Overlege Trond Bogsrud (til høyre) mener UNN nå har et komplett tilbud til pasienter med prostatakreft. Til venstre overlege Miguel Castillejo. Foto: Jørn Resvoll

Slik ser bildet fra en PET-skanning ut. Den lysende prikken viser et meget kraftig opptak av sporstoffet PSMA i en to millimeter stor lymfeknute i bekkenet. Dette er tegn på spredning. PSMA PET kan ofte påvise små metastaser som ikke sees verken på CT eller MR. Dette PET/CT-bildet er av en anonym pasient.

– Dette betyr svært mye for meg. En PET-undersøkelse gir et klarere bilde av situasjonen. At dette nå kan gjøres på UNN betyr kortere reisetid, og for meg er det også viktig at vi får en slik kompetanse her oppe i nord, sier Geir Iversen.

Han ligger i ei seng på det nye PET-senteret i Tromsø. For en time siden ble han injisert med det radioaktive sporstoffet PSMA (prostaspesifikt membranantigen), som nå sprer seg i kroppen. Om noen minutter skal han inn i PET/MR-maskinen. Bildene som tas vil vise om – og eventuelt hvor – det er økt opptak av det radioaktive stoffet i kroppen. Økt opptak kan indikere at kreftsykdommen har blusset opp igjen eller spredt seg.

LES OGSÅ: Først ut i det nye PET-senteret

Påvist kreft i fjor

Iversen fikk påvist prostatakreft i august i fjor, og ble operert ved UNN Tromsø to måneder senere. Det siste året har han gått til kontroll hver tredje måned, og på den siste kontrollen ble det påvist litt for høye verdier. Nå skal PET-skanninga vise om det er behov for mer behandling, kanskje stråling.

– Så langt har jeg ikke hatt noen store problemer eller smerter, og jeg håper det fortsetter slik, sier Iversen, som til daglig jobber som ingeniør for Equinor på Melkøya utenfor hjembyen Hammerfest.

Trond Bogsrud er overlege ved UNN. Han er svært fornøyd med at det nye sporstoffet PSMA nå er tatt i bruk, og at pasienter med prostatakreft får et fullverdig behandlingstilbud ved UNN.

– Vi kan nå gjøre et mye tryggere valg av behandling. Ved en PET-skanning kan vi stille en mye sikrere diagnose, og vi får bedre informasjon om sykdomsutbredelse. Er det spredning eller ikke? Er det et lokalt tilbakefall? Dette er vesentlige opplysninger som vi får et langt klarere svar på gjennom bruken av PET, sier Bogsrud.

Tidligere kun ved privatklinikk

PET-skanning har vært brukt ved ulike kreftformer i lang tid, også før det nye PET-senteret i Breivika ble åpnet av Trond Mohn 1. juni i år. Men PET-skanning av pasienter med prostatakreft får nå et betydelig løft gjennom det nye sportstoffet og den nye PET/MR-maskinen. Tidligere har pasienter i nord måtte reise til en privatklinikk i Oslo for å få undersøkelse med PSMA, men der har de ikke PET/MR.

– Å bli undersøkt på privatklinikk er kostbart. Det har derfor ofte blitt til at slike undersøkelser har blitt droppa, sier Bogsrud, som i tillegg til å jobbe ved UNN i Tromsø også jobber ved Århus universitetssykehus i Danmark, der PET-teknologien er svært utbredt.

LES OGSÅ: Fyller PET-senteret med kunnskap

UNN helt i front

At UNN nå har både PET/CT og PET/MR, og det nye sporstoffet PSMA, betyr at man kan gi et komplett undersøkelsestilbud til personer med prostatakreft. Vanlig MR kan også tilbys som en del av undersøkelsen.

– Jeg vil påstå at UNN nå er helt i front når det gjelder hvilke undersøkelser vi kan tilby personer med prostatakreft. Det at vi har både PET/CT- og PET/MR-maskin gjør at vi kan gjøre undersøkelser som utfyller hverandre svært godt. I tillegg har vi svært kompetente fagfolk, blant annet en egen MR-radiolog med spesialkompetanse på prostata, forklarer Bogsrud.

Bak de tykke veggene på PET-senteret får Geir Iversen beskjed om å gjøre seg klar. Den neste timen skal han ligge helt stille inne i PET/MR-maskinen.

– Jeg skulle selvsagt helst ha sluppet dette. Men prostatakreft er heldigvis en krefttype med gode prognoser, så jeg tror dette skal gå bra uansett hva denne undersøkelsen viser. Jeg er optimist, og den nye PET-teknologien gjør meg tryggere på at riktigere diagnose og riktig valg av behandlingsform blir valgt.

The post Komplett tilbud til pasienter med prostatakreft appeared first on Pingvinavisa.

Gaven bidrar til at Dagenheten kan gå til anskaffelse av en veneskanner. Dette er et apparat som fungerer som en «lampe» over armen og lyser opp blodårer slik at disse blir mer synlig og visualiseres utenpå huden som på et kart. Dette gir sykepleierne mulighet til å stikke i blodårer som de ikke kan se med det blotte øye.

– Mye av behandlingen vår gis intravenøst, altså direkte inn i en blodåre. Dette skjer gjennom en tynn plastkanyle som føres inn i blodåren, som regel på armene. Noen pasienter skal ha svært mange behandlinger, og etter hvert kan det bli utfordrende å finne gode blodårer som det kan stikkes i. Enkelte pasienter har også gjennomgått operasjoner som medfører at man kun kan stikke i en av armene, og hos pasienter med mørk hudfarge kan det være utfordrende å se blodårene, forklarer kvalitets- og forskningssykepleier Sverre Vigstad ved Dagenheten UNN Harstad.

Mest kreftpasienter

Avdelingen tilbyr medisinsk dagbehandling til pasienter bosatt i Sør-Troms og deler av nordre Nordland. Mange forskjellige pasientgrupper mottar behandling, men majoriteten er pasienter med kreftsykdom.

– Med noen få unntak får alle kreftpasienter som sokner til UNN Harstad sin cellegiftbehandling ved Dagenheten. Her jobber det kreftsykepleiere og sykepleiere med spesialopplæring i administrering av cellegift, legger Vigstad til.

Veneskanneren benytter ikke røntgenstråler, og er plassert på et trillebord med en fleksibel arm som holder apparatet i riktig avstand fra armen. Fra andre sykehus beskrives apparatet som svært nyttig ved etablering av intravenøs tilgang hos pasienter som har vanskelige blodårer.

Jubileumsgave

– Vi er stort sett alle berørte – enten personlig eller gjennom nær familie, venner eller bekjente – av en eller annen form for kreft. Dette er en sykdom som ikke bare rammer den enkelte, men også alle de som står rundt. Derfor ønsker vi – i anledningen NAF Harstad og omegn sitt 90-årsjubileum – å gi en gave til UNN Harstad. Vi har vært i dialog med sykehuset, og fått anledning til å være med å finansiere innkjøpet av en veneskanner. Denne kan være til stor hjelp for pasientene og gjøre oppholdet på sykehuset lettere. Den kan også benyttes på tvers av avdelinger, noe som er ekstra gledelig for oss. Derfor gis denne gaven til UNN Harstad fra medlemmene i NAF Harstad og omegn og NAF MC Harstad, forteller Tom Øyen (leder for NAF MC Harstad og styremedlem NAF Harstad), Osvald Ludviksen (leder NAF Harstad og omegn) og Rita Kristensen (nestleder NAF Harstad og omegn).

Sluttfinansieringen av det nye apparatet blir dekket av UNN Harstad.

The post Pengegave sikrer nyttig apparat appeared first on Pingvinavisa.

LIS1-lege Eivind Leid, sykepleier Janita Nyborg Andersen og sykepleier May Moen Grønning ved Finnsnes interkommunale legevakt er blant dem som skal ta de nye prosedyrene i bruk. Foto: Steinar Konradsen

Slik kan det se ut ved tidskritiske hendelser på Finnsnes interkommunale legevakt. Bildet er fra en øvelse. Foto: Steinar Konradsen

Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien hos Senjalegen (fastlegetjenesten i Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken, der kommuneoverlegetjenesten også inkluderer Sørreisa og Dyrøy) tok initiativet til prosjektet som etter hvert fikk navnet «Trygg akuttmedisin».

– Aslak sa det rett ut: Dette er for dårlig. Han var lei av at ting ble gjort ulikt fra gang til gang, og pressa på for et bedre samarbeid, sier klinikkoverlege Mads Gilbert ved Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Lien er for tida i permisjon, men assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen har også jobba med prosjektet.

– Vi hadde lenge sett at virkelighetsforståelsen var ulik. Selv om vi jobba med samme pasient, hadde vi og UNN-sykehusene ingen felles prosedyrer for hvordan vedkommende skulle behandles. Vi hadde flere uheldige hendelser på grunn av at det ikke fantes felles retningslinjer for pasientbehandling, sier Konradsen.

De første timene avgjør

Den eneste felles, nasjonale handlingsplanen innen akuttmedisin handler om hjerte- og lungeredning ved hjertestans. Men for andre tidskritiske tilstander har slike prosedyrer mangla.

– I mange av de vanligste og alvorligste akuttmedisinske tilstandene er tid avgjørende for å overleve. De to første timene er avgjørende ved tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag, blodforgiftning, pustevansker og alvorlige skader. Ved hjertestans står det om sekunder og minutter. Får ikke pasienten rask og korrekt behandling vil det gå ut over både funksjoner og i verste fall liv, forteller Gilbert.

Prosjektgruppa for «Trygg akuttmedisin» har jobba i tre år med å utforme felles prosedyrer og sjekklister for tre av de mest vanlige tidskritiske akuttmedisinske tilfellene.

• Hjerteinfarkt
• Hjerneslag
• Sepsis (blodforgiftning)

Disse retningslinjene skal trykkes opp både på plansjer og i mindre formater, slik at de er lett tilgjengelig både for ambulansepersonell, legevakter, sykehusleger og andre som er involvert ved akutte hendelser. Verktøyet skal benyttes ved de fire UNN-sykehusene (Tromsø, Harstad, Narvik og Longyearbyen) og alle kommunene i UNNs lokalsykehusområde (Troms og Ofoten-regionen).

– Vi har laget en hovedalgoritme for hver hendelse, vi har en varslingsplan og vi har sjekklister. Ved å bruke disse er sjansen mindre for at noe blir gjort feil eller glemt av i kampens hete. Mange av beslutningene som blir gjort er personavhengig, og det kan være ferske vikarer inne i bildet. Ved å bruke disse verktøyene kan vi fjerne individuelle forskjeller, og sikre at alle får riktig behandling og at livsviktig tid spares. Det er mye mindre sjanser for feil hvis man har snakket sammen og har prosedyrer, forklarer Gilbert.

Vil redde liv

Assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen ved Senjalegen har stor tro på at felles retningslinjer vil gi en tryggere situasjon for de som jobber med akuttmedisin i distriktene. Og at verktøyet vil redde liv.

– Helt åpenbart! Med slike prosedyrer for tre av de mest vanlige tidskritiske hendelsene vil vi ha mye bedre grunnlag for en god kommunikasjon. Nå vil logistikken være bestemt fra første sekund, og vi vil unngå usikkerhet rundt hvilken medisin som skal gis pasienten i ambulansen. Tidligere hadde vi for eksempel to ulike typer antibiotika som kunne gis ved sepsis. Nå skal det ikke lenger være noen tvil.

Ved mistanke om blodforgiftning starter behandling allerede i ambulansene 

Prosjektgruppa jobber for tida med en plan for hvordan «Trygg akuttmedisin» skal rulles ut.

– Men vi har som mål å ha dette i drift i starten av 2019, sier Steinar Konradsen.

The post – Det er helt åpenbart at dette vil redde liv appeared first on Pingvinavisa.

Fagutviklingssykepleier Sissel Irene Thorbjørnsen (t.v) og enhetsleder Mari Tande Aronsen mottok årets KVAM-pris av konstituert administrerende direktør Marit Lind. Foto: Jørn Resvoll

KVAM-prisen for 2018 ble onsdag tildelt ortopedisk sengepost ved UNN Tromsø, fordi enheten over tid har oppnådd gode resultater innen pasientbehandlingen.

Involverte både ansatte og pasienter

Dette er oppnådd ved:

• Involvering av pasientene i forbedringsarbeidet
• Involvering av medarbeiderne i forbedringsarbeidet
• Regelmessige målinger og dokumentasjon av forbedringer
• Bruk av ukentlige tverrfaglige tavlemøter med fokus på pasientsikkerhet

– Dette er veldig artig. Vi var oppfordret til å søke, men trodde ikke vi skulle få den, sier enhetsleder Mari Tande Aronsen.

Tenkt annerledes

Både ledelsen og de ansatte ved sengeposten har jobba systematisk med forbedringsarbeid de siste årene. Alle har deltatt, og det har blitt satt av tid til arbeidet.

– Vi har forsøkt å tenke litt annerledes, og har kommet fram til nye løsninger på hvordan vi kan drive med forebyggende arbeid, sier fagutviklingssykepleier Sissel Irene Thorbjørnsen.

Blant annet har de laga faste rutiner for hvordan de kan lære av uheldige hendelser. Hvis en pasient får et trykksår eller en fallskade meldes det umiddelbart avvik, og enhetslederen kobles på saken.

– Jeg får beskjed med en gang, og går og snakker med pasienten. Jeg spør hva pasienten tenker, og om vedkommende har meninger om hva vi kunne gjort annerledes. Etter det får pasienten fylle ut et skjema der de kan gi tilbakemelding på hva de syns om måten vi takla hendelsen. På denne måten kan vi ta lærdom av det som skjedde, og bruke det videre i det forebyggende arbeidet, sier Aronsen.

Disse vant KVAM-prisen i 2017
Disse vant KVAM-prisen i 2016
Disse vant KVAM-prisen i 2015
Disse vant KVAM-prisen i 2014

Færre uheldige hendelser

Det systematiske fokuset på forbedringsarbeid har gitt resultater.

• I 2016 fikk 18 pasienter urinveisinfeksjon. I 2017 fikk 6 pasienter det samme.
• Fall uten skade, 2016: 43 hendelser, 2017: 25 hendelser.
• Fall med skade, 2016: 5 hendelser, 2017: 2 hendelser.
• Trykksår, 2016: 24 hendelser – 2017: 18.

– Vi kommer nok aldri dit at vi ikke har et eneste fall i en slik avdeling som dette. Men vi er svært fornøyd med at vi har hatt nedgang i antall uheldige hendelser på alle områder, sier Mari Tande Aronsen, som slutter på UNN ved nyttår. Sissel Irene Thorbjørnsen overtar da som enhetsleder for sengeposten.

The post Ortopedisk sengepost vant kvalitetspris appeared first on Pingvinavisa.

Sykepleierne Mats Berg Aslaksen (til venstre) og Sindre Jota håper den nye ferieordninga videreføres. Foto: Jørn Resvoll

Den nye ferieordninga fungerte så bra at det tidligere i høst vanka kake på alle ansatte.

Avdelingsleder Lars Røslie lover at det også neste år blir ønskeferie. Foto: Jørn Resvoll

– Arbeidsbelastninga på sommeren har vært for stor de siste årene. Vi så i fjor at folk rett og slett ble syke av å måtte jobbe så hardt under ferieavviklinga, sier Wenche Arctander, seksjonsleder ved akuttmottaket.

– Og tilbakemeldingene på den kategoriske inndelinga – enten tidlig eller sein ferie – var helt klar; dette var noe folk ikke likte. Og det fikk store konsekvenser for dem som var igjen på jobb. Vi har ikke sommerdrift her med lavere aktivitet, her er det fullt kjør hele året, sier avdelingsleder Lars Røslie.

14 uker ferieperiode

Noe måtte gjøres. Så da sommeren 2018 skulle planlegges, henta avdelingsledelsen inspirasjon fra nyfødt intensiv, der de hadde hatt god erfaring med å la ansatte selv ønske tidspunkt for ferie.

– Vi endra ferieperioden fra åtte uker til 14 uker, fra 1. juni til 30. september. De ansatte fikk selv ønske når de ville ha ferie innenfor denne perioden, og så tok vi jobben med å sy alt sammen. Det ble en del jobb på oss, men når vi ser resultatet er det ingen tvil om at det var verd det, sier Arctander.

– De ansatte reagerte positivt da vi lanserte planene. Spesielt de som har unger på SFO, som er stengt i juli. Vi måtte skyve litt på noens ferieønsker, men det gikk egentlig smertefritt, sier Ing-Hege Nilsen, seksjonsleder på observasjonsposten.

Sykefraværet ned 4,5 prosentpoeng

Selv om de tre lederne poengterer at hovedpoenget med ferieendringene var å gi de ansatte en bedre arbeidshverdag i ferieperioden, liker de bi-effektene den nye ordninga har hatt:

• Sykefraværet for perioden juli-september 2018 er redusert med 4,5 prosentpoeng sammenligna med samme periode i fjor.
• Lønnskostnadene er redusert med over 10 prosent (rundt 1,4 millioner kroner) – til tross for at antall konsultasjoner har økt med 17,4 prosent. Lavere kostnader for forskjøvet vakt og frikjøp av ferie, samt lite innleie av vikarer, er forklaringene på de reduserte utgiftene.

– Vi greier oss aldri helt uten vikarer, men denne modellen har gjort at behovet har vært mye mindre enn tidligere. Og flytting av ferie har vi kommet helt unna i år. I fjor måtte 32 ferieuker flyttes, noe som også koster penger, sier Røslie.

Konstituert administrerende direktør Marit Lind ved UNN roser avdelinga for det de har gjort rundt ferieavviklinga.

– Det er veldig positivt at akuttmottaket og observasjonsposten har greid å finne en løsning som både er god for de ansatte, for driften og for kvaliteten på det tilbudet vi gir pasientene. Sommerferieavvikling er mange steder svært utfordrende, da tilgangen på kvalifiserte vikarer ikke er tilstrekkelig. Dette er en av avdelingene hvor det ikke er mulig å ta ned driften på sommeren, og det gjøre det ekstra vanskelig, sier Lind.

LES OGSÅ: Nesten 500 UNN-ansatte er borte fra jobb hver dag

God stemning

Sykepleierne Sindre Jota og Mats Berg Aslaksen er to av de rundt 70 ansatte som har fått prøvd ut den nye ferieordninga i år.

– Det har fungert veldig bra. Du får en helt annen frihet til å velge selv når du vil ha ferie, og det har gjort noe med stemninga på jobb. Jeg håper virkelig dette er en modell som blir videreført til neste år, sier Jota.

Akkurat det kan avdelingsleder Røslie love.

– Vi kjører på videre, og satser på at neste sommer blir enda bedre. De ansatte skal føle at det er fint å komme på jobb også i ferietida.

LES OGSÅ: Innfører intensivbehandling av tvangslidelser via Skype

The post Ønskeferie ga fornøyde ansatte, lavere sykefravær og reduserte utgifter appeared first on Pingvinavisa.

Runar Eilertsen og Hege Lauritzen begynte i høst som lokale traumekoordinatorer ved UNN Troms. Foto: Jørn Resvoll

Stillinga som lokal traumekoordinator deles mellom to personer, intensivsykepleierne Runar Eilertsen og Hege Lauritzen. Begge har jobba på intensiven sida 2012.

– Utlysningsteksten og ønsket om å jobbe med systemet som tar vare på traumepasienter fikk meg til å søke på jobben, sier Runar Eilertsen.

– Det er spennende å være med på oppbygginga av en ny funksjon. Hovedmålet med denne stillinga er å jobbe for en bedre traumeomsorg, og det hadde jeg lyst til å være med på, sier Hege Lauritzen.

Lokal traumekoordinator skal være en ressursperson for alle traumatologirelaterte spørsmål og aktiviteter ved UNN Tromsø. De skal delta i planlegging av kurs, øvelser og undervisning, og de skal føre oppdatert oversikt over alvorlig skadde pasienter som er innlagt.

– Men vi er helt i startfasen, så vi må bruke litt tid på å utforme stillinga, sier de to traumekoordinatorene, som begge fortsatt skal jobbe som intensivsykepleier når de ikke jobber som traumekoordinator.

Her kan du lese om flere nyansettelser

The post Skal bedre traumeomsorgen appeared first on Pingvinavisa.

Både ansatte og brannvesenet i Harstad var involvert i brannøvelsen. Foto: Sondre Finjord Jensen

De tok også i bruk tiltakskort med stor suksess. Øvelsen ble svært vellykket.

Vi takker UNN Harstad for deltakelse, Harstad brann og redningstjeneste for god innsats med «slokking og evakuering» og Harstad politistasjon som stilte med flere observatører.

For de som denne gang ikke ble direkte involvert i øvelsen, oppfordrer vi til å ta kontakt med Teknisk drift eller brann- og sikkerhetsrådgiver for planlegging av flere øvelser.

Desember er en flott julemåned, men dessverre overrepresentert i antall branntilfeller. Ha brannsikkerhet i fokus, og husk – det er minst like viktig hjemme som på jobb!»

Denne artikkelen er skrevet av Sondre Finjord Jensen, brannvernleder ved UNN.

LES OGSÅ: Slokkekurs for ansatte avviklet ved UNN Harstad.

The post Øvde på brann ved UNN Harstad appeared first on Pingvinavisa.

Med den nye prekliniske strålemaskinen ved PET-senteret på UNN i Tromsø kan det nå startes avansert forskning på mus. Foto: Montserrat Martin-Armas, PET-senteret

Inigo Martinez (til venstre) og Turid Hellevik klar for preklinisk forskning i Granada, Spania tidligere denne måneden. Foto: Privat

Den prekliniske strålemaskinen kan brukes til å bestråle svulster hos mus med høy presisjon, tilsvarende strålebehandling på mennesker. Illustrasjon: PXI Precision X-ray

– Disse pengene er selvfølgelig en svært hyggelig nyhet for oss. Nå kan vi gå i gang med å rekruttere to forskere til prosjektet, og så snart dyrestallen ved UiT er etablert igjen kan vi starte eksperimentering på mus, sier duoen fra sitt nåværende forskningsopphold i Spania.

Lungekreft, stråling og immunterapi

Den planlagte studien vil rette seg mot kombinasjonsbehandling for lungekreftpasienter, med både strålebehandling og immunterapi. Sistnevnte behandlingsstrategi handler om å involvere også kroppens egne forsvarsmekanismer til å bekjempe kreften. Immunforsvaret kan være avgjørende for hvordan kreftsykdommen utvikler seg.

Forskningen har som hovedmål å øke antallet pasienter som responderer positivt på immunterapi, og dermed økt langtidsoverlevelse til flere.

– En annen linje av prosjektet tar sikte på å utvikle teknologi for seleksjon av de pasientene som kan ha nytte av immunterapi. For å finne disse pasientene håper vi å kunne ta i bruk PET-teknologi, sier Turid Hellevik.

Den prekliniske studien skal i stor grad gjennomføres i det nye PET-senteret ved UNN Tromsø. Der vil forskerne nå disponere mye nytt og avansert utstyr. Det inkluderer en PET-dyreskanner, samt en preklinisk strålemaskin for smådyr. Sistnevnte maskin er forøvrig den eneste av sitt slag i Norge og en av få i hele Europa.

LES OGSÅ: Slik er det nye PET-senteret ved UNN.

– Denne prekliniske strålemaskinen vil være med å bringe kreftforskningen til et nytt nivå. Økt strålepresisjon vil gi oss gode muligheter til å kunne overføre forskningsresultatene fra dyr til mennesker, fastslår Martinez.

Avansert forskning

– Det er de siste årene gjort store stråleteknologiske fremskritt. Dette gjør det nå mulig å utføre strålebiologiske studier på avanserte dyremodeller, som i langt større grad enn tidligere reproduserer klinisk strålebehandling av kreftpasienter. Fremstillingen av strålemaskiner for smådyr har rett og slett medført et stort kvantesprang for hva preklinisk kreftforskning kan fremskaffe av pasientrelevante data som vi ønsker å ta med tilbake i klinikken, supplerer Turid Hellevik, og legger til.

– Dersom et behandlingsregime ikke virker på mus, er det lite trolig at det vil virke på mennesker. Oppsummert kan innledende dyrestudier potensielt gjøre kreftbehandlingen mer treffsikker og potent, den kan redusere tiden nye strategier befinner seg i «klinisk utprøvingsfase», den kan redusere antall pasienter involvert i kliniske studier, samt frembringe vitenskapelig innsikt som ikke kan synliggjøres gjennom kliniske studier. Nå klør vi bare etter å komme i gang, avslutter Inigo Martinez og Turid Hellevik.

Også overlege og professor Tom Dønnem har mottatt millionstøtte fra Kreftforeningen. Forskningen på immunrespons og blodtilførselens betydning for prognose og behandling av lungekreftpasienter mottok 7.162.000 kroner. Les mer om det her.

Også Helse Nord har gitt penger til forskning i 2019. Se oversikten her.

The post Millionstøtte til preklinisk kreftforskning appeared first on Pingvinavisa.

Dette er en av de kaldklare vinterdagene. Fra det romslige direktørkontoret sitt kan Marit Lind beundre sørhimmelen, der vårherre med ødselhet har tatt det meste av fargeskrinet sitt i bruk og der silhuettene av fjellene står som kvasse tenner i et bredt glis. Det hviler en underlig stillhet over Nord-Norge på slike dager, som om det meste annet blir smått i forhold, og som om ingenting dramatisk kan skje. Marit Lind har fortsatt tett timeplan, men likevel noen dager på seg til å rydde seg selv ut av direktørkontoret og flytte de beskjedne meterne til sitt nye og permanente tilhold som viseadministrerende direktør.

– Det var ganske annerledes da jeg begynte i denne jobben for elleve måneder siden. Det var en rolle jeg ble kastet inn i, under omstendigheter jeg gjerne skulle vært foruten, sier hun i dag.

Sårene fortsatt merkbare

Det var den bitre PCI-striden som dannet bakteppet, og som gjorde at Tor Ingebrigtsen måtte tre til side, og som krevde at Marit Lind ble satt inn i hans sted.

– Hele situasjonen var belastende, og føltes urettferdig på alle vis. Jeg hadde jobbet tett med Tor Ingebrigtsen gjennom hele hans periode som direktør, sett hva han hadde gitt av seg selv, for UNN, for landsdelen og for nordnorske pasienter. At han måtte slutte var trist, men måten det hele skjedde på gjorde alt mye verre: Det utløste opprør, sinne, frustrasjon og mistillit, forteller hun.

Konstituert direktør Marit Lind og konstituert viseadministrerende direktør Einar Bugge (til høyre) var vertskap da den nye styrelederen Ansgar Gabrielsen kom på besøk første gang i mars. Foto: Per-Christian Johansen

Hun hadde aldri lyst til å overta direktørjobben – selv ikke midlertidig – men gjorde det av plikt og lojalitet.

– Hvor lang tid tok det før striden om PCI-senteret mellom Tromsø og Bodø ble tilbakelagt og UNN-direktøren kunne konsentrere seg om sykehusdrift?

– Den daglige driften av sykehuset har aldri vært hemmet av PCI-striden! Sykehusdriften suser avgårde i et rasende tempo, med alle de beslutninger og gjøremål som kreves. Men ettervirkningene av PCI-striden og konfliktene mellom UNN og Helse Nord måtte håndteres samtidig med dette, og vi måtte jobbe for å skape et grunnlag for å gjenopprette den nødvendige tilliten. Vi arrangerte fellesmøte mellom vår ledergruppe og ledergruppen i RHF-et, og Helse Nord-direktør Lars Vorland deltok på allmøte på UNN som en del av dette arbeidet. Vi fikk bestilt rapporten fra PWC som foretok en grundig og ryddig gjennomgang av hele prosessen.

– Men har røyken lagt seg nå?

– Det vet jeg ikke om jeg kan si. Konflikten med Helse Nord om plasseringen av PCI-senteret har gjort noe med oss som jobber i UNN, og det er vi fortsatt preget av. Men samtidig betyr ikke dette at vi ikke er i stand til å samarbeide, sier hun.

Dårlig på alliansebygging

– Når du ser det hele et år på avstand; kunne UNN oppnådd mer med å kommunisere sitt syn annerledes?

– Vi holdt hele tiden fast ved de faglige argumentene for å legge PCI-senteret til Tromsø.

– Men ofte er det mer effektivt å appellere til følelser enn bare fornuften alene?

– Ja, det er mulig, men vi kan ikke fjerne oss fra vår egen rolle og vår egen virkelighet. I nasjonal og internasjonal sammenheng er UNN et veldig lite universitetssykehus, som opererer i en landsdel som har et kritisk lavt pasientvolum innenfor veldig mange spesialiserte fag. Den utfordringen er stor, og den er vi tvunget til å påpeke.

– Men har UNN vært flink nok til å bygge allianser – i politikk, næringsliv og på grasrot?

– Nei, på dette området har vi ikke vært flink nok. Det er slett ikke sånn at UNN står venneløs, for vi har utviklet et veldig godt samarbeid med universitetet, og det er viktig både i forhold til forskning og rekruttering. Flere steder har vi utviklet et godt samarbeid med kommunene, og ikke minst planlegger vi godt sammen i Narvik om det nye sykehuset. Men vi har gjort for lite for å styrke båndene til næringsliv og politikk, og også det vi omtaler som «grasrot». Så derfor har vi ikke beredd grunnen for folkelig mobilisering i de tilfellene dette skulle være viktig for UNN, sier hun, men påpeker at dette samtidig er et tveegget sverd:

– Folkelig støtte er viktig, men UNN skal aldri mobilisere for å drive noen bykamp. Dette er rett og slett ikke vår rolle. Vi er et sykehus for hele landsdelen, og som hele landsdelen skal føle som «sitt». Vi har en viktig rolle å spille i Tromsø, Harstad og Narvik, men vi skal aldri miste av syne den rollen vi også spiller overfor de andre dyktige fagmiljøene i landsdelen, Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset, sier hun.

De store oppturene

«Narvik» er et navn som står på lista hennes over de største positive begivenhetene hun har vært med på i løpet av sitt knappe år som UNN-direktør.

– Da vi fikk lånesøknaden godkjent og bekreftet, kunne vi starte arbeidet med planlegging av det nye sykehuset i Narvik med forsterket kraft, og dette har vært viktig. Det nye sykehuset i Narvik blir topp moderne på alle vis, ikke minst i forhold til samhandling og samarbeid, både mellom psykisk helse, rus og somatikk, og mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, sier hun.

Alle ansatte på UNN ønsker å gjøre en fremragende jobb for pasienter i Nord-Norge. Gode fasiliteter og godt utstyr er viktige forutsetninger for å klare dette.

– Fremdriften i arbeidet med det nye sykehuset i Narvik gjør noe med oss. Det skaper optimisme og energi og en ny og offensiv innstilling til fremtiden. Jeg merker det selv, jeg ser det i omgivelsene rundt meg, og særlig sterkt merker jeg denne innstillingen blant dem som jobber i Narvik, sier hun.

1. juni er også en dato som også skiller seg ut i positiv forstand, da UNN kunne åpne den nye A-fløya og det etterlengtede PET-senteret i Breivika.

– Medarbeidere som hadde opplevd en hverdag preget av trangboddhet fikk endelig litt mer plass, og en høykompetent virksomhet som hadde vært spredt rundt i ulike «bomberom» ble endelig samlet i et felles og tidsriktig senter. Det var storslagent å kunne være med på denne åpningen, fordi den representerte en ny tidsregning, men for PET-senteret fortsetter jo utviklingen også i den tiden vi har foran oss. I løpet av 2020 vil dette senteret kunne tilby avansert utredning til hele Nord-Norge, og dette er jo den viktigste milepælen, den som knytter seg til oppdraget vårt; ambisjonen vår, sier hun.

En ny virkelighet

Marit Lind er fornøyd med at planlegginga av det nye sykehuset i Narvik er godt i gang. Her sammen med driftsleder ved UNN Narvik, Gry Andersen, under den store helsekonferansen i september. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Hva er du minst stolt av i løpet av dine 11 måneder som direktør?

– Forskningsaktiviteten har gått ned de siste årene, og det synes jeg er beklagelig. Denne aktiviteten må opp igjen, og det er viktig at forskningen som utføres her ikke bare blir finansiert av Helse Nord, men at forskerne våre også konkurrerer om eksterne forskningsmidler, mener hun.

Den økonomiske utviklingen til foretaket er heller ikke noe hun limer opp på sin personlige skrytevegg.

– Nei, jeg er selvsagt ikke glad for at vi har notert oss for driftsunderskudd i min direktørperiode. Økonomien må få sterkt fokus i den tiden vi har foran oss. Vi må erkjenne at vi ikke kan basere oss på vekst i tilførsel av penger, slik vi kunne håpe og tro på tidligere. Vi er nødt til å forvalte de pengene vi har på en bedre måte.

– Det betyr nye runder med sparetiltak?

– Nei, forhåpentligvis ikke. Rundene med omfattende sparetiltak er drepende på hele organisasjonen vår, det bidrar til å redusere trygghet og engasjement. Og de er like lite populære på direktørkontoret som ute på avdelingene, mener hun.

– Hva er alternativet?

– Alternativet til de mer kortsiktige sparetiltakene, er å komme til en situasjon der driften vår er grunnleggende bærekraftig og effektiv. Vi har lagt et solid grunnlag for å komme dit, gjennom arbeidet med kontinuerlig kvalitetsforbedring, som reduserer venting og kostnader som kommer som følge av dårlig logistikk og mangelfull planlegging. Vi kan dessuten gjøre enda mer for å dele på oppgaver, enten dette gjelder mellom yrkesgrupper, de ulike lokasjonene i UNN, eller fordeling av oppgavene mellom UNN og de andre lokalsykehusene. Det krever at vi kjenner hverandre godt, og at vi viser en god vilje til samarbeid, sier hun.

De tre store krafttakene

Arbeid med forbedringsarbeid har vært viktig for Marit Lind. I høst ble en egen avdeling for kontinuerlig forbedring etablert. Foto: Jan Fredrik Frantzen

For kort tid siden fokuserte media på direktørens anmodning om ta i bruk Skype for å spare penger. For noen fremsto dette muligens negativt; at UNN ville redusere omfanget av pasientenes personlige oppmøte. Men samtidig var det atskillige pasienter og ansatte som betraktet utspillet som forløsende: At man får redusert omfanget av alle de rutinemessige sykehusbesøkende som ikke varer lenger enn 15 minutter, men som likevel krever at pasientene ofrer en hel dag med reising, og som krever fri fra jobb i tillegg.

– I tillegg til disse tiltakene har vi tre vesentlige krafttak foran oss, der vi kan ta store steg for å bedre den økonomiske effektiviteten, sier hun, og ramser opp begrepene «innkjøp», «rekruttering/stabilisering» og «forløp/storbrukerne».

– UNN kjøper hvert år inn varer og tjenester for mange millioner kroner. Dette gjør vi gjennom innkjøpsavtaler, men vi har ikke vært flink nok til å utnytte de mulighetene som ligger i de avtalene som er inngått. Dette er «gratis penger» og derfor er det viktig at vi veldig raskt klarer å hente gevinstene disse avtalene åpner for, sier hun.

– En veldig stor andel av kostnadene våre er knyttet til innleie av vikarer, som ofte rekrutteres fra byråer som er veldig kostbare. Vi må fortsette å jobbe for rekruttering av gode medarbeidere, og vi må utvikle oss selv slik at de som begynner å jobbe på UNN trives og gjerne vil fortsette her, slik at bemanningen vår blir stabil, sier hun.

Den siste utfordringen – storbrukerne – er ikke en utfordring for UNN alene, men for hele det norske helsevesenet. Det er en liten andel av pasientene som krever den største andelen av ressursene; de pasientene som i noen tilfeller omtales som «svingdørpasienter», som har sammensatte diagnoser og som i tillegg til behandling krever omfattende medisinering. Og det blir flere av dem, etter hvert som eldrebølgen i større grad gjør seg gjeldende.

– Et godt «forløp» er selvsagt viktig uansett pasientgruppe. Men særlig viktig er det å kunne jobbe målrettet med de pasientene som har de største utfordringene. Det er viktig i forhold til ressursbruken, men først og fremst i forhold til pasientene, mener hun.

LES OGSÅ: - Jeg gleder meg enda mer nå

Fra 2. januar er Anita Schumacher ny administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun kommer fra jobben som medisinsk direktør på Ahus. Turbulente tider til tross; etter det første møtet med UNN i november sa Schumacher at hun gleda seg enda mer til å komme i gang som direktør.

Les mer om Schumachers første møte med UNN her.

Den nye hverdagen

Bak fjellene på sørhimmelen danser den blyge vintersola sin ertende dans og lokker med ei fremtid som skal komme. Den fremtiden trenger slett ikke å være uten utfordringer, og ingenting tyder på at Marit Lind skal leve et bekymringsløst liv, selv om hun fra nyttår bytter kontor og stillingstittel.

– Hvorfor søkte du ikke på jobben som direktør?

– Fordi jeg ikke hadde lyst til å være administrerende direktør!

Det er ikke ansvaret som skremmer henne. Ikke oppgavene. Ikke utfordringene.

– Jeg skal gjerne innrømme at jeg ser frem til å få litt mer fritid enn det jeg har hatt det siste året. Men det jeg først og fremst gleder meg til, er å slippe å befinne meg i den posisjonen der jeg skal stå aller fremst. Det er ikke noe jeg liker. Jeg liker ikke å stå på podiet. Jeg liker ikke å være den som profileres i media. Jeg skjønner at dette er en viktig del av rollen som direktør, og da er det veldig greit å erkjenne at den rollen ikke er noe for meg, sier hun.

«Alt» det andre direktørrollen innebærer, vil hun ta med seg videre. Hun skal ikke slutte ved UNN, og behøver ikke levere frasen «først og fremst vil jeg savne de flotte medarbeiderne». Likevel er det ikke til å komme bort ifra at medarbeiderne er det viktigste som finnes i en sykehusorganisasjon.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt meg mer tid til å reise rundt i UNN-organisasjonen i løpet av de månedene jeg har vært direktør. Det gir så utrolig mye energi, og det er så viktig å få løftet blikket sitt opp fra skrivebordet og over til det som virkelig betyr noe – alle de livsviktige møtene mellom sykehus og pasient. Denne virksomheten pågår hele tiden, hver time av døgnet og hver dag av året, julaften, 17. mai og den mest stormfulle vinternatta, og det å kunne se denne virkeligheten, og oppleve den, bidrar til stolthet, takknemlighet og ydmykhet, fordi vi er en del av det samme laget. Vi kan dele på seirene når UNN markerer seg positivt, på alle de registrene der dette skjer, og det skjer hele tiden, der vi får bekreftelser på at vi har fagfolk i verdensklasse. Men like viktig er det å kunne dele på øyeblikkene i motsatt ende av følelsesskalaen: Fortvilelsen, sorgen og gråten – som også hører helt naturlig med i et helseforetak som har som jobb å håndtere det aller viktigste i livet, livet selv. Det er viktig å kjenne på disse følelsene av tilhørighet og felles stolthet. Og derfor er det viktig å bli flinkere til å se hverandre og hverandres innsats.

The post Det dramatiske året appeared first on Pingvinavisa.

Poliklinikken for kvinnehelse- og kirurgi flyttet inn i nye fine lokaler, med nytt utstyr, i A-fløya sist høst. Nå har de funnet en kostnad som kan reduseres i fremtiden.

Her er noen av de ansatte ved poliklinikken for kvinnehelse og kirurgi, der de har funnet ut at det gamle benkepapiret - som holdes av Anett Brynjulfsen - kan erstattes av et nytt som er langt billigere i bruk. Fra venstre: Anett Brynjulfsen, Gry Hege Thorheim, Camilla Inderberg og Lill Wenche Jensen. Foto: Per-Christian Johansen

– Det var tilfeldig at vi oppdaget det. De gamle rullene med benkepapir til undersøkelsesstoler og benker passet ikke lenger. Dermed måtte vi finne noe annet. Og nå har vi regnet ut at vi sparer minst 20.000 kroner i året på dette, sier Anett Brynjulfsen ved poliklinikken.

Mange bekker små…

Innsparingen står godt i stil med budskapet fra konstituert direktør Marit Lind forrige måned. Hun har oppfordret alle i UNN til å «snu hver en krone» for å se om det er mulig å kutte kostnader.

– Det er sikkert mange andre som bruker denne type utstyr, eller noe annet, og ikke har tenkt over kostnadene. De bare viderefører og bestiller på gammel vane. Kanskje kan de tenke seg om en ekstra gang når de ser vårt eksempel, sier Anett Brynjulfsen.

Det var ved forsyningsavdelinga på sykehuset at hun fikk hjelp til både å finne en annen type benkepapir, samt regnet ut prisforskjellen.

Billigere – og bedre

– Vi håper dette er en erfaring som andre ved UNN kan lære av. Og best av alt til vår bruk; det nye benkepapiret er større og beskytter stoler og benker bedre, avslutter Anett Brynjulfsen.

The post Kuttet kostnader ved en tilfeldighet appeared first on Pingvinavisa.

Maja Louise Lauritsen (til høyre) blir snart å se i dokumentarserien "113" på NRK. Her sammen med kollega Maja Oskal. Foto: NRK

Til tross for sin unge alder har ambulansefagarbeider Kristina Simonsen rukket å oppleve mange sjelsettende møter med mennesker i nød. Foto: Marius Fiskum, NRK

Charles Aune-Lundberg har lang erfaring som ambulansefagarbeider. Nå gleder han seg til hele Norge får se hvordan han og kollegene jobber. Foto: NRK

Maja Louise Lauritsen er en av ambulansefagarbeiderne seerne får stifte bekjentskap med allerede i den første episoden, som sendes på NRK1 1. januar klokka 21.15.

– Jeg husker vi var veldig spent på hvordan det skulle bli å ha NRK-folk på slep mens vi utførte jobben vår. Men det gikk greit, vi ble fort vant til at de var med, og vi jobba som om de ikke var der, sier Lauritsen, som har jobba som ambulansefagarbeider i fem år.

Her kan du se en smakebit fra serien

Uvant å se seg selv

Alle som har vært med i serien – både ansatte, pasienter og pårørende – har fått se gjennom de delene av episodene de selv er involvert i. I tillegg har mange UNN-ansatte sett hele episode 1.

– Det er selvsagt uvant å se seg selv i en tv-serie, men jeg syns NRK har laga dette på en veldig fin og profesjonell måte. Jeg likte det jeg så, og jeg syns det er fint at alle nå kan få et innblikk i den jobben vi gjør. Normalt vet jo ikke folk hva vi egentlig driver med, mange tror at vi fortsatt bare er ambulansesjåfører, forteller Maja Louise Lauritsen.

Charles Aune-Lundberg har jobba som ambulansefagarbeidere på UNN siden 1996. Han er ikke med i den første episoden, men har fått se opptakene han selv er med i.

– Det jeg har sett av meg selv er veldig gjenkjennbart. Men jeg gleder meg til å se hele serien, og tenker at det er viktig at folk får dette innblikket i den offentlige akuttmedisinske tjenesten. Det som kommer fram i media til daglig er bare en liten del av alt vi driver med, denne serien vil gi publikum et mye bredere bilde av jobben vi gjør, sier Aune-Lundberg.

Grundig jobb

Opptakene til «113» ble gjort i vinteren/våren 2018, men planlegginga av serien starta allerede sommeren 2017. Det ble gjort en svært grundig jobb før opptakene starta, blant annet måtte det avklares hvordan man skulle gjøre det med samtykke fra både pasienter, pårørende og ansatte. Alle som er involvert i serien har godkjent at klippene kan brukes, og NRK har gått mange runder med alle pasientene i redigeringsfasen.

Anita Schumacher, påtroppende administrerende direktør ved UNN, ser på «113» som en mulighet for helseforetaket til å vise fram en attraktiv arbeidsplass gjennom reelle historier og flinke fagfolk.

– Denne serien vil bidra til å forsterke befolkningens tillit til UNN og sykehusets rolle som helsefaglig spydspiss i nord. Det er også en vesentlig folkeopplysning knytta til en slik serie.

LES OGSÅ: UNN først i Norge med å starte sepsisbehandling i ambulansene.

Premiére 1. januar

Tirsdag 1. januar 2019 sendes altså første episode på NRK1. Deretter vil de ni påfølgende episodene sendes på søndager utover vinteren. Ambulansefagarbeider Kristina Simonsen er spent på mottakelsen.

– Vi vet ikke helt hva vi går til, men ser ikke bort fra at det kan bli litt styr mens serien sendes. Men folk får mene det de vil, vi er trygg på at det er høy kvalitet på den jobben vi gjør, og så håper vi folk vil like det de ser.

Avdelingsleder for ambulanseavdelinga i UNN, Per-Øivind Sørgård, er stolt over å få vise fram hverdagen til avdelinga og samarbeidende enheter.

– Det gjøres mye flott arbeid av våre ansatte, og i denne serien stiller de opp og viser seg fram for hele Norge. Det folk flest forbinder med en ambulanse, er blålys og akutte hendelser. Men her viser vi at hverdagen er så mye mer. Omsorg og ivaretakelse av alle pasienter som blir behandlet i ambulansen er viktig uansett sykdom eller skade.

– Like viktig er det å få vist hele den akuttmedisinske kjeden. Fra noen ringer 113 og kommer i kontakt med AMK, til de hentes med ambulanse, ofte kjøres innom primærhelsetjenesten hos fastlege eller legevakt, og til sist kanskje fraktes med luftambulansen til akuttmottaket på sykehusene våre. Alle er en del av en sammenhengende kjede som er der til det beste for pasientene, sier Sørgård.

I tillegg til NRK1 blir dokumentarserien tilgjengelig i NRKs nettspiller

The post Innleder 2019 som UNNs nye tv-stjerner appeared first on Pingvinavisa.

Små fyrstikker gjennom øyeskruer, ved hjelp av tenger og videokamera. Like vanskelig som det ser ut. Foto: Jørn Resvoll

Eirin Haugli Falch tror systematisk trening på de nye simuleringsboksene vil være svært verdifull for LIS-legene. Kortere operasjonstid og færre komplikasjoner er det overordna målet. Foto: Jørn Resvoll

Med støtte på 200.000 kroner fra Tromsø sanitetsforening har nytt utstyr blitt kjøpt inn. To bokser, tenger og videoteknologisk utstyr er på plass på avdelinga, slik at både ferske og mer erfarne leger kan trene når det måtte passe. En landsomfattende kampanje arrangert av FUGO, utdanningsforeninga for gynekologer, skal sikre systematisk opplæring. Kvinneklinikken ved UNN er en av 32 gynekologiske avdelinger i landet som deltar.

– Nå får vi virkelig satt denne delen av opplæringa i system. Gjennom denne kampanjen får vi et ferdigsydd opplegg der LIS-legene må gjennom flere trinn i opplæringa. De får veiledning av erfarne overleger hver åttende uke, og så får de tid til å drive egentrening. Alle LIS-legene må ha fullført steg 1, samt ha fullført et teorikurs, før de blir satt opp på planlagte inngrep, sier LIS-lege og en av de ansvarlige for kikkhullstrening ved Kvinneklinikken, Eirin Haugli Falch.

Krever trening

Både nasjonalt og internasjonalt stilles det stadig høyere krav til simuleringstrening innen det som på fagspråket kalles laparoskopi, eller kikkhullskirurgi. Ved slik kirurgi lages det noen små snitt i nærheta av navlen, før ett eller flere tynne rør med kamera føres gjennom snittene. Via en skjerm kan man gjøre både undersøkelser og mindre operasjoner.

Men slike inngrep krever trening, ikke minst på øye-hånd-koordinasjon. Mye av denne treninga kan gjøres på spesiallagde bokser.

– Vi har hatt noe tilsvarende utstyr tidligere, men dette er utdatert, og treningen har de senere årene ikke vært satt i system. Disse boksene i kombinasjon med det systematiserte opplegget fra FUGO gjør at vi kan drive med grunnlegende trening på høyt nivå, sier Falch.

Dekker ikke alle behov for opplæring

Seksjonsoverlege Christian Widnes er en av overlegene som driver med veiledning av LIS-legene. Han tror den systematiske treninga de får med de nye boksene betyr mye. Selv om øvelser med fyrstikker og øyeskruer ikke dekker alle behov for opplæring.

– Du lærer ikke hvordan du går inn i buken på en pasient, og trening på å manøvrere kamera får du heller ikke. Men det viktigste i starten – øye-håndkoordinasjon, romfølelse og bruk av instrumenter – får du svært god trening på.

Lotta Klevebro har blikket festa hardt i tv-skjermen. Å tre fyrstikker gjennom små øyeskruer ved hjelp av lange tenger er akkurat like vanskelig som det ser ut.

– Dette er første gang jeg prøver, så jeg merker at koordinasjonen ikke helt er på plass ennå. Her må det nok trenes ganske mye, men forhåpentligvis sitter det etter hvert.

Dokumentert effekt

Marit Camilla Konradsen, også hun lege i spesialisering, står ved siden av og trener på en annen, tilsvarende boks.

– Dette har stor betydning for oss som er helt fersk. Det er fint å få mange gjennomkjøringer på dette før man en dag står i en operasjon. Nå vet vi i hvert fall hvordan mye av utstyret fungerer.

– Det overordna målet med denne typen trening er å redusere operasjonstider og få ned antallet komplikasjoner. Det er dokumentert at dette har en god effekt. Opplæringa gjør de ferske legene tryggere, sier Eirin Haugli Falch.

I denne videoen kan du se Lotte Klevebro prøve å tre fyrstikker gjennom øyeskruer:

The post Systematisk trening gir sikrere kikkhullskirurgi appeared first on Pingvinavisa.

– Spredning av antibiotikaresistente bakterier er en av de største utfordringene ved norske sykehus. For å møte denne utfordringen må bruken av antibiotika reduseres, og da er vi avhengig av et sterkt engasjement fra sykepleierne. Vi fikk sist høst bekreftet at dette engasjementet er mye sterkere enn hva vi på forhånd hadde våget å håpe på, forteller fagsykepleier Cecilie Johansen på infeksjonsmedisinsk sengepost.

Enorm respons

Bakgrunnen for historien er veldig enkel: Johansen forberedte avdelingens «fagdag» som var planlagt til oktober. Etter et innspill fra farmasøyt Jeanette Schultz Johansen, som er med i A-teamet (antibiotikateamet), ble fagdagen gjort til et todagers kurs der alle sykepleierne på hele UNN ble invitert til å delta.

Responsen på antibiotikakursene ved UNN sist høst var overveldende, forklarer farmasøyt Jeanette Schultz Johansen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Antibiotika finnes i mange varianter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

UNN er halvveis til målet om 30 prosent reduksjon i bruken av bredspektret antibiotika innen 2020, men er blant de sykehusene i landet med lavest forbruk av bredspektret antibiotika.

– Vi er ganske overveldet, både med tanke på interessen for å delta, tilbakemeldingene i etterkant og ikke minst engasjementet underveis. Der fremkom det mange konkrete forslag på hvordan bruken av bredspektret antibiotika kan reduseres ved UNN, forteller Johansen.

Verken fagdager eller kurs for faglige oppdateringer kan påstås å være sjeldenheter ved norske sykehus. Men det skjer ikke så ofte at interessen for kursene er så stor at man må se seg nødt til begrense antall deltakere, og flytte forelesningene til nye og større lokaler.

– Vi hadde 200 deltakere, og da hadde vi begrenset annonseringen på forhånd fordi vi så at interessen var så stor at vi ikke ville ha plass til flere. Vi har fått klare oppfordringer om å arrangere det samme kurset også i Narvik og Harstad, forteller seksjonsleder Hege Benonisen og assisterende seksjonssykepleier Eilen Johansen.

Foreleserne på kurset var UNN-ansatte leger, farmasøyter og sykepleiere ved UNN, og de fire som sto bak kurset er takknemlig for at daværende fungerende sykehusdirektør Marit Lind valgte å være til stede begge kursdagene.

Arrangørene var forresten ikke alene om å være fornøyd. I evalueringen i etterkant fortalte over 97 prosent av de som svarte på evalueringen at kurset ga kunnskap som gjør at sykepleierne kan bidra til bedre antibiotikabruk ved sykehuset.

Konkrete innspill

– Hvilke innspill underveis er det som gir grunn til optimisme?

– Vi kan snakke om både store og overordnede grep, og mer konkrete forbedringstiltak. Utfordringen med bruk av antibiotika gjelder hele sykehuset, og krever derfor et tverrfaglig fokus på tvers av avdelingene. Og nettopp dette er vel en av grunnene til at det ble opplevd som kjærkomment at kurset inviterte sykepleiere fra alle avdelingene, sier Eilen Johansen.

– Og blant de konkrete tiltakene?

– Den lista er jo ganske lang. Det viktige er å kunne velge riktig antibiotika til de ulike typene bakterier, og da må vi heve kvaliteten i alle leddene. Hva skriver vi i rekvisisjonene? Blir urinprøver og blodprøver tatt riktig? Blir prøvene sendt til riktig sted, eller opplever vi at prøver som skal sendes til mikrobiologen blir sendt til patologen? Får sykepleierne mulighet til å stille de riktige spørsmålene underveis, og hvor godt er klimaet mellom sykepleiere og leger for at sykepleierne skal kunne stille slike spørsmål? Alle detaljer betyr noe når målet er å redusere bruken av antibiotika, og bevisstheten skal styrkes om at vi ikke kan sløse med bredspektret antibiotika, oppsummerer Hege Benonisen.

Sterkt håp og høye ambisjoner

Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er den mest kjente resistente bakterien, og den som sterkest har bidratt til oppmerksomhet om den store utfordringen.

– Omfanget av MRSA har vært ganske stabilt i omfang i de siste årene, og er egentlig ikke den vi har størst grunn til å frykte, forteller farmasøyt Jeanette Schultz Johansen.

– Til gjengjeld har vi sett en sterk vekst bakterier som har produserer et spesielt enzym som gjør mange av våre mest effektive antibiotika uvirksomme, vi kaller dem ESBL-produsende. Disse bakteriene finner vi ofte i tarmen, og når vi først har blitt bærere av dem viser de seg svært vanskelig å bli kvitt.

– Men er det likevel håp om at UNN skal kunne nå sine mål om 30 prosent reduksjon av bredspektret antibiotika frem til 2020?

– Ikke uten systematiske tiltak på hver eneste avdeling. Men engasjementet blant sykepleierne er åpenbart veldig stort, viljen til å lære mer og til å iverksette tiltak for forbedring er sterkt til stede, og dette vil kunne være avgjørende, mener hun.

– Det er langt igjen – og kort tid igjen å gjøre det på?

– Ja, fra 2012 til 2017 har UNN redusert forbruket av bredspektret antibiotika med 15 prosent, og det er halvveis til målet om å redusere med 30 prosent frem til 2020. Det kan høres lite ut, men det er samtidig viktig å huske at UNN er blant de norske sykehusene som tradisjonelt har hatt lavest antibiotikaforbruk, påpeker hun.

Det gode arbeidet rettet mot antibiotikabruk gir seg også utslag på prevalenstallene for infeksjoner ved UNN. Pr. november hadde UNN en prevalens for fjoråret på 2,7 prosent, som er et historisk lavt tall og godt innenfor det nasjonale kravet om minimum 3,5 % sykehusinfeksjoner i 2018.

I dag åpner for øvrig UiT, Norges arktiske universitet, et eget senter for satsing på antibiotikaresistens. Her vil UNN ha en vesentlig samarbeidsrolle.

The post Et eventyrlig engasjement gir gode resultater appeared first on Pingvinavisa.

– Forskning viser at mellom 75 og 85 prosent av alle negative utfall i en akuttsituasjon skyldes dårlig kommunikasjon mellom helsepersonellet som skal redde liv, sier Marianne Holmegård. Hun leder FOSS, Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN og UiT.

En typisk situasjon der det øves på medisinsk simulering. Foto: FOSS 

Annicka Paulsen og Tone Mathilde Kravik er begge fasilitatorer ved Infeksjonsmedisinsk seksjon. Kravik har i tillegg nylig fått en liten deltidsstilling ved FOSS. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Egne fasilitatorer

– Det hele begynte egentlig med et stort og felles fokus på sepsis (blodforgiftning) ved hele sykehuset, forklarer seksjonsleder Hege Benonisen.

I tillegg hadde to sykepleiere ved avdelingen, Annicka Paulsen og Tone Mathilde Kravik, allerede tatt kurs og blitt fasilitatorer for å kunne arrangere ferdighetstrening av sykepleie- og legestudenter. Som det første studiestedet her til lands samarbeider UNN og universitetet i Tromsø om å gi kommende leger og sykepleiere teamoppgaver med medisinsk simulering i løpet av studiet. Dette gjorde at sengeposten hadde et forsprang i å ta i bruk medisinsk simulering, siden sykepleierne som kunne arrangere ferdighetstreninger allerede fantes i avdelingen.

– Vi tilrettelegger for trening på situasjoner vi kan møte i hverdagen. For eksempel sepsis, hjertestans eller respirasjonssvikt, forklarer Annicka Paulsen, som ble fasilitator allerede i 2016.

– For de ansatte er dette ingen ferdighetstrening på å håndtere sykdom, de tingene er på plass allerede. Dette handler om trening i kommunikasjon og ledelse i en akutt situasjon. På det å gi og motta beskjeder tydelig, sier Kravik.

Presis «ordliste»

Sengeposten har nå innført standarder for kommunikasjon, og alle sykepleierne bærer med seg små kort med huskeregler og ordlister for hvordan de best kan gi informasjon videre om en pasient.

– Store deler av døgnet er sykepleieren legens øyne og ører. For at vakthavende lege skal kunne danne seg et korrekt bilde av pasienten er det å kommunisere presist med sykepleier viktig. Da blir det lettere for legen å tolke alvorlighetsgrad, utdyper Kravik.

Ferdighets og simuleringssenteret (FOSS) ble opprettet som et spleiselag mellom UNN og UiT i 2012 og har gradvis blitt utvidet og fått flere oppgaver. I starten besto senteret kun av en person som lånte ut rom og utstyr til øvelser. Nå har senteret egen leder, driftspersonell og fasilitatorer. I alt er det nå utdannet 65 fasilitatorer ved UNN, og interessen for å øve mer og målrettet er økende fra ulike deler av sykehuset. Stadig flere innser at det ikke nytter med en og annen teoridag innimellom.

– Også psykiatrien er i gang med simulering for at ansatte kan være bedre rustet til å takle for eksempel utagerende pasienter eller potensielt farlige situasjoner, forteller Holmegård.

 – Målet nå er å jevnlig kunne drive med medisinsk simulering. Vi tror dette også vil forbedre den daglige kommunikasjonen og få oss til å jobbe bedre sammen som team, sier Benonisen. FOSS skal evaluere og dokumentere gevinstene ved sengeposten underveis.

Rollespill

Medisinsk simulering går veldig kort forklart ut på at en markør spiller en pasient med ulike symptomer. Så får gruppen med ansatte som skal trene, beskjed om hva slags oppgave de skal løse. I tillegg observerer en fasilitator alt som skjer og gir veiledet tilbakemelding til de involverte om positive og negative ting som foregår underveis. Denne grundige faglige debriefen i etterkant av øvelsen, er en sentral del av medisinsk simulering.

– Mange av de nyutdannede har vært gjennom medisinsk simulering underveis i studiet. For de mer erfarne er dette helt nytt. Det å få sine reaksjoner og handlinger observert var nok litt skummelt de første gangene, men så ser alle så tydelig verdien av å få tilbakemeldinger på det man gjør og det som skjer, slik at man kan forbedre seg og bli tryggere til neste gang, forklarer fagsykepleier Cecilie Johansen ved seksjonen.

Hun forteller at de ansatte er meget opptatt av faglig utvikling.

– Det er så herlig når ledelsen velger å prioritere dette. Dette er vinn-vinn. De ansatte opplever faglig utvikling der de er, og slipper å søke ut. Samtidig øker pasientsikkerheten, sier Cecilie Johansen.

Se hvordan studentene ved UiT, Norges arktiske universitet, i praksis øver på medisinsk simulering i samarbeid med fagfolk ved UNN. 

The post Simulering gir bedre kommunikasjon og økt pasientsikkerhet appeared first on Pingvinavisa.

Astrid Rydland Aasen er ny kulturkonsulent ved UNN. Hun skal jobbe i en halvtidsstilling ved UNN Narvik. Foto: Privat

– Jeg håper og tror det blir givende. Samtidig er jeg spent på hva som venter meg. I utgangspunktet synes jeg kultur har en naturlig plass i et sykehus, der det oppholder seg mennesker som ofte står i vanskelige situasjoner, sier Astrid Rydland Aasen.

Hun kommer fra en musikerfamilie med eget familiekor, og er oppvokst nord for Bergen. I 2012 var hun i turnus som fysioterapeut i Bodø. I nord fant hun også sin mann, og flyttet året etter til Ballstad i Lofoten. Nå har familien, med barn på ett og tre år, satt kurs for Narvik.

Der ser Astrid frem til å jobbe i et stort miljø med mange ulike yrkesgrupper.

– Jeg liker å jobbe med mennesker, og har erfaring med pasientkontakt fra jobben som fysioterapeut. Nå blir jeg kulturkonsulent, og kanskje vil de ansatte ved UNN Narvik se at min rolle kan avlaste dem når tiden ikke strekker til i alle sammenhenger, avslutter 29-åringen, som vil inngå i avdelingen som inneholder kommunikasjon, kultur og frivillighet ved UNN.

The post Skal spre musikalske toner ved UNN Narvik appeared first on Pingvinavisa.

– I januar 2018 innvilget Felles utdanningsutvalg for UiT og UNN midler til sykepleierutdanningen ved UiT campus Harstad, til utvikling av fremtidsrettede læringsarener. Bakgrunn for prosjektet var et ønske om et simuleringssamarbeid mellom kirurgisk og ortopedisk avdeling UNN Harstad og sykepleierutdanningen i Harstad, forteller universitetslektor Lisbeth Gaustad Johansen ved UiT Harstad.

De to enhetene har samarbeidet godt om sykepleierutdanningen i en årrekke, og den medisinske simuleringen skal medvirke til at studentene får øvd seg på å reagere riktig når de opplever akutte hendelser hos en pasient. Studentkoordinatorer og kontaktsykepleiere er direkte involvert i simuleringen, hvilket gir en unik mulighet for «mester-elev»-læring. Erfaringene kan brukes i den videre praksisveiledningen.

Disse har bidratt til samarbeidet om simulering mellom UiT og UNN i Harstad. Fra venstre Karina Karlsen (Universitetslektor ved UiT), Carina Nygård (Universitetslektor ved UiT), Beate Valland (spesialsykepleier ved Kirurgisk avdeling UNN Harstad) og Lisbeth Gaustad Johansen (Universitetslektor ved UiT). Foto: Jan Frode Kjensli

Blir tryggere

– Totalt har vi i vår og i høst gjennomført cirka 40 simuleringsøvelser i de to praksiskullene vi har hatt ute. Hver av de 22 studentene som har deltatt, er intervjuet om sine erfaringer med læringsmetoden, i tillegg til at vi også skal intervjue sykepleierne som har deltatt fra UNN Harstad, forteller Johansen.

Erfaringene vil bli beskrevet i forskningsartikler.

Beate Valland er spesialsykepleier ved Kirurgen A, og har rollen som studentkoordinator. Hun har stor tro på at studentene blir tryggere og mer forberedte på hva de skal gjøre i ulike pasientsituasjoner etter å ha fått testet sine ferdigheter på denne måten først.

– Som sykepleierstudent i praksis blir du ofte stående og observere det de andre gjør og får ikke selv direkte erfaring med å håndtere akutte hendelser. Gjennom simulering er det studentene som spiller hovedrollen. Den erfarne sykepleieren skal holde seg i bakgrunnen, og veilede der det er nødvendig, forklarer Valland.

I etterkant av selve simuleringsøvelsen brukes det mye tid på å gjøre en faglig refleksjon rundt hva som skjedde underveis: Hvilke valg ble tatt, hvordan fungerte kommunikasjonen, hva burde vært gjort annerledes og så videre.

Vinn-vinn

– I starten var det litt skepsis til dette i avdelingen, både vi og studentene var litt usikre på hva simuleringen ville innebære. Spesielt var det at observatører skulle følge med og vurdere det som skjedde, litt skremmende, forteller Valland.

I ettertid har tilbakemeldingene kun vært positive.

– Selv erfarne sykepleiere synes det har vært nyttig å delta. Spesielt det å få mulighet til faglig refleksjon rundt en konkret hendelse. Sånn sett tror jeg dette har vært vinn-vinn, både for oss og studentene, mener Valland.

Johansen bekrefter at også studentene har vært svært begeistret for denne måten å lære på.

– Å få øve inne på en sykehusavdeling, med det tilgjengelige utstyret som finnes der, og få strekke seg etter en erfaren sykepleier som veileder, er noe helt annet enn å øve seg på skolen sammen med medstudenter. I tillegg spiller vi ut situasjonen med en levende «pasient», som regel spilt av en av oss fasilitatorer fra UiT. Studentene får øve på kommunikasjon både med pasienten, med hverandre og eventuelt med andre faggrupper, og på å ta ledelsen og handle systematisk i en akuttsituasjon, sier Johansen.

Simulering motiverer

Universitetslektoren sier flere av studentene har rapportert at de blir enda mer motivert til å lese teori, etter å ha fått testet sine kunnskaper – eller avslørt kunnskapshull – ute i praksis.

– I starten tror jeg de syntes det var litt kleint, fordi det var en øvelse, men så levde de seg fullstendig inn i rollen, sier Johansen.

– Hver student får simulering tre ganger, med ulike problemstillinger hver gang. Først tidlig, så midt i og så helt i slutten av praksisforløpet. Vi ser på alle at de har en tydelig progresjon, mener Valland.

Lisbeth Gaustad Johansen forteller at noen av studentene opplevde en reell akuttsituasjon med sepsis (blodforgiftning) like etter at de hadde hatt sin simuleringsøvelse med sepsis, og at de dermed umiddelbart fikk kjenne nytten av å vært gjennom hele scenarioet like før.

– Den største nytteverdien er trolig at simulering som pedagogisk metode vil danne grunnlaget for en læringsprosess preget av faglig refleksjon rundt praktisk kunnskapsbearbeidelse og teori. Studentene får underveis i simuleringen en større bevissthet på egne kunnskapshull, som bringes videre inn i veiledningen, sier Johansen.

Hun er sikker på at simuleringsøvelsene gir en viktig forberedelse til det virkelige arbeidslivet for de unge sykepleierne. Foreløpig er det ikke så mange studiesteder i Norge som driver simulering med studentene i reelle settinger ute ved sykehusene. Johansen og hennes kollegaer håper dette prosjektet er noe som med tiden kan bli videreført ved UiT Harstad, De håper suksesshistoriene kan gjenbrukes, for eksempel ved å introdusere og implementere simulering som fast læringsverktøy for sykepleierstudenter i klinisk praksis.

LES OGSÅ: Simulering øker pasientsikkerheten

Ved infeksjonsmedisinsk sengepost UNN Tromsø har de ansatte tatt fatt på et stort og viktig pasientsikkerhetsarbeid. For å bli flinkere til å kommunisere når de står i akutte situasjoner, vil de jevnlig simulere alvorlige pasienthendelser.

Les mer her.

The post Utvikler simulering som læringsmetode for studenter appeared first on Pingvinavisa.

– Jeg kom hit som følge av målrettet rekruttering fra det som den gang var Hålogalandssykehuset. Flere norske sykehus og kommuner markedsførte seg i Tyskland for å få flere tyske leger til Norge. Årsaken til at sykehuset Harstad vant for min del, var vel i praksis to ting: At personalsjefen kom til den norske ambassaden i Berlin og holdt foredrag om sykehuset, pluss at de inviterte interesserte hit på besøk, forteller Katharina, som har jobbet som gynekolog ved sykehuset i Harstad siden 2007.

Sommerminner fra Danmark

Prosessen med å søke nordover startet i praksis allerede da Katharina var liten jente. Kanskje var det alle sommerferiene til danske strender som hadde gjort et uutslettelig inntrykk.

– Jeg har alltid vært fascinert av Norge og Norden, og opp gjennom studietiden og ellers reiste jeg ofte på ferie til Norge. Da en venninne av meg fikk seg jobb som fastlege på Ørnes, ble det enda flere turer, og jeg husker både landskapet og den nordnorske gjestfriheten og lynnet som fascinerende.

Selve beslutningen om å flytte familien til nord, var dermed langt fra noen impulshandling.

– I slutten av 2004 hadde jeg nettopp født datteren min, Mila, og min samboer var egentlig den som ivret mest for at vi skulle prøve å bo et helt annet sted. Han jobbet med handel hjemme i Tyskland.

Etter rekrutteringsinnsatsen fra Hålogalandssykehuset havnet familien i Harstad i 2006 på en kort sommerferie.

– Det var dårlig vær og kaldt og vi bestemte oss egentlig for å la være. Vi var så bestemt at vi kjøpte oss et hus i Tyskland. Men så dro vi nordover en tur til, året etter. Da var det godt vær, og da tok vi beslutningen, sier Katharina med en hjertelig liten latter. Nå fullstendig klar over at en godværsdag eller to ikke nødvendigvis gir det fullstendige bildet av Nord-Norge.

LES OGSÅ: Flyktet fra borgerkrig i hjemlandet

Ruben Ayathurai kom som asylsøker fra en blodig borgerkrig. Tidlig bestemte han seg for å gjøre nytte for seg i helsevesenet. Den nytten gjør han nå ved UNN.

Les mer her.

Kjøpte hus først

– Dermed kjøpte vi oss hus i Harstad mens vi fortsatt bodde i Tyskland og flyttet inn her i slutten av mai 2007. Fra 1. juni begynte jeg på språkundervisning og fra 1.juli i jobben på sykehuset.

I ettertid ser hun hvor intens denne perioden var. Ikke bare skulle hun få innpass i et helt annet land og lære seg et helt nytt språk, hun var også litt “rusten” jobbmessig. Hun hadde vært ute i permisjon helt siden datteren ble født. Hun hadde gjort ferdig spesialiseringen gjennom svangerskapet, men aldri jobbet som overlege. Nå skulle hun plutselig stå i en overlegestilling – og det på norsk.

– Takket være en tysk kollega her kom jeg fort inn i det, og var veldig takknemlig for det inkluderende arbeidsmiljøet som ga meg lov å være usikker og til å få hjelp i starten. I starten fikk jeg også norskundervisning tre ganger i uka. Etter hvert ble det ikke så mye ressurser igjen til tilvenningsfasen, men det gikk på et vis. Selv om det absolutt var en heftig tid. Jeg ser det nå. Med småbarn hjemme i tillegg.

Datteren er blitt 13 år og har tysk pass, men moren er rimelig sikker på at frøkna som har hatt hele sin oppvekst her, føler seg fullt og helt som harstadværing. Foreldrene er ikke lenger et par, men har sørget for å bli boende i samme gate slik at de enkelt kan dele omsorgen for datteren.

Fryser fortsatt

– Jeg føler meg litt nordnorsk selv også. Selv om jeg sier at “jeg skal hjem” når jeg drar for å besøke mine snart 90 år gamle foreldre i Reutlingen, så sier jeg også at “jeg skal hjem” når jeg forlater Tyskland. Og det er noe helt eget ved å komme ut av flyet på Evenes og kunne trekke pusten. Det er så fantastisk frisk luft her nord. Den blir jeg aldri lei av.

Faglig er Katharina begeistret for muligheten til å være allrounder ved et lite sykehus, at hun får være med på så mye forskjellig og hele tiden opplever å være i faglig utvikling. Selv om dagene er hektiske her også, setter hun pris på å ha litt mindre overtid og litt mindre arbeidspress enn det hun opplevde som ung lege ved sykehuset i Reutlingen.

– Hvis jeg må peke på noe negativt ved Harstad, er det at jeg fryser ofte. De lange vintrene blir også litt tyngre år for år. Kanskje vil jeg en gang i fremtiden velge en “trekkfugl”-løsning hvor jeg drar mot sør om vinteren, men det er nå ennå et stykke unna, smiler 49-åringen.

Skulle hun tatt med seg noe fra Tyskland og hit er det litt “tysk effektivitet”.

– Ikke til forkleinelse for operasjonsavdelingen her, men jeg var vant til et noe mer strømlinjeformet system uten opphold fra Tyskland. Men det er så utrolig mange flere ting jeg heller ville tatt med meg i retur til Tyskland. Mangelen på hierarki i kollegiet, for eksempel. Det er en fantastisk egenskap. Og aller helst skulle jeg hatt med meg hele fødeavdelingen om jeg må flytte på meg, for det er så ekstremt fine folk jeg jobber sammen med, sier Katharina Kimmerle takknemlig.

LES OGSÅ: Juvelen fra Finland

Sykepleier Jade Niskakangas (28) har en ektemann som er profesjonell idrettsutøver. Derfor havnet paret i Narvik for tre år siden.

Les mer her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post Målrettet rekruttering lokket Katharina nordover appeared first on Pingvinavisa.

– Han spiller ishockey, så det var jobben hans som tok oss hit. Egentlig skulle det bare være en sesong, men nå har han kontrakt ut 2020, forteller den unge sykepleieren, som har navn etter en edelsten.

Paret har vært sammen i 13 år nå, og gift i åtte av dem. Sammen har de tre små barn. Arttu Niskakangas er profesjonell ishockeyspiller og satser på en lang karriere så fremst han ikke blir skadet. Familien har inntil videre slått rot i Narvik og kjøpt hus. Det yngste barnet er født her og er ekte narviking. Maiken er nå blitt to og et halvt år gammel. Hun har storebrødrene Lennart (4) og Junior (7).

Ungene norske

– Vi har alltid sagt at det vil være lettere å flytte på oss når barna er små, men når de begynner på skolen og blir etablert med venner og en egen hverdag, er det vanskeligere å rive dem opp. Jeg tror nok at neste gang vi flytter, så blir det for å slå ordentlig rot. Og da blir det nok hjem til Finland, mener Jade. Uten at noe er skrevet i stein.

– Ungene er blitt rimelig norske. Vi snakker bare finsk hjemme, men ungene svarer rett som det er på norsk, smiler småbarnsmammaen.

Jade har jobbet på UNN Narvik i ett år, og er tilknyttet akuttmottaket.

– Å jobbe med akuttpasienter er en spesialisering jeg har ønsket meg. Jeg jobbet to år i akuttmottak hjemme i Finland før vi flyttet hit.

Da familien ankom Narvik var hun gravid, og fikk totalt fire måneder i jobb på et sykehjem i byen før hun gikk ut i svangerskapspermisjon.

– Jeg var kun en uke uten jobb da vi flyttet hit, og brukte målrettet den første tiden i arbeid på å lære meg norsk.

Sosial by

Hun er fra en liten kommune mot grensa til Russland, helt sør i landet. Stedet heter Lappeenranta.

– Jeg har hatt svensk på skolen, men har ikke brukt det. Der jeg kommer fra er det mer normalt å kunne russisk ved siden av finsk. Jeg husker at jeg prøvde å gjøre alt på norsk fra begynnelsen av, og det gikk vel bare en knapp måned før jeg følte at jeg klarte å delta i samtaler. Nå var jo de ganske enkle i starten da, smiler hun.

Jade har ikke hatt noen problemer med å knytte kontakter og få seg venner i Narvik.

– Jeg opplever Narvik som en sosial by med utrolig koselige folk, hvor det er lett å få kontakt, sier hun.

Og det til tross for at hun er “gressenke” hver eneste kveld og annenhver helg. Hun har fått seg mange norske venner, og ungene har et stadig voksende kontaktnett. Ungene er også ivrig på ishockeybanen. Eldstemann fikk sine første skøyter da han var to år, og alle tre følger interessert med på pappas sport.

Glad for jobbkultur

Denne finske spesialiteten, Karjalanpiirakka, du kan ikke dra til Finland uten å prøve, mener Jada. Og spesielt den hjemmelagde utgaven.

Etter utdanning og praksis i Finland finner hun egentlig ingenting hun gjerne skulle tatt med seg derfra til arbeidshverdagen i Norge.

– Tvert imot, jeg vil heller ha med meg kulturen her over til Finland. Her ble jeg bra overrasket over at legene var så hjelpsomme og likeverdige. “Er du lege og hjelper meg med å trille en seng?” for eksempel. Det hadde aldri skjedd i Finland. Her er det mye enklere å diskutere og søke råd på tvers av fagprofesjoner. Det setter jeg utrolig stor pris på!

I bunn og grunn finner hun ingenting fra Finland hun konkret savner i hverdagen.

– Med tre små barn, skiftarbeid og en mann som er mye borte, så blir det litt hektisk. Jeg har ikke hatt tid å savne noe, ler hun.

– Kanskje bortsett fra skikkelig badstu og ordentlig rugbrød, korrigerer hun seg selv.

Norge har, etter finsk standard, ingen av delene. Derfor har hun begynt å bake selv, spesielt er det én mattradisjon hun er veldig glad i hjemmefra.

– Vi kaller det “Karjalanpiirakka”, på norsk heter det karelske piroger. Det er tynn rugdeig med risgrøt inni som stekes i ovn og kan spises både varme og kalde. Jeg hadde faktisk noen med meg på nattskiftet i natt.

LES OGSÅ: Flyktet fra borgerkrig i hjemlandet

Ruben Ayathurai kom som asylsøker fra en blodig borgerkrig. Tidlig bestemte han seg for å gjøre nytte for seg i helsevesenet. Den nytten gjør han nå ved UNN.

Les mer her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post Juvelen fra Finland stortrives i Narvik appeared first on Pingvinavisa.

– Fra jeg var 14 engasjerte jeg meg i krigen, for å kjempe for rettferdighet. I begynnelsen delte jeg ut flygeblader og deltok i minnemarkeringer og demonstrasjoner. Etter hvert ble det stadig mer «i front», og for å holde vakt, forteller han.

Alene til Norge

Innsatsen hans innebar selvsagt fare, og til slutt valgte foreldrene hans å sende ham ut av landet.

– Selv ønsket de aldri å forlate Sri Lanka, og jeg husker fortsatt hva mamma sa da jeg reiste: «Du kommer hjem igjen om et par år». Hun hadde både tro og håp om at krigen skulle ta slutt kort tid etter, forteller Ruben.

Slik ble det ikke. Krigen varte helt frem til 2009, og da hadde Ruben bodd 20 år i Norge.

– Jeg var så ung den gangen jeg kom til Norge. Jeg har bodd to tredjedeler av livet mitt nord for polarsirkelen, så for meg startet på en måte livet med at jeg kom til Norge, mener han.

Utdannet i Hammerfest

Livet hans i Norge startet i et asylmottak, og selv om han kom til landet uten noen nær familie, kom det på den tiden mange asylsøkere til Norge fra Sri Lanka. Svært mange av dem havnet i Nord-Norge, fordi de raskt flyttet dit de fant arbeid og kunne gjøre nytte for seg. Akkurat som utenlandske fagarbeidere i dag er helt avgjørende for UNN, ble tamilene i sin tid kjærkommen og viktig arbeidskraft langs finnmarkskysten – i fiskeindustrien.

– Jeg havnet i Hammerfest, og dit flyttet det mange familier fra Sri Lanka samtidig. Det ble et miljø. Jeg husker jeg én gang var barnevakt for Kamzy Gunarathnam, som i dag er kjent som varaordfører i Oslo, smiler han.

Selv om livet hans i Norge startet i et asylmottak, har Ruben Ayatturai nå bodd to tredjedeler av livet sitt nord for polarsirkelen. Det er dette som er «hjemme». Her på en operasjonssal ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg fikk tatt hele utdannelsen min i Hammerfest. I Sri Lanka hadde vi ti års grunnskole, og da jeg kom til Norge gikk jeg ett år hvor jeg lærte meg norsk. Senere tok jeg både videregående skole og sykepleierutdanningen også i Hammerfest. Jeg var aldri i tvil om at jeg ville utdanne meg for å kunne jobbe i helsevesenet, og opprinnelig var planen min å reise tilbake til Sri Lanka og gjøre nytte for meg der, forteller han.

Etablert i Tromsø

Det ble aldri noe av disse planene. På Sri Lanka varte krigen mye lengre enn noen så for seg, og av de 30 elevene som gikk i samme klasse som Ruben, er det bare seks som fortsatt er i live. Tre av dem bor i hjemlandet, mens Ruben og to andre har slått rot i utlandet. Ruben har slått rot ved UNN og i Tromsø.

– Jeg møtte ei dame fra Hammerfest, og hun ble jo den viktigste grunnen til at det bildet jeg hadde av fremtiden ble fullstendig endret. Det ble jobbing i luftambulansetjenesten og som anestesisykepleier ved UNN, det ble hus på Slettaelva i Tromsø og etter hvert tre barn. Jeg trives veldig godt, og jeg har ikke vært i Sri Lanka siden jeg kom til Norge i 1989, sier han.

– Er det noe ved kulturen i hjemlandet ditt som du skulle ønske at UNN og Norge kunne lære av?

– Jeg tror både arbeidsmoralen og nøysomheten er litt høyere i Sri Lanka. Jeg husker foreldre som jobbet nærmest døgnet rundt, og som var veldig nøye med å slukke lyset når de forlot et rom. For dem fremstår generasjonen min som nokså bortskjemt, akkurat som jeg selv kan mene det samme om mine egne barn. Jeg har tenkt en del på dette, men tror det handler mer om generasjonsutfordringer enn kulturutfordringer, sier han.

LES FLERE SAKER om utlendinger ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).
• Hvis du kjenner til spennende historier blant dine kolleger, håper vi du tipser. Send en e-post til pingvinen@unn.no.

The post Krigsflyktningen som ble UNN-sykepleier appeared first on Pingvinavisa.

Mette Fredheim (bakerst), Hans Petter Bergseth og Ellen Pettersen ved Kvalitetsavdelinga, Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker svært gjerne tilbakemelding fra pasienter og pårørende etter sitt opphold ved UNN. Nå kan dette gjøres elektronisk på nettsiden som vises i bakgrunnen. Foto: Per-Christian Johansen

Den nye funksjonen for tilbakemeldinger finner du på unn.no.

Her kan du gi tilbakemelding til oss etter ditt besøk ved UNN.

Fikk du dårlig informasjon?

• Måtte du vente lenge på oppsatt time?
• Var informasjonen du fikk fra legen utydelig?
• Fikk du ikke forklaring på hvorfor operasjonen ble utsatt?
• Var skiltingen i sykehuset for dårlig?
• Ble ikke maten tilpasset dine allergier?
• Opplevde du noe positivt du ønsker å dele med oss?

Dette er noen eksempler på det du som pasient eller pårørende kan gi tilbakemelding om.

– Tidligere har pasienter og pårørende kun hatt mulighet til å ringe oss for å gi tilbakemeldinger. Det kan de fortsatt gjøre hvis de foretrekker muntlig dialog. Men vi tror det er mange som etter et besøk ved UNN har ting de ønsker å nevne for oss, på en enkel og anonym måte. Derfor har vi lagt til rette for en elektronisk tjeneste, sier Grete Åsvang, leder for Kvalitetsavdelinga ved Kvalitets- og utviklingssenteret i UNN.

Ubesvart tjeneste

Tilbakemeldingene vil bli fulgt opp mot de ansvarlige for de aktuelle fagområdene ved sykehusene. Hovedhensikten med tjenesten er å få et bedre grunnlag for forbedringsarbeid og læring internt i UNN.

– Det er viktig å legge til at de elektroniske tilbakemeldingene ikke vil bli besvart. Men de som sender noe inn til oss kan være trygg på at alt blir gjennomgått og fulgt opp, sier Mette Fredheim, pasientsikkerhetskoordinator ved Kvalitetsavdelinga.

Den nye tjenesten må for øvrig ikke benyttes til klager på pasientbehandling! Les mer om pasientklager og dine rettigheter her.

Her kan du gi tilbakemelding til oss etter ditt besøk ved UNN.

Foretrekker du å ringe oss for å snakke med noen etter ditt opphold ved UNN? Ta kontakt på telefon 776-69685. Telefonen er betjent på dagtid mandag til fredag, men du kan også legge igjen beskjed på svareren, så tar vi kontakt. Mer om våre tilbakemeldingsfunksjoner finner du på unn.no.

The post Ønsker tilbakemeldinger om stort og smått appeared first on Pingvinavisa.