 startet de jobben med å utvikle CAPA. Veldig kort forklart er det en ny måte å organisere og planlegge mental helsehjelp på, med utgangspunkt i pasientenes behov – ikke klinikkens preferanser.

– Det er et sett av prinsipper som vi ser hjelper og som fungerer, sier York.

De har aldri trengt å markedsføre metoden sin. På grunn av resultatene som oppnås har CAPA nå spredt seg over hele kloden.

– Via jungeltelegrafen, egentlig. Det er veldig morsomt, smiler York.

Hun er i Tromsø for å gi samtlige ansatte i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling en gjennomgang av metode og muligheter. BUP Tromsø er allerede godt i gang, mens de andre poliklinikkene underlagt BUPA er i planleggingsfasen for å ta CAPA i bruk.

BUPA har i noen år nå vært på jakt etter å forbedre seg.

– Vi hadde noen flytproblemer. Vi slet med overganger mellom steder og nivåer av behandlingen, samtidig som våre ansatte signaliserte frustrasjon over at de hadde for stor arbeidsmengde, forklarer Yngvild Arnesen, som er psykologspesialist og klinisk kvalitetsrådgiver i BUPA.

Etter å ha vurdert ulike ting, er CAPA det de ansatte nå selv har valgt og mener kan fungere ved barnepsykiatrisk avdeling. Dermed startet arbeidet med å få tankegangen og prinsippene inn i arbeidshverdagen.

– Du kalle metoden «LEAN-inspirert», og LEAN er vi jo godt kjent med ellers i sykehuset. Ann og hennes folk har oversatt den til en psykisk helse-kontekst, forklarer Mathiassen.

Trippel effekt

Metoden kan, om den fungerer, gi minimum trippel effekt: Pasientene blir mer fornøyd, de ansatte får en bedre arbeidshverdag og ventelistene går ned.

– Det hele startet med å kartlegge de ansattes kompetanse, og ikke minst hvor de selv føler de har mest å gi, forklarer Danielsen.

Med utgangspunkt i dette blir behandlerne koblet på de problemstillinger de er best på, istedenfor at de får tildelt oppgaver tilfeldig etter hvilken pasient som måtte stå som nestemann på lista. De jobber også mer i team rundt hver pasient.

I alt er det 11 hovedprinsipper fra CAPA som skal på plass. Noe av det helt sentrale er å sørge for at pasienten selv forstår hva som foregår, og ikke minst er motivert for å medvirke i behandlingsforløpet som er valgt.

Overrasket over rask effekt

Danielsen forteller at de med denne metoden får bedre oversikt over hvilke behandlere som er tilgjengelig, og fremdriften i de ulike pasientforløpene. Prosessen med å fase inn CAPA, startet i november i fjor.

– Jeg skal innrømme at jeg så litt mørkt på det i jula. Det føltes komplisert å skulle få alt dette til. Men jeg må si jeg er overrasket over hvor kjapt alt har kommet på plass, og hvor bra det går allerede, sier Danielsen.

BUPA ser at det også i forbindelse med innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern, var nødvendig å organisere tjenesten mer rundt pasienten.

(Teksten fortsetter nedenfor)

Utfordrende innføring av pakkeforløp ved BUPA

– Vi er klare for pakkeforløpene, men akkurat nå er oppgaven vår litt som å drive luftambulanse uten helikopter. Det faglige er på plass, men vi opplever at vi mangler det vesentligste for å kunne iverksette tilbudet på en god måte. Forløpskoordinatoren er selve grunnsteinen i et pakkeforløp, sier avdelingsleder Børge Mathiassen.

Les mer her.

– Mange melder allerede at den første kartleggingssamtalen er en nyttig gjennomgang og gir viktige avklaringer. Vi har familier som beslutter at de ikke trenger hjelp fra BUP etter denne samtalen. De velger annen oppfølging, eller ser det ikke er nødvendig med behandling på dette tidspunktet, sier Danielsen.

– Målet er å treffe bedre med det tilbudet vi gir, og få bedre oversikt over egen kapasitet og resultater, understreker Arnesen.

Etter noen måneders drift, skal endringen som følge av CAPA evalueres.

The post Tar i bruk nytt behandlingstilbud til barn og unge appeared first on Pingvinavisa.

10 studenter gjennomførte piloten for den nye praksisen høsten 2018, mens 10 nye studenter har vært ved avdelingen de siste 10 ukene.

Omleggingen går i første rekke ut på å gi studentene mer ansvar fra første dag i praksis. Der de tidligere har blitt opplært ved å «skygge» en veileder, har studentene nå fått jobbe selvstendig med pasientene selv – fra første dag i praksis.

Både studenter, veiledere og lektor på sykepleierutdanning ved UiT er fornøyd med den nye studentposten som er pilotert ved hjerte,- lunge- og karkirurgisk sengepost, UNN Tromsø. Fra venstre studentene Andrea Jørstad, Ylva Velva, veileder Ragnhild Neubauer, UiT-lektor Eva Mäki og fagsykepleier med studentansvar Siw Johansen. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har vært befriende og lærerikt. Vi har fått jobbe selvstendig og hatt mer ansvar for pasientene. Samtidig er det alltid noen vi kan spørre ved behov. Vi har trivdes veldig godt her, sier sykepleierstudentene Andrea Jørstad og Ylva Velva.

Inspirert av UNN Harstad

Inne på avdelingen er det etablert et eget rom som er tilrettelagt som studentpost, nærmest som et eget ekstra vaktrom. Der har praksisstudentene tilgang til datasystemene de trenger på jobb, og kan også utveksle erfaringer seg imellom.

– Dette rommet har vi fått tilrettelagt i nært samarbeid med universitetet, sier fagsykepleier Siw Johansen, som gjennom en kombinert stilling mellom UNN og UiT er ansvarlig for studentpraksisen ved hjerte-, lunge- og karkirurgisk sengepost.

Sammen med universitetslektor Eva Mäki har Johansen etablert den nye praksisordningen for sykepleierstudentene. For å få realisert den nye studentaktive posten, ble det søkt samarbeidsmidler fra både UNN (Felles Utdanningsutvalg) og Det Helsevitenskaplige fakultetet (Midler for utvikling av fremtidsrettede læringarenaer). Drøyt 100.000 kroner ble innvilget og benyttet til blant annet frikjøp av sykepleieveiledere,, veiledning av sykepleieveiledere, datamaskin til vaktrom og andre pedagogiske virkemidler.

– Vi ble inspirert av det de hadde etablert i Harstad, og dro dit på studietur i januar i fjor. Sist høst gikk vi i gang med en egen pilot, der målet har vært å få mer engasjerte studenter som er nysgjerrige og tar mer ansvar for egen læring. Og tilbakemeldingene så langt har vært veldig gode, sier Johansen og Mäki.

Studentposten er etablert med et eget vaktrom for studentene. Der har Pia Øien (til høyre), Malin Øren og de andre studentene tilgang til dataverktøyene de benytter i praksisen. Foto: Per-Christian Johansen

– For studentene har det gitt en brattere læringskurve, og for enkelte har det nok vært litt tøft i starten. Men gjennom tidlig kontakt med pasientene blir studentene raskt mer selvstendig, og lærer seg å ta egne avgjørelser, sier Siw Johansen.

God læring

Også veileder Ragnhild Neubauer, sykepleier ved studentposten, mener det nye praksisopplegget er bedre tilrettelagt.

– Dette er veldig god læring til de selv skal ut i arbeidslivet. Sammen med studentene oppdager vi nå ting sammen, og deler lettere erfaringer, sier hun.

– Studentene får ansvar, og tar ansvar, supplerer Eva Mäki.- Vi føler oss viktigere, og det motiverer til å gjøre en god jobb, bekrefter Andrea Jørstad og Ylva Velva.

Med de gode erfaringene, vil ordningen med studentaktiv post nå bli videreført ved sengeposten i Hjerte- og lungeklinikken. Og oppfordringen er at dette bør vurderes av flere avdelinger og klinikker ved UNN.

– Vi har prøvd mange ulike modeller tidligere, men ser nå at studentene lærer mer og raskere. Våre erfaringer er i hvert fall bare positive, avslutter Siw Johansen.

The post Vellykket omlegging av sykepleiepraksis appeared first on Pingvinavisa.

Blant ansatte på mange avdelinger har Kjell Fyhn vært en trivelig og god kollega gjennom mange år. I forbindelse med avslutningen har mange vært innom og tatt farvel. Foto: Hege Hansen

Og ikke alle slipper taket umiddelbart. «Tippelauget Storgevinst» – bestående av kompiser blant de ansatte på røntgenavdelinga – satte torsdag morgen kurs for England. Der skal de i helgen oppleve Fyhns favorittlag Leeds i jakten på Premier League-opprykk mot Millwall på Elland Road, samt se Liverpool–Tottenham på Anfield.

– Det blir en fin avslutning på nesten 30 år ved UNN Tromsø. Jeg begynte som radiograf på Strandveien, og var med på flyttingen til Breivika i 1991. Det har vært en fantastisk flott tid, der jeg har hatt mange gode kolleger, sier Kjell Fyhn.

Startet som portør

Karrieren i helsevesenet har vart enda lengre. Den opprinnelige trønderen startet som portør og ambulansemedarbeider ved sykehuset i Harstad på slutten av 70-tallet. Også der ble han med på flyttingen fra gammelt til nytt sykehus.

Radiografutdanningen tok han på yrkesskolen i Breivika (Tromsø), noen år før utdanningen fikk høyskolestatus. Deretter ble det åtte år ved Kongsberg sykehus.

Kollegene på røntgenavdelinga brukte siste arbeidsdag for Kjell Fyhn (nummer to fra venstre) til å organisere en "selfie" av gjengen. Foto: Per-Christian Johansen

– Det var et lite sykehus, der jeg fikk mye ansvar og lærte mye av legene som jobbet der, sier radiografen, som kommer fra Løkken verk i Meldal kommune i Sør-Trøndelag.

Som nyutdannet radiograf ble arbeidet gjennomført med gammeldags utstyr. Fremkalling og produksjon av røntgenbilder foregikk i mørkerom. Nå er alle prosedyrer digitalisert, og avansert diagnostikk analyseres på dataskjermer.

Mammografiradiograf

Ved UNN i Breivika (den gang RiTø) ble han den første mannlige mammografiradiografen på 90-tallet. Han har vært veileder og lærer for studenter, og har de siste årene også vært en del av operasjonsteamene som utbedrer utposinger på hovedpulsåra i bryst-/mageregion (aortaaneurisme), samt løser opp blodpropper i føtter, armer eller hode.

– Da er vi med på operasjoner der radiografens oppgave blant annet er å sette kontrastvæske som benyttes til å identifisere utposingene eller blodproppene. Så ja, radiografyrket har vært i en rivende utvikling, sier Fyhn.

Han har mange gode minner fra UNN-tiden. Og nevner blant annet internavisen «mAs» som var etterspurt i hele sykehuset en periode på 1990- og 2000-tallet, med Fyhn som redaktør.

Radiograf-faget har vært gjennom en rivende utvikling de knapt 40 årene som Kjell Fyhn har jobbet med røntgen. Denne type bilder er byttet ut med digitale fremvisninger. Foto: Per-Christian Johansen

Han minnes også innsamlingsaksjonen for en av de første MR-maskinene ved UNN.

– I etterkant kom det en mann innom og forlangte MR-røntgen, uten henvisning. Han hadde bidratt til innsamlingsaksjonen og mente det var god nok grunn til å få tatt MR, smiler Fyhn.

Snøscooter og friluftsliv

Utviklingen innen yrket har imidlertid ikke bare vært positiv. Spesielt ikke etter at den nye Helseforetaksreformen kom på tidlig 2000-tallet.

– Internt er radiografene nå blitt spredt i ulike seksjoner. Da har vi mistet litt kontakten med hverandre, og arbeidsmiljøet er blitt mer splittet. Så kanskje er det like greit å trekke seg tilbake nå, sier 66-åringen.

Farvel tar han altså med helgens fotballtur, blant annet med Liverpool-fansens legendariske «You never walk alone» på Anfield søndag ettermiddag. Til sommeren flytter den ferske pensjonisten til Alta, der kona opprinnelig kommer fra.

– Da blir det vel snøscooter, og nyte friluftslivet med jakt og fiske. Så har jeg en svigersønn som driver en Rema 1000-butikk. Der får jeg kanskje bidra litt innimellom, slutter Kjell Fyhn.

The post Runder av UNN-karrieren på Elland Road og Anfield appeared first on Pingvinavisa.

The post – Jeg trodde ansiktet ditt var det siste jeg skulle appeared first on Pingvinavisa.

Kontroll og oppfølging av det medisinske utstyret er en del av arbeidshverdagen for Jasper Bercena. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– De fem årene jeg har bodd i Tromsø har absolutt gjort noe med meg. Jeg har blitt mer direkte, på alle måter. Jeg har lært meg å beherske språket, fordi jeg er omgitt av så mange nordlendinger, og jeg kommuniserer på nordnorsk – ikke bare på norsk, forteller han.

Hardt arbeid for å lære

Det har krevd veldig mye arbeid for å komme til dette punktet. Han kom til Norge fra Filippinene som 17-åring, og foranledningen var at hans mor giftet seg med en nordmann.

– Hun var opptatt av at vi – jeg og de to søsknene mine – også skulle flytte hit. Søsteren min og jeg bor her fortsatt, men broren vår reiste tilbake til Filippinene, forteller han, og innrømmer at det var dager da også han selv vurderte å flytte tilbake.

– Jeg tok videregående skole på Kongsvinger, og deretter bachelorgrad som sykepleier. Det var veldig mye hardt arbeid, i et fremmed og vanskelig språk. Læringskurven var bratt, og det krevde mot å stå i det løpet. Det hendte at jeg vurderte å gi opp, men jeg er ganske stolt over at jeg klarte det, forteller han.

Han fikk jobb ved Ahus, og jobbet der i halvannet år før han ønsket å flytte på seg.

– Jeg ønsket meg noen nye erfaringer, og jeg ønsket å oppleve Nord-Norge. Jeg søkte flere steder, og jeg opplevde at alle ville ha meg, så jeg kunne velge selv. Da valgte jeg UNN. Senere fikk jeg ei rekruttstilling på oppvåkninga, mulighet til videreutdanning, stilling som spesialsykepleier og nå jobber jeg med masteroppgaven min, forteller han.

Savner hjemlandet

Han har slått seg til ro i Tromsø. Han har investert i egen leilighet, først og fremst fordi han har erfart at det er dyrt å leie bolig i Ishavsbyen.

– Savner du Filippinene?

– Ja, det gjør jeg. Jeg har veldig mange fine minner fra en trygg og god barndom og et godt liv. Jeg har planer om å bli flinkere til å besøke hjemlandet. Jeg har ikke hatt tid til å prioritere dette til nå, fordi utdannelse og jobb har tatt alt jeg har hatt av ledig tid, men jeg håper det blir annerledes etter hvert. Jeg er etablert i Tromsø, jeg vil bo her, men kanskje flytter jeg tilbake til Filippinene når jeg blir pensjonist, sier han.

Rare norske matvaner

Noe av det han savner ved hjemlandet sitt er matkulturen; de sterke smakene.

Det er ingen ting å utsette på humøret til Jasper Bercena, som har funnet seg godt til rette som nordlending. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det er litt artig å se på forholdet nordmenn har til mat. Dere er minimalistiske og kresne, dere lukter på maten, pirker litt i den, er skeptiske og veldig lite villig til å eksperimentere. Og samtidig er tilgangen på råvarer fra havet helt fantastisk, sier han, og nevner to av sine egne favoritter: Torsketunger og kveitehau.

– Kveitehau! Jeg husker at jeg i begynnelsen fikk dem gratis, for det var visst ingen som ville ha dette. I dag er det annerledes. I dag betaler jeg for dem, smiler Jasper Bercena.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Viste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.

The post En nordlending i filippinsk kropp appeared first on Pingvinavisa.

Bsrat trives med jobben ved Kafé Evert, der hun nå også har fått oppgaver med matserveringen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det var til en jobb i oppvasken ved UNN-kjøkkenet i Tromsø at Bsrat først ble rekruttert til sykehuset. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg har sett at ungene får dette til. Men jeg klarer det rett og slett ikke, erkjenner hun.

Det var volleyball som var hennes idrett, den gang hun vokste opp i Eritreas hovedstad Asmara, i en barndom der hun var omgitt av det hun omtaler som snille mennesker som var flinke til å hjelpe hverandre.

Militære konflikter

Likevel: Plassert på Afrikas horn kan ikke Eritrea påstås å være noen fredelig plett på kloden. Det lille landet har lenge vært preget av konflikter, og fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993, etter 30 år med borgerkrig. Men selvstendigheten førte ikke til fred; flere kriger fulgte i årene etter – mot Jemen, og mot Etiopia.

– Det var militære konflikter som førte meg til Tromsø. Mannen min er militær, og måtte etter hvert forlate landet. Han endte i Tromsø, og vi – jeg selv og datteren vår – flyttet etter da det var gått noen måneder, forteller hun.

Møtet med Tromsø og Nord-Norge var eksotisk, og selvsagt var det vanskeligst å bli fortrolig med kulden, snøen og mørketiden. Men dette løste seg, og i dag går dette greit.

– Hvordan endte du på UNN?

– Jeg begynte ikke på UNN med en gang. Først gikk jeg kurs for å lære språk, og den første jobben min hadde jeg på Tromsprodukt. Da jeg begynte på UNN var det opprinnelig meningen at jeg skulle jobbe i oppvasken, men nå gjør jeg flere ting; jeg jobber i kantina og som kostvert, og jeg trives veldig godt i dette miljøet, forteller Bsrat.

Ikke ghettomiljø

UNN-kjøkkenet er et lite FN i miniatyr, med veldig mange nasjonaliteter samlet på samme arbeidsplass.

– Vi fra Eritrea forstår jo språket til dem som kommer fra Etiopia. Det blir som norsk og svensk. Det er litt artig, men vi har ikke noe eget miljø oss imellom, sier hun, og mener det heller ikke finnes noe eget miljø for innvandrere fra Eritrea i Tromsø.

– Jeg vet ikke hvor mange vi er totalt i denne byen med Eritrea som hjemland. Kanskje rundt 60. Vi treffes, men da er det tilfeldig, som for eksempel i kirka. Vi samles ikke på noe organisert vis, sier hun.

– Savner du hjemlandet?

– Jeg har jo familie som fortsatt bor i Eritrea, og dem er jeg i kontakt med på telefon. Vi har ikke planer om å reise dit på besøk. Det vi derimot har snakket om, er at vi har reist alt for lite i Norge. Jeg har sett veldig lite av Norge utenom Tromsø. Jeg har vært i Oslo. Og i Drammen. Det er for lite, smiler Bsrat Tekste.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Viste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.

The post Behersker snø og kulde, men ski… appeared first on Pingvinavisa.

I et styrevedtak for seks og et halvt år siden ble medisinsk og kirurgisk sengepost ved UNN Narvik slått sammen for å spare penger. Da tiltaket ble iverksatt opplevde sengeposten en stor kompetanseflukt blant sykepleiere, med påfølgende underbemanning.

Seksjonsleder Karin Samuelsen kan fortelle om flere “følgefeil” som gjorde oppgaven med å drive en stor og samlet sengepost både vanskelig og kostbar.

- Vi er veldig godt fornøyd med delingen tilbake til to sengeposter, fastslår sykepleierne Camilla Skavik Dahl (nærmest) og kollega Grete Eriksson. De jobber på medisinsk sengepost ved UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

– Resultatet ble at vi ikke klarte å spare inn noe, blant annet fordi vi fikk store utgifter på å hente inn vikarer da mange sykepleiere sa opp jobbene sine, forteller Samuelsen.

I tillegg har nye oppgaver og mer øyeblikkelig hjelp gjort driften mer og mer utfordrende.

– I sum ble det rett og slett for mye og for mye forskjellig under samme sengepost. Det gjorde det vanskelig å få system på ting, og spesielt sykepleierne opplevde et ekstremt stort fagspenn som de måtte forholde seg til, oppsummerer Samuelsen.

Den felles sengeposten hadde 35 senger og mellom 60 og 70 ansatte.

– Heller ikke fra ledersiden var vi rigget til å kunne ivareta en så stor samlet personalgruppe, mener Samuelsen.

Hun forteller at alt av ledere ved UNN Narvik har formidlet utfordringene med den store felles sengeposten i alle kanaler for å nå fram.

Vinterfeststemning

Derfor innledet UNN Narvik i år Vinterfestuka med en egen fest: En lykkelig skilsmisse! Fra og med mandag 18. mars ble den store sengeposten igjen splittet i to, til én medisinsk og én kirurgisk.

– Når man ser at ting ikke fungerer etter intensjonen, er det viktig å kunne endre kurs, sier konstituert klinikksjef Karl Ivar Lorentzen ved NOR-klinikken.

Både han og Samuelsen kan fortelle at endringen har medført en veldig positiv energi i hele sykehuset, og spesielt de nye sengepostene. UNN Narvik mener med dette grepet å få til bedre pasientforløp, i tillegg er sengepostene igjen populære arbeidsplasser. 33 relevante søkere meldte seg til sykepleierstillinger for den nye sengeposten for kirurgi/ortopedi.

– Når sykepleierne må være “poteter” så går det etter hvert en grense for hva de kan gape over. Mindre enheter og tydeligere grenser, gir et større eierskap og trivsel blant de ansatte, og ikke minst muligheten til å bli mer kompetent på det fagområdet du er satt til å dekke, sier Lorentzen.

Anne Marthe Foshaug Jenssen, leder ved kirurgisk avdeling ved UNN Narvik, bidro i forbindelse med snorklippingen da sengepostene ved UNN Narvik gikk fra én felles, til to separate. Foto: Merete Kristiansen

– Vi ser allerede en stabilitet, en arbeidsglede og en stor vilje til å få dette tiltaket til å fungere godt, supplerer Samuelsen.

Et av målene er å fortsatt ha god kontakt mellom personalgruppene på de ulike sengepostene.

Vil ha tydeligere funksjonsfordeling

Styret ved UNN har tillatt denne endringen under forutsetning av at kostnadene til drift ikke økes. Dette mener de to lederne skal være mulig å få til.

Det er en ny giv ved hele sykehuset, ja i hele Narvik. Nytt sykehus er under prosjektering, som gir mange nye muligheter til å tenke nytt og annerledes.

– For meg er det viktigste nå at hele UNN, hele helseforetaket, trekker i samme retning. At vi sammen kan utnytte synergier som er til beste for pasienten. Det som gjenstår å få på plass er tydeligere funksjonsfordeling og en tydeligere profil for de ulike lokasjonene. Vi må planlegge for framtida, ei framtid hvor UNN klarer å binde sine tre sykehus godt sammen. UNN Narvik kan være et komplett nisjesykehus. Det er ingen god pasientsikkerhet i at alle sykehusene skal gjøre alt. Vårt felles pasientgrunnlag er begrenset. Men vi kan fordele funksjoner hvor det enkelte sykehus skal være høykompetent på sine tildelte områder, mener Karl-Ivar Lorentzen.

The post Deling av sengepost – en lykkelig skilsmisse appeared first on Pingvinavisa.

Av Anita Schumacher, administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge

Flere hoder tenker bedre enn ett

Gode beslutninger fattes sjelden av én person alene bak et skrivebord. For å sikre at alle sider ved saken er godt belyst, er det viktig med involvering av medarbeidere og samarbeidspartnere underveis. Flere hoder tenker bedre sammen enn ett alene.

Min oppskrift? Først må vi være enig om hvor vi skal. Det er som i klassikeren med Andy Capp, som snur seg til medspillerne sine og brøler: «De med samma drakt spiller mot samma mål!». Noen ganger er målsettingen lett å enes om, men ikke sjelden må vi bruke litt tid på å bli enig om hvor vi skal og hva vi skal oppnå. Så kommer neste spørsmål: Er vi enig om hva som er nå-situasjonen? Her kan vi ha ulik opplevelse. Og så begynner jobben med hvordan vi skal komme dit vi vil.

Konklusjoner og løsninger kan fortone seg som de eneste riktige for ledelsen, og de kan i og for seg også være fornuftige gitt forutsetningene. Men hvis folk ikke eier verken problemstillingene eller løsningene – ved at de har blitt involvert underveis – fungerer det sjelden. Det kan i beste fall bli et blaff, men så går alt tilbake til «det gamle».

Forståelse av hvorfor vi endrer

Mange nye kolleger å bli kjent med for Anita Schumacher Her hilser hun på Tordis Sørensen Høifødt, klinikksjef ved Psykisk helse og rusklinikken. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Manglende involvering skaper distanse; en opplevelse av at «sjefene holder på med sitt, vi behandler pasientene». Denne opplevelsen av avstand må bort, vi må bygge bruer hvis vi skal lykkes.

Arbeidet med forbedringsprosesser kan være krevende, og mange kan nok innimellom være slitne og lei av endring. Jeg har ved flere anledninger møtt både ledere og medarbeidere som uttrykker at «nok er nok», og som lurer på om vi ikke snart er der vi skal være. De ønsker å lande, ikke endre hele tida. Jeg tror imidlertid at de fleste i dag har erkjent at det å jobbe på et sykehus – uansett hvilken stilling man har – i stor grad handler om å jobbe med endringer. Og skal vi lykkes med å få til endringer som gir en gevinst for pasientene, må de som skal gi helsetilbudene oppleve at dette er en bedre måte å gjøre det på. De må få være aktivt med både i en idéfase og når nye metoder eller arbeidsprosesser skal testes ut, for så å implementeres, revideres eller forkastes.

Ulike synsvinkler er en styrke

Noen hevder at «å spille mot samme mål» er ekstra vanskelig i spesialisthelsetjenesten. På et sykehus er det mange flinke fagpersoner med sterke meninger om hvordan ting skal gjøres eller endres. Ulike faginteresser kan stå mot hverandre, for eksempel i prioriteringsdiskusjoner og veivalg. Jeg tror til syvende og sist likevel at ulik kompetanse og ulike synsvinkler – kombinert med et stort engasjement – først og fremst er en styrke for oss som kan gjøre at vi lykkes i å videreutvikle helsetjenesten.

I tillegg til inkludering er åpenhet et helt sentralt nøkkelord for meg. Jeg er glad for at veldig mange av lederne hos oss sier at vi har en god åpenhetskultur. Men jeg er også klar over at ikke alle opplever det slik. Dette tar jeg på største alvor, og jeg har dialog med legeforeningen for å diskutere hvordan vi kan løse samarbeidsutfordringene som har eksistert de siste årene. Jeg opplever at vi har et godt samarbeid med foretakstillitsvalgte for de andre fagforeningene, nå må vi også få legeforeningen inn på våre samarbeidsarenaer. Det burde være unødvendig å si at det skal oppleves som helt trygt – og viktig – å ta på seg et verv som tillitsvalgt.

SE VIDEO: UNN-direktør Anita Schumacher gjør seg kjent med UNN, og kommer med tanker om hva som er viktig fra uke til uke:

Ønsker å gjøre en forskjell

Jeg har bare vært administrerende direktør i noen måneder, men ser allerede at jeg har kommet til en organisasjon med svært kompetente og robuste fagmiljøer av passe stor størrelse, der det tette samarbeidet med UiT Norges arktiske universitet åpner mange dører. Forventningene til oss er store. Det forventes at vi effektivt skal levere tjenester av høy kvalitet, både høyspesialiserte tjenester og tjenester for «folk flest», så nær som mulig der de bor. I en langstrakt og spredt befolket landsdel innebærer det særlige utfordringer. Men jeg har etter kort tid i jobben skjønt at nettopp slike utfordringer også gjør noe med innstillingene og holdningene til de ansatte. Våre 6.500 medarbeidere har et oppriktig og brennende ønske om å gi pasientene i nord det helsetilbudet de fortjener og har krav på. De ønsker å gjøre en forskjell. Og det håper jeg å kunne bidra til at de får gjøre.

(Artikkelen er publisert i «Overlegen» nr. 1-2019, og gjengis med tillatelse)

LES OGSÅ: – God kommunikasjon bidrar til god pasientbehandling

The post – Jeg har kommet til en organisasjon med svært kompetente og robuste fagmiljøer appeared first on Pingvinavisa.

Mye av jobben som patolog gjøre Andrey Valkov gjennom et mikroskop. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– I løpet av årene har jeg vært involvert i flere samarbeidsprosjekter. Første gang jeg kom i kontakt med UNN var i 1995. Et prosjekt ledet av Audun Rundhovde hadde behov for en patolog fra Arkhangelsk som behersket engelsk, og den gang var jeg den som behersket engelsk best der. Jeg var langt bedre i engelsk den gang enn jeg er i dag, smiler den erfarne patologen.

Faglig attraktivt

Flere prosjekter fulgte, og i 2004 hadde UNN store bemanningsvansker. Andrey ble spurt om å påta seg et sommervikariat ved UNN.

– Jeg trodde ikke dette skulle la seg gjøre, ettersom Russland befinner seg utenfor EU, og russiske leger dermed ikke så enkelt kan jobbe i Norge, men det gikk seg til, forteller han.

I 2006 fikk han tilbud om doktorgrad, noe som førte til at han i 2007 flyttet til Tromsø permanent. Med på flyttelasset flyttet også kone og tre sønner.

– Det virker som du trives ved UNN?

– Jeg stortrives! Jeg har ikke følt meg som utlending en eneste dag i de årene jeg har jobbet ved UNN. Hele tiden har jeg følt meg som en del av et felles team. Arbeidsmiljøet er godt, det faglige nivået er veldig høyt og det utstyret vi jobber med er veldig moderne. Dette gjør at UNN er et veldig attraktivt sykehus å jobbe ved. Mange trekker frem penger og lønnsnivå, og det er selvsagt riktig hvis du sammenlikner med sykehus i mange andre land, men for meg er det faglig nivå og moderne utstyr som sterkest bidrar til attraktiviteten, sier han.

– Er det lett å skape et arbeidsmiljø når dere sitter og stirrer inn i hvert deres mikroskop?

– Vi snakker jo sammen likevel. Og så har vi et stormikroskop, der opptil ti medarbeidere kan studere samme bilde mens vi diskuterer. Vi har gode faglige samtaler, sier han.

Medisinske familietradisjoner

Samarbeidet mellom fagmiljøene ved UNN og helseinstitusjoner i Arkhangelsk har foregått i mange år, og er blitt godt dokumentert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Har det gått like smertefritt for resten av familien?

– I hovedsak har det gått veldig greit. Yngstesønnen skal begynne på ungdomsskole, mens de eldste tar utdanning for å jobbe i ulike deler av helsevesenet. Kanskje er det min kone som har hatt de største utfordringene. Hun valgte å omskolerte seg, fra å være lege til å bli ergoterapeut. Vi har hatt hver vår metode for å lære oss norsk: Jeg gjennom daglig omgang med nordmenn på UNN, mens hun har lært norsk gjennom å gå opplæringskurs. Jeg kan «alt» når jeg kan snakke fag, men jeg bruker ganske ofte engelsk «patch» i språket, også i hverdagspraten. Hun har derimot lært seg språket mer korrekt, forteller han.

Det er ikke bare kjernefamilien Valkov i Tromsø som står med begge beina i helsevesenet.

– Jeg har en tvillingbror. Han jobber som professor i medisin i Arkhangelsk. Vi er født 17. mai, og dette var noe av det artigste med å flytte til Norge: Hvert eneste år løper alle i Norge ut og vifter med flagg for å feire bursdagen vår, smiler han.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Viste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.

The post Midt i et faglig smørøye appeared first on Pingvinavisa.

Her følger hilsenen Spike Reid selv har skrevet (oversatt fra engelsk) og som han ønsket publisert på Pingvinavisa.

Spike Reid tilbake ved UNN Tromsø tidligere i vinter. Foto: Privat

Slik så Spike Reid ut etter isbjørnangrepet i 2011, da han fikk behandling ved intensivavdelinga.

Tre dager tidligere hadde jeg ankommet Tromsø etter et forferdelig isbjørnangrep på Svalbard. Jeg var en av lederne for en gruppe på 11 ungdommer som var på en treukers ekspedisjon på tvers av isødet på Svalbard.

Angrepet av isbjørn

Tidlig en morgen mens vi fremdeles lå og sov i teltene våre, ble en av gruppedeltakerne våre brutalt og på tragisk vis drept av en isbjørn som angrep teltet hans. Jeg kom meg ut av soveposen og grep rifla da jeg hørte alarmlyden, men rifla virket ikke. I stedet snudde isbjørnen og angrep meg meg med kraftige bitt i hodet. Jeg overlevde takket være min kollega Andy som kastet steiner på isbjørnen, som deretter angrep han også hardt. Isbjørnen angrep deretter to andre medlemmer av gruppa vår.

Etter hvert klarte vi å lade om rifla og fikk skutt isbjørnen da den kom mot meg igjen. Den var bare sekunder unna fra å drepe meg. Den eksepsjonelle gruppa av ungdommer holdt deretter liv i meg og Andy frem til vi ble berget av representanter fra Sysselmannen.

Slik omtalte VG hendelsen i 2011, der også én person omkom.

Flydd til Tromsø

Vi ble behandlet og godt ivaretatt av legen og sykepleierne i Longyearbyen, men trengte mer ekspertise til videre behandling enn de hadde mulighet til å gi oss. Senere samme dag ble vi derfor overført til UNN Tromsø.

Intensivavdelingen og det kirurgiske teamet ved UNN sørget for en utrolig behandling for meg og Andy i august 2011. Vi ble operert samme kveld som vi ankom, og begge hadde behov for rekonstruksjon i ansiktsområdet og resten av hodet.

Dagen etter operasjonen skrev jeg en e-post til min nærmeste familie på en bærbar datamaskin som jeg fikk låne av sykepleier Camilla:

– Jeg har vært gjennom kirurgi. Jeg har mange kutt i hodet og tennene er knuste. Sykepleierne og legene har vært fantastiske, og de tar godt vare på meg.

Gjensyn med UNN

I vinter var jeg tilbake i Norge på nytt i en 2-ukersperiode, som leder for et turfølge fra Lofoten til Tromsø. Etter turen var det viktig for meg å besøke UNN igjen for å hilse på Camilla og anestesilege Aslak som også behandlet meg så godt. Jeg ønsket å takke dem for den eksepsjonelle jobben de gjorde for meg for syv og et halvt år siden. Jeg vil også takke alle andre som bidro I behandlingen av meg og mine skadde kolleger.

Jeg vil for alltid stå i gjeld til de ansatte som medvirket til å redde livet mitt og starte rehabiliteringen.

Etter hjemkomsten til Storbritannia har jeg vært operert på nytt i ansiktet ni ganger, og blant annet satt inn 13 plater i hodet og munnen. Nylig sto den tiende operasjonen for tur, og jeg begynner nå å bli tilnærmet 100 prosent frisk igjen. Det har vært mulig på grunn av den raske og gode behandlingen av teamet ved UNN I 2011.

Tusen takk fra innerst i mitt hjerte».

Med vennlig hilsen Spike Reid

English version:

Thank you so much Tromsø Hospital. Seven and half years is certainly a long time.

Last month I returned to UNN–Tromsø hospital, exactly 7½ years after I had left.  When I departed before I was flown out by medical repatriation jet, heading back to the UK.

Three days before I had been flown into Tromsø following a horrific polar bear attack in Svalbard.  I was one of the leaders of a team of 11 teenagers on a 3-week expedition across the icecap.  Early one morning while we were still asleep in our tents Horatio Chapple, one of my team was tragically and swiftly killed when the bear attacked him in his tent.  I leapt from my sleeping bag and grabbed the rifle when I heard the cries of alarm but the rifle failed to operate.  The bear then turned to me and attacked me badly, biting my head hard.  My life was saved by my co-leader Andy Ruck who threw rocks at the bear, which then attacked him badly too.  The bear then attacked two more of my group.

Eventually we were able to reload the rifle and shoot the bear, as it came back towards me.  It was just seconds from killing me.  My exceptional team of teenagers then kept Andy and me alive until we were rescued by the Sysslemannen.   We were treated very well by the solo doctor and team of nurses in Longyearbyen but we needed more care than they were able to give us.  Later that same day we were flown to Tromsø.

The ICU and surgical team at this hospital provided the most exceptional care for Andy Ruck, Scott Bennell Smith and Patrick Flinders and me in August 2011.  Andy and I were operated on the night we arrived, both requiring major reconstructive work on maxilla-facial area and the rest of our heads.

The day after the operation I wrote an email to my close family on a laptop I was given by one of your nurses, Camilla Kjoshaug Hansen:

I had surgery here.  Lots of cuts on the head and my teeth are all smashed up.  The nurses and docs have been great.

They are taking very good care of me.

These last two weeks I have been back in Norway once more, leading a tour from Lofoten up to Tromsø.  After the tour ended it was essential for me to revisit the hospital and meet with Camilla and the anaesthetist Aslak Johansen who also treated me.  I wanted to thank them for the exceptional work they did, seven and half years ago.  I also want to thank all of the other staff who treated Andy, Scott, Patrick and me in 2011.

I feel forever indebted to this team because they were instrumental in saving my life and starting my recovery.  Following my return to the UK I have been operated on a further nine times, resolving ENT, neurosurgery and maxilla-facial issues, with over 13 plates being put into my skull and jaw.  Today is the eve of another coronoidectomy operation but I am now exceedingly close to 100% fitness and that has been made possible because of the actions of UNN team in 2011 – thank you a great deal from the very bottom of my heart.

The post – Tusen, tusen takk til UNN appeared first on Pingvinavisa.

«Kompetanse i front» har vært målet med arbeidet, som underveis har avdekket både svakheter, og sett muligheter.

Overlege Johanne Harang i samtale med LIS-2 Runar Bjertnæs Båtevik som er i gang med videreutdanningen som medisinsk lege ved UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

– Vi så at ved tidskritiske tilstander, i første rekke medisinske, så hadde vi et problem med å ha tilstrekkelig kompetanse i akuttmottaket. Nå har vi etablert nye prosedyrer og kan slå ut egne mottaksalarmer for både medisinske og kirurgiske pasienter som ved transport til sykehuset blir vurdert (triagert til rødt etter Retts red. anm.) til denne kategorien, forteller anestesioverlege Pernille Haraldsen og seksjonsleder for akuttmottaket i Narvik Ole Tobias Olsen.

Mottaksteam

Den nye ordningen er tatt i bruk med egne mottaksteam som er tilgjengelig døgnet rundt. Ut over ordinær arbeidstid, er det etablert ordninger med hjemmevakter som kan rykke ut ved behov. Inkludert i mottaksteamene er overleger, LIS-leger, sykepleiere, radiografer, anestesi og laboratoriemedisin.

Og erfaringene med ordningen, som ble etablert for knapt to år siden og revidert i vinter, har vist seg positive for pasientene.

– Dette har helt klart gitt en gevinst for pasientene, blant annet gjennom raskere og sikrere behandling. Ved ankomst til akuttmottaket står et team med tilstrekkelig kompetanse klart til å håndtere pasientene, og vi slår heller ut én alarm for mye, enn å kvie oss for å gjøre det. Viser det seg at pasientene ikke trenger mottaksteam ved ankomst, gjennomfører vi mottaket som en øvelse. Vi trener også på disse mottakene hvis det er ledig tid innimellom, sier Pernille Haraldsen.

Sykepleier Trine Sommerseth ved alarmknappene som utløser varsling til de ulike mottaksteamene til akuttmottaket UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

Økt trygghet

Erfaringen er også at de LIS1- og LIS2-legene, som er i praksis eller videreutdanning, føler seg tryggere med en overlege som en del av mottaksteamet.

– Vi så tidligere at det ble en ubalanse med en LIS1-lege (turnuslege) og sykepleier i akuttmottaket. Det trengs også erfaren legekompetanse, og det har vi fått på plass nå. Vel å merke en redusert ressurs foreløpig, men et viktig skritt i videreutviklingen av mottaksteamet. Overlegene er også gode veiledere for de yngre LIS-ene, sier Pernille Haraldsen.

Overlege Johanne Harang ved medisinsk avdeling UNN Narvik er den som bistår som overlegeressurs i akuttmottaket. Hun er ikke i tvil om at ordningen vil være svært nyttig, både for yngre leger og ikke minst pasientene.

– Tilbakemeldingene fra LIS-legene er positive, og de fleste opplever det som en trygghet med økt beslutningsstøtte og kompetanse i akuttmottaket. Det er også en styrke at teamene er tverrfaglige og tilpasset hver enkelt problemstilling, sier Harang.

Klinikksamarbeid

Hun trekker også frem at mottaksteamene er etablert i et samarbeid mellom Akuttmedisinsk klinikk og Medisinsk klinikk i UNN.

Vaktordningen for å ivareta beredskapsteamene sies for øvrig å ikke utløse de store kostnadene.

– Det er marginalt. Pasientene blir bedre ivaretatt og får mye beredskap for de pengene vi bruker på dette, sier Pernille Haraldsen.

The post Økt kompetanse i front ved akuttmottaket appeared first on Pingvinavisa.

Raz Simon fra Regentis Biomaterials (til høyre) reiser mellom sykehusene som deltar i studien for å følge opp at forskningen utføres riktig, og bidrar med pasientinformasjon. Her er han sammen med legene Gunnar Knutsen, Ann Kristin Hansen og Lill Merete Nyheim (forskningssykepleier). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Kanskje blir denne metoden ny gullstandard om noen år. Vårt arbeid vil bidra til å finne ut hvor god denne metoden er og hvor lang virkning den har, sammenliknet med eksisterende muligheter, forklarer legespesialist Ann Kristin Hansen ved ortopedisk avdeling.

Geleklump erstatter brusk

‒ Jeg håper inderlig det blir å virke. Mye av grunnen til at jeg takket ja til å delta i forskningen er den massive oppfølgingen man tilbys i etterkant av operasjonen, som skal sørge for best mulig resultat, sier Ida Jentoft.

Veldig kort fortalt får pasienten operert en geleklump inn i kneleddet som skal hjelpe kroppens stamceller med å erstatte leddbrusken på området som er skadet. Deretter får pasienten oppfølging fra fysioterapeut, med særskilt opplæring for å rehabilitere pasienter etter slik operasjon, pluss flere etterkontroller med spesialist enn vanlig. Pasienten følges opp over en periode på fem år.

Jentoft er et typisk eksempel på målgruppen for operasjon. Pasienter som er aktuelle for metoden er mellom 18 og 50 år og har en sykdom eller en skade i kneet som fører til at brusken er slitt vekk i et bestemt område. Den vanligste årsaken til problemet er som regel idrettsskader.

Skadet i fotballkamp

– Det begynte med at jeg ble skadet mens jeg spilte bedriftsfotball i 2014, og rev av korsbåndet. I 2017 fikk jeg så en vridning i kneet mens jeg spilte squash. Det føltes som om kneet vred seg ut av ledd. Disse hendelsene har ført til en skade i brusken i kneleddet, og det kan bli svært smertefullt. Spesielt hvis jeg går mye. Smertene har gjort at jeg ikke har kunnet jobbe fulltid, og det gjør selvsagt også sitt med humør og overskudd å ha så ofte vondt, forklarer Jentoft.

Hun tviler på at hun kan bli som før skaden, men håper at kneet kan fungere godt nok til at hun kan delta i aktiviteter med ungene, og klare noe mer i nærheten av det man bør kunne forvente at et 32 år gammelt kne skal tåle.

Innsats gir muligheter

Slik ser informasjonen ut som veileder Ida Grini Jentoft steg for steg slik at hun gjennom egeninnsats og spesialisthjelp kan bli friskest mulig. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det vi gjør i dag, bygger på arbeidet vi begynte på for 20 år siden. Da forsket vi på å dyrke fram nye bruskceller i laboratorium som vi kunne bruke til lage ny membran i kneleddet. Arbeidet vårt gjorde at UNN ble lagt merke til internasjonalt, og dette er blant årsakene til at vi når får gjennomføre denne forskningen, som en ny generasjon leger kan delta på, sier Knutsen.

Pasientene som får behandlingen følges opp rimelig intensivt. Knutsen mener pasientene som deltar i forskningen får en smak av den oppfølgingen aktive toppidrettsutøvere får etter skade.

Smalt nåløye

– Målgruppen for operasjonen er svært smal, siden forskningen krever så sammenliknbare pasienter som mulig, forklarer Raz Simon fra produsenten Regentis Biomaterials som er oppdragsgiver for forskningen.  I alt deltar sykehus fra Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og USA i forskningsprosjektet sammen med UNN fra Norge. Målet er å rekruttere i alt 120 pasienter totalt. UNN har som ambisjon å bidra med seks til åtte pasienter. Så langt har de operert tre med denne metoden.

Ikke alle som takker ja til å delta i studien vil bli operert med den nye geleen. Legene kan nemlig ikke avgjøre om pasienten er kandidat før de får inspisert kneet innenfra via kikhullskirurgi.

Borer hull til geleen

Implantatet av gele heter GelrinC, og svært enkelt forklart er det en liten pute av gele som sprøytes inn i området som skal repareres. Geleen kan formes og stivner i løpet av 90 sekunder. Før geleen sprøytes inn har kirurgene boret hull i kneleddet inn til beinmargen. Stamceller herfra vil bygge opp nytt bruskmateriale i leddet ved hjelp av geleen i en slags 3D-konstruksjon. I en periode på 6-12 måneder absorberes geleklumpen av kroppen.

Geleimplantatet er laget av fibrinogen, som er et naturlig protein og PEG-DA (polyetylenglykol diakrylat). Sistnevnte er et syntetisk materiale som brytes ned i kroppen og skilles ut i urin.

Metoden er brukt på mennesker siden 2009, men denne studien er nødvendig for at behandlingen skal godkjennes for vanlig bruk. Samtidig ønsker man å dokumentere langtidseffekten av metoden.

The post Ida setter sin lit til ny UNN-forskning appeared first on Pingvinavisa.

UNN Harstad og UNN Tromsø var de eneste norske sykehusene som var med på den forrige internasjonale studien (fase 2), som ble gjennomført i 2018. Forskningen rettet seg mot pasienter som har slitt med en kronisk inflammatorisk alvorlig hudsykdom (hidradenitis suppurativa).

Nå er akkurat en ny studie i gang (fase 3) for behandling av atopisk eksem, og da er også Haukeland Universitetssykehuset og Oslo Universitetssykehuset kommet med.

Hudoverlege Thrasyvoulos Tzellos ved UNN Harstad er også nasjonal koordinator i den pågående forskningen som gjennomføres i samarbeid med nærmere 30 nasjoner rundt i verden. Foto: Per-Christian Johansen

– Studiene er basert på finansiering fra legemiddelindustrien, der vi mottar penger for å teste ut nye legemidler på pasienter som ønsker å delta i studien. Alt skjer under godkjennelse fra offentlige myndigheter, inkludert Regional etisk komité for helseforskning. Gjennom penger vi mottar for deltakelsen, får vi mulighet til å organisere nye forskningsmiljøer, samt fremme videreutdanning og samarbeid mellom forskjellige avdelinger ved UNN. For pasienter som ikke har respondert på annen behandling for alvorlige hudplager tidligere, gir det også nye muligheter, sier hudoverlege Thrasyvoulos Tzellos ved UNN Harstad.

Ledende i Europa

Han har tidligere gjennomført liknende studier i hjemlandet Hellas, samt Tyskland. Som koordinator er han stolt over at Norge nå er blant verdens fremste til å rekruttere deltakere til den nye pågående studien.

Totalt har 19 norske pasienter sagt ja til å delta. Bare Japan og USA har flere blant de rundt knapt 30 nasjonene som deltar. I Europa er UNN blant de beste sykehusene i klassen.

– Utvikling av medisiner er viktig. Og dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Derfor er det flott at vi ved UNN har klart å rekruttere så mange deltakere. Pasientene har prøvd det meste av behandling tidligere uten hell, men kan nå finne en løsning i nye medisiner som er under utvikling, sier Tzellos, som har jobbet ved UNN Harstad de fem siste årene og som er takknemlig for støtten som er gitt til studien fra seksjonsleder Martin Gustafsson (UNN Harstad) og avdelingsleder Bjørn Kvammen (UNN Tromsø).

Faglig løft

På hudseksjonen i Tromsø er de godt i gang med den nye studierunden, og har rekruttert seks deltakere. Også her fremheves muligheten til faglig utvikling gjennom å bidra i studien.

– Blant annet kan vi nå engasjere en egen forskningssykepleier ved hudseksjonen. Erfaringen vi får gir oss også muligheten til å kunne etablere andre studier i fremtiden. Vi ønsker også i større grad å bli målt på forskning og faglig utvikling og kvalitet, og ikke bare på måltall om eksempelvis poliklinisk produksjon og reduksjon på ventetider, sier koordinator og overlege Øystein Grimstad.

Samtidig poengterer han og kollegene at studiene krever ressurser til gjennomføringen. Dette må veies opp mot ordinær drift, og berører både leger, sykepleiere og andre fagmiljøer.

– Vi får svært god hjelp internt fra andre avdelinger. Blant annet røntgen, laboratoriemedisin og Klinisk forskningsavdeling. De stiller opp og bidrar når det er behov for dem, sier forskningssykepleier Lars Erik Tunby.

Noe av usikkerheten med forskningsdeltakelsen, er om de nye medisinene blir tilgjengelig for pasientene også i ettertid. Det avhenger blant annet av om norske myndigheter gjennom Beslutningsforum godkjenner medisinene dersom kostnadene blir høye.

– Samarbeid med legemiddelindustrien om forskningsstudier ønskes velkommen av både myndigheter og UNN, og skjer innenfor vedtatte, gode rammer. Det er positivt at fagmiljøene i UNN på denne måten bidrar til å utvikle bedre pasientbehandling i fremtiden, sier Einar Bugge, leder for Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN.

LES MER om forskning ved Universitetsykehuset Nord-Norge her.

The post Sikrer inntekter og faglig utvikling med finansiert forskning appeared first on Pingvinavisa.

Bemanningsbyrået Narco Polo AS har kontor i Kirkenes og deres daglige leder Petter Antti er blant de store vinnerne som følge av rekrutteringsutfordringene i UNN. Foto: Skjermdump, Narco Polo AS

– Administrasjonen vår holder til i Luleå, erkjenner daglig leder Petter Antti, som ikke ser det som problematisk at den lokale tilstedeværelsen i Kirkenes er beskjeden.

– Virksomheten vår preges jo ikke av kundebesøk. Men vi er et norsk selskap, som derfor selvsagt har en norsk kontoradresse, presiserer han.

– Men ifølge Foretaksregisteret står dere oppført med fire ansatte?

– Ja, vi har et team på fire medarbeidere som jobber dedikert overfor norske sykehus, og som sørger for at vi hele tiden forholder oss til norske lover, regler og krav, sier han.

Narco Polo AS er en del av en hel skog av selskaper som leverer vikarer til norsk helsevesen. Ikke mindre enn 20 ulike selskaper har sikret seg rammeavtale om å levere slike tjenester til UNN gjennom Helse Nord og Sykehusinnkjøp.

Se oversikt over ledige stillinger ved UNN her.

«Skogen» er svært bredt sammensatt: Noen av aktørene har sikret seg veldig mange avtaler, og leverer dermed vikarer innenfor et stort antall profesjoner, mens andre er ganske små. De økonomiske resultatene varierer også, men det store flertallet har til felles at de har utenlandske eiere.

Om lag halvparten av tilbyderne er dessuten rene utenlandske foretak som ikke har plikt på seg til å levere regnskapene sine til Brønnøysundregistrene.

Adecco Helse AS:

Rammeavtale for helsesekretærer, sykepleiere, spesialsykepleiere utenom intensiv.

Hovedkontor: Oslo

Største eier: Adecco Norge AS

Ansatte: 367

Omsetning: 58,78 mill

Resultat før skatt: – 3,02 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: -5,74 mill.

Centric Care AS:

Rammeavtale for sykepleiere, spesialsykepleiere intensiv og øvrige spesialsykepleiere.

Hovedkontor: Oslo

Største eier: Centric Nordic Holding AS

Ansatte: 1.498

Omsetning: 121,18 mill.

Resultat før skatt: 8,35 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 6,94 mill.

Dedicare AS:

Rammeavtale for helsesekretærer, sykepleiere, spesialsykepleiere intensiv, øvrige spesialsykepleiere, jordmødre, psykologspesialister og bioingeniører.

Hovedkontor:  Oslo, med kontorer i Stjørdal og Hammerfest

Største eier: Poolia Vård AB

Ansatte: 1.591

Omsetning: 183,27 mlll.

Resultat før skatt: 14,21 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 50,44 mill.

Helsebemanning AS:

Rammeavtale for legespesialister psykiatri, radiologi, anestesiologi, nevrologi, øvrige legespesialister.

Hovedkontor: Lillehammer

Største eier: Thom-Erik Gruer

Ansatte: 247

Omsetning: 103,68 mill.

Resultat før skatt: -475.000

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 0

Legeformidling AS

Rammeavtale for radiologer.

Hovedkontor: Hakadal

Største eier: Nina Bjerke Aune

Ansatte: 38

Omsetning: 19,02 mill.

Resultat før skatt: -432.000 kr.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 150.000 kr.

Narco Polo AS:

Rammeavtale for leger, spesialister radiologi, anestesiologi, nevrologi, øvrige legespesialister, spesialsykepleiere utenom intensiv.

Hovedkontor: Kirkenes

Største eier: Läkarjouren AB

Ansatte:  4

Omsetning: 53,92 mill.

Resultat før skatt: 6,7 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 17,5 mill.

Nurse Partner Norge AS:

Rammeavtale for sykepleiere.

Hovedkontor: Oslo

Største eier: Nurse Partner Scandinavia AB

Ansatte: 2

Omsetning: 19,5 mill.

Resultat før skatt: 1,64 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 0

Personalhuset Staffing Group AS

Rammeavtale for helsesekretærer, spesialsykepleiere intensiv, øvrige spesialsykepleiere og jordmødre.

Hovedkontor: Oslo, med en rekke avd.ktr, blant annet Bodø og Tromsø

Største eier: Otiga Group AS, igjen eid av Hospitality Invest AS

Ansatte: 1.636

Omsetning: 568,94 mill.

Resultat før skatt: -21.29 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 101,94 mill.

Randstad care AS:

Rammeavtale for legespesialister psykiatri, radiologi, nevrologi, øvrige legespesialister, psykologspesialister.

Hovedkontor: Oslo

Største eier: Randstad Norway AS

Ansatte: 60

Omsetning: 177,54 mill.

Resultat før skatt: -1,33 mill.

Utbytte/konsernbidrag siste fem år: 14,67 mill.

The post En skog av tilbydere appeared first on Pingvinavisa.

– Dette er fortvilende! Vi jobber for å rekruttere sykepleiere, og så opplever vi at vikarbyråene konkurrerer direkte med oss om å rekruttere medarbeidere til vår egen avdeling, sukker avdelingsleder Birgith Jørgensen Nerskogen ved intensivmedisinsk avdeling UNN Tromsø – en avdeling som skiller seg ut med en særlig stor bruk av vikarer fra byrå.

Avdelingsleder Birgith Nerskogen ved intensivmedisinsk avdeling opplever konkurransen om vikarer som fortvilende. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Kostnader x 3

Markedskrefter, eller tøff konkurranse om attraktiv kompetansearbeidskraft, bør verken være nytt eller skremmende for UNN. Men i enkelte tilfeller konkurrerer ikke UNN med sykehus i byer som kan tilby et større faglig nettverk, et annet sosialt eller kulturelt tilbud, et mer attraktivt klima – eller for den saks skyld langt bedre økonomiske betingelser. Og til slutt er det uansett UNN som betaler kostnaden til lønn.

– For de sykepleierne som skal jobbe på UNN i et sommervikariat, er ikke noen stor forskjell på om de blir ansatt i et vikarbyrå eller direkte av oss. Men for avdelingen vår er denne forskjellen himmelvid. For den summen vi betaler for én byråvikar, kunne vi ansatt tre sykepleiere selv, forklarer Nerskogen.

– På den ene siden skal vi være byråenes viktigste samarbeidspartner, og på den andre siden konkurrerer de åpent med oss om den viktigste ressursen vi råder over, sier hun.

– Får dette konsekvenser for samarbeidsklimaet mellom UNN og vikarbyråene?

– Dette gjør noe med holdningen vår, ja, men vi skal være profesjonelle, forholde oss korrekt og balansere ulike hensyn. Vi er avhengig av vikarene, og skal ikke støte dem fra oss. Men ingen skal heller være i tvil om hva vi mener om å måtte betale høye tilleggskostnader på de samme tjenestene som blir levert, sier hun.

LES OGSÅ: Eksplosive vikarkostnader er svinedyrt for UNN

Mange på deltid

– Selv om vi har et felles mål om å redusere belastningen for de ansatte, er det ikke sikkert at foretaket og hver enkelt ansatt har felles syn på løsningene, sier personalsjef Mai-Liss Larsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Utfordringen er likevel ikke overvunnet, ettersom det fortsatt finnes mange som frivillig har valgt å jobbe i deltidsstillinger.

– Arbeidsmiljøloven åpner for dette, og på enkelte avdelinger er det mange som har valgt å benytte seg av rettigheten til å gå ned i stillingsprosent, forteller personalsjef Mai-Liss Larsen, og trekker frem dette som en av veldig mange årsaker til at UNN lenge har hatt et stort behov for vikarer.

– For mange oppleves det tungt å gå i tredelt turnus, og å skulle veksle mellom å jobbe dag, kveld og natt. Denne belastningen er en hyppig oppgitt årsak til ønsket om å gå ned i stillingsprosent. For oss som foretak vil det være viktig å se nærmere på måten vi lager arbeidsplaner på, og hvordan vi kan legge til rette for vaktordninger som er mer helsefremmende. Det vil få betydning for helsa til hver enkelt medarbeider, og for å stabilisere bemanningen, mener hun.

– Det høres ukontroversielt ut?

– Vi kan ikke uten videre regne med at alle har et felles syn på dette. I tillegg til å endre noe som har eksistert over mange år, består utfordringen i å veie kortsiktige og langsiktige hensyn opp mot hverandre, og i tillegg kollektive og individuelle hensyn, sier Larsen.

Se oversikten over ledige jobber ved UNN her.

The post UNN må konkurrere om UNN-ansettelser appeared first on Pingvinavisa.

Denne teksten har sitt utgangspunkt i en pressemelding fra Trond Mohn stiftelse.

Rune Sundset holder foredrag om PET-skanning ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

– Med i alt 160 millioner kroner får vi som forsker på kreft en fantastisk mulighet til å utvikle behandlingsmetoder som kommer pasientene til gode, sier Rune Sundset, avdelingsleder for PET-senteret ved UNN og førsteamanuensis ved UiT, Norges Arktiske Universitet.

LES OGSÅ: Lanserte forskningssatsingen under fjorårets PET-åpning.

«Nervesenteret» i Tromsø

Sundset skal lede teamet i Tromsø, som får en nøkkelrolle i satsingen. Den «røde tråden» for forskningsprogrammet er å utvikle metoder for ulike kreftsykdommer og nevrologiske lidelser (demens) som gir større treffsikkerhet i behandlingen. Dette gjøres i korthet ved at pasientene tilføres en ny type «tracere» (radioaktive sporstoff) som forbedrer bildeinformasjon av blant annet svulster før et kirurgisk inngrep. Slik kan kreftsvulster lokaliseres mer presist og behandles langt mer effektivt og skånsomt.

Tromsø vil representere «nervesenteret» for preklinisk forskning i Kystsamarbeidet. Aktiviteten i dette prosjektet vil derfor være knyttet opp til forskning ved bruk av kreftceller og mus. Det vil bli utviklet radioaktive legemidler for PET (Positron Emisjons Tomografi – brukes til å vise lokalisering av kreftsvulster i kroppen, om de er aktive, godartede o.l) og nukleærmedisin, en spesialitet innenfor medisin som handler om bruk av radioaktive stoffer for diagnostikk og terapi, og som vil bli testet i de nye prekliniske fasilitetene ved PET-senteret i Tromsø. Forskningsgruppe for nukleærmedisin og strålebiologi ved UiT – Norges arktiske universitet og PET-senteret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), vil utgjøre drivkraften i det prekliniske prosjektet.

– Hovedmålet for prosjektet er å søke etter nye metoder for tidlig og presis diagnostisering av kreft ved hjelp av PET-teknologi. Vi ønsker også å etablere behandlingsmetoder mot kreft ved bruk av stråling samtidig som stråleskade på friskt omkringliggende vev av tumor minimaliseres, opplyser Rune Sundset.

(Saken fortsetter lenger ned)

Les også: Klar til å starte preklinisk forskning

På tampen av 2018 mottok Turid Hellevik og forskerkollega Inigo Martinez nesten åtte millioner kroner i forskningsstøtte fra Kreftforeningen. Det skal benyttes til nettopp preklinisk forskning ved PET-senteret, UNN Tromsø.

Les mer her.

Viktig samarbeid

Den prekliniske satsingen er delt i fire arbeidspakker med samarbeid mellom institusjonene i Bergen, Trondheim og Tromsø i samtlige. Tema i arbeidspakkene omhandler strålebehandling og immunterapi ved lungekreft, radioaktive forbindelser til behandling av hjernekreft, hvordan man skal transportere terapeutiske radioaktive stoffer i kroppen og utvikling av dataprogram som kan predikere sykdomsutvikling, med sikte på forebyggende behandling.

Den prekliniske forskningen vil ta nytte av tracerutviklingen som forskere i Bergen leder og videreføre lovende prekliniske studier til kliniske studier på mennesker, som ledes fra Trondheim.

Forskerne ved de tre institusjonene har hver sin inngang til problematikken, og vil samarbeide nært – blant annet fordi sykehusene har det samme, supermoderne bildediagnostiske utstyret som gjør det lett å utveksle informasjon. Dette utstyret er blant annet finansiert med private gaver fra Trond Mohn til universitetssykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø.

De to stiftelsene bidrar til at disse gavene får ytterligere verdi gjennom den store forskningssatsingen. Det er institusjonene selv som i samarbeid har utarbeidet sine prosjekter, som stiftelsene har funnet å kunne støtte – ikke minst fordi nytten for dem som blir rammet av kreft kan bli svært høy. Med identisk bildediagnostisk utstyr ligger alt til rette for metode- og rutineoverføring mellom forskere i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt at prosjektene kan forsterke hverandre med kunnskap og data fra sine spesialfelt.

Helseministeren har store forventninger

– Dette spleiselaget på i alt 160 millioner kroner gir forskere på kreft og nevrologiske lidelser en fantastisk mulighet til å utvikle nye behandlingsmetoder, sier helseminister Bent Høie.

– Forskning er en forutsetning for å styrke kvaliteten i spesialisthelsetjenesten. Jeg er takknemlig for at stiftelsene med sine gaver gjør det mulig å gjennomføre denne store forskningsinnsatsen, og har store forventninger til at arbeidet skal gi resultater som kommer pasientene til gode, legger Høie til.

I tillegg til at hvert av prosjektene involverer forskere ved alle universitet og universitetssykehus i Bergen, Trondheim og Tromsø, deltar Stavanger universitetssykehus som partner i et av prosjektene.

– Norge har behov for forskning av høy kvalitet for å skape bedre tjenester, behandling og pasienttilbud i fremtiden, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. – For å nå disse målene trenger vi finansiering fra både offentlige og private kilder. Jeg synes det er veldig bra at private aktører og stiftelser som Trond Mohn og Tromsø forskningsstiftelse bidrar til å styrke helseforskningen ved å stimulere til samarbeid på tvers av fag og regioner. Dette trenger vi mer av, sier Røttingen.

– Vi håper stiftelsenes initiativ kan stimulere til økt samarbeid mellom norske fagmiljøer på feltet til nytte for pasienter og gleder oss til å følge med på forskningsprosjektene, uttaler daglig leder i Trond Mohn stiftelse og styreleder for Tromsø forskningsstiftelse, Sveinung Hole.

LES OGSÅ: Første pasient i det nye PET-senteret.

The post PET-senteret får nøkkelrolle i nasjonal forskning appeared first on Pingvinavisa.