– Vi hadde gledelig mange og kvalifiserte søkere til direktørjobben ved sykehuset, også flere gode interne kandidater. Men vi valgte til slutt Anita Schumacher. Hun har vært gjennom en grundig vurdering – inkludert tester, intervju og referanseinnhenting som en del av kvalitetssikringen – og fremsto til slutt som en foretrukken og svært kvalifisert kandidat for ansettelsesutvalget, forklarer styreleder Ansgar Gabrielsen ved UNN.

Fristet av toppjobb

Den nye administrerende direktøren kommer fra jobben som direktør for medisinsk divisjon ved Akershus Universitetssykehus (Ahus). Schumacher er utdannet lege (Oslo 1982), ble spesialistutdannet innen indremedisin (1995) og senere spesialist i infeksjonsmedisin (2004). Hun har bred ledererfaring fra de siste 13 årene, både fra Sykehuset Vestfold, Helse Sør-Øst og Ahus. Jobben som direktør for medisinsk divisjon ved Ahus har hun hatt siden 2016.

Hun gleder seg til å lede og utvikle Universitetssykehuset Nord-Norge videre, og ser for seg å være permanent på plass i Tromsø 2. januar neste år. Frem til da vil hun benytte tiden godt til å sette seg best mulig inn i hva som venter henne i den nye hverdagen.

– Med min utdannelse og jobberfaring innen spesialisthelsetjenesten følte jeg at tiden nå var inne til å prøve meg i en toppjobb. Derfor sa jeg ja når muligheten bød seg. Det er en spennende jobb i en spennende landsdel. Min oldefar bodde faktisk i Tromsø i sin tid, og som friluftsmenneske er jeg selvfølgelig tiltrukket av den flotte naturen  i Tromsø og omegn,  sier Anita Schumacher, som selv er vokst opp i Asker og Bærum.

Hun ser frem til å jobbe sammen med UNNs mange kompetente og dyktige medarbeidere, og trekker også frem mulighetene som ligger i at landets nordligste universitetssykehus og UiT, Norges arktiske universitet har et tett og godt samarbeid. Begge har også tilholdssted både i Tromsø, Harstad og Narvik.

– Samarbeidet mellom UNN og UiT gir mange muligheter for ny kunnskap, og er spennende med tanke på utvikling innen forskning og innovasjon, legger den nye UNN-direktøren til.

Lang og krevende prosess

Det var ved søknadsfristens utløp 13. september ni søkere til stillingen som ny UNN-direktør. Anita Schumacher leverte sin søknad i etterkant av dette, men har vært med i prosessen underveis.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ansgar Gabrielsen, styreleder ved UNN, mener den nye administrerende direktøren er godt egnet til å gjøre en god jobb for de ansatte - og til det beste for pasientene. Foto: Per-Christian Johansen

– Denne type prosesser med topplederstillinger er viktig og tidkrevende. Ansettelsesutvalget har samarbeidet med rekrutteringsbyrået Amrop Delphi, og hatt et ønske om å få frem et bredest mulig tilfang av kandidater. Derfor var vi innstilt på å ta imot søknader også etter at fristen i annonseteksten var utgått. Vi har kanskje brukt litt lang tid totalt sett på hele prosessen, men det har blant annet sammenheng med sommerferieavvikling, forklarer Ansgar Gabrielsen.

Styrelederen tror også det vil være sunt med en direktør som kan se UNN i kortene med nye øyne.

– Vi har søkt etter den beste og mest egnede kandidaten, uavhengig av geografi. Og den kandidaten har vi funnet. Vi er trygg på at Anita har den nødvendige erfaringen og personligheten til å videreutvikle UNN til pasientenes, sier Gabrielsen.

I løpet av ansettelsesprosessen er det konkludert med følgende om UNNs nye direktør:

«Som leder fremstår hun kommuniserende, åpen, direkte og tydelig. Hun er lyttende og observant, og leser mennesker og organisasjonen godt. Hun er opptatt av å bygge relasjoner internt og eksternt, og ser dette som grunnleggende for å kunne skape resultater og gode helsetilbud for befolkningen».

Ansettelsesutvalget ved UNN har bestått av:

• Ansgar Gabrielsen, styreleder UNN
• Helga Marie Bjerke, nestleder UNN-styret
• Per Erling Dahl, styremedlem UNN
• Jan Eivind Pettersen, styremedlem UNN
• Kirsti Baardsen, leder brukerutvalget ved UNN

The post Anita Schumacher er UNNs nye direktør appeared first on Pingvinavisa.

Video: Sigurd Kvamme og Oddny Johnsen

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Her avsluttes sangvandringen til Arctic Voices med en liten “pop-up”-konsert i foajeen til Pingvinhotellet UNN Tromsø. Foto: Oddny J. Johnsen

– Koret er for ansatte, innsatte og pasienter, kommer det kjapt og med glimt i øyet fra Guttorm Lindquist som har dirigert koret helt siden oppstarten.

I praksis betyr det at alle kan bli medlem, og at alle kan høre på. Formålet med den vesle korbevegelsen ved sykehuset er både det å la sangglade møtes på fritiden, og by på sanger som ikke har vært fremført i Tromsø før.

Vil overraske

– Ambisjonen vår på konserter er å alltid servere minst en sang publikum som aldri har hørt før, sier dirigenten. I tillegg har de også mange kjente musikkstykker på repertoaret. Målet er å by på spenstig og spennende kormusikk.

Koret har i flere år deltatt på ulike internasjonale sangkonkurranser, og har kommet hjem med både gull, sølv og bronse i kofferten. Arctic Voices øver med andre ord ikke bare for humørets skyld, men har hele tiden som mål å overgå seg selv.

Koret øver en gang i uka på Fyrhuset på Åsgård, og holder en rekke store og små konserter alene eller sammen med andre. Et par ganger i året reiser de bort på hele øvingshelger. Koret tar inn nye medlemmer fortløpende, og ønsker seg først og fremst flere tenorer og basser.

Smykker høytideligheter

– Vi synger også ofte på offisielle oppdrag for UNN, sier Lindquist. For eksempel på konferanser, i styremøter, eller ved utdeling av fortjenestemedaljer.

– Koret måtte levere kvalitet!

Foruten Lindquist, er det fortsatt to-tre av medlemmene i koret som har vært med helt siden oppstarten. Koret het lenge kun “RiTø-koret”.

På sangvandringen i oktober var Arctic Voices innom tre sengeposter ved UNN i Breivika, og avsluttet kvelden inne på Pingvinhotellet hvor de opptrådte i foajeen. Etter dette  kjørte de en ordinær sangøvelse. Det er nemlig alltid nye konserter å forberede seg til.

The post Sykehuskoret på sangvandring appeared first on Pingvinavisa.

Kjell er kanskje den som flest kjenner til, for han har vært både høyt og lavt på sykehuset. Fra han gikk gjennom ytterdøra i 1981, da sykehuset bare var fire år gammelt, har han vært innom de fleste avdelingene bortsett fra føden og medisinsk avdeling.

Han begynte på øre-nese-hals, fortsatte som avdelingssykepleier på kirurgen fra 1983 til årtusenskiftet, jobbet på poliklinikkene til 2004, og ledet lærings- og mestringssenteret i fire år fram til 2009. Etter det har han jobbet tett med ambulanseavdelinga og Akuttmedisinsk klinikk, der beredskapsarbeid har stått i høysetet.

Det har vært ei mangesidig reise for Kjell. Ikke gir han seg helt riktig ennå, for han jobber enda med planlegging og gjennomføring av Nasjonal helseøvelse 2018, som pågår i sammenheng med NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark i oktober og november.

Klippen

Image may be NSFW.
Clik here to view.

På den offisielle avslutninga for Kjell og Ann-Eva fikk Kjell medaljen for lang og tro tjeneste. Her får han medaljen overrakt av Jon Mathisen, klinikksjef i Akuttmedisinsk klinikk. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Jeg husker godt da data ble innført på slutten av 80-tallet. Vi fikk det først på poliklinikkene. Vi var livredde for å gjøre feil, og en legene som var gått hjem hadde glemt å slå av maskinen sin. Han ringte og ba oss slå den av for ham, men det var så vidt vi turte det, smiler hun.

Etter det har IKT-utviklinga på mange områder gått i ekspressfart.

– Jeg er sjeleglad for at anatomien ikke utvikler seg like raskt som teknologien, skyter Kjell inn.

LES OGSÅ: Ragnar og «klompan» forlater UNN etter 47 år

Knapphet på tid

De har begge vært med på store omveltninger i sykehusverdenen. Da Kjell startet på kirurgen i 1983 hadde de 80 senger på avdelinga. Etter hvert gikk antallet behandlinger opp, mens antallet senger og liggedøgn gikk ned. Det har sin pris, forteller Kjell.

– Når alt skal regnes i vinning og tap mister du noe. Du mister tid til pasientene. Tidsknappheten har nok vært den største utfordringen i løpet av årene.

Under avslutningsmarkeringa fikk Kjell Engkrog medaljen for lang og tro tjeneste. Den fikk har for sitt langvarige arbeid for sykehuset, for beredskapsarbeidet, og for sitt engasjement for internasjonalt hjelpearbeid. Totalt 14 oppdrag har han gjort, siden det første oppdraget i Sudan i 1996.

– Jeg har ikke vært involvert i hjelpearbeid i Australia, men ellers har jeg vært verden rundt, fleiper han.

For to år siden fikk Helga Jentoft samme medalje da hun ble takket av

The post Takker av etter nesten fire tiår appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Overlege Roald Lorentzen og avgått seksjonsleder Maria Normann studerer det nye utstyret ved føden UNN Harstad. Foto: Jan Frode Kjensli

– Hver fjerde kvinne har et større eller mindre blødningsproblem. For å løse problemet prøves selvsagt enklere metoder først, som for eksempel hormonspiral. Nytter ikke det, kan vi fjerne den delen av livmor som gir blødninger eller er forstørret på grunn av muskelknuter, eventuelt hele livmoren, forklarer overlege Roald Lorentzen ved Kvinne- og fødeposten på UNN Harstad.

Ved å ta i bruk metoden med morcellator, kan gynekologene ved UNN Harstad fjerne en stor livmor på opp til omtrent 1,5 kilo, kun ved hjelp av kikkhullsteknikk.

– I forhold til åpen kirurgi betyr dette at pasienten får kortere liggetid, mindre smerte, kortere sykemelding, og kan ta opp samlivet igjen mye kjappere, sier Lorentzen.

Sammenliknet med åpen kirurgi, medfører metoden mindre fare for komplikasjoner som for eksempel sammenvoksinger i magen.

Jobber for kvinnene

– Harstad Sanitetsforening har som formål å bedre kvinners livsvilkår. Denne morcellatoren er anskaffet for å gi kvinner i Harstad et alternativ til åpen kirurgi, sier leder av foreningen Trine Steien.

Problemene som sykehuset nå kan løse ved hjelp av kikkhullskirurgi, rammer som regel voksne kvinner som er ferdig med barnefødsler. Utstyret kostet 65.000 kroner og er i hovedsak skaffet til veie med penger som ble gitt foreningen av en anonym giver, og øremerket til dette formålet.

– Så har foreningen lagt til det resterende beløpet som utstyret kostet. I praksis for oss tilsvarte det salg av 340 fastelavnsris, smiler Steien.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Trine Steien, leder av Harstad Sanitetsforening. Foto: Oddny Johnsen

Gir raskere oppstart

Overlege Lorentzen er svært takknemlig for sanitetskvinnenes innsats, og for at frivillige bidrar for sykehuset.

– Jeg må virkelig få takke sanitetsforeningen som stiller opp og hjelper oss å få denne metoden i gang i Harstad. På sikt ville utstyret trolig blitt anskaffet uansett, men det ville tatt betydelig mer tid, bemerker overlegen.

Trine Steien mener denne gaven og det øvrige arbeidet de gjør, beviser at aktive sanitetsforeninger fortsatt er viktig for det norske samfunnet. Mange forbinder sanitetskvinnene med pensjonister og fastelavnsris.

– Dette er en viktig del av foreningen, men vi er så mye mer som kanskje ikke er allmenn kjent, sier Steien.

Hun er opptatt av å formidle bredden i det foreningen gjør og oppfordrer til å gå inn på sanitetskvinnene.no for å lese mer om de ulike sakene deres. Hun mener det alltid vil finnes mange roller i samfunnet som må løses av frivillige. Selv meldte hun seg inn for å bli kjent med nye folk, og for å yte meningsfull innsats for sine medmennesker.

Bidrar til forskning

– Vi jobber blant annet for å fremme forskning på de «usexy» kvinnesykdommene, som ikke får forskningsmidler så mange andre steder, og bidrar her med betydelige beløp. Samtidig har det å begrense vold mot kvinner, vært vår kampsak siden 2012. Vårt engasjement følger samfunnsutviklingen forøvrig, sier Steien.

To ganger i måneden inviterer foreningen innvandrerkvinner til en møteplass de kaller Språkvenn. Målet er å gi de som deltar et uformelt treffpunkt sammen med norske kvinner, der de kan utvide nettverket sitt og praktisere norsk.

– En av dem sa til meg «Du er den første norske jeg snakker med som ikke får betalt for det.» Det forteller litt om hvor stor utfordring det er for innvandrere å klare å lære norsk fort og bli en del av det norske samfunnet, sier Steien.

– Vi trenger alltid flere som ønsker å engasjere seg litt i samfunnet rundt seg. Hvor mye du deltar er helt opp til deg, forsikrer Steien.

Nytt barselprosjekt

Harstad Sanitetsforening har nylig startet et nytt prosjekt rettet mot kvinner i barsel. Bakgrunnen er i korte trekk at fødeavdelingen i Harstad kontaktet foreningen for å høre om de hadde tilbud ala husmorvikar. Avdelingen meldte at de skrev ut flere kvinner fra UNN etter fødsel som trengte hjelp, men som ikke var hjelpetrengende nok til å kunne få hjelp fra det offentlige.

– Det kan for eksempel være familier hvor et eller flere medlemmer har kronisk sykdom, at familien har lite nettverk, eller at de får flerlinger. Vi dannet dermed Sanitetens Barselhjelp der vi har et nettverk av frivillige kvinner som kan stille opp noen timer for å hjelpe de som trenger det, forteller Trine Steien, leder i Harstad Sanitetsforening.

Hun presiserer at Sanitetens barselhjelp ikke tilbyr helsehjelp, kun praktisk hjelp i hverdagen.

– Prosjektet er helt i startgropen så det er ikke så kjent enda. Vi har fått noen henvendelser fra mødre, men jeg tror fortsatt terskelen for å ta kontakt og be om hjelp er veldig høy, sier Steien.

Det håper hun endrer seg. Foreningen har mange som ønsker å gi de som trenger det en hjelpende hånd gjennom barseltiden.

The post Anonym giver sikret gave av stor betydning appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Assisterende seksjonsleder Tor-Erik Lorentzen gleder seg til å flytte inn i flunkende ny ambulansestasjon i april neste år. Her i etasjen som får kjøkken, oppholdsrom, møterom, hvileavdeling og kontorer. Foto: Oddny Johnsen, Krysspress

 I dag er nemlig forholdene veldig langt unna optimale for de i alt 17 ansatte i turnus ved ambulansestasjonen til UNN Harstad, som etter nyttår vokser til 20 medarbeidere.

– Vi kan vel oppsummere dagens forhold med ordene «dårlig logistikk, tungvint og uhensiktsmessig», sier Tor-Erik Lorentzen, som er assisterende seksjonsleder for ambulanseseksjonen.

Arbeidstilsynet har tidligere vært koblet inn på grunn av arbeidsforholdene som de ansatte har måttet tåle. Noe måtte gjøres. Et knapt halvår fra nå vil ambulansestasjonen i Harstad gå fra å være den mest kummerlige, til å bli en av de mest moderne i hele UNN.

Fem ulike lokaler

– I dag er vi fordelt på fem ulike steder i, eller like ved, sykehuset. Vi har to garasjer, to ulike oppholdsrom og ett kontor. På ett av soverommene hvor våre ansatte skal ha hviletid mens de er på vakt, er det mye støy fra røntgenavdelingen i etasjen over, pluss at rommet ligger like ved en av de mest brukte inngangene på sykehuset, forklarer ambulanselederen.

Det sier seg selv at det å få nok hvile kan være vanskelig. I det nye ambulansebygget ligger alle de til sammen syv soverommene i andre etasje på baksiden av bygget, fullstendig skjermet for støy og innsyn.

– Det er vanskelig å forestille seg hvordan dette blir, annet enn at det må bli veldig, veldig bra. Alle forutsetninger er i alle fall på plass, så langt budsjettet rakk, sier Lorentzen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Den nye ambulansestasjonen ved UNN Harstad er i ferd med å reise seg. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Må holdes adskilt

– Vi må vaske bilene ofte, så det å få en egen vaskegarasje sparer oss for mye tid.

I tillegg blir det lager for medisinsk teknisk utstyr i kjelleren, ved siden av vaskerom for ambulansearbeidernes arbeidsklær.

– I dag håndteres ikke denne delen forsvarlig på grunn av plassmangel. Vi må også gå gjennom store deler av sykehuset for å få skiftet, og vi har ikke plass til to skap slik at vi kan skille private klær og arbeidsklær. I nybygget kan vi umiddelbart vrenge av oss brukte klær og gå i dusjen hvis det for eksempel er mistanke om at vi har hatt et smitteoppdrag, eller av andre årsaker trenger å få byttet tøy umiddelbart, sier Lorentzen.

LES OGSÅ: Nå gis det sepsisbehandling i ambulansene.

I overetasjen blir det kontorer for de som administrerer ambulansetjenesten i sørfylket, pluss for fagkoordinator og ambulanseledelse ved UNN Harstad. Så kommer det et møterom som forhåpentligvis blir stort nok til at det også blir plass til noen treningsapparater der.

I tillegg skal ambulansetjenesten ha et felles oppholdsrom og kjøkkenfasiliteter. I tilknytning til «hvileavdelingen» er det selvsagt også bad og toaletter.

Bor på jobb

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vannbåren varme er i ferd med å komme på plass inne i det som skal bli hovedgarasjen til de i alt fire ambulansebilene ved UNN Harstad. Foto: Oddny Johnsen, Krysspress

– Når det er helgevakt flytter ambulansearbeiderne våre inn her i tre døgn. Det betyr at de bor sammen, spiser og sover her innimellom oppdragene. Nå får vi enda bedre tilrettelagt for matlaging og avkobling mellom oppdragene, mener Lorentzen.

Han legger til at de har planer om å få inn en liten kontorpult på hvert soverom slik at det er mulig å trekke seg litt tilbake for å arbeide med faglig oppdatering. Samtidig har det vært et savn for lærlingene å ha plass og gode muligheter til å jobbe med teoridelen av sin utdanning, mens de er i praksis.

Fra nyttår vil det være to biler i drift gjennom hele døgnet, pluss en som kjører fra tidlig morgen til sein kveld. I tillegg har ambulansestasjonen alltid en bil i reserve.

– Totalt vil rundt 25 personer ha arbeidsplassen sin her når vi kommer til april, forteller Lorentzen og tripper forsiktig over kjellergulvet hvor ledningen for vannbåren varme er i ferd med å komme på plass.

Hver dag kan han speide opp mot byggeplassen fra sitt nåværende kontor. Han gleder seg til å gjøre en god jobb på grunn av, ikke på tross av, fasilitetene.

– Vi har organisert oss slik at vi har faste møtepunkt gjennom dagen nå. Fra april blir det enda enklere å ta godt vare på hverandre i kollegiet, mener Tor-Erik Lorentzen.

LES OGSÅ: Livreddende transporttjeneste.

The post Etterlengtet ambulansestasjon tar form appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Portør Pernille Karlsen triller opp mot 20 pasienter om dagen og går 18.000 skritt i korridorene på UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Portørene er en sosial gjeng. Fra venstre: Pernille Karlsen, Andrea Nilsen, Cathrine Hansen, Tor Gudmundsen, Morten Sørbøe, Eva Kopala og Marit Sørensen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Pernille Karlsen trives i jobbensomportør ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tekst, foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Denne jobben er langt mer variert enn jeg trodde den skulle være da jeg begynte for halvannet år siden, sier hun.

Pernille er en av ni portører som til daglig jobber ved UNN Tromsø i Breivika. To har vakt på natta – og to er på jobb i helgene.

– Jeg trives veldig godt i denne jobben, og noe av det viktigste for å trives er at det er en sosial gjeng her. Og så er det selvsagt viktig at vi viser at vi bryr oss om de pasientene vi triller rundt, sier hun.

Ansvar for flytting av pasienter

Mens Pingvinavisa er på besøk i pauserommet i B5 er det ikke så veldig mye pause å få der. En av portørene må stadig ut for å trille pasienter mellom avdelingene. Enten er noen ferdig på røntgen og skal tilbake til avdelingen de ligger på, eller så er det andre som skal til røntgen eller andre undersøkelser. Og hver gang pasientene skal flyttes, er det portørene som gjør jobben.

Og ikke bare flytter de inneliggende pasienter mellom avdelingene; de kjører også ut medisiner fra apoteket, går med blodposer dit det trengs, eller med kurer til kreftpasienter. Portørene henter pasienter fra legevakta, de kjører døde til kjølerommet, og de hjelper til når det skal være syning.

Morten Sørbøe og Tor Gudmundsen er to godt erfarne portører. Denne dagen driver de med pasienttransport, noe de gjør ved hjelp av den hvite ambulansen.

– Den hvite ambulansen brukes til hjemkjøring av pasienter, både i Tromsø og pasienter i distriktet, forteller seksjonsleder Johannes Minde.

– Ambulansen brukes til pasienter som ikke trenger medisinsk behandling, men som likevel må ligge. Portørene har opplæring om bruk av hjertestarter, men hensikten med den hvite ambulansen er å avlaste de vanlige ambulansen, slik at beredskapen ikke svekkes ved oppdrag til hjemkjøring av pasienter, forklarer han.

130 pasienter daglig

I løpet av én arbeidsdag kan hver portør trille rundt med omlag 20 pasienter, og totalt kan portørtjenesten i løpet av en dag ha hjulpet 100-130 pasienter med å komme seg frem til riktig sted. Om behandlingen gjennomføres raskt, kan portøren vente på avdelingen og deretter trille pasienten tilbake igjen, men som regel må portøren vende tilbake på avdelingen for å hente pasienten – enten i seng eller rullestol.

– Noe av det som virkelig er spennende, er at vi også er med og hjelper til i akuttmottaket når det kommer inn pasienter med helikopter eller ambulanse, forteller Pernille, mens seksjonsleder Johannes Minde forteller at portørene er en del av traumeteamet som blir tilkalt når alvorlig skadde ankommer sykehuset.

– Portørene har over tid fått stadig større ansvar, og de får mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Om ikke så lenge får vi en bedre formalisert utdanning på plass for portørene. Dette blir et tilbud i den videregående opplæringen, der elevene kan velge mellom ambulansefag, helsearbeiderfag og helseservicefag. De som har praktisk erfaring, og som har jobbet som portør, vil få tilbud om å ta fagbrevet som privatist, forteller Minde, og er glad for denne utviklingen.

The post 18.000 skritt og en spennende hverdag appeared first on Pingvinavisa.

– Et slikt tverrfaglig kursopplegg har mange fordeler. På UNN har vi stor kompetanse på medisiner og riktig behandlingsalternativ. Vi er også flinke til å tenke på hele mennesket. Men her har kommunene – i dette tilfellet Sosialmedisinsk senter i Tromsø – enda bedre kjennskap til pasientens hverdagssituasjon og hvilke utfordringer de møter. Når vi i tillegg har med Kim – som både har bruker- og fagkompetanse – blir dette et nytt og spennende kurstilbud, og en viktig arena for fagutveksling, sier Kristin Lernes, rådgiver og koordinator ved Lærings- og mestringssenteret ved UNN i Tromsø.

Astrid Øvberg Sørensen og Lynn Toini Lilleby, sykepleiere ved infeksjonsmedisin på UNN, skryter også av det tverrfaglige opplegget.

– Vi har i mange år nå arrangert mestringskurs for HIV-positive. Men ikke så omfattende og tverrfaglig som dette. Her får vi inn erfaringer fra flere hold, og det er uten tvil en stor styrke, sier sykepleierne.

LES OGSÅ: Mottok pris for sitt HIV-engasjement

Møter likemenn

Noen av kursdeltakerne har vært med på mestringskurs tidligere, og bidrar derfor som kursledere sammen med fagfolkene under «Helt sjef». Andre er helt ferske. Det at nydiagnostiserte får møte likemenn er svært verdifullt.

– Det å få møte andre som har samme diagnose betyr veldig mye. Både på selve kurset, men ikke minst ute i korridorene før og etter. Jeg husker selv at det var vanskelig å komme i kontakt med andre HIV-positive da jeg fikk diagnosen i 2003. Så det som skjer disse kveldene er en veldig fin start for dem, sier Kim Fangen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kim Fangen fikk HIV-diagnosen i 2003. Han er daglig leder for Nye Pluss - hivpositives landsforening. Foto: Jørn Resvoll

– Vi skal hjelpe deltakerne med å komme videre. Mange har stivnet helt, og skjønner ikke helt hvordan de skal takle det å få en slik diagnose. De har oppfatninger som ikke nødvendigvis stemmer helt med virkeligheten. Da kan vi korrigere. Det går faktisk helt bra å leve som HIV-positiv i 2018, sier Kim Fangen.

På landsbasis er det rundt 5000 personer som lever med HIV-infeksjon. Totalt har meldte tilfeller i Norge falt med 30 % i perioden 2008 til 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet. I nordre Nordland, Troms og Finnmark er det knapt 200 mennesker som for tida behandles for HIV-smitte. I 2017 ble det registrert rundt 10 nye tilfeller ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk på UNN. HIV-positive som går til behandling har svært lave virusmengder i blodet, og risikoen for å smitte en partner anses derfor som minimal.

Oppfordrer til åpenhet

Spørsmålet om man skal fortelle om HIV-diagnosen til andre bruker de mye tid på å diskutere under «Helt sjef». Tove Pedersen Lindberg har jobba i 27 år med HIV-positive. Først 10 år på infeksjonssengeposten, de siste 17 årene ved Sosialmedisinsk senter i Tromsø kommune. Hun oppfordrer mennesker med HIV til å fortelle det til sine nærmeste.

– Skal man ta kontroll må man tørre å snakke om ting som er utfordrende. Vi har noen som ikke forteller om diagnosen til andre enn helsepersonell, de deler det ikke selv med sine nærmeste, og bruker store deler av dagen på å komme med hvite løgner. Man må ikke stå fram i media, men det å dele det med sine nærmeste vil gi dem et bedre liv. Det at Kim Fangen kommer inn på disse kursene og viser at man kan leve et godt liv med HIV, håper jeg kan bidra til at flere av kursdeltakerne tør snakke høyt om diagnosen, sier Lindberg.

Blir trolig flere kurs

Selv om hovedmålet med «Helt sjef» er at de HIV-positive skal ta kontroll over sin egen hverdag, håper arrangørene at kursdeltakerne også kan bli framtidige likemenn ute i kommunene, slik at de kan hjelpe de som kanskje ikke tør møte opp på kurs.

Den siste kurskvelden i «Helt sjef»-rekka arrangeres førstkommende torsdag. Men trolig vil det bli nye runder.

– Dette er et ressurskrevende kurs, men når vi har pasientgrunnlag for det vil vi nok kjøre i gang med en ny runde. Men vi vil trolig gjøre noen justeringer slik at det er enklere for folk utenfor Tromsø å være med, sier Kristin Lernes.

The post Lærer HIV-positive å bli sjef over eget liv appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kirsten Jørgensen er glad for å være tilbake på sykehuset i Harstad. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Det har vært fire spennende år, der jeg har lært mye. Jeg har vært med å sette jordmortjenesten på dagsorden, og har blant annet hatt flere møter med helseministeren. Jeg tror det er nyttig for alle å løfte blikket av og til, og jeg kommer tilbake til Harstad nå med mye erfaring og mange kontakter, sier Jørgensen.

At hun skulle tilbake til nord var alltid planen, og hun takket derfor nei til å stille til gjenvalg som leder for jordmorforeninga. Selv om hun opprinnelig kommer fra Stavanger, føler hun seg hjemme i Harstad. 15. oktober var hun på plass igjen som seksjonsleder ved føde/gyn. Hun ser fram til å lede seksjonen, og håper også på så mye nærkontakt med pasienter som mulig.

– Dette er et fantastisk sted å jobbe, med utrolig mange dyktige medarbeidere og et skikkelig team-miljø. Det er alltids en del å sette seg inn i når man har vært borte såpass lenge, ikke minst datateknisk, men det tror jeg skal gå fint. Det er godt å være tilbake i Harstad. Her har jeg født mine barn, så her føler jeg meg hjemme.

I vår Nytt om navn-spalte kan du lese om andre nyansettelser ved UNN

The post – Tilbake her jeg hører hjemme appeared first on Pingvinavisa.

– Det er et lite sykehus og små forhold som gjør at du blir fort kjent, og folket her blir fort kjent med deg. UNN Narvik trenger virkelig turnuslegene, og du merker fort at du blir verdsatt som en stor ressurs. Samtidig gjør sykehusets størrelse at du får en veldig bred erfaring. Her er det en generell indremedisinsk og en generell kirurgisk avdeling. Det betyr at vi møter på det aller meste, forteller Torgersen.

Hun forteller at LIS1 – som turnuskandidatene nå heter – tidlig får mye ansvar. Når de går nattevakter ved UNN Narvik, er de den eneste legen med tilstedevakt på hele sykehuset.

– Før eller siden må man hoppe ut i det. Kanskje kan det der og da kjennes overveldende, men i ettertid er de fleste svært glad for også å ha vært gjennom denne erfaringen, mener hun.

– Dessuten er mer erfarne leger aldri langt unna, og det er lett å be om hjelp. Selv om de ligger hjemme og sover, er de her innen minutter om det skulle være behov for det.

Raskt inkludert

Avdelingsoverlege Arne Haavik ved medisinsk avdeling ved UNN Narvik kjenner ikke detaljene i hvordan sykehusene er blitt rangert, men synes selvsagt det er svært hyggelig at UNN Narvik kommer så godt ut.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Her er de som akkurat nå er LIS1 ved UNN Narvik. Bildet er tatt under introuka, og flere av disse skulle rett ut i hverdagen på nattevakt og helgevakt. Fra venstre: Yngvild Halle Tomassen, Jørg Vik, Thea Grindstad, Kenneth Lauvås, Jostein Lappegård, Kathrine Børseth (LIS1 fra forrige kull), Yon Ingmar Park, Silje Onsager Stordal, Therese Uglebakken (medisinstudent) og Tor Ola Solberg. Foto: Oddny J. Johnsen, Krysspress

UNN Narvik får en total score på 6, noe som gir sykehuset 2. plass nasjonalt, kun slått av Sykehuset Innlandet Tynset med 6.4. UNN Harstad kaprer en 8. plass med karakteren 5.4, mens UNN Tromsø havner nest sist, på 18. plass, og får karakteren 4.3.

LES OGSÅ: Tilrettelegger ny spesialistutdanning for leger

En hel intro-uke

For noen år siden lagde UNN en ny struktur for mottagelsen av nye LIS1. De får nå en felles introuke, hvor de første to dagene foregår i Tromsø, før kandidatene fordeles på sine respektive sykehus, og introduksjonen fortsetter der i tre dager til.

– Her i Narvik får de et variert mottaksprogram hvor de får møte ulike faggrupper, som for eksempel fysioterapeuter, slagsykepleiere og andre som de skal samarbeide med. Jeg tror dette er spesielt nyttig for de som har studert i utlandet, og som kanskje ikke kjenner det norske systemet så godt, sier Haavik.

Det begynner å bli noen år siden Haavik selv hadde turnustjeneste, det skjedde ved sykehuset i Harstad for 13-14 år siden, og da var både uttakssystemet, og ikke minst introduksjonen, helt annerledes.

– De senere år har det skjedd mye i positiv retning. Den gangen føltes det som om å hoppe på en karusell i fart, kommenterer han.

LES OGSÅ: Vi skal gjerne unødvendige grenser ved det nye sykehuset i Narvik

Færre overraskelser

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det er et lite sykehus og små forhold som gjør at du blir fort kjent, og folket her blir fort kjent med deg, sier LIS-lege Marte Torgersen. Foto: Oddny J. Johnsen, Krysspress

– Introuken gjør at de får vite litt mer om hva som venter dem av oppgaver, og hva vi forventer av dem. Blant annet hva de skal kunne av akuttprosedyrer, sier Haavik.

Haavik anslår at det bare går en liten måned før de fleste av de ferske legene virker å ha tilpasset seg godt. Det nåværende LIS1-kullet ved sykehuset startet opp i begynnelsen av september. Hver av dem fikk sine to første vakter i følge med en mer erfaren lege, før det forventes at de skal kunne takle en vakt på egen hånd.

– En overordnet kollega er aldri langt unna. Å være liten har både fordeler og ulemper. Fordelen er at vi samarbeider tett både i forhold til enkeltsituasjoner og veiledning, sier Haavik.

Han sier at mange av medisinstudentene som har hatt praksis på UNN Narvik, ønsker seg tilbake når de blir LIS1. Bare det tar han som en fjær i hatten.

– Medisinskfaglig er kvaliteten på de som kommer til oss som LIS1 meget god, skryter Haavik. LIS1-tjenesten består forøvrig av seks måneder kirurgisk praksis og seks måneder medisinsk praksis ved et sykehus, deretter seks måneder i kommunehelsetjenesten.

Assistentlege Torgersen er selv opprinnelig fra Narvik, og har nå kjøpt seg hus i byen.

– Jeg skal bli her, ja. En av årsakene til at turnuslegene trives her er nok også det sosiale. De får tildelt leiligheter ved siden av sykehuset, blir dermed naboer og har mye kontakt både på jobb og fritid. Pluss at byen byr på gode fritidsmuligheter, ikke minst Narvikfjellet for de som liker å stå på ski, reklamerer Torgersen.

The post UNN Narvik i norgestoppen appeared first on Pingvinavisa.

– Nå må jeg først presisere at vi ikke kan ta imot alle typer pasienter. Dette handler om pasienter som krever lett pleie og hvor det ikke er smitterisiko. Men vi tar altså gjerne imot pasienter fra andre avdelinger, både kvinner og menn. Det er bedre at de får tilbud om ledige rom hos oss, enn at de blir korridorpasienter, sier seksjonsleder Kari Fiske ved føde/gyn i Narvik.

Lang tradisjon

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kari Fiske, seksjonsleder ved føde/gyn UNN Narvik. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Dette er pasienter fra hele landet som kommer hit for å få behandling for urin- eller analinkontinens. Dette er både menn og kvinner, og disse pasientene har vi tatt et ekstra ansvar for. Enten ved at de legges inn hos oss ved ledig kapasitet på avdelingen, eller at det er våre jordmødre/sykepleiere som har ansvaret for å følge dem opp mens de ligger på sykehotellet, forklarer Fiske.

For det meste har urologene polikliniske pasienter eller pasienter til dagkirurgi, slik at det ikke er så mange som trenger innleggelse. Men takket være jordmødrenes ekstra innsats er det også mulig å tilby en sengepost-tjeneste ved behov.

LES OGSÅ: Nå ser det lyst ut for føden i Narvik

Viktig for kirurgitilbud

– Jeg kan ikke får framsnakket Kari Fiske og hennes ansatte ved føde/gyn nok. Takket være dem har det vært mulig for oss å tilby kirurgi til våre pasienter, som krever ekstra sengepostkapasitet, sier overlege og urolog Anne Marthe Foshaug Jenssen ved UNN Narvik.

Fiske vet at flere menn lattermildt har skrytt av å selv ha vært innlagt på fødeavdelingen. En opplevelse i livet de som menn er ganske alene om.

– I sum handler om gode pasientopplevelser, understreker Kari Fiske.

Hun kan ikke støtte seg på forskning, men det hersker vel ingen tvil om at det å få rom på samme avdeling som nyfødte små nurk, gjør deg raskere frisk igjen, enn den pasientopplevelsen det er å bli henvist til å forsøke å gjemme seg bak et skjermbrett i en korridor.

– Fordi vi kun har to ansatte på natt, og ofte kan være opptatt med fødsler, kan vi kun ta inn lettere pasienter som for det meste klarer seg selv. Vi har for eksempel en del pasienter som skal overnatte før kirurgi neste morgen, og som deretter får plass på egen sengepost, sier Fiske.

Selvsagt hender det at fødeavdelingen er full og ikke kan ta imot noen, men i takt med at antallet fødsler har gått ned ved avdelingen, har kreativt og godt samarbeid med andre avdelinger oppstått.

The post Fleksibel fødeavdeling appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Disse utgjør det nyetablerte tverrfaglige trykksårteamet ved UNN, som bruker selveste Supermann som symbol på at trykksår kan føre til død selv for den beste. Fra venstre: Merethe Monsen (fysioterapeut), Louis de Weerd (overlege og prosjektleder), Birgit Merethe Falch (mikrobiolog og prosjektkoordinator), Silje Lehmann Johansen (dermotologisk sykepleier), Ann-Tove Buene (ergoterapeut), Helene Sørensen (sykepleier plastikkirurgen). Foto: Per-Christian Johansen

I dag stilte trykksårteamet opp på fagdag for sykepleiere fra gastro- og nyremedisin. I morgen, torsdag 15. november, vil de være synlig for hele UNN Tromsø når den internasjonale trykksårdagen markeres med stand i korridoren på C3.

– Vi ønsker å nå ansatte fordi vi vet det er behov for å lære mer om trykksår. Målet er å øke kunnskapen om forebyggende arbeid, slik at vi reduserer antall trykksårpasienter ved UNN, sier mikrobiolog og prosjektkoordinator Birgit Margrethe Falch.

Forebygging med madrasser

Et av de viktigste tiltakene for å forebygge trykksår, er kjennskap til madrassene som benyttes i sykehuset. Det finnes også spesialmadrasser for utlån ved behov.

Ergoterapeut Ann-Tove Buene og fysioterapeut Merethe Monsen er blant dem med god kunnskap om dette. På fagdagen for gastro- og nyre forklarte de om forskjellene på madrasser som kan benyttes, og også om hjelpemidler som kan benyttes når pasienter har pådratt seg trykksår.

– Vi ønsker å spre kunnskap slik at sengepostene kan komme i forkant og bidra til å forebygge potensielle trykksår. Ved UNN har vi den siste tiden fått mange nye madrasser, og det bidrar positivt i dette arbeidet, sier Ann-Tove Buene.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kvaliteten på madrassene ved UNN kan ha avgjørende betydning for om pasientene får trykksår eller ikke. Det forklarte Merethe Monsen (til venstre) og Ann-Tove Buene på fagdagen til sykepleierne ved gastro- og nyremedisin. Foto: Per-Christian Johansen

– Dette benyttes til skånsom forflytning slik at sår ikke blir skrapet opp og forverret, sier Merethe Monsen.

Bedre tilrettelegging

Mange av problemene med trykksårpasienter har også sammenheng med for dårlig kommunikasjon når pasienter skrives inn eller sendes ut fra UNN til primærhelsetjenesten. Derfor bistår gjerne trykksårteamet også for helsearbeidere i kommunene.

– Vi håper å få til et lavterskel samarbeid med kommunen, der vi eksempelvis kan gi opplæring også til dem, sier Helene Sørensen, til daglig sykepleier ved plastikkirurgen.

Prosjektleder og overlege Louis de Weerd er opptatt av at trykksårpasienter må bli verdsatt på lik linje med øvrige pasienter ved UNN.

– Når vi får pasienter med trykksår, ønsker vi at de raskt skal følges opp, og få tilrettelagt et pasientforløp som også inkluderer oppfølging etter utskriving. De må ha samme rettigheter som øvrige pasienter ved sykehuset, sier de Weerd.

Vil du vite mer om trykksårteamet og arbeidet de kan bistå med? Oppsøk dem gjerne torsdag mellom klokken 10 0g 14 i korridoren utenfor kafé Evert på C3 i forbindelse med den internasjonale trykksårdagen.

The post Nyetablert trykksårteam vil bedre pasientsikkerheten appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

• Hovedparkeringen flyttes fra området nedenfor Tromsø kommunale legevakt og etableres på oversiden av Hansine Hansens vei, nord for det nye PET-senteret (grønne felter oppe til høyre på kartet).
• Fødende – og pasienter som skal til mammografiundersøkelse eller legevakta – kan fortsatt benytte parkeringsområdet umiddelbart nedenfor legevakta (grønt felt på kartet).
• Kommer du med drosje (uten rekvisisjon), vil denne kjøre deg til hovedinngangen i Hansine Hansens vei. Der er også drosjeholdeplass for avreise nå etablert.
• Har du rekvisisjon og benytter drosje, vil denne kunne kjøre deg til hovedinngangen, men returen vil inntil videre fortsette å kjøre fra inngang E1 (det gamle pasienthotellet).

Bakgrunnen for endringene er at byggeperioden med den nye A-fløya og PET-senteret nå er avsluttet.

Vi oppfordrer alle om å være ekstra oppmerksom og forholde seg til ny skilting ved UNN i Breivika fra mandag 19. november. Det vil de første dagene være vektere ved parkeringsområdene som vil hjelpe til med anvisning ved behov.

Ansatte ved UNN Tromsø bes også være oppmerksom på endringene. Oppdatert parkeringskart og info til ansatte er publisert på intranett.

The post Endring av parkering og drosjeholdeplass ved UNN Tromsø appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

De ansvarlige for spesialutstyr for anestesi og operasjon ved dagkirurgen gleder seg til å komme i orden i nye lokaler. Fra venstre: Aina Svenning, Monica Fjellberg og Mona Hemmingsen. Foto: Per-Christian Johansen

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mye utstyr må flyttes når dagkirurgen inntar A-fløya. Her ledet an av operasjonssykepleier Irina Richardsen. Foto: Per-Christian Johansen

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Sykepleier Marita Myrvoll (til høyre) og hjelpepleier Rita Hansen sørger for å holde orden når de ansatte skal etablere seg på oppvåkninga ved den nye dagkirurgen. Foto: Per-Christian Johansen

Nå kan seksjonsleder Linda Solbakken og de drøyt 40 medarbeiderne på dagkirurgen åpne dørene til store, flotte og luftige lokaler. Og ikke minst operasjonsstuer med topp moderne teknologi og utstyr.

– Dette har vi sett frem til lenge, og ventetiden har vært lang. Men nå er vi klare, sier Linda Solbakken, mens hun pakker ut de første flytteeskene i de nye lokalene.

Mange pasientgrupper

I går ble de siste pasientene operert i de midlertidige lokalene på sørsiden av hovedbygget ved UNN i Breivika (C-fløya). Der har pasientene blitt godt ivaretatt de siste tre og et halvt årene, og underveis er medarbeiderne belønnet med KVAM-prisen 2017 i UNN.

Nå ser de ansatte frem til å kunne gi et enda bedre tilbud til dagkirurgiske pasienter. Årlig opereres mellom 4.000 og 5.000 personer med inngrep som retter seg mot eksempelvis øre-nese-hals- og nevrokirurgi, ortopedi og håndkirurgi, gynekologi, urologi, gastro- og plastikk- kirurgi.

– I løpet av de siste årene har det vært en stor utvikling innen dagkirurgi. Vi har fått nye pasientgrupper, og det gjennomføres større inngrep enn tidligere. Med nye operasjonsteknikker og andre måter å bedøve pasientene på kan likevel også disse pasientene reise hjem samme dag, eller overnatte på Pingvinhotellet til dagen etter- forklarer Linda Solbakken.

Respekt og omsorg

De ansatte trekker frem de 3,5 årene i C-fløya som en prosess der samholdet og arbeidsmiljøet har utviklet seg positivt, i takt med ventetiden på de nye lokalene. De siste månedene har de vært utålmodige, og har måttet gjøre om på blant annet ferieplaner grunnet stadige endringer på flyttedato.

– Med mindre lokaler i C-fløya har vi jobbet tett på hverandre og bygd opp et godt samarbeid internt. Vi har samtidig klart å øke aktiviteten, med stabilt antall ansatte. Og vi har hatt lite behov for innleie av vikarer, forklarer Linda Solbakken.

– Vi har et arbeidsmiljø som er preget av omsorg og respekt, og det sier også pasientene at de merker.

Det sier anestesisykepleier og tillitsvalgt Synnøve Solem, verneombud og fagsykepleier på oppvåkningen Anja Vatland og fagansvarlig operasjonssykepleier May-Bente Andersen.

Større areal kan gi nye utfordringer

Det gode arbeidsmiljøet lover de å videreføre i de nye lokalene, fortsatt til det beste for pasientene. Det til tross for at arealet de disponerer på A7 – som er tre ganger større enn de midlertidige – vil skape større avstander og noen nye utfordringer.

– Det blir ikke like lett å kommunisere direkte med hverandre lenger. Nå må vi trolig bruke mer telefon i stedet. Men da er det godt at vi kjenner hverandre så godt at vi vet hvem vi ringer til om ulike ting, sier Anja Vatland.

– Vi må nok evaluere arbeidsflyt og rutiner etter hvert som vi kommer i gang. Men vi er godt forberedt, og har blant annet simulert pasientflyt- og logistikk, på interne fagdager. Samtidig er det en fordel at vi nå kommer nærmere andre funksjoner i sykehuset, sier Linda Solbakken.

De neste dagene skal innflyttingen sluttføres og de siste forberedelsene gjøres på plan syv i den nye A-fløya. Førstkommende tirsdag, 20. november, ankommer første pasient til operasjon i de nye operasjonsstuene.

Innsjekk på automater

For de dagkirurgiske pasientene vil det også bli enkelte praktiske endringer. Først og frem registrering ved ankomst sykehuset.

– Pasientene skal nå registrere sin ankomst selv, på de nye innsjekkingsautomatene ved hovedinngangen på plan A6. Deretter kan de vente i nærheten, før de blir innkalt til oss med en SMS for videre oppfølging. I mellomtiden er det viktig at de ikke lar seg friste av mat og drikke i kiosk og hotellvestibyle, men at de følger fasterutinene, poengterer Linda Solbakken.

LES OGSÅ: Automatinnsjekk også på poliklinikkene i A-fløya.

Når pasientene er på plass ved den nye dagkirurgen, vil det meste foregå som tidligere. Og selv om de fleste inngrepene foregår i narkose, vil pasientene underveis kunne oppleve de nye flotte omgivelsene – også på de åtte operasjonsstuene som er dobbelt så store som de gamle stuene.

– Ja, alle trilles våkne inn på operasjonsstuene. Det er der de får narkose eller bedøvelse, sier anestesisykepleier Synnøve Solem.

De åtte nye operasjonsstuene er «integrerte». Det vil si at mye av utstyret på stuene betjenes via berøringspanel og at ulike systemer kan «snakke» med hverandre. Ulike typer kamera tar opp bilder og video som kan vises på skjerm både inne på stuen og til andre enheter utenfor seksjonen. Dette vil være til stor nytte i undervisningssammenheng.

LES OGSÅ: Statsministeren åpnet A-fløya 1. juni.

The post – Velkommen til vår nye dagkirurgi appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Anita Schumacher på plass som observatør da UNN-styret møttes i Karasjok. Foto: Jørn Resvoll

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Anita Schumacher fikk tre dager sammen med ledergruppa og styret i forrige uke. 2. januar er hun på plass som ny administrerende direktør ved UNN. Foto: Jørn Resvoll

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Karasjok ble det også tid til et besøk på Sametinget. Her hilser Anita Schumacher på sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim. Til høyre konstituert UNN-direktør Marit Lind. Foto: Jørn Resvoll

Det ble tre dager med mange inntrykk.

– Det har vært veldig fint, og jeg har blitt svært godt mottatt. Disse dagene har gitt meg en rask innføring i det som skjer rundt UNN for tida, så nå føler jeg at jeg har litt bedre oversikt, sier Anita Schumacher.

Alvorlig økonomisk situasjon

Samme dag som det ble kjent at hun fikk jobben kom spørsmålene om alt bråket som har vært på og rundt UNN den siste tida. Schumacher lot seg ikke skremme av det. Men i tida etter har det blitt klart at den økonomiske situasjonen ved helseforetaket har forverret seg de siste ukene. 60-åringen satt ringside da styret behandlet saken i forrige uke.

– Er du bekymret for den økonomiske situasjonen?

– Det er helt klart en utfordring, og skuta snus ikke lett. Dette er en utfordring store deler av Helse-Norge sliter med, og det er ikke nytt for meg heller. Det er viktig at man drifter med en økonomi i balanse, slik at man kan bruke krefter på det som er aller viktigst, nemlig god pasientbehandling. Det er slitsomt for en organisasjon hvis økonomi skal være tema hele tida, det har jeg erfart fra tidligere jobber jeg har hatt. Men jeg skal ikke gjøre meg opp for sterke meninger om situasjonen før jeg har fått snakka ordentlig med klinikksjefene.

– Hva med den øvrige turbulensen i og rundt UNN; hvordan vil du gripe tak i den?

– Jeg har veldig tro på åpen dialog, og at ansatte skal kunne ta opp det de ikke er fornøyd med. Å legge lokk på ting er ikke min strategi, folk må få si sin mening. Men vi må få til slike prosesser uten at det går ut over det aller viktigste, nemlig pasienten, sier Schumacher, som i slutten av november kommer tilbake til Tromsø. Da skal hun i møte med Legeforeningen, som de siste årene ikke har hatt foretakstillitsvalgt ved UNN.

Har ingen fasitsvar

Med Schumacher som administrerende direktør og Ansgar Gabrielsen som styreleder vil UNN fra neste år ledes av to personer «utenfra» – uten lokal tilhørighet. Mange har hevdet at dette er akkurat det helseforetaket trenger slik situasjonen er nå.

– Jeg tror ikke det er en hemsko, nei. Men det betinger selvsagt et tett samarbeid med de som har erfaring og kjenner de lokale forholdene godt. Kommer du utenfra har du en naturlig åpenhet og ydmykhet, og en erkjennelse av at det er mye man skal sette seg inn i. Jeg har ingen planer om å komme inn med fasitsvar. Det aller viktigste er at man er spørrende og lyttende. Det er jeg selv, og slik oppfatter jeg også Ansgar å være. Jeg kjenner han ikke godt, men han har en svært nyttig erfaring både fra politikk, helsevesen og mange ulike prosesser. Jeg håper han har lyst til å fortsette fremover.

Balansegang

Anita Schumacher har halvannen måned igjen som direktør for medisinsk divisjon ved Akershus Universitetssykehus. Parallelt forsøker hun å sette seg inn i forholdene ved UNN, og hun er så smått i gang med å tenke på hvor hun vil slå seg ned i Tromsø. Og hun er forberedt på at direktørjobben ikke er noen åtte til fire-jobb.

– Jeg er vant til å jobbe mye, men det er viktig å finne en balanse mellom jobb og fritid. Skal jeg greie å holde engasjementet oppe på jobb må jeg også finne gleder utenfor jobben. Tilhørighet handler om å oppleve ting også utenfor sykehuset, ikke minst ute i naturen.

– Så til tross for at UNN har vært i hardt vær en periode – og økonomien er utfordrende – har du ikke blitt skremt?

– På ingen måte. Jeg gleder meg enda mer til å komme i gang nå, sier Anita Schumacher, som starter i jobben som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge 2. januar 2019.

The post – Jeg gleder meg enda mer nå appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

UNN-styremedlem Johan Ailo Kalstad tror det blir lagt merke til i samiske miljøer at styret la novembermøtet til Karasjok. Foto: Jørn Resvoll

Image may be NSFW.
Clik here to view.

SANKS - Samisk nasjonal kompetansetjeneste tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå innenfor psykisk helse- og rusvern for alle. Nå jobbes det med å få oppretta to stillinger i Tromsø. Foto: Jørn Resvoll

Image may be NSFW.
Clik here to view.

UNN-styret og deler av ledergruppa besøkte Sametinget. Foto: Jørn Resvoll

– Vi får stadig tilbakemelding om at vi ikke ivaretar den samiske befolkningen godt nok, sa konstituert administrerende direktør Marit Lind da UNN-styret og deler av ledergruppa i forrige uke møttes i Karasjok til styreseminar.

Møtestedet var SANKS – Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus. Få vet bedre enn dem hvilke særskilte problemstillinger som ofte dukker opp når samiske pasienter kommer inn til behandling.

Store kulturforskjeller

– Språk er det mest naturlige å tenke på, så en god tolketjeneste er viktig. Selv om de fleste samer forstår norsk, er det ikke alle som syns det er like enkelt å snakke norsk i en sårbar situasjon. Men utfordringene er ofte enda større på andre områder. Forståelsen av å være syk er annerledes i samiske miljøer. Det å snakke om sykdom er vanskelig for mange, de ønsker ikke å utlevere seg selv og familien, de ønsker ikke å være en belastning for andre, sier Gunn Heatta, leder for SANKS.

LES OGSÅ: – Samer snakker ikke om helse

I verste fall risikerer man at pasienten – av kulturelle årsaker – ikke ønsker å si så mye om hvor det gjør vondt. Eller om det gjør vondt i det hele tatt. Behandlerne – som kanskje ikke har gode nok kunnskaper om samisk kultur – oppfatter da ikke alvoret i situasjonen. Resultatet kan bli dramatisk.

Manglende kunnskap

Skjebnetro, bruk av helbredere og en generell større åndelig dimensjon trekkes også fram som elementer samiske pasienter syns det er vanskelig å snakke med helsepersonell om.

– Skal man få samiske pasienter til å føle seg trygg må behandlerne ha grunnlegende kunnskap om samisk kultur og tradisjoner. Min oppfatning er at disse kunnskapene mangler hos mange, så det er veldig positivt at dette temaet nå løftes fram. At styret og ledergruppa er her for å lære mer om problemstillingene, blir lagt merke til i de samiske miljøer, sier UNN-styremedlem og direktør ved Samisk Høgskole, Johan Ailo Kalstad fra Kautokeino.

​I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) påpekes det at nasjonale helsemyndigheter har det overordnede ansvaret for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord har allerede etablert et samarbeid med Sametinget på dette området.

Gjorde inntrykk

Styreleder Ansgar Gabrielsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge sier det gjorde sterkt inntrykk å høre representanter fra SANKS beskrive hvordan mange samiske pasienter opplever møtet med spesialisthelsetjenesten, og hvordan man i lang tid har forsøkt å gjøre noe med situasjonen.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært oppmerksom på denne utfordringa, og det virket som mange av de andre rundt bordet også fikk seg en liten overraskelse. Vi har helt klart en jobb å gjøre med å øke bevissthetsgraden her, så dette må vi ta på det største alvor. Vi har en regionsykehusfunksjon, og vi er universitetssykehus for hele Nord-Norge, så det er ingen tvil om at vi har et stort ansvar i slike saker. Jeg er glad for at vi la styremøtet hit, slik at både styret og administrasjonen fikk denne innføringa, sier Gabrielsen.

Ønsket fra SANKS er en tettere dialog med UNN. Forskning, fagutvikling og ikke minst utdanning av samisktalende spesialister trekkes fram.

– Det vil bety mye for den samiske befolkning hvis UNN greier å inkludere det samiske perspektivet på en bedre måte. Ikke minst i Tromsø, der det bor svært mange samer. Det er både samiske barnehager og skoler der, og tilstrømminga av samiske pasienter vil bare øke med årene. Vi på SANKS jobber med å legge to stillinger til Tromsø – det hadde vært perfekt hvis disse stillingene kunne blitt lagt i tilknytning til UNN. Jeg har allerede fått signaler om at dette kan være mulig, sier Gunn Heatta.

Tettere dialog

Styreleder Ansgar Gabrielsen sier UNN nå må legge et løp for hvordan samarbeidet med SANKS nå skal etableres og følges opp. Gunn Heatta er optismist.

– Jeg er utrolig glad for at dette møtet kom i stand. Vi kontakta UNN allerede for et par år siden, men hørte aldri noe. Så da denne henvendelsen nå kom rydda vi alt annet unna. Får vi nå til en tettere dialog, kan vi få til noe bra. Jeg håper dette er starten på et bedre samarbeid.

The post – Håper dette er starten på et bedre samarbeid appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Elin Gjessing har levd med smerter i en årrekke, men har ved hjelp av Botox-injeksjoner endelig vunnet livskvaliteten tilbake. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– For meg har denne behandlingen vært helt avgjørende for å kunne fungere normalt, og for å kunne få tilbake livskvaliteten. Ingenting av det jeg har prøvd tidligere har hatt virkning, enten det har vært snakk om medisiner eller praktisk tilrettelegging, medikamenter for å stimulere blodomløpet eller votter med varmeelementer i, forteller hun.

Endelig livskvalitet

Elin Gjessing lider av «kalde hender», som selvsagt er noe langt mer alvorlig enn det å fryse på fingrene. Selv minimal kontakt med kulde, som å hente melk av kjøleskapet eller avisen fra postkassen, fører til store smerter og farger hendene hvite og i verste fall også blålig. Et anfall kan vare 30-45 minutter, og anfallene etterfølges av en tilstand der hendene blir numne og hovne.

– «Kalde hender» er en følgelidelse av andre sykdommer jeg har, men det er disse smertene som bestemmer hele hverdagen min, og derfor er det så viktig for meg å kunne få behandlingen med Botox hver tredje måned, sier hun.

Gjessing har et langt yrkesliv bak seg i skoleverket. Hun har vært lektor og assisterende utdanningssjef i Troms, men måtte slutte i arbeidslivet som 57-åring som følge av smertene.

– Kunne du fortsatt vært i jobb med denne behandlingen?

– Det vet jeg ikke om jeg kan si. Da jeg måtte slutte å jobbe, så var jo dette en konsekvens av den totale helsesituasjonen min. I dag er jeg jo pensjonist, så jeg ville jo ikke vært i jobb uansett på grunn av alderen. Men «kalde hender» har redusert livskvaliteten og begrenset aktiviteten min på mange områder. Jeg har alltid vært en «frossenpinn». Botoxinjeksjonene har ikke bare gjort hendene bedre, men de reduserer også kulden i resten av kroppen. Jeg trenger ikke å gå hjemme med ei varmeflaske på ryggen. Det er nesten helt utrolig, forteller hun.

LES OGSÅ: Unik behandling utviklet ved UNN

Tverrfaglig samarbeid

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Injeksjon i bukvegg, mot sterke smerter i bukveggen.

– Det er ikke i seg selv nytt å injisere Botox som et virkemiddel mot smerter, men måten vi har valgt å gjøre dette på ved UNN er likevel helt ny, forteller Weum, og legger til at de to kollegene nylig har publisert en artikkel om metoden sin i tidsskriftet til den amerikanske plastikkirurgforeningen.

– Tradisjonelt har behandlingen krevd så mye som ni nålestikk i hver håndflate, noe som er svært smertefullt for pasienten. Vi velger å stikke like over håndleddet, og vi nøyer oss med ett nålestikk der vi ved hjelp av ultralyd kan injisere Botox veldig nøyaktig rundt den viktigste arterien til hånden. På denne måten kan vi øke blodtilførselen til hånden og fingrene. Blodkarene åpner seg og pasienten får mindre smerter uten å miste verken muskelkraft eller førlighet, forklarer de Weerd.

Behandlingsmetoden som kan frigjøre pasienter som Elin Gjessing fra smerter, er et resultat av medisinsk tverrfaglig samarbeid. Weum og de Weerd jobber sammen i forskningsgruppen for medisinsk avbildning, og metoden er utviklet over flere år.

10 år siden første pasient

De to legene har også utviklet og publisert en helt spesiell metode for behandling av smerter i bukveggen. Det første konkrete pasienttilfellet, som langt på vei la grunnlaget for den nye metoden, var ei jente på 17 år som hadde slike smerter: Magesmertene var så store at hun kunne tilbringe timevis liggende i fosterstilling, og ingen klarte å finne ut av problemene. At Weum og de Weerd lyktes, skyldes i stor grad deres felles bakgrunn fra plastikk-kirurgien.

– Som plastikk-kirurg er du veldig bevisst på forløpet av blodkar og nerver. Nervene som kan gi smerter i bukveggen er ikke selv synlige på ultralyd, men de går sammen med blodkar som kan påvises med ultralyd, forklarer Weum.

I denne videoen forklarer Sven Weum hvordan de utfører såkalt perforatorveiledet behandling av smerter

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ved hjelp av ultralyd er kanylen svært godt synlig, og det er dermed enkelt å være presis i injeksjonene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Vi har sett gode resultater på pasienter som har smerter i ryggen, og dette er særlig interessant. Ryggsmerter er blant de vanligste årsakene til både sykemeldinger og uførhet, sier Weum.

Kostbart – og rimelig

Gode resultater skaper økt etterspørsel, og i dag har ventelistene for ultralydveiledet behandling med Botox vokst seg store. På disse ventelistene står det pasienter fra hele landet.

– Er metoden omstridt?

– Botox som medikament er i seg selv ganske kostbart, men fordi vi kan stikke svært målrettet ved hjelp av ultralyd, kan vi nøye oss med å bruke små doser. Dermed blir behandlingen ganske rimelig likevel. Behandlingen med nålestikket tar ikke mer enn noen få minutter, og pasienten kan fortsette sine gjøremål rett etterpå. Alternativet for mange pasienter med «kalde hender» er intravenøs medisinering. Dette krever at pasienten er innlagt i fire døgn, noe som selvsagt er veldig kostbart, og også denne behandlingen må gjentas ved jevne mellomrom. Noen velger å gjøre kirurgisk inngrep ved smerter i bukveggen, men sjansen for å bli smertefri ved hjelp av kirurgi er ikke større enn 50 prosent, sier Louis de Weerd.

The post UNN-leger gir håp mot smertene appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Bardu-rådmann Håvard Gangsås er også leder for Overordnet samarbeidsorgan (OSO). De kunne i år velge mellom åtte kandidater til Samhandlingsprisen. Foto: Jørn Resvoll

– Dette er utrolig stort. Det er utrolig artig å bli verdsatt på denne måten, sier Hege Hammer Bech, som har vært leder for prosjektet «Interkommunalt samarbeid om velferdsteknologiske løsninger i grisgrendte strøk».

Samhandlingprisen deles ut hvert år i forbindelse med Samhandlingskonferansen, der UNN og kommunene møtes for å diskutere utfordringer rundt samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Prisen deles ut av Overordnet samarbeidsorgan (OSO) for samhandling i dekningsområdet til Universitetssykehuset Nord-Norge.

OSO-leder Håvard Gangsås, som til daglig er rådmann i Bardu kommune, sier juryen vektla at prosjektet har jobba fram ei brukervennlig løsning som gir god ressursutnyttelse, og at det er et tiltak andre kommuner kan la seg inspirere av.

Sykehjemmet i Øverbygd først ut

Hege Hammer Bech sier at ideen kom opp i 2015.

 – Det starta som et lite prosjekt tilknytta sykehjemmet i Øverbygd. Vi så at beboere måtte sendes ut på lange reiser for å komme seg til lege. Ofte viste det seg at pasienten likevel skulle få behandling på sykehjemmet, og turen på mange måter var unødvendig. Vi begynte da å se på ulike videoløsninger, for samtale kun over telefon er sjelden tilstrekkelig, forklarer Bech, som drar fram avdelingsleder Janne Karin Stenvold ved sykehjemmet som en nøkkelperson i prosjektet.

Erfaringene fra Øverbygd var så gode at prosjektet raskt ble utvidet til flere sykehjem.

– Vi har en videoenhet med storskjerm stående på legevakta, mens sykehjemmene har nettbrett. Disse kobles opp mot hverandre via en app som er godkjent av Norsk Helsenett. Så kan legen som er på vakt snakke med både pasienten og sykepleieren på sykehjemmet. Utstyret er av en slik kvalitet at legene får inn gode videobilder av pasienten, slik at de kan zoome inn for eksempel på et utslett eller sår pasienten sliter med. Legen får da et godt grunnlag for å vurdere hva som skal gjøres videre med pasienten.

Ofte ender det med at pasienten kan få behandling på sykehjemmet. I mer alvorlige tilfeller sendes pasienten direkte til sykehus, og slipper mellomlandinga hos legevakta.

Gode ringvirkninger

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hege Hammer Bech presenterte den nye løsninga med videokonsultasjoner etter at prisen var mottatt. Foto: Jørn Resvoll

– Vi har med oss nettbrett og smarttelefon i ambulansen, og kan koble opp legevakta mens vi er ute hos pasienten. I mange tilfeller slipper da pasienten å kjøre milevis for å komme til lege, for så å bli transportert samme vei tilbake. Og skal vedkommende til sykehus kjører vi direkte dit, uten å gå via legevakt. Dette gjør også at ambulansen blir raskere ledig for nytt oppdrag, så dette har gode ringvirkninger med tanke på beredskap og økonomi. Men det aller viktigste er selvsagt at dette blir enklere og mer effektivt for pasienten, sier Hovde.

– Hvor mye sparer dere på en slik løsning?

– Vi har så langt ikke regna på noen konkrete tall. Men det er ingen tvil om at det er betydelige beløp. En ambulanse som må ut på langtur sent på kvelden koster mye penger, langt mer enn de tusenlappene det koster å kjøpe inn en smarttelefon eller et nettbrett, sier Hovde.

Nå skal ordninga med videokonsultasjoner videreutvikles.

– Vi ønsker å ta i bruk dette også innen hjemmesykepleien, og prøver i Bardu først. Men det er fullt mulig å bruke systemet også for andre. Vi skal blant annet undersøke om det kan være egna for leger som har bakvakter. Kanskje kan de slippe å komme inn til legevakta, men i stedet undersøke pasientene hjemmefra via nettbrett før de avgjør om de må reise inn, sier Hege Hammer Bech.

Samhandlingsprisen er på 50.000 kroner. I år hadde juryen åtte kandidater å velge mellom.

LES OM TIDLIGERE PRISVINNERE:
2015: Belønnet for systematisk og målrettet arbeid
2016: – En pris som anerkjenner pårørende
2017: Ser hele mennesket – sammen

The post Videoløsning sparer lange pasientreiser appeared first on Pingvinavisa.

Anne Helen Hansen er lege på UNN og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT – Norges Arktiske Universitet.

The post Anne Helen Hansen appeared first on Pingvinavisa.

Av Anne Helen Hansen, lege og førsteamanuensis UNN/UiT, Tor Claudi, overlege Nordlandssykehuset, og Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som krever engasjement og tett oppfølging både fra den som har sykdommen og fra helsetjenesten. Hva er det som ligger bak at 40 prosent sier de ikke har vært hos spesialist?

Sårbart system

For det første har noen (få) fastleger spesialisert seg på disse kontrollene og gjør jobben i stedet for spesialisthelsetjenesten. Det kan være fordelaktig for pasienten, for eksempel ved at kontrollen foregår hos en lege de kjenner, og med kortere reisevei. Men det kan også være mer sårbart når det gjelder kvalitet og faglig oppdatering. At fastlegene gjør oppgaver for spesialisthelsetjenesten er kanskje heller ikke det fastlegene trenger i en overbelastet hverdag. Vi trodde tidligere at det først og fremst var eldre personer som ble kontrollert hos fastlegen, men vår undersøkelse viser lave besøkstall i alle aldersgrupper, spesielt blant de eldste (60+) og enda mer blant de yngste. I den yngste aldersgruppen (18-39 år) rapporterer bare 53 prosent at de har besøkt spesialist i løpet av det siste året.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det Helse Nord finansierte DIAcare-prosjektet er i full sving. Prosjektgruppen består av (bak fra venstre): Jan Broz, Charles University, Praha, Øystein Henriksen, Nord universitet, Bodø, Anne Helen Hansen, Kvalitets- og utviklingssenteret UNN (prosjektleder) og Eirik Årsand, Nasjonalt senter for e-helseforskning. Foran står Meghan Bradway, Nasjonalt senter for e-helseforskning og Silje C. Wangberg, UiT Norges arktiske universitet, Narvik. Tor Claudi, Nordlandssykehuset, Bodø, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Grunn til uro

Vår undersøkelse spør om ethvert besøk i spesialisthelsetjenesten, ikke bare diabeteskontroll, og det gjør dette enda mer bekymringsfullt. Hadde vi spurt spesifikt om kontroll for diabetes siste året, burde vi fått til svar at enda færre hadde vært til kontroll. I tillegg er medlemmer av pasientorganisasjoner som regel mer aktive i forhold til sykdom og helse enn ikke-medlemmer, og det vil derfor være oppsiktsvekkende om de som her er spurt går mindre til kontroll enn de som ikke er medlemmer i Diabetesforbundet. Vårt funn gir grunn til uro, og må undersøkes nærmere.

Hele 84 prosent av de spurte sier de har brukt søkemotorer, for eksempel Google, for helseformål. Dette er ikke overraskende når man har en sykdom som krever mye oppmerksomhet. Selv om personer med diabetes type 1 bruker nettet mer enn gjennomsnittsbefolkningen, er det ingen ting som tyder på at nettbruk erstatter legebesøk.

Vi fant også at de som var til konsultasjon hos spesialist i løpet av det siste året brukte søkemotorer mer enn de som ikke var det. De har sannsynligvis behov for informasjon i forbindelse med spesialistkonsultasjonen, og den finner de nok både før og etter legebesøket. Så nettet ser ut til å ha en tilleggsfunksjon i denne sammenhengen.

Ta kontroll!

Forskning skal kritiseres, og ofte er det de som ikke liker funnene som kritiserer forskningen mest. Vår undersøkelse vil bli kritisert for lav deltakelse siden bare 21 prosent av de spurte svarte på undersøkelsen. Men her er det viktig å ikke forveksle andel deltakere med kvaliteten på deltakelsen. For spesielt interesserte vil vi vise til artikkelen i Journal of Medical Internet Research (JMIR), som er et ledende internasjonalt tidsskriftet innen eHelse-forskning.

Vi mener selvsagt at våre funn står seg godt, og bør følges opp av sykehus og myndigheter. Ta kontroll på kontrollene!

The post Diabetes ute av kontroll appeared first on Pingvinavisa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Lene Mydland Rasmussen (psykologspesialist og koordinator) og psykolog Anette Dalseth (bak) gjør seg klar til å oppsummere den andre runden av intensivbehandlingen for voksne pasienter med tvangslidelser. Foto: Per-Christian Johansen

Behandlingstilbudet er utviklet av Gerd Kvale og Bjarne Hansen som er tilknyttet OCD-teamet ved Haukeland sykehus i Bergen (Helse Vest). Nå er Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge sertifisert for denne behandlingen, og er de første i landet til å tilby behandlingen i sin helhet over Skype. De har fått god hjelp fra opplæringsklinikken i Bergen i forberedelsene, og skal også samarbeide med dem i oppfølgingsfasen.

Tilrettelagt på hjemmebane

Hovedhensikten med den nye intensivbehandlingen er å gi pasientene et bedre tilbud, som har vist seg effektiv for lidelsen de sliter med. Pasienter med tvangslidelse har gjerne plager knyttet til hjemmet og nærområdet, og har best nytte av behandling i sine omgivelser.

I tillegg er det store reisekostnader å spare, fordi tilbudet gjennomføres med grupper på fire pasienter fra ulike deler av Nord-Norge samtidig, der de sitter hjemme hos seg selv.

– Vi betjener pasienter fra hele Nord-Norge. Nå spares de for lange reiser, og kan gjennomføre behandlingen hjemmefra. Det opplever de som veldig positivt. Også pårørende blir inkludert som en del av behandlingstilbudet.

Det forteller Lene Mydland Rasmussen, psykologspesialist ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i UNN og koordinator for OCD-teamet i Helse Nord. Teamet er spesialisert i å håndtere pasienter med tvangslidelser.

Intensiv start

Sammen med sine kolleger avviklet hun i forrige uke den andre av så langt to runder med intensivbehandling via Skype, og resultatene viser seg like gode som de man oppnår når pasientene er i samme rom.

Rasmussen opplever at teamet har fått en god start på det nye tilbudet, og nå vil de fortsette med nye grupper annen hver uke fremover.

LES MER om OCD-teamet for Helse Nord her: https://unn.no/behandlinger/tvangslidelser-hos-voksne

– Vi har hatt lang ventetid på behandling av denne pasientgruppen. Nå jobber vi aktivt med å redusere ventetiden. Går alt som planlagt vil vi ha 22 pasienter innom i løpet av denne første fasen, sier hun.

Pasient: – God effekt

En av pasientene på forrige ukes kurs, en mann hjemmehørende i Nordland, sier seg godt fornøyd med det nye behandlingstilbudet.

– Det var en lettelse å møte andre som har samme problemer, og behandlerne har gitt meg mange nye verktøy å benytte. Jeg er langt fra kurert og det er fortsatt mye jobb å gjøre, men det har jeg fått ny motivasjon til å gjennomføre. Jeg skal stå på videre, sier den mannlige deltakeren.

Han synes et behandlingstilbud som kan håndteres via Skype på hjemmebane er vel så bra som å reise til Tromsø for å få hjelp.

– Det er veldig godt å kunne delta på dette hjemmefra. Da slapper man mer av. Det opplevdes både lettere og riktig for min del, legger han til.

Endring av tankemønster

Image may be NSFW.
Clik here to view.

OCD-teamet ved Voksenpsykiatrisk avdeling i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN. Fra venstre: Lene Mydland Rasmussen (psykologspesialist/koordinator), Hanne Voll (psykomotorisk fysioterapeut/OCD-terapeut), Kjersti Nilsen Fredheim (psykologspesialist), Anette Bakken (psykolog), Kristine Fjalstad (psykolog) og Anette Dalseth (psykolog). Foto: Per-Christian Johansen

Etter de totalt fire behandlingsdagene skal den enkelte pasient selvstendig gjennomføre eksponeringsoppgaver som daglig skal rapporteres til OCD-teamet i Bergen. De bistår med kvalitetssikring inntil et år etter behandling. OCD-teamet i Tromsø har oppfølgingssamtale med alle pasienter tre måneder etter avsluttet behandling.

– Så langt har vi en positiv opplevelse av dette. Forskning har vist at angstbehandling fungerer ved hjelp av telematikkløsninger, og de fire første deltakerne våre viste alle til en signifikant bedring etter behandlingen, sier Lene Mydland Rasmussen.

Pasientgruppen med diagnosen tvangslidelse har et stort aldersspenn, med voksne primært mellom 18 år og 60 år. I Norge beregnes det at sykdommen rammer rundt én prosent av befolkningen.

– Gjennom dette nye intensivtilbudet er målet at deltakerne skal få god kunnskap om tvangslidelsen, og hjelp til å komme ut av den, avslutter Lene Mydland Rasmussen.

OCD-teamet i Helse Nord – som holder til ved UNN Tromsø, Åsgård – har for øvrig lang erfaring med Skype-behandling av pasienter i et mer klassisk og individuelt pasientforløp på 15 sesjoner a’ to timer over en periode på to-tre måneder. Dette startet de med allerede i 2013. Den nye intensivbehandlingen har så langt vist seg å ha bedre resultater enn den tidligere behandlingen, og er nå den foretrukne for de fleste OCD-teamene i landet.

OCD er forkortelsen for Obsessive-compulsive disorder (tvangslidelse).

The post Innfører intensivbehandling av tvangslidelser på Skype appeared first on Pingvinavisa.