– Vi var begge indere. Jeg jobbet som jordmor hjemme i delstaten Himachal Pradesh, mens han studerte medisin i Oslo. Den gang fantes det ikke e-post, og det gikk ikke engang an å ringe direkte uten å måtte gå via en telegraf, så derfor kommuniserte vi mest ved å skrive brev. Vi kom sammen i 1986, og da han tok fatt på sisteåret på studiet i 1987 fulgte jeg med ham til Oslo, forteller hun.

Selv tok hun norskkurs og godkjenningskurs ved Ullevaal for å kunne gjøre nytte av fagutdanningen sin, også i Norge, og da det for hans del ble turnustjeneste, gikk turen til Kirkenes. Der begynte Manjit i jobb på sykehjem som sykepleier.

For lite familiær omsorg

– Hva førte deg til UNN?

– Han, egentlig! Da tiden kom til at han skulle ta spesialisering, var det mangel på røntgenleger her, og han fikk jobb som assistentlege. Jeg søkte meg også hit, og begynte som kreftsykepleier. Etter hvert tok jeg utdanning som operasjonssykepleier, og det har jeg vært siden 1998. Det trives jeg veldig godt med, og hele familien er på en måte preget av yrkesvalgene våre. Vi fikk en sønn i løpet av den tiden vi bodde i Kirkenes, og ei datter mens vi en kort periode bodde i Engerdal, og begge har valgt medisinstudier, smiler hun.

– Er det noe du mener UNN kunne lære av måten det drives sykepleie på i India?

– Ikke nødvendigvis faglig, men det er noen kulturelle ting vi kunne bli bedre på i Norge. For meg var det veldig spennende å jobbe på sykehjem, for det hadde jeg ingen erfaring med. Vi hadde ikke sykehjem i India; familiene tok selv vare på sine eldre. I Norge fikk jeg oppleve en helt annen og mye bedre pleie og medisinsk oppfølging av de eldre, men vi gir ikke nødvendigvis så mye bedre omsorg. Det var for eksempel sårt å se at de eldre ikke fikk besøk av familien sin, sier hun.

LES OGSÅ: Aleksandra fant ingen isbjørner i Narvik...

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan. Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata, sier hun og ler hjertelig.

Les mer her.

«The lady with the lamp»

Andre historier tjener som gode eksempler på de store kontrastene mellom den norske og den indiske virkeligheten.

– Jeg jobbet i et område der det ikke fantes biler, og der det var stor mangel på medisinsk utstyr. Vi baserte oss utelukkende på hjemmefødsler, og for å sterilisere utstyret, kokte vi hele tiden over åpen flamme. Vi tok oss frem ved å ri på hester, og bærende på parafinlamper langs mørke stier følte jeg meg som «The lady with the lamp». Disse lampene var nyttig på natta, for de jaget vekk svartbjørnene. Det var en del av dem, forteller hun.

Sammenlikningen med hverdagen på UNN blir naturligvis som å sammenlikne natt og dag, men dét gjelder også sammenlikningen mellom India den gang og India i dag – der India gjennomgår en revolusjon og regnes blant verdens raskest voksende økonomier.

– Ja, det er riktig at både økonomi og velstand vokser raskt i India, men dessverre er det ikke alle som har fått ta del i denne velstandsveksten. Fattigdommen er fortsatt utbredt, og jeg har store problemer med å klare å forholde meg til dette. Derfor har jeg heller aldri vurdert å flytte tilbake. Jeg har dessuten tross alt bodd lenger i Norge enn i India, sier hun.

Hun er glad for å ha opplevd å jobbe på sykehjem i Norge. Den medisinske oppfølgingen er av en helt annen verden, men omsorgen er ikke nødvendigvis bedre.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere i UNN her.

The post Dro mot nord på grunn av ny kjæreste appeared first on Pingvinavisa.

Etter å ha jobbet fem år som radiolog ved et større sykehus i Beograd, fikk Aleksandra og familien lyst å forsøke å etablere seg i et annet land. Aleksandra har sterke røtter på Balkan, og sliter fortsatt med ettervirkningene etter krigen som rev det gamle Jugoslavia i filler. Opprinnelig er hun fra Kosovo, men Serbia ble hennes nye hjemland i 1999. I februar 2014 flyttet hun og familien til Narvik.

Eksotiske Narvik

– Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata, sier hun og ler hjertelig.

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan.

Mannen hennes var yrkesmilitær og har ingeniørbakgrunn, og han fikk seg raskt jobb han også, selv om han disse første årene i Norge har måttet omskolere seg kraftig.

– Han jobber akkurat nå som miljøarbeider, men har nettopp fått godkjent utdanningen sin fra Serbia slik at han er i ferd med å starte en ny karriere innen forsvaret her på ingeniørsiden, forteller overlegen. Familien har kjøpt seg hus i Narvik og har ingen planer om å flytte på seg.

– Jenta vår har snart bodd lengre i Norge enn i Serbia. Sønnen min tar økonomiutdanning ved universitetet her i Narvik. Vår andre sønn studerer i Frankrike, forteller hun på flytende norsk. Språket begynte hun å lære seg allerede før de flyttet fra Beograd.

– Men da jeg kom kunne jeg bare det mest elementære. Det med språk har vært en stor utfordring. Når du ikke kan språket så godt, kan du ikke delta i diskusjoner og havner fort litt i utkanten av det hele.

Vanskelig å få norske venner

Det går bedre nå, men hun og familien har fortsatt ikke klart å skaffe seg norske omgangsvenner etter snart fem år i Narvik.

– Det savner jeg litt, jeg skulle gjerne hatt norske venner å gjøre ting med på fritiden, og for å kunne få snakke norsk også der. Nå blir det til at vi for det meste snakker serbisk når vi har fri, og de vennene vi har de er fra Balkan de også, sier hun.

LES OGSÅ: Hockeyfruen som inntok akuttmottaket i Narvik.

– Å jobbe med akuttpasienter er en spesialisering jeg har ønsket meg. Jeg jobbet to år i akuttmottak hjemme i Finland før vi flyttet til Narvik.

Les mer her.

Hun trekker fram Narvikfjellet og alpinbakken som et av de store fortrinnene som familien dyrker ved Narvik.

– Om vinteren står vi mye på ski. Veldig mye mer enn vi gjorde hjemme på Balkan. Det er så tilgjengelig her.

Mørketiden har også blitt en venn.

– Jeg er blitt så glad i desember på grunn av hvordan dere pynter gatene og husene til jul her, smiler hun.

Liker variasjonen

Arbeidshverdagen hadde hun forventet skulle bli mindre hektisk ved et lite sykehus, kontra det hun var vant til i Beograd, hvor hun jobbet ved et sykehus på størrelse med UNN Tromsø. Hun smiler:

– Men det er heller tvert imot.

Radiologen trives med at hun ved UNN Narvik hele tiden får jobbe med alle modaliteter innen radiologi, og at hun to ganger i året kan få fri til å oppdatere seg faglig gjennom å dra på kurs eller kongress.

– Vi har også et godt samarbeid med avdelingen i Tromsø.

Arbeidsmiljømessig er det ingenting hun savner fra hjemlandet, men litt kulturforskjeller er det å ta hensyn til.

– Jeg husker hvor stressa jeg var etter mitt første møte hvor jeg skulle holde en presentasjon, og så satt alle og spiste! I Beograd skjedde aldri det, og jeg gikk til sjefen min og lurte på hva dette var – om mine kollegaer fullstendig manglet respekt for meg. Så fikk jeg vite at det var helt vanlig, at dette var et lunsjmøte, så nå sitter jeg og spiser mens jeg hører foredrag jeg også, flirer hun.

LES OGSÅ: Kjærligheten dro Manjit mot nord.

- Jeg jobbet som jordmor hjemme i delstaten Himachal Pradesh, mens han studerte medisin i Oslo. Vi kom sammen i 1986, og da han tok fatt på sisteåret på studiet i 1987 fulgte jeg med ham nordover.

Les mer her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere i UNN her.

The post Forventet isbjørner i gata appeared first on Pingvinavisa.

Kristian Berg, nytilsatt prosjektleder i Helsetjenesteutvikling ved E-helse og IKT-avdelinga i Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

– Prosjektet ble etablert for å se på mulighetene for økt bruk av video i kliniske konsultasjoner i fremtiden. Noen avdelinger og klinikker ved UNN og andre steder i Helse Nord er allerede kommet i gang, men nå er målet til Helse Nord at alle HF-ene skal få et mer systematisert og robust opplegg for dette, sier Kristian Berg.

Han er opprinnelig utdannet sykepleier, men har i ettertid tatt en master i telemedisin og e-helse. Han har tidligere jobbet ved EPJ forvaltning i UNN, blant annet med implementering av Kjernejournal og e-resept.

Nå har familien, som snart øker fra tre til fire medlemmer, flyttet tilbake til Tromsø etter to år i Bergs hjemkommune Vestvågøy i Lofoten.

– Alle som har idéer eller erfaring med bruk av video i klinisk kommunikasjon, må gjerne ta kontakt. Arbeidet er fortsatt i startgropa, og vil involvere alle HF-ene i Helse Nord. Det blir et interessant prosjekt for å se på hvordan vi kan utvikle gode systemer for bruk av video og nye samhandlingsverktøy i kommunikasjon med pasientene, sier Kristian Berg.

The post Utreder videokonsultasjoner i klinisk virksomhet appeared first on Pingvinavisa.

Ambulansen har ankommet skadestedet, og "pasienten" legges over på båre mens livreddende førstehjelp pågår. I bakgrunnen representanter fra UNN og Norsk Folkehjelp. Foto: Per-Christian Johansen

Den nye ordningen med frivillige akutthjelpere har allerede falt i god smak hos Stian Kvalvik, AMK Tromsø (bak til høyre), klinikkoverlege Mads Gilbert (i midten) og fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker. Foto: Per-Christian Johansen

Fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker, foretok den offisielle åpningen av "frivillige akutthjelpere" i Tromsø. Til venstre Morten Boye Jørgensen (ambulanseavdelinga ved UNN), til høyre Jonas Vikran Hagen i Norsk Folkehjelp. Foto: Per-Christian Johansen

Stavanger Universitetssykehus  startet sitt prosjekt tidligere i januar, og i går var det offisiell åpning ved UNN Tromsø. AMK Tromsø i Akuttmedisinsk klinikk har stått sentralt i forberedelsene.

– Vi er stolte

For fremtiden vil de nå vite hvor frivillige fra Norsk Folkehjelp befinner seg, og eventuelt om disse vil være nærmere  enn nærmeste ambulanse. Da  kan akutthjelperne gi livreddende hjelp som både kan ha tidskritisk og livsforlengende betydning.

– Vi har jobbet i mange år med å styrke omsorgstjenesten og fellesskapet. «Sammen redder vi liv»-kampanjen er en stor nasjonal dugnad som handler om solidaritet og medmenneskelighet. I mange akutte situasjoner er vi avhengig av hjelpere som står frem og sier «Jeg tar ansvar!». Nå får vi enda flere gode hjelpere i Tromsø. Det skal vi være stolte over, sier klinikkoverlege Mads Gilbert i Akuttmedisinsk klinikk.

Frivillige med ny kompetanse

Norsk Folkehjelp har den siste tiden videreutdannet og spisset de akuttmedisinske ferdighetene til 20 frivillige i Tromsø som kan utføre oppdrag som akutthjelpere. De frivillige skal kunne bistå ved eksempelvis hjertestans, pustebesvær, ulykker, hjerneslag, selvmordsforsøk og hendelser på arbeidsplasser eller i barnehager.

Via et nettbrett vil akutthjelperne være tilkoblet AMK-sentralen ved UNN I Breivika, som kan se på sitt digitale kart hvor de frivillige til en hver tid er. Norsk Folkehjelp poengterer imidlertid at dette ikke er snakk om en døgnberedskap, men et tillegg når de uansett er ute på ulike oppdrag eller øvelser.

– Tjenesten er spennende og er blitt godt mottatt blant våre frivillige. De føler at de nå må være litt ekstra fokusert når de er ute på oppdrag, og har også fått opplæring i bruk av ekstra utstyr. For AMK vil de være en ekstra tilgjengelig ressurs, og så er vi litt spent på hvor ofte det blir bruk for oss, sier leder for Norsk Folkehjelp i Tromsø, Eva Vassnes.

– Styrker beredskapen

Ved AMK Tromsø ser de frem til å ta i bruk sine nye hjelpere.

– For oss er dette en viktig akuttstøtte å få på plass. Det vil bidra til å styrke den totale beredskapen vår. Hvis Norsk Folkehjelp har vakt under en fotballkamp på Alfheim, og vi mottar melding om en hendelse i nærheten, så vil disse frivillige kunne ivareta pasienten frem til en ambulanse kommer frem, forklarer Stian Kvalvik, assisterende leder ved AMK Tromsø i UNN.

Han poengterer samtidig viktigheten av at alle som kommer over en akutt situasjon eller hendelse alltid må ringe 113 først.

Fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker, setter også pris på den utvidede beredskapen. Hun tror nyvinningen vil bidra til økt trygghet for befolkningen, og roser innsatsen både de frivillige og ansatte ved UNN gjør.

– Nytt hjelpemiddel

– Dette er en merkedag for et viktig arbeid og et nytt hjelpemiddel basert på frivillighet og dugnad. At UNN og Tromsø er nummer to ut i landet i dette prosjektet, passer jo bra med den fantastiske innsatsen vi har sett gjennom «113»-serien på NRK. Der har vi fått bekreftet at pasientene anerkjenner den jobben dere gjør, sa Aspaker til ansatte fra ambulansen og AMK som var til stede på gårsdagens lansering av prosjektet.

Norsk Folkehjelp leder prosjektet «Sammen redder vi liv», som er finansiert av Gjensidigestiftelsen. Prosjektet samarbeider tett med Helsedirektoratet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Røde Kors og lokale helseforetak som eksempelvis Universitetssykehuset Nord-Norge.

The post Frivillige akutthjelpere vil øke beredskapen appeared first on Pingvinavisa.

– Det var veldig godt å komme hjem, sier nybakt pappa Jostein Hammer med ettertrykk. Han sitter hjemme i sofaen med sin sovende sønn på armen. Ved siden av sitter samboer Ingvild Jakobsen med nettbrettet som de akkurat nå kommuniserer med både sykepleierne og journalistene på, via bilde og lyd.

Til vanlig kommuniserer en spesialsykepleier med familien tre ganger i uka via en vanlig dataskjerm. På dette bildet foregår Skype-konsultasjonen på storskjerm og med flere sykepleiere enn normalt involvert - til ære for Pingvinavisa. Hver konsultasjon er på mellom 30 og 60 minutter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Født ti uker for tidlig

Den vesle gutten kom til verden i november, 10 uker før termindatoen som var 31. januar. Sivert veide 1.358 gram og var 37 cm lang da han ble født, men har vokst i takt med alderen og veier nå 3190 gram.

– Han trengte pustehjelp i starten og vi måtte vente for å få han av dette. Bare en liten uke etter at han ikke trengte pustehjelp lenger, fikk vi dra hjem, forteller Ingvild.

Den nybakte vesle familien hadde da bodd på sykehus i rundt to måneder og feiret både jul og nyttår der. Nyfødt intensiv har tre familierom, men dette er alt for lite for avdelingens mål om å kunne drive familiesentrert omsorg. De fleste foreldre med baby innlagt på Nyfødt intensiv, bor selv på pasienthotellet og må derfra pendle ned til avdelingen dag og natt for å ha kontakt med babyen.

Først i Norge

Selv om det har vært fantastisk å bli foreldre, legger de to ikke skjul på at det å bo i ukesvis på sykehus, har vært veldig slitsomt. Derfor nølte de ikke da de fikk tilbud om å bli testpiloter i Nyfødt intensivs nye prosjekt «Tidlig hjem».

Tre ganger i uken ringer sykehusavdelingen dem opp over Skype, og sjekker hvordan det går og hvordan Sivert vokser. Hjemme har foreldrene sondeutstyr som de selv må kunne legge ned i magen på babyen sin, og en babyvekt slik at de daglig kan følge med på at han vokser slik han skal. Hadde det ikke vært for dette prosjektet hadde familien trolig fortsatt vært innlagt på sykehuset.

Universitetssykehuset Nord-Norge og Nyfødt Intensiv er de første i landet som begynner å sende familier hjem med Skype-støtte.

– Sykehus på Østlandet, Nordlandssykehuset i Bodø og St. Olavs hospital i Trondheim har alle en såkalt «hjemmetjeneste» for friske barn som ennå ikke kan spise ordentlig. De sender familiene hjem, men har ansatte som kjører ut på besøk for å følge dem opp. Vi dekker hele Troms og Finnmark, og de store avstandene gjør en slik ordning umulig for oss, men etter at vi så eksempler på bruk av Skype fra Danmark, startet vi med å få i gang dette prosjektet ved UNN, forteller fagsykepleier Marianne Lund.

Samarbeid med hjemkommunen

Skype gir spesialsykepleierne fra Nyfødt intensiv muligheten til å observere via skjermen både hvordan babyen og foreldrene har det. Samtidig samarbeider avdelingen med helsesykepleiere i familiens hjemkommune, som er de som videre skal følge opp familien både gjennom hjemmebesøk og etter hvert jevnlige kontroller ved helsestasjonen.

– Det å få dra hjem er godt for alle. Foreldrene blir roligere, mor får ofte enda bedre melkeproduksjon. Babyen merker også tryggheten og roen ved å komme hjem. I tillegg reduserer vi faren for sykehusinfeksjoner, som jo dessverre alltid er en risiko ved å være innlagt på sykehus, forklarer spesialsykepleier Mariann Hansen.

Terskelen for å komme tilbake til sykehuset er også lav. Skulle babyen bli alvorlig syk eller ikke vokse som forventet, må den tilbake.

Må skjermes

Nyfødt intensiv ved UNN Tromsø er stolt av å være først i Norge med «Skype-babyer». Nå kan ellers friske babyer få reise hjem allerede i terminuke 34, selv om de ikke har lært å spise ordentlig selv. Dermed kan familiene spares for flere uker som innlagt på sykehus. Fra venstre spesialsykepleierne Mai Linn Lunnay og Mariann Hansen, samt fagsykepleier Marianne Lund. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Foreldrene til Sivert har løst det ved å informere på Facebook om at de fortsatt er å anse som sykehusinnlagt selv om de er hjemme, og at de ikke ønsker besøk før Sivert er større og sterkere.

Babyen må også prestere litt for å få dra hjem. Han eller hun må ha nådd minimum det som er uke 34 i svangerskapet, være ellers frisk, og må minst én gang ha klart å spise anslagsvis 15 milliliter morsmelk fra bryst eller flaske. Det er også en forutsetning at det er to omsorgspersoner i hjemmet hele tiden som kan ivareta babyen.

– I tillegg kan foreldrene ringe avdelingen 24 timer i døgnet om de er urolige eller har spørsmål, sier spesialsykepleier Mai Linn Lunnay.

Frivillig tilbud

– Vi tvinger ingen ut herfra. Tilbudet er frivillig. Det er viktig å understreke. Men for mange som er her over lang tid, ligger det mye god helse både for dem selv og babyen i å få komme tilbake til det vanlige hverdagslivet og også kunne ivareta eventuelle storesøsken. Det å komme tidligere hjem håper vi også kan fremme amming, sier Lund.

«Tidlig hjem» tilbys både til premature i spisetreningsfasen og til andre med spesielle behov, for eksempel hjertebarn. Foreløpig vil tilbudet anslagsvis gjelde mellom 25 og 30 av de i alt rundt 350 innlagte babyene ved Nyfødt intensiv hvert år.

Du kan lese mer om prosjektet, og se instruksjonsvideoer som er til hjelp for familiene, på unn.no.

The post Tidligfødte Sivert er Norges første «Skype-baby» appeared first on Pingvinavisa.

Tildelingen fant sted 18. januar. Totalt 37 prosjekter hadde søkt om midler fra potten på totalt 30 millioner kroner. Pengene kommer fra aksjonen «Krafttak mot kreft» i regi av landets russ i 2018.

UNN-overlege Hege Sagstuen Haugnes (til høyre) mottok nylig knapt fire millioner kroner fra Anne Lise Ryel i Kreftforeningen til forskning på senskader etter behandling for prostatakreft. Foto: Jorunn Valle Nilsen, Kreftforeningen

– Beløpet jeg mottar er tilsvarende det russen i Nord-Norge bidro med i innsamlingen. Sånn sett kan vi si at pengene går tilbake til pasienter med prostatakreft i vår landsdel. Denne pasientgruppen – der det ikke er påvist spredning – behandles enten med stråling eller kirurgisk inngrep her ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Haugnes, overlege ved kreftavdelingen med testikkel- og prostatakreft som sine hovedfagområder.

Mange rammes

Hun har tidligere forsket og skrevet sin doktorgrad om senskader etter behandling av testikkelkreft. Nå vil hun se nærmere på senskader etter behandling av prostatakreft. Dette er den vanligste kreftformen blant norske menn, med rundt 5.000 årlige tilfeller. Cirka 500 av disse oppstår i Nord- Norge.

Ved UNN ble det i 2012 innført en ny operasjonsteknikk med bruk av robotkirurgi for prostatakreft. I 2016 ble det fulgt opp med en ny teknikk for strålebehandlingen. Det er med utgangspunkt i dette at Haugnes nå vil se nærmere på senskader som følge av behandlingene.

– I 2016 etablerte vi også kvalitetsregistre for registering av pasientrapporterte bivirkninger ved et eget spørreskjema. Disse registrene ble etablert fordi det foreløpig finnes lite data på omfanget av bivirkninger etter dagens moderne behandling. Det er dette vi nå vil forske på, sier Haugnes.

Jakter ny kunnskap

Forskningen vil starte til høsten og pågå i minimum fire år. Målet er blant annet å kunne kartlegge og redusere bivirkninger og senskader, og samtidig utvikle nye metoder for behandling. Det er også et mål å gi pasientene et bedre grunnlag for samvalg når de skal velge mellom kirurgi eller stråling som behandlingsmetode.

– Så langt har vi ikke nok kunnskap om bivirkninger og senskader til å kunne anbefale det ene fremfor den andre, sier Sagstuen Haugnes.

Hun fremhever samtidig det gode og tverrfaglige samarbeidet internt i UNN, som også vil bidra i den kommende forskningen. Dette inkluderer kreftleger (onkologer), urologer, patologer og statistikere.

– Forskningen har vi delt i tre faser, men skal vi få gjennomført alt vi ønsker er vi avhengig av ytterligere forskningsstøtte. Dette vil vi intensivere nå som vi har mottatt midler til å komme i gang med studien, sier Haugnes.

Viktig forskning

I Kreftforeningen er de opptatt av forskning, også på senskadene som rammer pasientene.

– Kreftbehandlingen må videreutvikles slik at den gir minst mulig bivirkninger og senskader. Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst én av tre lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er denne satsingen så viktig, sa generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel under utdelingen av forskningsmidlene forrige måned.

LES OGSÅ: Slik skal forskning bedre behandlingen

Under fanen 'Ekspertsykehuset' forteller Hege Sagstuen Haugnes mer utfyllende om forskningen hun skal i gang med, og hvordan pasienter med prostatakreft behandles ved UNN.

Les mer her.

The post Mottok fire millioner til forskning på senskader appeared first on Pingvinavisa.

Denne teksten handler om behandling og forskning på prostatakreft ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og er skrevet av Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved kreftavdelingen UNN.

«Beskjeden er den de fleste av oss frykter å få fra legen. Ordet kreft forbinder mange med døden. Men det trenger ikke nødvendigvis være utfallet. Krefttypene er mange og ulike, og stadig bedre og mer avanserte behandlingsmuligheter gjør at mange kan leve med sykdommen i mange år – eller bli helt frisk igjen.

Den gule markeringen viser det begrensede området som skal stråles på en pasient med prostatakreft. Denne målrettede strålemetoden er UNN langt fremme med å tilby i norsk målestokk. Illustrasjon: Stråleterapi, UNN Tromsø

Fire millioner kroner er et betydelig beløp, som for min del gir grunnlag for spennende forskning på senskader etter behandling av prostatakreft. Målet er å se på bivirkninger og risiko for senskader, og gjennom resultatene hjelpe fremtidige pasienter i valg av behandlingsmetode. Et annet mål er å utvikle fremtidige metoder for behandling av senskader.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og årlig får over 5.000 nordmenn påvist prostatakreft. 10 prosent av disse er fra Nord-Norge, og for pasienter uten spredning er kirurgi eller stråleterapi – kombinert med hormonbehandling – likeverdige behandlingsalternativer som begge kan gi høy langtidsoverlevelse.

Kurativ strålebehandling (helbredende behandling) ved prostatakreft hos nordnorske pasienter er sentralisert til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Her strålebehandler vi årlig mer enn 120 menn med prostatakreft. Kirurgi kan gi ereksjonssvikt og urinlekkasje, mens strålebehandlingen kan gi bivirkninger i form av ereksjonssvikt, vannlatingsplager og endret avføringsmønster.

Den nye stråleteknikken innebærer at strålingen blir mer målrettet enn før, der vi kan skreddersy strålene til det vi ønsker å bestråle. På den måten klarer vi i større grad å spare friskt vev, og forhåpentligvis gir dette mindre bivirkninger enn den gamle stråleteknikken. Kurativ strålebehandling ved prostatakreft gis med én behandling daglig mandag til fredag, fordelt på 20 eller 35 behandlinger som strekker seg over enten fire eller syv uker. Langtidsoverlevelsen etter stråleterapi er svært god, der den kreftspesifikke overlevelsen 15 år etter behandling er på 85-90%.

I forbindelse med innføring av en ny operasjonsteknikk i form av robotkirurgi i 2012, og senere innføring av ny teknikk for kurativ strålebehandling i 2016 ved behandling av prostatakreft, har vi etablert kvalitetsregistre ved UNN for registrering av pasientrapporterte bivirkninger ved et eget spørreskjema (EPIC-26). Disse registrene ble etablert fordi det foreløpig finnes lite data på omfanget av bivirkninger etter dagens moderne behandling.

EPIC-26 er et godt utprøvd internasjonalt spørreskjema for kartlegging av tarm, blære og seksualfunksjon. Nærmest alle menn som mottar kurativ kirurgi eller stråleterapi ved UNN, er implementert i disse kvalitetsregistrene. Det betyr utfylling av spørreskjema før behandling, ved avslutning av strålebehandling og etter tre og 18 måneder.

Kreftoverlege Hege Sagstuen Haugnes ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

I tillegg til dette spørreskjemaet, vil vi i denne nye studien også registrere og benytte kliniske data fra pasientjournaler og stråleterapisystemet, blodprøver og analysere markører i vevsprøver fra prostata.

Vi har bygd opp den kommende forskningen i tre arbeidspakker:

• I arbeidspakke 1 vil vi kartlegge forløpet av selv-rapporterte bivirkninger målt ved EPIC-26 fra før behandling til 18 måneder etter behandling. Her vil vi sammenligne grad av bivirkninger ved kirurgi, sammenlignet med stråleterapi alene og sammenlignet med kombinert kirurgi/stråleterapi.
• I arbeidspakke 2 ønsker vi å studere betennelse. Her vil vi se på systemisk betennelse ( blodprøver som CRP og hvite blodceller) – samt lokal betennelse i prostatavev (ved å analysere betennelsesmarkører i vevsprøver fra prostata) og se på hvilken betydning betennelse har for stråletoleransen hos friskt vev i bestrålt område i bekkenet og selv-rapporterte bivirkninger etter stråleterapi.
• Som en tredje arbeidspakke ønsker vi gjennomføre en ny etterkontroll 3-5 år etter stråleterapi for å kartlegge de virkelig sene bivirkningene, samt utvikle en algoritme for behandling av bivirkninger. Denne arbeidspakken vil avhenge av ytterligere økonomisk støtte til prosjektet, og det er noe vi vil jobbe for å få til.

Gjennom forskningen håper vi å videreføre den positive trenden som viser at stadig flere overlever prostatakreft. Vi vil jobbe tverrfaglig med prosjektet, og forskningen er beregnet å vare i minimum fire år».

VIL DU VITE MER om kreftbehandlingen for prostata som gis ved UNN, kan du lese mer på unn.no.

Visste du forresten at 4. februar er Verdens kreftdag? Les mer her (ekstern lenke til FN-sambandet).

Ekspertsykehuset – bakgrunn:

Universitetssykehuset Nord-Norge er opptaksområde for rundt en halv million mennesker fra hele landsdelen. Ved våre sykehus gis det høyspesialisert behandling innen mange fagområder, eksempelvis for kreft, hjerte/karsykdommer, lungesykdommer, slagenhet, traumebehandling, avansert nevro- og gastrokirurgi. UNNs ansatte jobber etter prinsippet om kontinuerlig forbedring, og er også opptatt av utvikling gjennom forskning. På denne siden vil vi med jevne mellomrom presentere fagpersoner og miljøer ved UNN som jobber for å gi den nordnorske befolkningen et best mulig behandlingstilbud. Har du tips, eller er du UNN-ansatt som ønsker å bidra med innhold? Kontakt oss på pingvinen@unn.no

The post – Forskning er viktig for utvikling av kreftbehandlingen appeared first on Pingvinavisa.

Hun har over år holdt foredrag på ulike helsefaglige konferanser, blant annet her ved Akuttpsykiatrikonferansen. Hun underviser medisin- og helsefagstudenter og helsepersonell i ulike tjenester. Med tydelighet formidler hun hvordan det erfares å ha en psykisk lidelse og med særlig fokus på hvordan det kan erfares å være akutt psykisk syk og i krise. Med åpenhet deler hun sine erfaringer, med interesse hører hun på andre, og med engasjement bidrar hun til dialog om psykisk lidelse. Som forfatter har hun bidratt i boken «Liv levd», der ulike personers erfaring med psykisk lidelse presenteres.

Senest har hun skrevet kronikker i landsdekkende aviser relatert til selvmordsrisiko avdekket for personer innlagt i psykiatriske avdelinger. Presist peker hun på ansvaret helsepersonell har for å yte faglig og omsorgsfulle helsetjenester til akutt syke mennesker om enn det er utfordrende.

Astrid Weber, erfaringskonsulent i Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Lokalt har hun målrettet og systematisk arbeidet med å utvikle erfaringskonsulentens rolle og satt brukernes erfaringskunnskap på dagsorden som likeverdig annen helsefaglig kunnskap.

Hun deltar i lederfora, i brukermøter, i kvalitets og pasientsikkerhetsprogram, og i fagutviklings- og forskningsprosjekt. Hun har også engasjert seg i at pasienter kan være medforskere i ulike prosjekter.

I fagutviklingsprosjektet «Transport av psykisk syke» ved UNN introduserte hun «Bruker spør Bruker» metodikk anvendt i intervju av innlagte pasienter på akuttpsykiatriske poster om transporten til sykehuset. Resultatene fra dette prosjektet hadde betydning for utvikling av transporttilbudet for akutt psykisk syke mennesker i Helse Nord.

Hun har vært en sentral aktør i forbedring av det akuttpsykiatriske sengeposttilbudet ved UNN: blant annet innen fysisk aktivitet for pasienter, systematisk og dokumentert bruk av etter-samtaler for pasienter utsatt for tvang, og i utvikling av det døgnkontinuerlige akuttpsykiatriske tilbudet. I et fagutviklingsprosjekt i fire psykiatriske akuttposter møtes nå helsepersonell og innlagte personer jevnlig i dialogmøter. Sammen identifiserer de forbedringsområder og konkrete forslag til forbedring som implementeres, prøves ut og evalueres. Fagutviklingsprosjektet evalueres både av personell og pasienter som tiltak som «gjør en forskjell».

Hun bidrar til større bevissthet i UNN om hva erfaringskunnskap er og hvordan erfaringskunnskap kan bidra til utvikling i en organisasjon og for utvikling av psykisk helse og rustilbudet til den enkelte pasient. Hun bidrar til økt bevissthet og engasjement om erfaringskunnskap gjennom sosiale medier og oppmuntrer andre til å formidle sin erfaring skriftlig. Sammen med en kollega, representanter fra Mental helse og NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus driver hun en møterekke der ulik kunnskap om rus og psykisk helse presenteres, lyttes til og samtales om.

Styret i Nasjonalt forum for akuttpsykiatri mener at Astrid Weber er en verdig vinner av Akuttpsykiatriprisen 2019.

The post Akuttpsykiatriprisen 2019 appeared first on Pingvinavisa.

– Det er utrolig artig at en sånn rolle får en slik pris. For ja: Det har vært et pionerarbeid. Og nei: Det har ikke vært enkelt, uttaler prisvinneren.

Astrid Weber mottok 7. februar Akuttpsykiatriprisen for 2019 under den årlige Akuttpsykiatrikonferansen. Her sammen med Espen Gade Rolland, leder av nasjonalt forum for akuttpsykiatri (NFAP) og Marte Berger, styret i NFAP. Foto: Nasjonalt forum for akuttpsykiatri

Les begrunnelsen i sin helhet her.

Lengst i yrket

Erfaringskonsulent er et yrke som oppsto i 2006 da en modig pårørende ved Sørlandet Sykehus gikk inn til en klinikksjef og sa: «Du har bruk for kompetansen min».

UNN var tidlig ute med å adoptere tankegangen. I 2008 ble Astrid Weber den første erfaringskonsulenten ansatt ved UNN. I konkurranse med mange andre motiverte søkere, trakk hun det lengste strået og fikk 50 prosent stilling i Psykisk helse- og rusklinikken.

Sånn sett er Astrid en suksesshistorie i seg selv, siden hun hadde vært ufør i to år da stillingen ble utlyst. I dag er hun i et kollegium med tre andre erfaringskonsulenter ved UNN Åsgård, pluss at hun gradvis har tatt på seg mer jobb. De siste tre årene har hun vært ansatt i 100 prosent stilling og ifølge kollegaene sine jobbet i minst 130. Hun fordeler tiden sin halvt om halvt mellom Psykiatrisk avdeling, og fag utviklingsenheten.

I fjor ble hun også tildelt den første nasjonale prisen for erfaringskonsulenter i Norge.

– Samboeren minner meg heldigvis på at jeg må ta fri fra engasjementet av og til. Hun ler unnskyldende. Ved siden av det å av og til ta jobben, i alle fall tankene som kan bli til treffende debattinnlegg, med seg hjem, innebærer jobben en del reisedøgn. Men hun kan ikke annet enn å erklære at hun trives. Selv om det ikke bare har vært solskinnsdager.

– Det var uvant for alle, tror jeg, å plutselig få en «pasient med nøkler» i kollegiet. Jeg tror at veldig mange i helsetjenesten har en intensjon om å at de er i stand til ta pasientenes perspektiv, og kanskje ikke helt så behovet for en som meg. Men det er en veldig stor forskjell på å forsøke å forstå hva pasienten opplever og å ha vært pasient selv.

Ble syk selv

Astrid var nyutdannet sosionom da hun selv ble alvorlig syk. Hun husker hvordan den verdenen hun opplevde da, var ganske annerledes enn den hun underveis i utdanningen hadde lært å se.

Erfaringene hun gjorde seg i de årene hvor hun var i behandling, er fortsatt en drivkraft i jobben hennes.

Med årene har forståelsen for rollen og respekten for den kunnskapen som konsulentene bringer med seg, økt. Erfaringskonsulentene deltar både i fagmiljøene, de underviser, og de gjør klinisk arbeid med pasienter og pårørende.

Astrid forklarer hvordan erfaringskonsulenten både skal være komplementær og brysom for det eksisterende systemet.

– Det er noe helt annet å snakke med noen som har vært ute i terrenget og gått den veien du er på, kontra noen på en måte, hva skal man si, har lest kartet. I en ideell verden komplementerer erfaringskonsulenten behandlernes kompetanse. Noen spør meg når jeg mener vi er i mål, når jeg liksom skal si meg fornøyd. Men jeg tror faktisk at vi ikke kan gjøre oss selv overflødige. Jeg tror det er behov for å ha inn begge disse ståstedene i god behandling.

Astrid Weber i de iskalde glasskorridorene ved UNN Åsgård. Symbolsk nok har mye av arbeidet som erfaringskonsulent handlet om å bli tatt inn i varmen, å bli en stemme som etterspørres og lyttes til. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Hedersbetegnelse

Så til den «brysomme» delen av jobben.

– Det var en leder som kalte meg «gnagsåret», men jeg må få presisere at hun gjorde det med kjærlig stemme og understreket mens hun sa det, at det var godt ment, sier Astrid med en liten latter. Hun er klar over at ordet i denne sammenhengen faktisk ble brukt som hedersbetegnelse.

– Man kjenner og forholder seg til et «gnagsår», sier hun ettertenksomt.

Men selv om Astrid er like lite begeistret for konflikter som de fleste andre, så handler jobben ofte om å være sta, og ikke gi seg.

– Det er viktig å holde fast ved den opprinnelige intensjonen i denne rollen. Det er viktig å ha noen som kan virke og endre til det bedre – innenfra tjenesten. Men da kan du ikke bli for flink til å forstå utfordringene slik «systemet» ser dem, poengterer hun.

Erfaringskonsulenten er altså nødt å holde fast i sin erfaring innenfra, med blikk utenfra. Astrid er forøvrig lite glad for at det stadig serveres hjertesukk til pasientene om stort press og få ressurser.

– Mange kan ha plager som de sliter med å søke hjelp for. De skal ikke da i tillegg trenge å lytte til ansattes frustrasjoner, eller ende opp med en følt ekstra byrde ved å trenge hjelp, sier hun tydelig.

Bevisst på kommunikasjon

Astrid Weber snakker gjerne både direkte og tydelig, men har erfart at det er nyttig for fremdrift og samarbeidsklima å være bevisst på egen måte å kommunisere på.

– Jeg er bevisst på hvilke ord jeg velger. Ofte kan det jeg sier og gjør oppfattes som kritikk, bare fordi det er annerledes. Men klinikken skal ha kudos fordi ulike perspektiv ønskes velkommen og kritiske spørsmål tåles.

Akkurat det poengterer hun som avgjørende.

– For at rollen skal være virksom, må vi ha virkerom og da må klinikken være flink å legge til rette for å ha det perspektivet tett på – daglig.

Hun har ofte hørt setningen: «Nå kan du komme, nå skal vi snakke om brukermedvirkning!»

– Men erfaringskonsulenten skal delta overalt, på ledermøter, i de langsgående diskusjonene. Det er det som er medvirkning. Nylig fikk jeg som erfaringskonsulent delta i mitt første tavlemøte med klinikkledelsen. Veldig nyttig og en ny arena, og en ny liten seier for rollen, smiler hun.

«Offentlig» rolle

Selv om det kan være krevende har hun valgt å kommunisere mye. Både skriftlig og muntlig. Hun visste, da hun tok jobben, at hun ville måtte være aktiv og på mange måter ta en offentlig rolle. Derfor har debattinnlegg og det å holde foredrag blitt en mer og mer vanlig øvelse.

– 10 år er ikke lang tid, men jeg har likevel fått være med på utrolig mye. Fra håpløse irrganger der nåløyet er alt for trangt, til gode prosesser sammen med virkelige «dreamteam». Hver gang vi får dialogen opp et hakk, og vi sammen kan fokusere på saken, er det utrolig energigivende!

Energi virker hun fortsatt full av, og anerkjennelser som Akuttpsykiatriprisen er et solid tilskudd på den tanken.

– Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med å bygge opp en helt ny rolle. Det er et privilegium. Selv om det har vært mye svømming mot strømmen, så har det vært mange medstrøms opplevelser også.

Mye av motivasjonen hennes for å holde på med dette har sin rot i et generelt samfunnsengasjement, et ønske om å forbedre der det er mulig.

Krevende rolle

Hun legger heller ikke skjul på at det er viktig å kjenne seg selv godt, for å kunne ta en slik jobb.

– Det krever en stor grad av selvbevissthet å ikle seg en slik rolle. Jeg har gjort et aktivt valg om å bruke mine egne erfaringer, forklarer hun.

Enkelte opplevelser kan få det til å klø i gamle arr, og hun vet hun kan risikere at plaster rives av gamle sår.

– Det er aldri lurt å ikke være såkalt svak i perioder. Erfaringskonsulenten skal ikke være supermann på vegne av alle andre, og må ha et oppvakt blikk for egenomsorg. Jeg føler det ikke belastende å ha denne rollen, med tanke på egen sykdomshistorikk, men det er noen rom det kan være krevende å være i. Da er det viktig å ha gode rutiner for å kunne bearbeide dette. Enten i form av ventilering med en kollega, gjennom fysisk aktivitet, hobbyer eller annet.

– Når det er sagt, så trenger jeg oftere ventilering etter møte med en andre, enn med en veldig syk pasient. Jeg opplever oftest frustrasjon når jeg opplever at man snakker fullstendig forbi hverandre, sier hun og ler.     

Ny læring

– Når terapi virker er det en stor læringsprosess. Det handler om å ta plass i eget liv, og ta tilbake aktør-rollen i eget liv.

Imens vokser rollen som erfaringskonsulent. De har nå organisert seg i egen landsomfattende organisasjon ved navn Erfaringssentrum, og har lyktes med å bli sett og hørt i mange sammenhenger. Astrid er tatt med i arbeid med ny helse- og sykehusplan, og har vært i forberedende møter med departementet.

– Kort fortalt handler mye av min jobb om å opparbeide forståelsen for at pasientens kunnskap er likeverdig med behandlerens, at erfaringskunnskap er like verdig annen helse- og sosialfaglig kunnskap. Når jeg underviser fra et pasientperspektiv pleier jeg å si «Din kunnskap virker ikke om ikke du er interessert i min kunnskap om mitt liv!»

The post Astrid (37) – en prisbelønt veiviser appeared first on Pingvinavisa.

– Til sammen får over 9.000 pasienter i UNN denne nye rettigheten i år. Det betyr en tidobling av antallet pasienter ved sykehuset som skal behandles i pakkeforløp, forteller Ruben Sletteng, som er avdelingsleder for Rusavdelingen i Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Slik ser gangen ut i de nye pakkeforløpene som nå er innført ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Sterkere brukerstemme

Å bli behandlet i pakkeforløp betyr enkelt forklart at behandlingen skal ta utgangspunkt i pasientens behov og ønsker, foregå uten unødvendig venting, og at behandling og oppfølging skjer etter en omforent behandlingsplan.

Som da de første pakkeforløpene innen kreftbehandling ble innført i 2015, etableres også disse pakkeforløpene uten noen form for ekstra bevilgninger. Foreløpig er det heller ikke på plass dataverktøy hvor pakkeforløp innen psykisk helse og rusfeltet kan kodes eller følges opp digitalt, men det er lovet i løpet av våren.

– Pakkeforløpene skal organisere tjenesten på en ny måte, ved å operasjonalisere de faglige retningslinjene. Dette betyr at vi har fått en tydeligere oppskrift for hvordan brukermedvirkning skal ivaretas bedre gjennom hele behandlingsforløpet, forklarer Sletteng.

– Dette er et bedre system for å kunne gi tilbakemelding, systematisere disse og evaluere behandlingen underveis, supplerer rådgiver Harald Roar Lind, som er koordinerende ressurs fra Kvalitetsavdelingen for avdelingene som nå starter opp med pakkeforløp.

Forløpskoordinator

Tidligere måtte ofte pasienter eller deres pårørende ta tak om tilbudet ikke hang sammen, eller noe stoppet opp. Fra nå av er det forløpskoordinatoren som skal ta tak når noe ikke stemmer, og overvåke de sårbare overgangene mellom ulike tilbud og tjenester.

Sykehuset måles på at frister og mål i pakkeforløpet overholdes, og forløpskoordinator vil få en nøkkelrolle i oppfølgingen av fristene.

– Vi ser for oss at det kan oppstå flaskehalser enkelte steder som følge av pakkeforløpene, og frykter at det enkelte steder kan bli kapasitetsutfordringer, sier Sletteng.

Pakkeforløpene vil dermed tydeligere avsløre hvor UNN har styrker og svakheter.

Vil kreve 16 stillinger

Rådgiver Harald Roar Lind i Kvalitetsavdelingen (til venstre) og avdelingsleder Ruben Sletteng i Rusavdelingen i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN mener det vil kreve både tid og ressurser å få de nye pakkeforløpene innen psykisk helse og rusfeltet til å fungere godt. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Flere av våre ansatte har jobbet med koordinering lenge før pakkeforløpene, men da uten at oppgaven og ansvaret var formalisert på denne måten, sier Sletteng.

Det er fortsatt usikkert hvor mange som vil måtte ta på seg ansvar som forløpskoordinator, men Psykisk helse- og rusklinikken i UNN ønsker at tilstrekkelig mange kan utføre oppgaven, slik at rollen gjøres robust.

I antall har Psykisk helse- og rusklinikken beregnet at det minimum vil kreve 10 fulltidsstillinger å koordinere pakkeforløpene innen voksenpsykiatrien, pluss seks hele stillinger på rusområdet. Disse stillingene, som nå fordeles på et større antall ansatte i organisasjonen, skal altså dekkes opp via eksisterende budsjetter.

Krav om samarbeid

Ambisjonen er at pakkeforløpene bidrar til gode, individuelle behandlingsforløp hvor de ulike sektorene som er involvert samhandler bedre. Dette gjelder også sektorer utenfor helsetjenesten som for eksempel barnevern, skoler, boligtjeneste og så videre. Forløpene skal tydeliggjøre ansvarsforhold og sikre gode overganger.

En del av behandlingen som gis på UNN innen rus og psykiatri, er regionale tilbud. Dette betyr at UNN må samarbeide med samtlige kommuner i Nord-Norge og øvrige helseforetak i landsdelen, om sine pakkeforløp. Kommunene skal ha egne forløpskoordinatorer som sykehuset kan samarbeide med.

– En sentral føring i disse pakkeforløpene er bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det kommer for eksempel tydeligere krav på hvor ofte samarbeidsmøter skal gjennomføres og hvordan behandlingen evalueres, sier Lind.

– Et pakkeforløp innen rus eller psykiatri starter og slutter i kommunene. Pakkeforløpene som innføres hos oss kan vanskelig sammenlignes med de som eksisterer i somatikken. Våre pakkeforløp må være mer individuelt tilpasset, og kan foregå i lengre tidsløp, noen kanskje over år. Det gjør arbeidet med pakkeforløp mye mer omfattende, mener Sletteng.

Målet er at pakkeforløp skal standardisere behandlingen som gis i større grad, slik at kvaliteten blir mer lik uansett hvor i landet pasienten bor.

Bruker 2019 på å få alt på plass

Innholdet i pakkeforløp for psykisk helse og rus, ble lansert av Helsedirektoratet i september 2018. Tiden fram til de skulle innføres har vært knapp.

– Og UNN er klar?

Det smiles diplomatisk rundt bordet. Både Sletteng og Lind forventer at både løsninger og utfordringer blir tydeligere etter hvert som forløpene starter opp. UNN ser for seg å måtte bruke mye av 2019 for å få pakkeforløpene ordentlig på plass både i egen organisasjon og ute i kommunene.

Ruben Sletteng, avdelingsleder i Rusavdelingen i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN.

Først i september i år skal de pasientene som allerede er under behandling i UNN for rusproblemer eller psykisk sykdom, flyttes over i et pakkeforløp.

Forbedringsverktøy

– Vi har store utfordringer på ulike fagområder, samtidig som vi opplever en stor økning i antallet nye henvisninger. Den polikliniske virksomheten i rusfeltet er mindre enn halvparten så godt utbygd som i landet forøvrig. Jeg tror pakkeforløpene kan hjelpe oss til å holde rett fokus og til å tette hull i tjenesten. I praksis er pakkeforløpene å anse som et forbedringsarbeid, og gir oss nye måleverktøy som kan avsløre hvor tjenestene ikke henger sammen eller ikke er tilstrekkelige, sier Sletteng.

Selv om mye akkurat nå oppleves nytt og ukjent, er han glad for at det innføres endringer som skal forbedre. Han er også forberedt på justeringer underveis. Pakkeforløp kreft, som var det første pakkeforløpet som ble innført i 2015, har endret seg mye siden oppstarten.

– Pakkeforløp dikterer fokuset vårt nå. Vi må bruke tid og ressurser på å få dette til å fungere godt for pasientene, det øvrige hjelpeapparatet og for oss, sier Ruben Sletteng.

The post Tidobling av UNN-pasienter i pakkeforløp appeared first on Pingvinavisa.

Gisle Iversen, bioingeniør ved PET-senteret i Nukleærmedisinsk seksjon ved UNN, er kåret til Årets kollega 2018 i Helse Nord. Det sørget en nominasjon fra helsefagarbeider Gunn Karin Skoglund for. Foto: Per-Christian Johansen

Avdelingsleder Rune Sundset (til høyre) sto på vegne av Helse Nord for utdelingen av prisen Årets kollega til bioingeniør Gisle Iversen, til glede for øvrige ansatte ved PET-senteret UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Det var programkomiteen for konferansen som tok initiativ til konkurransen, med mål om å fokusere ekstra på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Det skjer samtidig som UNN og de øvrige helseforetakene i Helse Nord er midt i gjennomføringen av ForBedring 2019, en undersøkelse om nettopp arbeidsmiljø og pasientsikkerhet (red.anm til UNN-ansatte: Undersøkelsen gjennomføres i MinGat).

«Tatt på senga»

– Jeg visste at jeg var nominert. Men jeg trodde ikke helt at jeg ville gå til topps, og ble tatt litt på senga av avgjørelsen, sier Gisle Iversen, som selv ikke kunne delta under prisutdelingen i Bodø.

I stedet improviserte kollegene ved PET-senteret, og lagde en egen markering. Det satte 31-åringen pris på.

– Trivelig det. Tusen takk for at jeg ble nominert, sier Gisle til applaus fra kollegene.

Gunn Karin Skoglund trakk i sin begrunnelse frem følgende da hun nominerte Iversen:

– Han fortjener denne tittelen fordi han alltid sprer positivitet, og han er aldri sur. Han er med på å lage og spre et godt arbeidsmiljø. Han er utrolig hjelpsom, og sier aldri nei. Selv når han har dårlig tid, prøver han å hjelpe til. Det vi andre ikke kan eller vet noe om, kan vi spørre Gisle om og så ordner han opp eller finner han ut av det. Han er avdelingens «potet», og er godt likt blant alle ansatte og blant pasienter. Han er også en morroklump uten like.

– Velfortjent

Skoglund og de øvrige kollegene ble glad da beskjeden kom om at Gisle var kåret til vinner av konkurransen. Det samme gjorde avdelingsleder Rune Sundset ved PET-senteret.

– Dette er veldig hyggelig og en absolutt velfortjent anerkjennelse til Gisle, beskriver Sundset.

Gisle Iversen har jobbet som bioingeniør ved UNN siden 2011 – både i Tromsø og Harstad – og har også vært innom Helse Nord IKT en kortere periode. Siden 2017 har han vært tilknyttet Nukleærmedisinsk seksjon i Tromsø og det nye PET-senteret som offisielt ble åpnet 1. juni i fjor. Nå jobber han i første rekke med pasientbehandling (undersøkelser) og labvirksomhet.

The post Gisle er Årets kollega i Helse Nord appeared first on Pingvinavisa.

– Vi er klare for pakkeforløpene, men akkurat nå er oppgaven vår litt som å drive luftambulanse uten helikopter. Det faglige er på plass, men vi opplever at vi mangler det vesentligste for å kunne iverksette tilbudet på en god måte. Forløpskoordinatoren er selve grunnsteinen i et pakkeforløp, sier avdelingsleder Børge Mathiassen ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).

Han lar seg frustrere av at det ikke følger noen som helst midler med pakkeforløpene, ei heller verktøy til å overvåke dem.

– Det siste får vi til på et vis, forklarer Berit Stømseng som er rådgiver ved BUPA, og viser fram gråpapiret med fargerike post-it-lapper som så langt er den visuelle framstillingen de har av pakkeforløpene i avdelingen.

Avdelingsleder ved BUPA, Børge Mathiassen, sier oppgaven med å starte pakkeforløp uten koordinatorer er som å starte luftambulansetjeneste uten helikopter. Her sammen med Yngvild Arnesen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De trenger fortsatt dataverktøy for å kode pakkeforløpene og overvåke fristene som er satt, pluss at de gjerne skulle hatt en elektronisk behandlingsplan som kan deles mellom de ulike tjenestenivåene som skal involveres.

Stor endring

– Pakkeforløpene er en etterlengtet og stor faglig kvalitetsreform. Det er en reform når det gjelder samhandling med kommunene. Det er en intern reform i avdelingene, og det er et paradigmeskift når det gjelder å gi brukerstemmens plass, sier psykologspesialist og klinisk kvalitetsrådgiver i BUPA, Yngvild Arnesen.

Men akkurat dette opplever de ikke har sunket inn så mange andre steder i organisasjonen.

– Verken styret i UNN eller Helse Nord har nevnt de nye pakkeforløpene i sin virksomhetsplan for 2019. Det er oppsiktsvekkende, mener Børge Mathiassen.

Han mener pakkeforløpene vil gjøre det tydeligere hvordan sykehusene bør styre fagfeltene psykisk helsevern og rus. Derfor hadde han ventet en litt større interesse for hva både Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og Psykisk helse og rusklinikken for voksne nå jobber med.

Krever å bli prioritert

Dette økte kvalitetskravet innen psykisk helsevern og rus, skal ivaretas og finansieres av den enkelte helseregion og det enkelte foretak gjennom prioritering av eksisterende midler.

– I 2018 økte ressursbruken med fire prosent i somatikken her på UNN, mens psykiatrien hadde en nedgang på en halv prosent. Pluss at det for i år er varslet ytterligere kutt hos oss. Pakkeforløpene i seg selv er riktig satsing, men det er ikke mulig å øke kvalitet og kapasitet under stadig nye kutt, sier Mathiassen.

Han lar seg spesielt frustrere siden det er opplest og vedtatt fra sentralt hold at psykiatrifeltet skal styrkes, spesielt hva angår barn og unge. Men hvert år ender altså resultatet motsatt. Noe han fikk tydelig fram i en debatt med helseminister Bent Høie på Dagsnytt 18 i desember.

Mathiassen retter pekefingeren mot styrene både i UNN og Helse Nord.

Krever mange koordinatorer

– I juni i fjor fikk UNN oppdragsbrevet om pakkeforløpene. Etter det har det har vært oppsiktsvekkende stille fra de styrende organ, ikke minst med tanke på at dette er en av de største reformene som er innført i psykisk helsevern og rus de senere år, sier Mathiassen.

Han forteller at BUPA var klar til å pilotere, altså teste ut pakkeforløpene, allerede i september.

– Som en del av forberedelsene har vi «spionert» på hvordan forløpskoordinatorene innen kreftbehandling jobber i UNN. De hadde cirka 150 pasienter per koordinator. Hvis det skulle være en målestokk for hvordan vi skal håndtere forløpene innen psykisk helsevern og rus, vil vi totalt trenge 60 koordinatorer, utdyper han.

Krevende oppgave

På logistikksiden er  ingenting klart, ifølge Mathiassen. Han frykter at koordinatorjobben vil spise opp tiden til klinikerne og ønsker dette løst på en annen måte.

– Vi må ikke minst ha koordinatorer som har myndighet til å nå fram i systemet. Det er svært utfordrende å få ulike tjenestenivå og vidt forskjellige tjenester til å samhandle. Dette er en jobb som vil kreve mye, noe annet kan vi ikke forvente. Alle som har forsøkt å få ulike tjenester til å stille i felles samarbeidsmøte vet hvor vanskelig det er. Nå skal dette skje for hver eneste pasient hver 12. uke.

Alternativet til å profesjonalisere rollen som koordinator og bruke midler på dette, er ifølge Mathiassen å ta ned den kliniske aktiviteten. Kun da ser han for seg å kunne bruke eksisterende ressurser til koordinering. Men han vet dette ikke er noe reelt alternativ. Det står for mange på venteliste til behandling allerede.

Motivert for innføringen

I stor grad handler pakkeforløpene om å lage skreddersøm for pasienten.

– Faglig sett er vi klar. Vi har brukt 2018 på å øve, og på å få klinikerne til å holde det vi visste kom til å bli frister i de nye forløpene, sier avdelingslederen.

– Avdelingen angriper også problemstillingen fra flere sider. Vi er allerede i gang med en ny tjenesteorganisering som setter pasienten i sentrum, et prosjekt som går hånd i hånd med pakkeforløpene, forteller Yngvild Arnesen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN i Tromsø har tilbud til for barn og ungdom mellom 0 og 18 år og deres foreldre/familier. BUPA tilbyr utredning, diagnostikk og behandling av psykiske lidelser og vansker hos barn og ungdom.

Tause styreledere

Klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt i Psykisk helse- og rusklinikken beklager at tilførselen av økonomiske midler ikke er tilfredsstillende til å innfri vilkårene om forløpskoordinatorer til pakkeforløpene innen psykisk helse. Foto: Jørn Resvoll

Klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt ved Psykisk helse- og rusklinikken og klinikksjef Elin Gullhav ved Barne- og ungdomsklinikken har følgende svar på spørsmålene som var rettet til styrelederne:

– Er dere enig i at rollen som forløpskoordinator vil kreve store ressurser og være sentral for å lykkes med pakkeforløp?

– Forløpskoordinatorrollen er sentral. Vi vet foreløpig ikke nok om hva det vil kreve av innsats i praksis. Det vil etter hvert omfatte mange pasienter slik at de som går inn i rollen må regnes å bruke mye av sin arbeidstid til dette. I noen enheter har vi valgt å bruke allerede ansatte, mest merkantilt personell. Vi må også utlyse nye stillinger for forløpskoordinatorer i deler av virksomheten der omfanget av arbeidet forventes å bli særlig krevende. På sikt må vi anta at dette får et større omfang. Dette har vi utgangspunktet ingen penger til, sier Sørensen Høifødt.

– Forløpskoordinator vil nok være sentral for å lykkes og som Tordis sier vet vi ikke omfanget av dette ennå. Vi har ennå ikke tilsatt koordinatorer, sier Elin Gullhav.

 For få spesialister og økt ventetid

– Hvor skal BUPA og Psykisk helse og rusklinikken hente ressurser til å skape gode pasientforløp, og ikke minst gi rom for å ansette forløpskoordinatorer?

– Det er allerede en meget stram drift, der stillinger holdes vakante på grunn av omstillingsutfordringer. Det å ansette forløpskoordinatorer vil ta ressurser fra det som ellers skulle brukes i behandlingen. Dette vil kunne medføre ytterligere forlenget ventetid og fristbrudd. Pakkeforløpene fordrer mer spesialistinvolvering, noe som er bra. I vår klinikk ser vi at med en meget nøktern beregning vil det at pasienter møter spesialist i starten av behandlingen og i forbindelse med diagnostisk vurdering, etablering av behandlingsplan og evaluering bety at vi trenger minst 8-10 nye spesialiststillinger. Dette er det ikke midler til, sier Høifødt.

– Vi må omstille for å frigjøre ressurser til forløpskoordinatorer, noe som innebærer at vi må bruke fagstillinger som i dag behandler pasienter. Dette vil medføre lengre ventetid for våre pasienter, legger Gulhav til.

– Hva kan styrene både i UNN og Helse Nord bidra med for at pakkeforløp innen psykisk helse og rusbehandling skal bli en suksess i nord?

– Hvis innføring av pakkeforløp i psykisk helsevern og rus skal bety bedre forløp for pasientene og sikrere kvalitet i behandlingen, må dette gis prioritet. Det betyr at penger må omfordeles fra andre virksomheter (somatikken), slik den gylne regel sier, på en reell og ikke fiktiv måte. Dette har så langt ikke styrene i Helse Nord og UNN tatt tilstrekkelig på alvor, slutter Tordis Sørensen Høifødt.

LES OGSÅ: Tidobling av pasienter i pakkeforløp ved UNN

– Til sammen får over 9.000 pasienter i UNN denne nye rettigheten i år. Det betyr en tidobling av antallet pasienter ved sykehuset som skal behandles i pakkeforløp, forteller Ruben Sletteng, som er avdelingsleder for Rusavdelingen i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN.

Les mer her.

The post Pakkeforløp til besvær – mangler økonomisk støtte appeared first on Pingvinavisa.

Beate Klubnes, UNN Narvik og Tor Harald Nyheim, UNN Harstad. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Jeg har jobbet som sykepleier ved akuttmottaket siden 1991. Nå kan jeg dra veksler på den jobben, og kombinere det med rollen som rådgiver for beredskap. Oppgavene blir å bistå lederteamet ved sykehuset og sørge for at planverket hele tiden er oppdatert. I tillegg vil jeg være bindeledd med andre nødetater og arrangere felles øvelser med disse, sier Klubnes.

Ved UNN Harstad skal Tor Harald Nyheim ivareta samme funksjon. Han har også lang fartstid ved sykehuset, og startet som ambulansemedarbeider i 1994. Senere har han hatt ulike funksjoner, inkludert ambulansesjef under det tidligere Hålogalandssykehuset. De siste årene har han vært rådgiver ved ambulanseseksjonen.

– Jeg er blitt godt kjent med system og beredskap gjennom 25 år ved sykehuset. Oppgavene som rådgiver for beredskap fikk jeg allerede i fjor, og arbeidet er godt i gang både opp mot lokalt lederteam og ulike avdelinger ved sykehuset, sier Nyheim.

The post Dedikert til å ivareta lokal beredskap appeared first on Pingvinavisa.

Pensjonisten fra Bergen har opplevd helsevesenet på godt og vondt, som både pasient og pårørende. Selv har han forlenget livet med et nytt transplantert hjerte. Samtidig opplevde han at den 31 år gamle datteren død av en infeksjon etter en fødsel i 2014.

Denne hendelsen skjedde på Oslo Universitetssykehus, som ifølge en tilsynsrapport fra Statens Helsetilsyn ikke ga forsvarlig helsehjelp i den aktuelle saken. Hendelsen har ikke sammenheng med innholdet ellers i denne artikkelen.

– Så urettferdig kan livet være, reflekterer Jan-Erik Sverre.

Lovende tiltak

Medisinsk fagsjef Haakon Lindekleiv og rådgiver Hege Signete Fredheim-Kildal i Kvalitets- og utviklingssenteret satte denne uken UNNs ledergruppe inn i arbeidet med de nye hendelsesanalysene. Foto: Per-Christian Johansen

Dette arbeidet ble startet under ledelse av konstituert direktør Marit Linds ledelse i fjor, i samarbeid med for Kvalitets- og utviklingssenteret. Nå rulles læringsmetoden ut som en fast prosedyre i forbindelse med alvorlige pasienthendelser ved UNN, der det hele nå er forankret i sykehusets ledergruppe.

– Veldig bra. Det er fint å se at sykehusene tar dette på alvor, og UNN er første stedet jeg har vært der jeg opplever at hele sykehusledelsen blir involvert. Det er lovende, sier Jan-Erik Sverre, som med sin bakgrunn som kontrollør i Norske Veritas har jobbet mye med oppfølging av rutiner ved systemsvikt. Blant annet innen sjøfarten.

– Jeg må si at ting var mer på stell der. Og vi ser det samme hos flyselskapene. Ved sykehusene derimot virker det som at det styres mer individuelt og etter gammel kultur som ofte er knyttet til enkeltpersoner. Mitt inntrykk er også at for mange eldre leger mangler evnen til å se kritisk på seg selv for å lære av feil. Sykehusene må begynne å tenke som i flyindustrien; at uansett hvor sikkert ting er, så må det tas utgangspunkt i det elementære – at det handler om mennesker og å akseptere at de kan gjøre feil som det må læres av, sier Jan-Erik Sverre, som ble engasjert i pasientsikkerhet etter hendelsen med datteren for fem år siden.

Læring av systemfeil

UNNs toppledere, og noen inviterte deltakere, hadde denne uken workshop om arbeid med hendelsesanalyser. Her forklarer medisinsk fagsjef Haakon Lindekleiv innholdet i gruppearbeidet til pårørende Jan-Erik Sverre. Foto: Per-Christian Johansen

Men først og fremst handler det om kartlegging av systemfeil som kan ha bidratt til en alvorlig pasienthendelse. Og lære av disse feilene.

– Vi skal bruke denne metoden ved alvorlige pasientskader eller dødsfall der det er mistanke om svikt i pasientbehandlingen. Det vi ønsker å kartlegge er systemfaktorer som kan være bakenforliggende årsaker til alvorlige hendelser. Det blir viktig at klinikksjefene tar eierskap til dette arbeidet. Hensikten med workshopen for ledergruppa var blant annet å forsterke forståelsen for gjennomføring av hendelsesanalyser, sier Lindekleiv og Fredheim-Kildal.

Med de interne hendelsesgjennomgangene, som skal iverksettes umiddelbart etter en alvorlig hendelse, ønsker UNN også å få på plass et system for å lære av feil snarest mulig.

– Tidligere har vi ventet med mye av dette til etter at Helsetilsynet har gjennomført tilsyn og konkludert i en pasientsak. Dette kan ta både ett og to år. Nå vil vi lære internt snarest mulig, og samtidig forholde oss til de undersøkelser og konklusjoner Helsetilsynet gjør, sier Haakon Lindekleiv.

Nødvendig lærdom

Rådgiver Hege Signete Fredheim-Kildal overværer en av gruppene med klinikkledere som denne uken jobbet med et eksempel på hendelsesanalyse ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

– UNN har de siste årene hatt sterkt fokus på viktigheten av å melde alvorlige pasienthendelser til Helsetilsynet. Fra å være i en situasjon hvor svært få meldinger ble sendt, har vi nå fått på plass en god meldekultur. Hver hendelse rammer enkeltpasienter og deres pårørende hardt. I tillegg er det tøft for de helsearbeidere som er involvert. Jan-Erik Sverres historie om datteren som døde 31 år gammel av sepsis, som nybakt mamma, gjorde et sterkt inntrykk på oss alle. Sverre satte fokus på viktigheten av å etablere systemer for å lære av våre feil. Satsingen på bruk av hendelsesanalyser og hendelsesgjennomganger skal sette oss i bedre stand til å lære av de alvorlige hendelsene vi har har. I tillegg skal de systematiske gjennomgangene avdekke hvilke tiltak som vil være virkningsfulle å iverksette for å hindre at det samme skal skje igjen og ramme andre pasienter og pårørende, sier nåværende viseadministrerende direktør Marit Lind.

The post Får ros for satsing på ny læringsarena appeared first on Pingvinavisa.

The post Hjertestans på fødestue 3 appeared first on Pingvinavisa.

– Jeg vokste opp i et Venezuela jeg selv opplevde som trygt, og med muligheter for alle. At jeg forlot landet var ikke utslag av noen protest eller frykt. Jeg ville rett og slett ut i verden, sier Guillermo i dag.

Ikke politisk ekspert

Venezuela i Sør-Amerika og Norge nordligst på jordkloden er på veldig mange vis så forskjellig som de kan få blitt. Men det finnes også noen viktige likheter. Norge ble for alltid endret etter at det ble gjort funn av olje i Nordsjøen i 1969. I Venezuela ble oljeforekomstene i Maracaibosjøen oppdaget så tidlig som i 1911. Felles for landene er det at oljen har vært helt sentral i den nasjonale økonomien, i de politiske debattene – og for den nasjonale statusen. Men forvaltning og fordeling av oljerikdommene har vært vidt forskjellig.

En bankkonkurs på 1990-tallet bidro til at valutaen bolívar ble devaluert med hele 80 prosent, noe som skapte opptøyer og opprør, og som etter hvert bidro til at den radikale Hugo Chávez kom til makten, og gjennomførte sin «sosialisme for det 21. århundre». Målet hans var å redusere korrupsjon og fattigdom, men mange hevder at begge deler faktisk økte kraftig med Chávez ved makten. I tillegg er det allmenn enighet om at kriminaliteten har vokst voldsomt – og har gjort at deler av landet farlig å oppholde seg i.

Guillermo hadde faglig bakgrunn fra både hjemlandet Venezuela, Russland og Tsjekkia før han slo rot ved UNN i Tromsø. Nå er han lykkelig over å kunne jobbe som gynekolog ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg har ikke noe forhold til de ulike politiske konfliktene i hjemlandet mitt. Jeg har aldri selv opplevd noen begrensninger, og er ikke ekspert på verken politikk eller økonomi. Jeg er ekspert på gynekologi, forteller Guillermo, som har vært overlege ved UNN siden 2015.

Øst-Europa ble mellomstasjon

Han har en viktig og ledende rolle, med en kompetanse som er internasjonalt ettertraktet. Men veien hans fra hjembyen Caracas til Tromsø var kronglete og lang.

– Jeg tok utdannelsen min i Russland. Etterpå reiste jeg hjem, og jobbet flere år som lege ved et offentlig sykehus i Caracas. Doktorgraden tok jeg i Tsjekkia, forteller han.

– Men hvorfor havnet du i Tromsø?

– Samboeren min fant jobb i Tromsø, og jeg valgte å følge etter. Jeg lærte norsk i Bergen, og jeg måtte selvsagt gjennomføre godkjenningskurs. Men det var uproblematisk. Jeg begynte ikke umiddelbart med fagfeltet mitt heller, men startet med å jobbe med praktisk kirurgi. Det ga meg mulighet til å bli kjent med rutinene ved norske sykehus, som for eksempel bruken av Dips (pasientjournal red.anm), forteller han.

Ikke plaget av mørketiden

I Tromsø opplevde han i 2009 en gynekologisk avdeling ved UNN som ifølge ham selv var veldig godt organisert.

– For meg var dette perfekt. Her fikk jeg mulighet til å bli gynekolog, og det er jeg takknemlig for, sier han.

LES OGSÅ: Aleksandra håpet å se isbjørner i gata...

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan. Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata.

Les mer her.

– Er det ting ved kulturen og helsevesenet i Venezuela som du mener Norge burde lære av?

– Det vet jeg ikke, for jeg har tross alt ikke vært i Venezuela på 20 år nå. Veldig mye er endret på disse årene, på godt og vondt. Venezuela den gang var et land med høy status, som opplevde immigrasjon. Det var mange som ønsket å flytte dit. I dag opplever Venezuela emigrasjon, mange flyttet bort. Samtidig skal vi selvsagt ikke være blind for at det finnes nyanser. Men jeg har ikke god nok oversikt til å kunne peke på hva Norge kan lære av Venezuela, sier han.

– Hvordan klarer en mann som er oppvokst nær ekvator å overleve mørketiden i Nord-Norge?

– Det går faktisk helt fint. Jeg har bodd her noen år nå, og mørketiden har aldri plaget meg.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post Reiste jorda rundt – fant lykken ved UNN appeared first on Pingvinavisa.

94,5 prosent av pasientene som kommer inn til sykehus her til lands med hjerteinfarkt overlever 30 dager etter de ble syke. 90 prosent av pasientene er fortsatt i live ett år etterpå. Dette er helt i verdenstoppen. Overlege og kardiolog, Jan Mannsverk, viser tallenes klare tale for alle sine hjerteinteresserte kollegaer i Nord-Norge på fagforumet “Hjerter i Nord” ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Vi ønsker å vise at hjertemiljøet i nord står samlet igjen, etter fjorårets bitre PCI-strid, sier praktisk arrangør bak forumet, Eivind Øygard Fosse. Han er seksjonsoverlege ved hjertemedisinsk avdeling på UNN.

I tillegg markerer forumet et startskudd for arbeidet med å bygge opp PCI-behandling i nord som en «senter-satelitt»-modell lokalisert ved sykehusene i Tromsø og Bodø.

– I fjor krangla vi. Ved UNN har vi erkjent at vi ikke vant fram med våre argumenter. Nå jobber vi sammen for å få på plass det Helse Nord har vedtatt, sier Fosse.

Felles prosedyre på hjerteinfarkt

Seksjonsoverlege Eivind Øygard Fosse kan fortelle at hjertemiljøet i nord er hjertelig igjen. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

– Og gledelig nok er her ikke bare folk fra vår avdeling, her er hjerteinteresserte leger fra andre avdelinger også, sier Fosse.

«Hjerter i nord» har i en årrekke samlet det som finnes av hjertekompetanse i landsdelen for å diskutere, lære og inspirere hverandre. I år var ett av temaene «Felles prosedyre for hjerteinfarktbehandling i Helse Nord».

LES OGSÅ: Hjertegod gjeng bidrar til topp resultater

Like bra i nord

Tallene fra Hjerteinfarktregisteret, har siden 2012 gjort det mulig for alle de 53 ulike sykehusene her til lands å sammenlikne seg med hverandre. Registeret har avslørt enkelte svakheter i «hjertelinja». Dette har ført til forbedringsarbeid, og Nord-Norge som tidligere kom betydelig dårligere ut på statistikken, er nå på linje med resten av landet. Til tross for at her er lengre avstander til sykehus, og en befolkning som ut fra statistikkene ligger øverst når det gjelder risikoadferd for å pådra seg hjerteinfarkt.

Helse Nord har desidert flest hjerteinfarkt per innbygger her til lands. Finnmarkssykehuset har høyest forekomst med 342 infarkt per 100.000 innbyggere. Det nasjonale tallet er 241. Ved UNN er det 270. Sørlendingene trekker i motsatt retning. Ved Sørlandet sykehus er det kun registrert 163 infarkt per 100.000 innbyggere.

– Så ut fra dette kan vi påstå at dere egentlig flinkere på behandling i nord enn i resten av landet?

– Hehe, vi liker nå i alle fall å tro at vi veldig gode, sier seksjonsoverlegen.

12.000 pasienter i året

Hvert år får norske sykehus til sammen inn drøyt 12.000 pasienter med hjerteinfarkt. 64 prosent av disse er menn, 36 prosent er kvinner. Snittalderen for å pådra seg hjerteinfarkt er 69 år for menn og 78 år for kvinner.

– Alt hjelper, uansett alder. Også de som er over 80 og kutter røyken og spiser sunnere får effekt av det, smiler Mannsverk, som kan fortelle at antallet norske pasienter med hjerteinfarkt går sakte nedover, fordi vi de senere år har blitt flinkere til å leve sunt.

Når det gjelder risikofaktorer for å pådra seg sykdommen, så går 51 prosent av de som får hjerteinfarkt på blodtrykksmedisin. 25 prosent av pasientene er røykere og 24 prosent lider av fedme. Så finnes det også en del andre risikofaktorer som vises i statistikken. Du har for eksempel større sjanse for å få hjerteinfarkt om du har hatt det før.

LES OGSÅ: – Det er helt åpenbart at dette vil redde liv

Må trene mer

Hjerteleger, leger og sykepleiere fra hele landsdelen var representert under «Hjerter i nord». Foto: Rune Stoltz Bertiunssen, Krysspress

– Dette med trombolyse, såkalt «plumbo», for å åpne blokkerte årer til hjertet, er litt komplisert å vurdere. Ofte har pasienten tilleggsdiagnoser som kan gjøre «plumbo» uaktuelt. I og med at vi har relativt få hjerteinfarkt på landsbasis, kan det faktisk ta flere år mellom hver gang en ambulansearbeider får et akutt tilfelle i ambulansen sin. Så da må det øves og trenes jevnlig for å gjenkjenne symptomer, og kunne ta riktige vurderinger når pasienten faktisk kommer, forklarer Mannsverk.

I Helse Nord totalt oppstår rundt 1500 hjerteinfarkt årlig, altså i snitt fire i døgnet. Hjerteinfarktregisteret melder at det er noen som får hjerteinfarkt hvert 40. minutt her til lands.

Får se data fra ambulansen

Ambulansene kan sende hjerterytme og andre data direkte inn til sykehuset, men av og til kan mobildekningen gjøre dette vanskelig. Poenget med overføringen er at en lege og aller helst en spesialist bistår i vurderingen om pasienten faktisk har et infarkt og bør startes på trombolysebehandling. Selv om brystsmerter oftest kjennetegner et infarkt, kan symptomene være diffuse. Ikke minst hva angår kvinner.

Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister. Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner.

Kun de pasientene som tas under behandling registreres. Ikke de som allerede er omkommet av hjerteinfarkt når de blir funnet.

The post Redder nesten alle med hjerteinfarkt appeared first on Pingvinavisa.

– Daniljela, det er ledig jobb i Narvik!

Telefonen kom fra Aleksandra Jovonovic, som selv forventet isbjørner i gatene da hun dro nordover. Og Danijela nølte ikke.

Hun hadde allerede sendt flere søknader på jobb i Norge, vært på jobbintervju i Oslo og på hospitering ved Sykehuset Innlandet på Gjøvik. Men etter jobbintervjuet i Narvik var hun ikke i tvil.

– Fjellene her minner om de vi har hjemme. Men utsikten er bedre. Det eneste jeg savner litt er varmegradene, sier radiologen med et stort smil.

I og med at hun landet her i april første gang, var det midnattssolen som åpenbarte seg først. Etter to vintre i Narvik innrømmer hun at det også kommer perioder hvor det er litt tungt værmessig.

– Nord-Norge er flott, men jeg kjenner det når sola forsvinner. På slutten av mørketida, i januar og februar, føler jeg meg sliten. Men uansett hvis det er dårlig vær, så skal det bare en eneste dag med sol til, så kjenner jeg meg mye lettere igjen.

Vant til varme

Danijela kommer fra det den jevne nordlending vil karakterisere som “Syden”, i alle fall inneholder oppveksten hennes mye av det vi normalt forbinder med et feriested. Radiologen kommer fra det som ble til Montenegro da føderasjonen Jugoslavia ble oppløst etter den blodige borgerkrigen som foregikk gjennom hele 90-tallet.

De første årene inngikk republikkene Serbia og Montenegro i felles union, men siden 2006 har landet vært selvstendig. Montenegro har kystlinje til Adriaterhavet og det er ikke bjørk, men palmer som radiologen er vant til å se.

– For folk i min generasjon er splittelsen av Jugoslavia fortsatt et traume, og mange har ikke noe nært forhold til de nye republikkenes landegrenser. Jeg føler meg vel fortsatt mer som en fra Balkan enn en fra Montenegro. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har det meste av tiden bodd i Beograd (hovedstaden i Serbia). De senere årene har jeg kun vært hjemme på ferie, men jeg kjenner selvsagt på røtter og tilknytning til stedet hvor jeg hadde min barndom.

Lærte norsk på Balkan

Likevel har det å flytte for å la seg fullstendig integrere et helt nytt sted, ikke vært vanskelig for Danijela.

– Jeg begynte å lære meg norsk før jeg flyttet hit, men det kan være vanskelig å forstå alle de ulike dialektene jeg får inn på kontoret. Likevel er det sånn jeg lærer, og jeg setter veldig pris på at jeg får så mye pasientkontakt. Det er betydelig mer av det her enn jeg hadde da jeg jobbet i Beograd.

Hun liker det norske helsesystemet, men skjønner at folk lar seg frustrere av at det tar sånn tid å få svar på undersøkelser. Det å analysere resultatene tar for lang tid, mener hun.

(Teksten fortsetter nedenfor).

LES OGSÅ: Guillermo fra Venezuela fant lykken ved UNN

– Jeg vokste opp i et Venezuela jeg selv opplevde som trygt, og med muligheter for alle. At jeg forlot landet var ikke utslag av noen protest eller frykt. Jeg ville rett og slett ut i verden, sier Guillermo Rebolledo.

Les mer her.

– Norge er betydelig bedre organisert enn det jeg er vant til, men har både styrker og svakheter. Ved sykehuset i Beograd hadde de veldig lange ventelister for å ta folk inn på kontroll, men etter at de hadde vært undersøkt fikk de svar innen en uke.

Hun mener noe av det beste med jobben ved UNN Narvik, er at radiologene får jobbe med alle modaliteter innen radiologi, fra CT og MR til ultralyd.

– Skulle jeg blitt i Beograd ville jeg blitt nødt til å spesialisere meg i mye større grad, erkjenner hun.

 Gode utviklingsmuligheter

To ganger i året kan legen dra på kongress, og det er stadig muligheter for å lære mer av faget sitt, ikke minst gjennom samarbeid med radiologisk avdeling i Tromsø. Danijela kom alene til Narvik i april 2016, men hadde allerede venninnen og hennes familie som trygge holdepunkt. De to kollegene tilbringer mye tid sammen på fritiden.

Hun legger ikke skjul på at det har hjulpet veldig å ha ei serbisk venninne her allerede, som kunne være en støtte både for språkinnlæring og det å finne seg til rette både på jobb og i samfunnet forøvrig.

– Etter hvert håper jeg på å få flere norske venner. Jeg har liten kontakt med nordmenn på fritiden, og det ønsker jeg meg, sier hun. Men understreker at det er et veldig godt miljø i Narvik med ulike innflyttere og gjestearbeidere fra Balkan.

I fjor kom kjæresten flyttende etter Danijela til Narvik, og paret har nå giftet seg.

– Han jobber i restaurantbransjen. Foreløpig trives vi veldig godt begge to, forsikrer hun.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post Fulgte kollegaen til «Nordpolen» appeared first on Pingvinavisa.

Said Nordin (til høyre), oldermann ved Norske Kokkers Landsforening i Troms, sto bak nominasjonen av Kåre Huglen og UNN-kjøkkenet i Tromsø til kåringen av Årets Lærebedrift 2018. Foto: Per-Christian Johansen

Det måtte selvfølgelig feires med kake når de ansatte skulle markere seieren i kåringen Årets Lærebedrift 2018. Foto: Per-Christian Johansen

Petter Markussen, rekrutteringsansvarlig i Norske Kokkers Landsforening, begrunnet kåringen av UNN-kjøkkenet som Årets Lærebedrift 2018. Foto: Per-Christian Johansen

– Denne prisen henger høyt. Det er et symbol på at vi blir lagt merke til på landsbasis, sier produksjonssjef Kåre Huglen.

– Dette er fortjent, helt klart. Her blir vi inkludert, får lov å være oss selv og har kokker som er flinke til å lære oss opp, sier lærlingene Katrine, Kristian, Karina og Liya.

Said Nordin, oldermann i Norske Kokkers Landsforening avdeling Troms, sier seg helt enig.

– Kjøkkenet ved UNN har i lang tid utmerket seg gjennom god tilrettelegging, faglig utvikling og en evne til å gi lærlingene mestringsfølelse. De har også de rette verdiene som fremmer bransjen vår, sier Nordin.

Seiret i sterk konkurranse

Prisen ble delt ut sist helg, i forbindelse med landsmøtet i NKL. Av til sammen 22 nominerte kandidater til prisen for Årets Lærebedrift, var tre plukket ut til finalerunden. Der kjempet UNN om seieren med Renaa restaurant i Stavanger og Smak og Behag fra Grimstad.

I juryen satt blant andre TV2-kokken Wenche Andersen, og de valgte til slutt ut kjøkkenet ved UNN Tromsø med følgende utdrag fra begrunnelsen:

«Universitetssykehuset Nord-Norge HF har gjennom mange år tatt rekruttering og lærlingene på alvor. Bedriften har en utpreget «klart vi kan»-holdning, noe som smitter over på hele organisasjonen. De tar inn lærlinger fra alle samfunnslag. Om du er fremmedkulturell og er dårlig i språk, eller om du har fag som ikke er bestått, så gir de deg sjansen og har troen på deg fra dag en! Lærlingene får lov til å utfolde seg og kjøre egne «prosjekter», og bedriften samhandler godt med skole, opplæringskontor og leverandører. NHO Reiseliv og FORM (Foreningen for opplæringskontorene i restaurant- og matfag) står bak prisen sammen med NKL».

Først i Norge

Tirsdag formiddag var det kakemarkering for de ansatte. Da ble blant annet UNN-kjøkkenets rolle som et tverrfaglig og moderne arbeidssted, der lærlingene ender opp med kokkefagbrev og ikke institusjonsfagbrev, trukket fram. Dette har vært gjort de siste 10-12 årene, og har vært en bevisst satsing fra sykehusets sin side.

– UNN var den første institusjonen i Norge til å gi lærlingene denne statusen. Nå ser vi at flere tar etter, blant annet Forsvaret og Hurtigruten, sier Said Nordin.

– Vi gir lærlingene erfaring med moderne matlaging, og har tilrettelagt for et tverrfaglig opplegg som også inkluderer en fadderordningen med de ordinære kokkene våre. Disse er flinke, og sørger hele tiden for å holde seg motivert gjennom å oppdatere seg på trender som fortløpende dukker opp . I sum gir det lærlingene et bredt og godt grunnlag når de skal søke permanent jobb, enten i restaurantbransjen eller på institusjoner, sier Kåre Huglen.

Vil utvidet lærlingtilbudet

De fire lærlingene som for tiden er under opplæring ved UNN Tromsø, kjenner seg godt igjen i dette.

– Arbeidsoppgavene vi får her er varierte og engasjerende, enten det er matlaging til pasienter eller ansatte. I tillegg får vi prøvd oss på selskapsretter i ulike sammenhenger, sier Katrine Andreassen, Kristian Bergland Nilsen, Karina H. Pedersen og Liya Tilahun Wedajo.

De to førstnevnte har tatt utdanningen sin ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø, mens Karina gikk på Rå videregående skole i Harstad og Liya på Finnfjordbotn videregående skole.

– For oss har det en merverdi å ha lærlinger hos oss, og vi ønsker også å bidra til rekruttering i faget. Derfor ser vi nå på muligheten for å øke til seks lærlingplasser, avslutter Kåre Huglen.

The post – Denne prisen er vi stolte over appeared first on Pingvinavisa.

Med hjelp fra denne maskinen kan Knut Altmann gjennomføre dialyse på nattestid hjemme i Finnmark. Det har sikret livskvaliteten for 69-åringen med kronisk nyresykdom. Foto: Per-Christian Johansen

Maskinen som gjennomfører dialysebehandling automatisk på nattestid er enkel å bruke for pasientene på hjemmebane. Maskinen utfører inn- og uttapping automatisk over en periode på åtte-ti timer. Foto: Per-Christian Johansen

– Da jeg ble rammet av sykdommen så jeg for meg å måtte reise til sykehus tre dager i uka for dialyse. Det ville blitt veldig tungvint. Så fikk jeg tilbud om hjemmedialyse, og det har gitt meg livskvaliteten tilbake. Det er et fantastisk tilbud, sier Knut Altmann, som nå kan nøye seg med Tromsø-tur hver tredje måned fra hytta som ligger mellom Alta og Skaidi.

Gjennomføres på natta

En egen maskin gjør at han i tillegg kan gjennomføre dialysen på nattestid, mens han sover. Da kobler han seg bare til maskinen med en ledning som går fra et kateter i magen.

Behandlingen kan også gjøres på dagtid, hver fjerde time, men Altmann foretrekker å bruke dagene til blant annet friluftsliv.

– Eneste ulempen jeg har oppdaget er at jeg har fått «mage» fordi det fylles veske inn i buken i forbindelse med dialysen. Men det får vi tåle, sier 69-åringen med et smil om munnen.

Han skryter av pasienttilbudet som blir gitt av nyremedisinsk seksjon ved UNN til pasienter fra hele Troms, Vest-Finnmark, samt nordlige del av Nordland.

– Jeg har fått god og grundig opplæring, og har i tillegg brosjyrer tilgjengelig ved behov. I tillegg er det lett å ta kontakt med de ansvarlige ved UNN dersom det er behov for hjelp med noe. De tilrettelegger også dersom jeg skal reise bort. Da tar jeg maskinen med selv, og får medisinene sendt direkte dit jeg skal oppholde meg. Det blir som et paradis for min del, sier Knut Altmann.

Fantastisk helsetilbud

For ham har hjemmedialyse blitt en bekreftelse på først og fremst to ting:

– Det gir meg mulighet til å leve med god livskvalitet tross en alvorlig sykdom. I tillegg viser det hvilket fantastisk helsetilbud vi har, sier Altmann.

Les mer om tilbudet om hjemmedialyse ved UNN Tromsø og UNN Harstad her.

https://unn.no/behandlinger/posedialyse-tromso-ofoten-og-vest-finnmark

https://unn.no/behandlinger/posedialyse-harstad-og-omegn

The post – Hjemmedialyse sikrer god livskvalitet appeared first on Pingvinavisa.