Helse Nord delte denne uka ut forsknings- og innovasjonspriser til tre fremragende prosjekter i helseregionen.

Ved UNN Harstad foregår et unikt og særdeles banebrytende prosjekt, hvor de forsker på hvordan kroppens eget avfallsprodukt kan brukes for å kurere alvorlig sykdom. Ved å injisere en frisk donor sin magetarmflora inn i tarmen til en syk pasient, kan pasienten rett og slett bli frisk. Flere pasienter med den svært smertefulle og alvorlige diagnosen IBS – irritabel tarm syndrom – har fått et nytt liv etter bare én eneste behandling med avføring fra en frisk donor.

Peter Holger Johnsen forklarte om prosjektets innhold på ukens regionale forskningskonferanse. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Viktig forum

‒ Dette er den første prisen vi får, men vel så viktig som det er å bli anerkjent og satt pris på, er det å få snakke til forsamlingen som deltar på denne konferansen: Til beslutningstakere i Helse Nord og ledere fra de ulike helseforetakene underlagt Helse Nord, sier stipendiat Peter Holger Johnsen som er i ferd med å avslutte sin doktorgrad på denne forskningen som har løpt over flere år.

‒ Vi trenger å få spredt informasjon om det vi holder på med, blant annet fordi metoden i prinsippet kan innføres ved samtlige sykehus i Helse Nord fra og med i morgen. Men også fordi vi trenger at flere vet om disse mulighetene og ikke minst tar kontakt for å bli donor. Om få år vil avføringsbanker være like utbredt som blodbanker, det er jeg helt sikker på, sier Johnsen.

I Harstad er forskningen så ny at den første vitenskapelige forskningsartikkelen fra prosjektet ikke er publisert ennå. Men den er nå underveis, og i mellomtiden er både tematikken og resultatene rundt forskningen så oppsiktsvekkende at den har får brukbart med omtale, også nasjonalt.

Tre diagnoser

Ved siden av å forske på behandling av pasienter med den nær invalidiserende diagnosen IBS, forsker UNN også på om det å innføre friske og riktig balansert mage- og tarmflora i en pasient kan hjelpe mot kronisk utmattelsessyndrom (ME) og sykelig overvekt.

‒ Behandlingen vi bruker kalles Fekal microbiotica transplantation (FMT), og interessen og utbredelsen av dette verden rundt er eksplosiv. Akkurat nå har vi registrert at det foregår 196 ulike forskningsprosjekt på FMT, forteller Johnsen.

De ulike forskerne verden rundt studerer for eksempel om FMT kan brukes for å behandle Revmatisk artritt, Bekhterevs, Parkinson, multippel sklerose, autisme, depresjon, ME, sykelig overvekt, diabetes, kreft og på blodsykdommer. Foreløpige resultater kan også tyde på at FMT-behandling reduserer avstøtningsreaksjoner eller stamcelletransplantantasjoner, og trolig også kan fjerne multiresistente bakterier.

Harstad/Tromsø-miljøet er med sin unike avføringsbank og årelange erfaring, landets fremste forskningsmiljø på dette området. De ser allerede behovene for oppbygging av et kompetansesenter på feltet, og er konstant på jakt etter nye donorer.

LES OGSÅ: Økt satsing på forskning i UNN.

 Viktig med «Stoolbank»

‒ Det er helt nødvendig å etablere avføringsbanker – eller «Stoolbank» som vi kaller det – fordi bare 3-5 prosent av de som screenes kan bli donorer. Ved organtransplantasjoner spør man gjerne pårørende om å være donor. Skulle vi ha brukt pårørende hadde vi risikert å måtte spørre mellom 50 og 100 personer for å finne en som egnet seg. Fra vi har funnet en donor og til transplantasjon kan skje, går det fortsatt to uker og dette er lenge for en pasient med en alvorlig infeksjon i kroppen, sier Johnsen.

Derfor er det til enhver tid viktig å ha tilgjengelig donerte doser med avføring, som kan brukes raskt.

Årets prisvinnere i Helse Nord samlet: Fra venstre Britt Normann (Nordlandssykehuset), Rasmus Goll (UNN), Line Skjevling (UNN), Peter Holger Johnsen (UNN), Hege Marie Hanssen (UNN), Margareth Kristiansen (Nordlandssykehuset) og Viola Melvik (Nordlandssykehuset). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Vi må forske mye og lenge på dette feltet for å finne mer ut av hva som virker og hvorfor det virker. I mellomtiden er det spennende å se hvilke andre diagnosegrupper som kan ha nytte av behandlingen.

Utviklet ny metode

I Harstad har de også funnet opp en enkel metode for å utføre selve behandling. Tidligere måtte pasienten innom gastrolaben i en mer omfattende prosedyre, men nå kan behandlingen gis fra sengekanten og er over på 15 minutter.

‒ Pasienten må rense tarmen ved hjelp av klyster kvelden før, og så komme fastende til oss morgenen etter. Etter at vi har gitt behandling ønsker vi at pasienten begynner å spise normal kost så fort som mulig for å gi de nye tarmbakteriene næring. For de med irritabelt tarmsyndrom som dette virker på, så stanser smertene og diareen umiddelbart og de rapporterer at de kan leve som normalt igjen.

Behandlingen er ikke helt ufarlig. Johnsen poengterer at det er viktig at de som driver med denne behandlingen vet hva de gjør. Screeningen av donorer er vesentlig, slik at kun friske og riktige bakterier fra tarmen brukes til transplantasjon.

‒ I USA har de hatt ett dødsfall fordi de injiserte tarmflora som viste seg å inneholde multiresistente bakterier i en pasient. Den alvorlig syke pasienten døde deretter av blodforgiftning på grunn av dette, hvilket minner oss om at vi må bygge opp sterke fagmiljø og vite hva vi holder på med.

Internasjonale samarbeidspartnere

Ved siden av Peter Holger Johnsen, som er LIS-lege ved UNN Harstad, så består forskningsteamet av Rasmus Goll og Per Kristian Valle som veiledere og prosjektledere. Stipendiat Linn Skjevling studerer virkningen på pasienter med Kronisk utmattelse og Hege Hanssen som studerer om FMT-behandling har effekt på personer med sykelig overvekt.

‒ Vi driver med tjenesteutvikling og innovasjon som forkorter alvorlige og potensielt livsfarlige diagnoser. Designet på studien gir oss trygge resultater raskt og studien har placebokontrollert design. Vi har nå samarbeidspartnere både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Peter Holger Johnsen.

Gentest og fysioterapi

Ved siden av prosjektet i Harstad, delte Helse Nord ut priser til to spennende prosjekter bed Nordlandssykehuset i Bodø. «Persontilpasset legemiddelvalg i psykisk helsevern og på tvers av omsorgsnivå» fikk innovasjonsprisen. Her avdekker de ved hjelp av gentest hvordan den enkelte pasient tar opp og nyttiggjør seg medisin, noe som har ført til medisinendring og mer effektiv behandling av 90 prosent av deltakerne som har deltatt i forskningen.

I tillegg ble det forskningspris på Britt Normann og hennes oppbygging av et forskningsmiljø på fysioterapi ved NLSH og Universitet Nord. Her driver de både med kunnskapsutvikling og tjenesteutvikling ved praksisnær forskning på fysioterapi, og har utviklet intervensjoner for behandling som gir bedre funksjonsnivå og livskvalitet  for pasienter med diagnosene multippel sklerose eller hjerneslag.

Hver pris er på 25.000 kroner.

LES FLERE forskningssaker fra UNN her.

The post Hedret for forskning på bæsj appeared first on Pingvinavisa.

Et innovasjonsprosjekt i samarbeid mellom Medisinsk klinikk og E-helse og IKT-avdelingen ved UNN er utgangspunkt for testfasen som ble innledet sist høst og løper ut januar måned. Bevegelsessensorer i sengematte og vandrealarm, samt sensorer for anonymisert digitalt tilsyn på pasientrom, utgjør teknologien som testes.

Assisterende avdelingssykepleier Dørte Luschert viser frem smarttelefonen som mottar varsler fra de teknologiske hjelpemidlene som testes ut på enkelte pasienter ved geriatrisk sengepost UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

– Det vi tester nå er trygghetsskapende teknologi. Det spesielle med dette prosjektet er at vi ønsker å få varsel før pasientene faller. Eksempelvis gjennom anonymiserte bilder fra rommene som sender varsler til smarttelefoner hos sykepleierne som er på vakt. Disse vil vise om pasientene reiser seg opp fra sengen, forlater sengen eller faller inne på rommet, forklarer prosjektleder Tove Normann ved E-helse og IKT-avdelingen i UNN.

Reduserer fallrisiko

Målgruppen for prosjektet er pasienter med identifisert fallrisiko. Ved UNN Tromsø er det geriatrisk sengepost som er med i testingen av det nye utstyret. I tillegg bidrar medisinsk sengepost ved UNN Narvik.

Erfaringene fra prosjektet skal dokumenteres og analyseres før en beslutning om eventuell implementering i daglig drift blir tatt.

– Så langt har vi fått mange gode tilbakemeldinger. Det gjøres registreringer på hver vakt, og vi ser at mange av pleierne rapporterer at fallskader kan være forhindret takket være teknologien, sier Elin Teigen, kvalitetsrådgiver i Medisinsk klinikk ved UNN.

Urolige pasienter

Sengemattene varsler når pasientene setter seg opp eller er i ferd med å forlate sengen sin.

– Da får vi en alarm, og kan hindre pasientene fra å gå eller falle ut av sengen. Sengematten er også enkel å benytte, og et hjelpemiddel fordi våre pasienter ofte vil opp og ut av sengene, sier seksjonssykepleier Inger Lise Olsen Høgtun ved geriatrisk sengepost i Tromsø.

Hun synes samtidig det er på tide at også spesialisthelsetjenesten får testet ut og implementert teknologiske hjelpemidler.

– Det er et tankekors at det er utviklet og tatt i bruk lite elektroniske hjelpemidler i spesialisthelsetjenesten, både nasjonalt og i UNN. Kommunehelsetjenesten er kommet langt på dette området, og vi må få utviklet hjelpemidler tilpasset våre pasienters behov. Det fysiske miljøet på UNN, blant annet med flersengsrom, gjør at vi ønsker oss hjelpemidler som er enkle i bruk og som varsler de ansatte straks. Slike hjelpemidler kan også forebygge skader og gi økt pasientsikkerhet, sier Høgtun.

Vandreralarmen som er testet ut på geriatrisk sengepost den siste tiden, er et eksempel på at teknologiske løsninger er nyttig i arbeidshverdagen på UNN.

– Den har vært til god hjelp på urolige pasienter, og har bidratt til at vi har fått stoppet pasienter på vei ut av avdelingen, sier assisterende avdelingssykepleier Dörte Luschert.

Ved UNN Narvik testes de nye teknologiske løsningene ut ved medisinsk sengepost. Fra venstre superbruker Ellen Nilssen, seksjonssykepleier Monica Dybwad og seksjonssykepleier Eirin Føre. Foto: Per-Christian Johansen

Ønsker teknologien velkommen

Ved medisinsk avdeling UNN Narvik er også erfaringene gode så langt. De har først og fremst fått testet ut sensoren for digital tilsyn på ett av sine pasientrom.

– Vi har prøvd det ut på en del pasienter som har stor risiko for å falle, og varslingene er et nyttig hjelpemiddel. Noen forbedringspunkter har vi oppdaget underveis, men vi ser et stort potensial i denne type teknologi for fremtiden, sier superbrukerne Ellen Nilssen og Lin Fridfeldt som begge er sykepleiere ved medisinsk sengepost UNN Narvik.

Prosjektet har latt seg gjennomføre takket være god hjelp fra teknisk drift ved UNN både i Tromsø og Narvik. Leverandør og Helse Nord IKT har også vært på tilbudssiden for å løse utfordringer underveis. Prosjektet har i tillegg fått gode råd og innspill fra Tromsø kommune basert på deres erfaringer med velferdsteknologi.

Økt trygghet

De teknologiske løsningene er risikovurdert for bruk i UNN, og personvernombudet i UNN har godkjent test av de ulike teknologiske løsningene uten samtykkeerklæring. Dette under forutsetning av at pasienter og pårørende får god informasjon både skriftlig og muntlig fra pleierne i sengepostene. Pasienter kan i tillegg reserve seg mot deltakelse.

– I Tromsø har vi fått positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende som opplever teknologien som en ekstra trygghet i sengepostene, sier Elin Teigen.

– Dette samsvarer med målet for prosjektet, og vi føler at vi er på riktig vei med tanke på å skape økt trygghet for pasientene, pårørende og ansatte, avslutter Tove Normann.

The post Ny teknologi kan redusere fallskader appeared first on Pingvinavisa.

Arne Magnus Elvegård er UNNs nye organisasjonspsykolog. Foto: Jørn Resvoll

– Jeg begynte ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Narvik i 2003, den gang det lå under Hålogalandssykehuset. Etter det har jeg vært tilknytta DPS på Silsand, og til slutt ble det mange år i ulike avdelinger på Åsgård, sier Elvegård, som de siste ni årene har vært organisasjonspsykolog i Troms fylkeskommune.

Elvegård har spesialistutdannelse både i klinisk voksenpsykologi og i organisasjonspsykologi. Som organisasjonspsykolog i UNN kommer han til å jobbe med kvalitets- og forbedringsarbeid, lederutvikling og lederstøtte. Veiledning og undervisning er andre eksempler på arbeidsoppgaver 49-åringen kommer til å ha.

– Noe av det mest givende med denne jobben er å komme nært innpå folk, sier Elvegård, som på fritida bruker mye tid på trening og friluftsliv. Han er også engasjert pappa og trener for to fotballgutter.

Les mer om Kontinuerlig forbedring her

Flere nyansettelser finner du her

The post Vender tilbake til UNN appeared first on Pingvinavisa.

Radiograf Bodil Lura har testet ut og klargjort det nye røntgenapparatet ved lab 6 den siste tiden. Foto: Per-Christian Johansen

Den gamle røntgenmaskinen hadde gjort sitt i perioden 2007-2019.

Etterlengtet forbedring

– Maskinen ble kassert i 2018 og i fjor sommer fikk vi driftsstans. I mellomtiden har vi avlastet med en annen lab på avdelinga, men ikke hatt samme kapasitet som normalt. Vi har merket det på driften, blant annet gjennom økt ventetid. Men nå vil vi gradvis være tilbake i normal drift, forteller Siri Lillegaard.

Den siste tiden har det nye utstyret vært testet og klargjort for drift. Fagradiografer har bistått leverandøren med klargjøringen, og har ansvar for opplæringen internt.

Røntgenmaskinen vil bli benyttet til diagnostikk av ulike skjelettskader, samt gjennomlysning ved svelgproblematikk. Sistnevnte undersøkelser har UNN et regionalt ansvar for å gjennomføre.

– Den nye maskinen vil gi bedre bilder og ha bedre diagnostisk verdi. Vi gjennomfører mange planlagte undersøkelser, blant annet bruddkontroller av armer, foter, rygg og skuldre.

Fra kontrollrommet styrer radiograf Silje Mathisen selve undersøkelsen, og kan se inn til laben der det nye røntgenapparatet er montert. Foto: Per-Christian Johansen

– Ved svelgundersøkelser filmes svelgbevegelsen med røntgenstråling, mens pasienten svelger kontrast. Dette gjelder for en begrenset pasientgruppe, blant annet ALS-pasienter. Da er også en logoped med på undersøkelsen, forklarer Siri Lillegaard.

– Forskjellen på den gamle og nye røntgenmaskinen er veldig stor. Som sagt, det er som å erstatte en Lada med en Tesla, sier radiograf Silje Mathisen.

Hyggelige omgivelser

Sammen med kollega Bodil Lura og øvrige radiografer ved avdelinga gleder hun seg til å ta i bruk den nye røntgenlaben. De nye lokalene er pusset opp for å gi både pasienter og ansatte en hyggelig opplevelse, og Silje Mathisen har eksempelvis bidratt med et fargerikt fotomotiv fra yttersida Sommarøy.

– Vi har fått frigjort arealer i forbindelse med oppussingen, og har også prioritert helse- og arbeidsmiljø for de ansatte. De har vært med på å bestemme farger og innhold på laben, sier Siri Lillegaard.

Inne på kontrollrommet er det også lagt gjennomlysende takplater som er dekorert med motiv fra naturen. Oppussingen er gjennomført i nært samarbeid med Drifts- og eiendomssenteret ved UNN.

The post Forvandling på røntgenlab 6 appeared first on Pingvinavisa.

Rådgiver Joakim Sjöbeck (til høyre) og nytilsatt organisasjonspsykolog Arne Magnus Elvegård deltar på den nye forbedringsutdanningen. Foto: Frode Abrahamsen

 Utdanningen er praktisk orientert, og deltakerne må ha et forbedringsprosjekt som er forankret i egen avdeling som de skal jobbe med i utdanningsløpet. Til sammen avvikles syv kursdager i løpet av tre samlinger de neste månedene.

Prosjekt: Redusert ventetid BUP

– Det var en fin start der vi ble kjent med metoder og verktøy, og fikk jobbet med nyttige praktiske øvelser, sier Yngvild Arnesen, psykologspesialist og kvalitetsrådgiver ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved UNN Tromsø.

Hun deltar sammen med fire andre fra avdelingen, og de har i fellesskap blinket ut et prosjekt som retter deg mot ventetiden for pasienter ved BUP-ene i UNN.

– Det er 56 dagers ventetid nå, og vi skal prøve å redusere dette til 35 for alle BUP-ene. Det er fint å kunne bruke denne forbedringsutdanningen til slike prosjekter, sier Arnesen.

Kvalitetsarbeid

Fra arbeidsgivers side skal det legges til rette for at deltakerne kan frigjøre tid til å gjennomføre det aktuelle forbedringsprosjektet i løpet av utdanningen.

Ved endt utdanning skal de nye forbedringsagentene kunne bidra aktivt med kvalitetsarbeid i egen avdeling eller klinikk.

Neste runde med forbedringsutdanning i Tromsø vil bli avviklet i perioden september 2020 – mars 2021.

Les mer om det nye utdanningstilbudet på nettsidene til Kontinuerlig forbedring i UNN.

The post UNN-ansatte blir forbedringsagenter appeared first on Pingvinavisa.

Språkopplæring ved vafler

Men utgangspunktet hennes befant seg så langt unna UNN og nordnorsk helsevesen som det kanskje er mulig å komme: Født i den tyrkiske hovedstaden Ankara, og helt fra barneårene bosatt i turistbyen Antalya, der hun jobbet som bedriftsøkonom.

– Antalya er for mange selve porten til Tyrkia. Det er her alle turistene lander, enten de har dette som sitt endelige feriemål eller velger å reise videre i landet. Og én av dem som landet her i 1987 kom altså fra Senja. Vi møttes og ble kjent. Året etter kom han tilbake og fridde…

Slik havnet Berna i Tranøybotn på Senja, sammen med en fisker som i lange perioder var borte fra hjemmet mens han tilbrakte tiden på havet.

– Dette ble egentlig en ganske effektiv norskopplæring for meg. Landsbygda i 1988 var jo annerledes enn i dag. Sammen med svigermor dro vi rundt på spark og besøkte folk. Vi fikk servert vafler og brødskiver, og jeg hørte tilstrekkelig mye norsk til at jeg lærte språket. Dette var mye mer effektivt enn å lære språket på bygdefestene. Da vi ble passe brisne, ble jeg tøff nok til at jeg turte å snakke norsk. Men da var jo senjaværingene brisne nok til at de turte å snakke engelsk, så da ble det jo samme nytten, smiler hun.

– Men hvordan havnet du på UNN?

– Jeg setter stor pris på den kulturen vi har ved UNN. Jeg liker åpenheten, og jeg liker demokratiet i det norske arbeidslivet, sier Berna Kampevoll. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Ja, det er en litt annen historie. Mannen min måtte omskoleres, og da flyttet vi til Tromsø. Dette var jo etter at jappetiden var over, så behovet for økonomer var ikke spesielt stort. Jeg gråt mine modige tårer for at det ikke var bruk for kompetansen min, men ble trøstet av dem på arbeidsformidlingen som fortalte at «sykepleiere vil det alltid være bruk for». Slik startet jeg på sykepleierutdanningen, og etter den tid har jeg aldri angret, forteller hun.

Arbeidslivsdemokrati

I dag er hun av den klare oppfatningen at hun har havnet på den yrkesmessig riktige hylla. Og selv om hennes nærmeste kolleger har kjøpt en boks «Tyrkisk pepper» for å redusere savnet av Berna de dagene hun tilbringer på universitetet, så er det få som reflekterer over hennes tyrkiske opprinnelse.

– Det er noen som bestemt mener at jeg kommer fra Nord-Troms. Det tror jeg kommer av at jeg lærte norsk av ei svigermor fra Honningsvåg, og at måten jeg snakker på preges av dette.

– Hva er det mest tyrkiske ved deg?

– Temperamentet. Det vises litt for godt på meg hvis jeg er uenig eller misfornøyd med noe.

– Er det noe fra det tyrkiske helsevesenet du skulle ønske at UNN kunne lære av?

– Det vet jeg sannelig ikke, for jeg har aldri jobbet i det tyrkiske helsevesenet. Jeg setter stor pris på den kulturen vi har ved UNN. Jeg liker åpenheten, og jeg liker demokratiet i det norske arbeidslivet. I Tyrkia jobbet vi mer enn vi gjør her. Vi hadde ofte seks dagers arbeidsuke, og vi gikk aldri hjem før jobben vår var ferdig. Til gjengjeld opplevde vi å komme tilbake på jobb og oppdage feil vi hadde gjort da vi hadde det travelt for å bli ferdig, så jeg tror ikke denne arbeidsformen er å foretrekke. Det jeg derimot ikke er særlig begeistret for, er møtekulturen. Vi har veldig mange møter, og mange av dem er alt for lange!

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Visste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og noen av dem tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.

– Har du noen gang vurdert å flytte tilbake?

– Nei, absolutt ikke. Jeg reiser til Tyrkia hvert år, og får truffet familien min. Det setter jeg pris på, og i dag synes jeg Tyrkia er eksotisk. Men i lengen trives jeg ikke med støyen og de enorme folkemengdene, og jeg setter veldig lite pris på den utviklingen landet har tatt de siste årene, med innskrenket demokrati og økende fattigdom.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler)

The post Et nytt liv, et nytt yrke, i et nytt land appeared first on Pingvinavisa.

Det er maskinlæringsgruppa ved UiT, Norges arktiske universitet som har mottatt prosjektmidler til å videreføre en allerede godt etablert forskning i samarbeid med fagmiljøer ved UNN. Nylig presenterte klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) ved UNN satsingen på kunstig intelligens på den regionale forskningskonferansen.

Rolv-Ole Lindsetmo, klinikksjef ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Mange mener jeg er en tulling som bruker, og ønsker å bruke, kunstig intelligens i min arbeidshverdag. Spørsmålet er hvordan få integrert denne teknologien slik at det ikke sees på som trussel, men som et nyttig hjelpemiddel i sykehusene, forklarte Lindsetmo til deltakerne på konferansen.

Beslutningsstøtte

For kunstig intelligens er langt fra så «science fiction» som det høres ut. Så langt har kunstig intelligens – også beskrevet som en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons – blitt brukt i UNN for å kartlegge risiko for sykdom, til å tolke bilder, og for å danne grunnlag for ulike former for beslutningsstøtte for både helsepersonell og pasienter.

‒ Det kommer trolig til å bli mange bruksområder i framtiden for kunstig intelligens. Kunstig intelligens er i praksis metoder for å bearbeide store mengder data ved hjelp av avansert statistikk og matematikk. Ved å lage algoritmer som leter etter spesifikk informasjon i for eksempel fritekst i en pasientjournal, får vi plutselig ut en god del informasjon vi ikke hadde tilgjengelig tidligere, forklarer Lindsetmo.

Finner og rydder data

For en person er det kognitivt vanskelig å skulle vekte store mengder informasjon. Ofte blir landskapet uoversiktlig for oss når det er flere enn fem variabler som skal vektes samtidig.

Klinikere i K3K må ofte vurdere flere enn fem variabler for en pasient, og begynte i 2010 å se seg om etter verktøy som kunne hjelpe legene å holde oversikt og vurdere alvorlighetsgrad på pasientens tilstand.

K3K har i samarbeid med UiT, Norges arktiske universitet og Nasjonalt senter for e-helseforskning fått laget algoritmer som datamaskinen bruker for å lete fram hvilke pasienter som har størst risiko for komplikasjoner. Kunstig intelligens er brukt for å finne risiko for anastomoselekkasje, altså lekkasje i koblingen som kirurgen har laget mellom to tarmdeler. Maskinen har også hentet ut de pasientene som har størst risiko for sårinfeksjoner, og de som er i faresonen for å få såkalt postoperativt delirium ‒ altså bli forvirret etter operasjonen.

Robotkirurgi gjennomføres enn så lenge av kirurger ved UNN. I fremtiden kan det skje på "autopilot". Foto: Per-Christian Johansen, UNN

LES OGSÅ: Fikk pris for bæsjeforskning

‒ Pasientjournalen er en enorm kunnskapskilde, men det er tidkrevende og komplisert å gå gjennom den manuelt for å lete etter signaler som sammen kan utgjøre en risiko. Her ligger for eksempel diagnosekoder, blodprøver, fri tekst, bildekilder, radiologirapporter og patologirapporter, forklarer Lindsetmo.

Legene vet hva slags resultater og ord som gir grunn til uro. Datateknikerne mater inn hva datamaskinen skal lete etter og resultatet kan bli økt pasientsikkerhet.

Må opp nasjonalt

‒ Ennå finnes det ganske mange praktiske utfordringer ved å skulle ta i bruk kunstig intelligens. Vi må framfor alt forstå hvor kunstig intelligens kan brukes og hvilke begrensninger den har. Vi må vite mer om hvordan den skal integreres og endre arbeidsprosesser. Ingen lovgivning er på plass for at vi kan gjøre nytte av kunstig intelligens, så foreløpig er alt kun på prosjektstadiet, sier klinikksjefen, og nevner at det må gjøres etiske vurderinger, juridiske vurderinger, etableres retningslinjer og ikke minst få på plass en verdiforankring for bruk av kunstig intelligens.

UNN kjører allerede forsøk med robotkirurgi, som er en annen form for kunstig intelligens.

‒ Om noen år er det kanskje like vanlig for kirurger i en operasjonssal å sette på «autopilot» som det i dag er rutine for piloter i fly. Jeg vet ikke om autopilot er en våt drøm eller et mareritt for kirurgen, men vi må uansett passe på at det vi utvikler og gjør er til fordel for pasienten, påpekte Lindsetmo.

­‒ Om bruken av kunstig intelligens i klinikken fører til redusert bruk av kostnader, vil det gagne populasjonen. Mye utvikling skjer på ulike steder i sykehuset. Vi må selv ta tak i de fragmenterte innsatsområdene og samle disse i en modell som forankres i ledelsessystemene. Og så må bruken av kunstig intelligens komme på arenaen nasjonalt. Helsedepartementet må få øynene opp for at vi på UNN, UiT og Nasjonalt senter for e-helseforskning er ganske langt framme på bruk av både kunstig intelligens og teknologi. Vi samarbeider godt på tvers og tør å stille nye spørsmål, som er en forutsetning for nyskaping, konkluderte Lindsetmo.

Einar Bugge, leder for Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Innovasjon

‒ UNN har Nasjonalt senter for e-helseforskning som en solid arena for innovasjon i sykehuset og et senter for kunnskap det er mulig å vokse på. I sum har UNN fire innovasjonsperspektiv for sin forskning og utvikling, forklarer kvalitetssjef Einar Bugge:

• Utvikle tjenestene gjennom prosess- og tjenesteinnovasjon
• Utvikle nye kommersialiserbare produkter, prosesser, tjenester med utgangspunkt i behov, ideer og forskning i UNN
• Tilrettelegge for og delta i utvikling av helsenæringen, for eksempel gjennom å foreta innovative anskaffelser fra næringslivet for test og utprøving
• Tilrettelegge for arenaer i samarbeid med UiT og andre kunnskapsleverandører

Et eget innovasjonsteam i kvalitets- og utviklingssenteret driver med rådgivning og veiledning for de med gode ideer og ønske om innovasjon. De kan for eksempel hjelpe til med finansieringskilder, søknader, prosjektledelse og delta i nettverk.

Bugge forteller at UNN kan få en tredjedel av rettigheten til en ny oppfinnelse gjort av en ansatt eller et miljø ved UNN. Mange gode ideer til nyutvikling produseres ved årlig. Når noen skriver en såkalt Disclosure of interest på en oppfinnelse, så har UNN som arbeidgiver fire måneder på seg til å be om rettighet til 1/3 av oppfinnelsen når den utvikles.

I øyeblikket er UNN inne i flere spennende prosesser, hvor spesielt en produktinnovasjon kan gi inntekter til sykehuset.

Helse Nord har satt av fem prosent av forskningsbudsjettet til innovasjon i 2020. Det er totalt 7,5 millioner kroner det går an å søke på for de med spennende ideer til nyutvikling i UNN.

LES FLERE forskningssaker fra UNN her.

The post Millionløft for utvikling av kunstig intelligens appeared first on Pingvinavisa.

– Vi valgte å designe en studie for barn som hadde fått en standard behandling med antibiotikumet Gentamicin ved fødsel. Tidligere har det vært kjent at Gentamicin kunne gi skade i blant annet det indre øre og med hørselstap som en mulig og alvorlig bivirkning. Hvorvidt de minste barna har hatt risiko for å skade hørselen etter behandling med Gentamicin, har ikke vært sikkert avklart og noen har derfor vært bekymret for bivirkningene, sier stipendiat i pediatrisk forskningsgruppe og overlege ved øre-nese-hals-avdelingen Dagny Hemmingsen.

Denne gruppa bidro til gjennomføringen av studien, som hadde sitt utgangspunkt Forskningsposten ved UNN Tromsø. Fra venstre: Seksjonsoverlege barn Claus Klingenberg, overlege øre-nese-hals Dagny Hemmingsen, Wenche Gamst (studiesykepleier), Brita Lena Hansen (barnesykepleier), Aslaug Jakobsen (studiesykepleier). Foto: Per-Christian Johansen

226 barn deltok

I en tidligere studie ved UNN ble nyfødte som hadde fått Gentamicin testet med en hørselsscreeningsmetode. Dette ble gjort i nyfødtperioden, og det ble ikke funnet tegn på hørselskade hos de nyfødte den gang.

I 2017-2018 ble de samme barna innkalt til en ny og utvidet hørselstest, denne gang med en mer avansert metode. Totalt deltok 226 barn i alderen 6-14 år i oppfølgingsstudien, og de aller fleste hadde fortsatt helt normal hørsel.

– Det ble ikke funnet tegn på at Gentamicin påvirket hørselen når barna var kommet i skolealder. Vi benyttet oss av svært sensitive hørselsmålinger som også kunne fange opp tidlig skade på hørsel som ikke alltid er erkjent, og vi ønsket å følge barna opp over lang tid fordi vi vet at denne type skade av det indre øret kan utvikle seg langsomt over år, forklarer Dagny Hemmingsen.

– I tillegg ble det gjennomført en utvidet testing i det høyfrekvente området. Endringer av høreterskel i dette området kan indikere skade på det indre øre som ikke har betydning for hørselen i dag, men som kan gi økt risiko for hørselstap senere i livet. Denne typen sensitiv hørselstesting har ikke vært gjort i tidligere studier av nyfødte som har fått Gentamicin, legger Hemmingsen til.

Samarbeid med Forskningsposten

Pediatrisk forskningsgruppe ved UNN og UiT, Norges arktiske universitet, jobber for å avdekke ny kunnskap om sykdommer knyttet til barne- og ungdomshelse. Målet er å bidra til forbedring av behandling og preventive tiltak.

Hemmingsen har gjennomført denne studien i nært tverrfaglig samarbeid med barneavdelingen, Forskningsposten og øre-nese-hals-avdelingen ved UNN Tromsø.

– Uten den gode hjelpen fra Forskningsposten ville studien vært umulig å gjennomføre. De har bidratt veldig positivt i testingen av barna, blant annet gjennom registrering og dokumentering i forbindelse med undersøkelsen. For oss var det viktig å få undersøkt sikkerheten ved medikamentell behandling av nyfødte, spesielt medisiner som Gentamicin som benyttes ofte, sier seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved barneavdelingen.

For studiesykepleierne ved Forskningsposten er det ekstra interessant å jobbe med studier som involverer barn.

– Vi er da spesielt opptatt av det skal bli en fin opplevelse for deltakerne å være forsøkspersoner. Vi ønsker også å gjøre erfaringen som forsøksperson så trygg som mulig. Det var stor vilje til å stille opp i denne studien, med deltakere fra hele Nord-Norge, forteller studiesykepleier Wenche Gamst.

Stipendiat og overlege Dagny Hemmingsen sammen med Mia Standahl Olsen (til venstre) og Ingeborg Paulsen, to av barna som deltok i hørselsstudien ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

Viktig forskning

Blant de utvalgte familiene som ble invitert til studien, var det få betenkeligheter med å delta.

– Jeg synes det er viktig å bidra til forskning, og Ingeborg hadde også lyst til å delta, sier Liv Tone Paulsen, mamma til Ingeborg som nå er blitt åtte og et halvt år.

– Jeg driver selv med forskning, og vet hvor viktig det er med deltakere. Barn er jo også fremtidens gull, så det er fint at også de kan delta i forskning, sier Karina Standahl Olsen, som er mamma til Mia på 10 år.

Dagny Hemmingsen håper resultatene fra undersøkelsen, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Pediatrics i USA nylig, skal bidra til å nyansere bekymringen for hørselstap ved bruk av Gentamicin hos nyfødte.

– Vi fant ingen sammenheng mellom Gentamicin-behandling og påvirket hørsel i skolealder. Dette bidrar til en viktig kvalitetssikring av et legemiddel som er i utstrakt bruk over hele verden. Vi fant imidlertid en viss sammenheng mellom lav fødselsvekt og dårligere hørsel. Dette er et funn som vi ønsker se nærmere på i andre planlagte studier og som kan få betydning for om fortidligfødte barn skal ha tettere oppfølging av hørsel enn det de har i dag, avslutter Dagny Hemmingsen.

Utfyllende informasjon om studien:

• Høretersklene hos barna som fikk Gentamicin ble sammenliknet med en kontrollgruppe barn på samme alder som ikke hadde fått denne behandlingen. I tillegg så man på om det var sammenheng mellom høreterskel og antall doser, samt konsentrasjonen av Gentamicin i blodet under behandlingen.
• Det ble også gjort en gentest av barna, spesifikt på genet A1555G som man vet øker risiko for hørselstap om ved bruk av Gentamicin. Utbredelsen av dette genet i den norske befolkningen er ikke kjent. I vår studie fant vi kun ett barn som var bærer, og det barnet hadde normal hørsel.
• I tillegg til usikkerhet rundt mulig skade av hørsel ved Gentamicin-behandling, har det vært usikkerhet og diskusjon rundt dosering til nyfødte. Studien har gjort en evaluering og kvalitetssikring av doseregimet som benyttes på UNN, og det regimet er blant de best studerte doseringsregimer for nyfødte.
• Nyere forskning har vist at også milde hørselstap kan ha stor innvirkning på barns utvikling og helse. Det er derfor viktig med økt fokus på både forebygging og tidlig diagnostikk av hørselstap hos barn.

The post Interessante funn i hørselstesting av barn appeared first on Pingvinavisa.

Her er et bilde fra intensivavdelingen som Sissel Jansen jobbet på, hvor de minste barna kjempet for livet. Foto: NOR-EMT

‒ Vaksiner ungene dine! Er det noe vi har med oss hjem fra dette oppdraget, så er det nettopp den oppfordringen. Vaksine redder liv!, sier barnesykepleier Sissel Jansen, anestesilege Solveig Johnsen og ambulansearbeider Finn Olav Lind nesten unisont.

Når du står midt i en epidemi som blant annet skyldes vaksinemotstand, blir de 50 dødsfallene du opplever vanskelige på så mange plan.

‒ Samoa har bare i underkant av 200.000 innbyggere totalt. Hvis vi skulle ganget det de opplevde opp til norske forhold, ville vi hatt over 160.000 smittede og over 2.000 døde i løpet av noen få måneder, sier Johnsen.

Det forteller noe om omfanget av epidemien som rammet det vesle øysamfunnet Samoa, som ligger midt mellom New Zealand og Hawaii i Stillehavet.

‒ Det som er ekstra skummelt med meslinger er at det ødelegger immunforsvaret ditt i mange år framover. Rundt 5.700 har vært smittet med meslinger på Samoa den siste tiden. De aller fleste av disse er små barn. Skulle for eksempel corona-viruset spre seg dit nå, vil de stå i en ny katastrofe, påpeker Jansen.

Norsk utrykningsteam (NOR-EMT)

Jansen, Johnsen og Lind er en del av Norwegian Emergency Medical Team (NOR-EMT). Teamet har vært operativt siden 2018. Like før jul var den aller første gangen NOR-EMT ble kalt ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det kom etter at Samoa erklærte medisinsk unntakstilstand 15. november i fjor, og ba om internasjonal hjelp.

Et team på totalt 20 norske ansatte fra samtlige helseregioner ble sendt til sykehuset i Apia, som er hovedstaden på Samoa. Sykehuset har 150 sengeplasser. Da teamet ankom i slutten av november møtte de et kontrollert kaos. Det var innført portforbud, og de som ikke var vaksinert hadde ordre om å henge ut et rødt tøystykke. Slik kunne vaksinasjonsteam dra fra hus til hus for å vaksinere de som ikke var smittet.

De tre UNN-ansatte fortalte resten av sykehuset om sine erfaringer på onsdagsmøtet denne uka. Fra venstre Finn Olav Lind, Solveig Johnsen og Sissel Jansen. Bak dem bilde av førstesiden på Samoas største avis, som kåret helsearbeideren til årets navn 2019 på Samoa. Foto: Oddny J. Johnsen

‒ Da vi ankom hadde sykehuset hatt et overbelegg på mellom 180 og 200 prosent i flere uker. Og alle rom var i praksis omgjort til barneavdeling og intensivavdeling. Det meste av sykehusets øvrige oppgaver var stanset, forteller Johnsen.

‒ Samtlige ansatte var veldig slitne da vi kom. Mange hadde ikke vært hjemme på flere uker. Det var lagt ut madrasser på gulvene slik at de hadde mulighet til å hvile litt i løpet av døgnet, fortsetter hun.

Fire-fem døde i døgnet

Barnesykepleier Sissel Jansen, som jobber på nyfødt intensiv ved UNN Tromsø, ble sendt direkte til den delen av sykehuset hvor de aller sykeste barna lå. Rundt henne døde mellom fire og fem småbarn hver eneste dag. Hun har med seg bilder av tre måneder gamle Salvation.

‒ Den lille gutten var for ung til å kunne få vaksine da han ble smittet. Hans skjebne viser at du ikke bare setter eget barn i fare, men at du også utsetter andres barn for livsfare ved å unnlate gi vaksine, forteller Jansen.

Salvation ble avvist tre ganger fordi han ikke var syk nok til å få plass på det overbelastede sykehuset. Da han til slutt kom inn, var det egentlig for sent. Han havnet på intensivavdelingen. Dagen før Salvation døde, viste han tydelige tegn på bedring. Barnesykepleieren tenkte med seg selv at han kom til å klare seg. Hun kunne endelig ta han opp på fanget, og se hvordan han satte pris på å bli holdt litt. Da hun kom på jobb neste dag var gutten betydelig dårligere. Til slutt kollapset den vesle kroppen.

‒ Foreldrene satt på pinnestoler ved sengene til sine barn hele døgnet. De fikk ikke mat eller tilbud om noe som helst. Vi hadde ingen forheng mellom sengene slik at foreldrene stadig kunne se hvordan barn rundt dem ble forsøkt gjenopplivet eller døde. De døde ble på tradisjonelt vis vasket av sin familie, og lå gjerne noen timer på avdelingen med de sørgende rundt seg før sengen ble klargjort til neste pasient, forteller Jansen.

Egentlig hadde denne intensivavdelingen plass til fire barn på respirator. Da Sissel Jansen begynte arbeidet der, hadde de mellom 12 og 14 barn på pustehjelp.

Meslinger er blant verdens mest smittsomme sykdommer. Det er en virussykdom og behandles greit, men komplikasjonene som følge av sykdommen er skumle, spesielt for små barn. Mange får lungebetennelse og en form for lungestivhet. Barna som kom inn til sykehuset var gjerne uttørket av diare, og mange fikk akutt lungesvikt. Noen fikk også akutt hjertesvikt, og de vesle kroppene sto hele tiden i fare for å kollapse.

‒ De fleste på vår avdeling var mellom tre måneder og tre år, og vi mistet veldig mange, forteller barnesykepleieren.

Nødvendig erfaring

Solveig Johnsen er anestesilege og hadde mange ulike oppgaver på Samoa. Her har hun nettopp vært med på å ta imot et tvillingpar i keisersnitt. I alt ble det født 75 barn mens teamet var på Samoa. Foto: NOR-EMT

‒ Hadde lille Salvation blitt lagt inn på UNN ville han hatt minimum tre sykepleiere og trolig også flere leger rundt seg til enhver tid. På avdelingen på Samoa sto vi som var på jobb alene med ansvar for flere senger og måtte løpe mellom de som trengte deg mest. Snudde du deg vekk et øyeblikk så kunne situasjonen forverres dramatisk. Før du søker deg ut i slike team må du være trygg nok til å ta avgjørelser uten å rådføre deg med noen, og kunne stå i det i ettertid. I tillegg bør du kunne være kreativ og finne løsninger ut fra situasjonen du står i, poengterer Jansen.

Noe av utfordringen under epidemien på Samoa, var at tilgangen på det vi i Norge betrakter som engangsutstyr var svært begrenset. Alt av utstyr ble gjenbrukt til det var ødelagt.

‒ Vi lærte også mye på denne turen som vil være verdifullt for NOR-EMT neste gang vi kalles ut, sier Lind.

Ambulansearbeideren jobbet i hovedsak med å prioritere alvorlighetsgrad for pasienter på vei inn på sykehuset, men fikk også rykke ut på akutte ambulanseoppdrag, og drive opplæring i basal akuttmedisin for sjåførene på de lokale ambulansene.

Hvordan kunne dette skje?

De tre er også opptatt av å formidle hvorfor Samoa, som er et moderne og velfungerende samfunn, fikk så store utfordringer på så kort tid.

‒ 10-15 år tilbake i tid var Samoa et foregangsland angående vaksiner. Tidligere hadde de omreisende folkehelseteam som reiste fra landsby til landsby for blant annet å vaksinere barna. Men så skjedde det flere ting samtidig. Den delen av helsemyndighetene som bestemte og den delen som utførte helseprogrammet, skilte lag for 10 år siden. Folkehelseteamet forsvant og det ble opp til hver enkelt familie å oppsøke lege for å få vaksine. Så er Samoa et høvdingesamfunn, og naturmedisin står veldig sterkt her. Det betyr at det ofte kan ta tid før pasientene oppsøker lege. I tillegg har mange vaksinemotstandere reist rundt og misjonert i landet i de senere årene, forteller Johnsen.

Sommeren 2018 døde to små barn etter å ha fått meslingvaksine og vaksinemotstanden nådde sitt høydepunkt. De to dødsfallene skyldtes ikke meslingvaksinen, men at vedkommende som ga vaksinen hadde gjort en feil og blandet vaksinen ut i en muskelblokker. Dette førte nesten umiddelbart til at de to barna sluttet å puste. Personen som gjorde tabben ble til og med fengslet for uaktsomheten, men informasjonen om hva som egentlig skjedde nådde aldri gjennom vaksinemotstanden. Så kom altså utbruddet av sykdommen i 2019.

Alltid beredt

En sekk med personlig utstyr som i hovedsak består av klær, undertøy og hygieneartikler står alltid pakket hjemme hos de tre UNN-ansatte. Medlemmene i NOR-EMT har to timers responstid på å svare om de kan rykke ut, og skal kunne være framme hos de som trenger hjelp innen 48 timer. De tre vet ikke neste gang de kan bli kalt ut, men kan selv bestemme hvilket oppdrag de kan ta. Akkurat nå bruker de tid på å debrife opplevelsene de har hatt, og på å få døgnrytmen tilbake på norsk tid.

‒ Det er vel kombinasjonen av ønsket om å hjelpe, pluss eventyrlyst, som trekker deg ut. Samtidig er det viktig å ha respekt for andre mennesker og være i stand til å kommunisere godt med de vi drar ut for å hjelpe, sier Lind.

Samtlige har familie som måtte klare seg uten dem denne jula.

‒ Men vi hadde god støtte hjemmefra hele tiden og kunne kommunisere med dem så ofte vi hadde muligheten til det. Vi gikk 12-timersvarkter seks dager i uka, så det var ikke så mye tid til hvile. Mens du var på vakt var det ofte verken tid til å spise eller drikke.

‒ Og så er hele opplevelsen en kraftig påminnelse om hvor utrolig bra vi har det her i Norge, ikke minst i forhold til ressurser og utstyr. Jeg merker at jeg er litt lite tålmodig med de som sutrer for bagateller akkurat nå, smiler Jansen.

The post Rykket ut til dødelig meslingepidemi appeared first on Pingvinavisa.

Marte Thomassen med ryggsekken og måleinstrumentene som ansatte i lakseindustrien skal gå med for å ta prøver av luften de puster inn. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Oddsen for å få luftveisplager er to til fire ganger høyere dersom du er laksearbeider enn om du er kommunalt ansatt. Dette har vi dokumentert gjennom tidligere forskning. Er du røyker og i tillegg jobber i laksenæringen, er du ekstra utsatt for luftveisplager, forteller Berit Elisabeth Bang som leder forskningsprosjektet.

Hun er professor ved Universitetet i Tromsø og forsker ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN.

Puster inn biologisk materiale

Forskerne mener plagene som mange arbeidstakere pådrar seg, skyldes at de puster inn ørsmå partikler og dråper som inneholder biologisk materiale, som allergener, mikroorganismer, enzymer og endotoksiner. Dette kan skape problemer i ulik grad. Noen merker ingenting, mens andre blir svært plaget med ulike allergiske reaksjoner, og må kanskje slutte i jobben på grunn av dette.

‒ Målet med forskningen vi nå har fått støtte til, er å finne effektive tiltak som kan redusere mengden partikler og dråper som de ansatte puster inn, og forebygge sykdom og plager. I tillegg vil vi identifisere hvilke helsefremmende faktorer som er til stede i arbeidsmiljøet i lakseindustrien, forteller Bang på vegne av forskningsguppen.

‒ Norge skal leve av laksen, og det er ikke bra at noen blir syke av å jobbe i denne store industrien hvis dette kan forebygges, sier hun.

En betydelig del av forskningen vil foregå på laboratoriet med analyser av prøvene som samles inn. Overingeniør Miriam Grgic ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN er blant de som får denne oppgaven. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Viktig forskning i sjømatnæringen

‒ Lakseindustrien er veldig positiv og ønsker å delta. Trolig vil det vi finner ut av også kunne brukes i øvrig sjømatindustri, mener yrkeshygieniker Marte Thomassen, som har tatt doktorgrad på forskning i krabbeindustrien. Det er hun som skal reise ut til hver bedrift og instruere de ansatte i hvordan de skal behandle måleinstrumentene de skal gå med.

For å kunne få mange deltakere har forskerne bevisst valgt seg bedrifter i næringen med mange ansatte. Det betyr at det er flere av de største bedriftene i næringen som er representert. Disse vil selv, i løpet av forskningsperioden, måtte finansiere tiltak som skal settes inn for å redusere de ansattes eksponering for partikler i lufta. For eksempel endring i arbeidsprosessene eller fysiske installasjoner i en eller annen form.

‒ Prosjektet er tverrfaglig og legger vekt på en god dialog mellom forskere og ansatte i industrien med hensyn til hensyn til valg og utprøving av eksponeringsreduserende tiltak, forklarer Bang.

Etter at ulike tiltak er gjennomført i bedriftene, skal forskerne gjøre en ny måling av hvordan luftkvaliteten er blitt.

Forebygge helseplager

Prosjektet vil øke forskernes kunnskap om luftbårne biologiske partikler og ulike aktive molekyler som er til stede i disse. De vil også studere sykdomsmekanismer og sammenhenger med eventuelle arvelige faktorer hos de som blir syke. Kunnskapen vil gi en bedre forståelse av hvilke eksponeringer og blandinger av disse som har betydning for symptomer og sykdom.

‒ Vi vet det er mange som arbeider i lakseindustrien som opplever luftveisplager på jobb, og vår jobb er å samle inn kunnskap som kan forebygge helseplager for disse ansatte, påpeker overlege Christin Ørbeck Sørheim, som også deltar i prosjektet.

Ryggsekk med måleutstyr

Ansatte i bedriftene som er valgt ut skal altså i to perioder med cirka ett års mellomrom, bære på seg måleapparater gjennom en hel arbeidsdag. Apparatet består av en liten ryggsekk på ryggen og små instrument på skuldrene som suger inn den samme lufta som den ansatte puster inn. Forskerne skal så analysere hva slags innhold denne lufta har. Deretter skal i samarbeid med bedriftene finne tiltak man tror vil redusere mengden partikler. Når tiltakene er gjennomført i seks av de ni bedriftene, gjør man den samme undersøkelsen på nytt. I de tre siste bedriftene gjøres kontrollmålinger for å kunne se om mengden med biologisk materiale naturlig er i endring.

‒ Det er bra mye billigere å forebygge sykdom enn å drive behandling. Det er heller ikke gunstig for bedriftene om de ansatte har høyt sykefravær, sier Øystein Robertsen. Han er en av tre i prosjektet som skal jobbe med å kartlegge fordelene ved arbeid i laksenæringen.

LES FLERE saker om forskning ved UNN her.

The post Forskningsmål: Forebygge sykdom blant ansatte i lakseindustri appeared first on Pingvinavisa.

Og kanskje var det ikke helt tilfeldig at Birgitte Sandvik (30) endte opp på nettopp IVF-enheten (In vitro fertilisering) 1. oktober i fjor, etter ni år ved laboratoriemedisin i UNN.

– Nei, jeg har vel tenkt tanken at det ikke er tilfeldig, sier Sandvik.

Tromsø tidlig ute

Da foreldrene slet med å få barn for drøyt 30 år siden, var assistert befruktning et nyetablert tilbud i Norge. Landets første prøverørsbarn kom i 1985 i Trondheim, og det daværende Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) fulgte hakk i hæl.

I 2016 markerte IVF-heten ved UNN sitt 30-årsjubileum.

– Jeg har alltid visst at jeg selv er et IVF-barn. Mamma fikk satt inn fire egg ved hjelp av assistert befruktning, og det endte med trillinger. Vi ble født i uke 34, var nesten to kilo alle sammen og har ikke hatt noen plager i ettertid, sier Birgitte Sandvik (tidligere Jakobsen), opprinnelig fra Tjeldsund utenfor Harstad.

Arbeidshverdagen til Birgitte Sandvik består blant annet i å kontrollere sædprøver for insaminering av egg. Foto: Per-Christian Johansen

Ny teknolig gir færre flerlinger

Nå er jobben hennes å hjelpe andre med å bli gravid. Som bioingeniør sørger Birgitte og hennes tre bioingeniørkolleger for håndtering og klargjøring av sæd og egg som hentes ut fra kvinnen.

Tidligere var det ikke uvanlig med flerlingfødsler ved assistert befruktning. Dette fordi flere egg ble satt tilbake i kvinnene. Men nå har den teknologiske utviklingen bidratt til at det i de fleste tilfeller kun benyttes ett egg. Det er det også etablert nasjonale føringer for.

LES MER om assistert befruktning på unn.no.

– Det er et interessant og givende fagfelt, og jeg trives veldig godt her. Det er jo litt ekstra spennende å drive med det samme som mine foreldre har vært gjennom, sier Sandvik.

– Men dere kan ikke hjelpe alle som kommer til dere?

– Nei, og noen kommer kanskje også hit med for høye forventninger. Alle kan få offentlig støtte til inntil tre assisterte forsøk, men for noen lar det seg ikke gjøre å bli gravid, forklarer hun.

Tobarnsmamma

Selv har hun født to barn etter ordinær unnfangelse. Da passer det greit med en mer tilpasset arbeidshverdag enn tidligere. Ved IVF-enheten foregår det meste av aktiviteten på dagtid.

– Jeg følte at tiden var inne for å prøve noe nytt. På laboratoriemedisin var det mer omfattende turnus og større forhold med rundt 150 ansatte. Her er vi 10 personer i et trivelig og tverrfaglig arbeidsmiljø, avslutter Birgitte Sandvik.

80 nye barn årlig

Det ble i 2019 gitt hjelp til rundt 300 par ved IVF-enheten, og dette resulterte i drøyt 80 nye barn. Seksjonen har også en egen sædbank.

De 10 ansatte er lokalisert i midlertidige lokaler på plan 5 i sykehuset, men håper å komme i større og permanente lokaler så snart som mulig for å kunne ivareta pasientene best mulig.

Les flere saker om barn og fødsler ved UNN her:

• Fikk begeistringspris for ammeprosjekt.
• Vellykket tilbud på forholdet mellom mor og barn.
• Tidligfødte Sivert får oppfølging via Skype.
• Engasjerte jordmødre ved UNN Tromsø.
• Babyboom på fødeavdelingen.

The post Prøverørstrillingen som nå hjelper andre med befruktning appeared first on Pingvinavisa.

KYR-weben er en nyskaping innen psykisk helse, og var en av kandidatene til å vinne Helse Nords innovasjonspris for 2019. Egentlig startet det hele som en idé fra Vegard Slettli, psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN. Han ville gjøre KYR-metoden bedre tilgjengelig for alle ansatte ved Ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS), spesielt med tanke på de som jobber nattevakt, nyansatte, og de som jobber i små stillinger og derfor er vanskelig å nå gjennom fellesmøter og kurs.

‒ Dette er ikke et e-læringskurs i tradisjonell forstand. Det er meningen at man kan gå inn og ut når man har tid til det, og hente tips og veiledning, forklarer Slettli, som også har vært prosjektleder for å få laget webverktøyet.

[su_bilde1]Møtet med Helsekompetanse gjorde at ideen vokste. Når de først skulle ta jobben med å lage et slikt verktøy, så hvorfor ikke gjøre det så bra at det kan fungere for alt av helsepersonell som vil lære mer om metoden? Samtidig ville de at verktøyet skal brukes til å vedlikeholde spesifikke terapeutiske ferdigheter.

Ny behandlingsform

Komplementær ytre regulering er en terapeutisk holdning og plattform basert på den relativt nye behandlingsformen Basal Eksponeringsterapi (BET). BET ble utviklet av Didrik Heggdal i Vestre Viken HF tidlig på 2000-tallet. Dette fikk han psykologiprisen for i 2017 etter at evalueringsdata viste en merkbar nedgang i både selvskading, bruk av tvang og en nedgang i bruk av medikamenter hos de som hadde mottatt slik terapi. Resultatene kom etter at bruken av tvang innen psykisk helsevern hadde vært stabil over flere år.

Nedgangen så ut til å være direkte assosiert med KYR, som er en ny komponent av Basal Eksponeringsterapi. KYR ble utarbeidet av Heggdal i 2007, i samarbeid med Arne Lillelien.

Det er altså på skuldrene av denne innsatsen i Vestre Viken at UNN HF nå enkelt tilgjengeliggjør den terapeutiske holdningen og metoden for alle ansatte innen psykisk helsevern. Læringsportalen er kvalitetssikret faglig av både Didrik Heggdal og Arne Lillelien.

Heggdal hadde for øvrig boklansering nylig med Inn i katastrofelandskapet (erfaringer fra Basal eksponeringsterapi).

Utviklet for behandlingsresistente

Terapien som BET og KYR består av, er ment for pasienter som har et omfattende behov for helsetjenester, og som ikke ser ut til å profittere på ordinær behandling. Pasientene som har hatt gode effekter av KYR har store psykiske helseutfordringer og et komplisert tilstandsbilde.

‒ Vi har erfaring med at pasienter som er mye i behandling, kan bli dårligere. De kan havne i dårlige mønster, vi får ikke til noen god samhandling, og ungdommene blir mer og mer institusjonalisert. Dette verktøyet er opprinnelig utviklet for de som er betegnet som behandlingsresistent, som opplever at de ikke får til og hvor tilsynelatende ingenting hjelper, forklarer Slettli.

Veldig, veldig enkelt forklart betyr KYR mindre tvang og mer ansvar for eget liv. Mye av metodikken i KYR handler om å få pasienten til å fokusere på egne ressurser og verdier, og lærer pasienten metoder for bedre å regulere seg selv og tilpasse seg ulike utfordringer.

Ved UPS behandler de i all hovedsak pasienter mellom 13 og 18 år med denne metoden, som handler om likeverd, medbestemmelse, respekt, empati og veien mot det å bli voksen og ta ansvar for eget liv.

‒ Gjennom KYR er vi opptatt av å bekrefte følelser, løfte frem det man ser av evner, interesser, gode valg og sette vedkommende i stand til å jobbe med seg selv. Vi ser at metoden har klart å løse opp i situasjoner som har vært fastlåst over år, forklarer Slettli.

(Artikkelen fortsetter lenger ned)

[su_promoboks tittel=»Les også: Fikk nasjonal pris for ungdomsarbeid» tekst=»I løpet av fem år har teamet som jobber med Dialektisk adferdsterapi (DBT) ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN bygd opp et tilbud som nå har fått nasjonal oppmerksomhet. det er litt stas å være de første som får denne prisen i Norge. Det er lett å huske liksom, sier psykologspesialist Vegard Slettli.» bilde=»https://www.pingvinavisa.no/wp-content/uploads/2018/04/DBT-teamet_slettli-m.fl_2-5_1073x531_acf_cropped.jpg» lesmer=»https://www.pingvinavisa.no/nasjonal-anerkjennelse-for-psykiatrisk-ungdomstilbud/» lesmertekst=»Les mer her.»]

Grafikk og bilder

Helsekompetanse er en del av Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN, og har i praksis eksistert i UNN nesten helt siden telemedisinsenteret ble opprettet. De ansatte er tverrfaglig sammensatt med teknisk og pedagogisk kompetanse. Webdesigner Johan Sebergsen Steinberg har hatt hovedansvaret for arbeidet med KYR, og er spesielt imponert over de UPS-ansatte sin evne og vilje til å ville visualisere problemstillinger og ikke minst dele det materiellet de allerede hadde laget. Bilder, tegninger og små tegneserier understøtter eller beskriver eksempler på hvordan KYR kan brukes i ulike situasjoner.

‒ Prosjektgruppa her ved UPS har turt å tenke stort fra dag en, og er både effektive og kreative, skryter han. Hele prosjektet kom i mål til avtalt tid.

‒ Læringsportalen gir konkrete eksempler om hvordan og når intervensjoner kan brukes. Det ligger allerede masse teori om KYR på nett, men med dette verktøyet håper vi at flere får kjennskap til metoden og kan bruke portalen i implementeringsarbeid, sier Slettli.

Rollespill og simulering

‒ Webverktøyet er unikt i psykisk helse fordi det hjelper ansatte til erfaringsbasert læring ved å beskrive spesifikke metoder. Det har i seg elementer av rollespill mellom ansatte, for eksempel miljøterapeuter og behandlere, for å kunne trene på ulike situasjoner. I somatikken kaller de dette for simulering, og det er en form for simulering som dette verktøyet vil bidra til, forklarer Mariann Lødemel, som er konstituert enhetsleder/fagutvikler ved Ungdomspsykiatrisk seksjon, BUPA.

Web-verktøyet brukes nå i den toårige utdannelsen i Basal Eksponeringsterapi.

I tillegg kan Lødemel fortelle at elementer av KYR og derav web-verktøyet nå også brukes i utdannelsen av nye ambulansearbeidere. Ofte er det disse som først kommer i kontakt med alvorlig syke mennesker hvor dialog og samarbeid er blitt svært vanskelig.

Den nye læringsplattformen finner du her.

The post Nytt webverktøy hjelper utsatt pasientgruppe appeared first on Pingvinavisa.

For hvordan skal vi hjelpe mennesker som av ulike grunner ikke ønsker det, til å ta imot (helse)hjelp? Hvor mye skal enkeltmennesket, i noens øyne, få lov til å forgå? Hvilken type tvang skal vi som samfunn kunne bruke? Hvordan skal vi hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser som kan være til fare for andre? Og hvordan hjelper vi mennesker med demens eller utviklingshemming til å ta imot hjelp som de fleste andre ville tatt imot, men som de ikke er i stand til å forstå eller ta imot grunnet sin kognitive tilstand?

Disse viktige spørsmålene prøver Østenstadutvalget å svare på. De oppsummerer selv hovedforslagene sine på s. 31 i høringsutkastet. De foreslår bl.a en felles tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgstjenestene i sin helhet, økt fokus på forebygging og begrensning av tvangsbruk, ny felles ordning med saksbehandling, overprøving og kontroll, fjerning av diagnosenære vilkår i tvangshjemlene, ny inntaksmodell i TSB, og reservasjonsordning for antipsykotika og ECT. Det er en klar målsetting om å redusere tvangsbruk.

Her kan du lese NOU-rapporten i sin helhet.

Om vi trekker fra anonyme høringsuttalelser og høringsinstanser uten anmerkninger så kom det 220 høringssvar. 49 av høringssvarene kom fra enkeltpersoner med ulik bakgrunn som bruker-, helsepersonell- og pårørendebakgrunn. Resten representerer offentlige virksomheter og foreninger som kommuner, fylkesmenn, sykehus, fagforeninger, brukerorganisasjoner, fagnettverk, universitet, med flere.

[su_bilde1]Mange høringssvar var på flere tiltalls sider, og tilsammen består høringssvarene trolig av mange flere sider enn høringsnotatets totale 809 sider. Jeg har verken lest hele høringsnotatet eller alle høringssvarene. Jeg har sett på en del av høringssvarene som jeg oppsummerer under.

Flere er kommet med kritikk mot det store antall sider i utredningen og at den fremstår som uoversiktlig. Flere er positive til forsøket med å samle alle lovtekstene som angår tvangsbruk til en lov, men peker også på at forslaget i sin nåværende form er for kompleks. En av kritikerne er Advokatforeningen. De skriver bl.a; «Imidlertid er utredningen og tilhørende lovutkast så omfangsrikt, uklart og komplekst at Advokatforeningen klart fraråder departementet å gjennomføre lovutkastet slik det nå foreligger» og «Advokatforeningen vil anta at når utvalgets drøftinger munner ut i et tilnærmet uforståelig lovutkast, kan det være et signal om at man bør forlate tanken om en felles lov».

Flere, blant andre Helse Bergen har også reagert på navnet Tvangsbegrensningsloven. De mener navnet bør være nøytralt og foreslår Tvangsloven.

Tilsammen kom 41 kommuner med høringssvar. I de to nordligste fylkene var det bare en kommune som kom med høringssvar, nemlig Bodø kommune. Det er jo bekymringsfullt, ettersom vi vet at Troms og Finnmark er i toppsjiktet når det gjelder tvangsinnleggelser i psykisk helsevern.

Bodø kommune skriver at kommunen stiller seg positiv til at det er behov og ikke diagnose som skal være styrende og at barns rettigheter løftes særlig frem. De skriver videre at de ikke finner spesifikke kompetansekrav i høringsutkastet og «Bodø kommune vurderer at kompetansekravet må opprettholdes på linje med dagens lovkrav. Kompetanse har ikke bare betydning i utførelsen av selve tvangstiltaket, men også stor betydning for å forstå hvordan tvang forebygges».

Flere pekte i høringsuttalelsene på at loven vil kreve økt tilførsel av ressurser enn hva som disponeres i dag i helsetjenestene. Dette bl.a for å utvikle reelle alternativer til tvangsbruk. Blant dem var Senter for Medisinsk etikk ved UIO, Brukerutvalget ved Diakonhjemmet Sykehus, Akershus universitetssykehus, Divisjon Psykisk helse, Jæren DPS og Sivilombudsmannen. Domstoladministrasjonen mener domstolene trolig må få økte bevillinger pga økt sakstilfang og  Statens helsetilsyn mener fylkesmennene vil trenge en betydelig ressursmessig styrking som følge av lovforslaget.

Legeforeningen stiller seg også kritisk til høringsutkastets håndtering av ressursbehov og skriver bl.a; «Utredningen legger til grunn en ideell virkelighet uten begrensende ressurser og hensyn til at økt administrasjon får betydning for kapasiteten til å gi helsehjelp». Legeforeningen er heller ikke enig i premisset i at det er for mye tvangsbruk i norsk helsevesen og skriver; «Det finnes ingen dokumentasjon på hva som er riktig nivå av tvang, og geografisk variasjon kan også skyldes at det enkelte steder benyttes for lite tvang. Vi vil her understreke at dersom tvang benyttes for lite vil det kun ha svært alvorlige konsekvenser for pasient og pårørende».

[su_bilde2]

I den grad man kan dele høringssvarene inn i motparter, kan man si at brukerorganisasjonene er på en av sidene. Flere av brukerorganisasjonene mener at lovforslaget ikke går langt nok. Landsforeningen – We Shall Overcome skriver bl.a: «Det er ikke foreslått grunnleggende endringer som vil forhindre overgrep, rokke ved maktfordelingen i det psykiske helsevern, fjerne vide og skjønnsmessige tvangshjemler eller som vi kan se at i praksis vil øke pasientenes selvbestemmelse på noen avgjørende måte». Mental Helse skriver bl.a: «Mental helse støtter i all hovedsak intensjonene i lovforslaget selv om vi på noen områder mener at forslag kunne vært enda tydeligere og gått enda lenger. Vi mener at dette forslaget, dersom det blir vedtatt, vil kunne bidra til å redusere bruk av tvang i Norge».

Hvite Ørn skriver bl.a: «Vår oppfatning er at innholdet i NOU 2019:14 preges av gammeldags psykiatrisk tenkning og man har i for liten grad klart å få med eller integrere nye kunnskaper eller få med seg den kritikk som er reist mot den biokjemisk orienterte psykiatrien gjennom bl.a den verdsomfattende recovery bevegelsen.» Forandringsfabrikken skriver bl.a; «Vi må få en lov som sier helt klart hva de må gjøre for å sikre god hjelp uten bruk av tvang, og hva de ikke har lov til å gjøre mot barn. Forandringsfabrikken mener at Norge må gjøre absolutt alt vi kan for å unngå at barn blir utsatt for tvang.»

Ikke mindre enn 18 sider er høringssvaret fra UNN HF. Ansatte i Psykisk helse- og rusklinikken har flere ganger vært invitert til å komme med innspill til høringsutkastet.

UNN mener bl.a at det ikke nødvendigvis er slik at en felles lov som regulerer tvang vil begrense tvangsbruk, og foreslår heller å forbedre de lovverkene som er i dag. UNN peker også på at fjerning av begrepet «alvorlig sinnslidelse» for alle grupper unntatt de som er til fare for andre, fremstår som diskriminerende og stigmatiserende, og at reservasjonsretten mot medikamentell behandling og ECT kan komme i strid med HPL §7 om øyeblikkelig hjelp plikt. UNN’s konklusjon er at forslaget til felles tvangsbegrensningslov må forkastes i sin nåværende form.

Jeg har ikke klart å finne mange høringssvar som fokuserer på arbeidstakernes arbeidsmiljø som følge av endringene som foreslåes av Østenstadutvalget. Arbeidstilsynet har naturlig nok hatt et arbeidsmiljøfokus når de har lest igjennom høringsutkastet. De avslutter høringsuttalelsen sin med; «Generelt mener vi derfor at utredningen i enda sterkere grad burde vurdert arbeidsmiljøkonsekvensene for aktuelle arbeidstakere innen helse- og omsorgstjenesten og betydningen av tilstrekkelige ressurser for å oppnå et godt arbeidsmiljø som ifølge utredningen vil føre til omsorg av god kvalitet».

NOU’en ble av mange høringsinstanser oppfattet som kompleks. Det er nok fordi vi snakker om et område som er svært komplekst. Det er svært mange etiske og moralske problemstillinger, og det er et felt som det er vanskelig å trekke føringer på gruppenivå ned til individnivå.

De fleste høringsuttalelsene jeg har sett på er enige i at det trengs endringer fra dagens praksis og lovverk, men der stopper også enigheten. Sånn sett er det trolig mye som taler for at NOU’en blir liggende i en skuff. For de som jobber i fagfelt som blir berørt, er det likevel svært viktige temaer og endringer som er tatt opp i NOU’en. Og det ikke minst for pasienter og pårørende som blir berørt. Det blir spennende å følge med på saksgangen videre.

Her kan du lese mer fra overleveringen av rapporten fra Tvangslovutvalget, overlevert til helseminister Bent Høie i juni 2019 (ekstern lenke, sykepleien.no)

The post Blogg: Hva blir utfallet for tvangsbegrensningsloven? appeared first on Pingvinavisa.

[su_bilde1]Andreas Lahelle tok doktorgrad i fysioterapi 11. november 2019. To dager etterpå begynte han i nyopprettet stilling som forskningskoordinator ved Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) på UNN i Tromsø.

– Jeg er veldig glad for å være her og ha kontakt med klinikken og pasientene, samtidig som jeg driver med forskning. Dermed får jeg brukt både min kliniske kompetanse og forskningskompetansen. Det er nettopp denne kontakten som gjør at vi kan utvikle gode og relevante forskningssøknader, sier Lahelle.

Til NMK kommer pasienter med sjeldne, arvelige nevromuskulære sykdommer. Og som forsker er Lahelle selv en smule sjelden – det er nemlig mange fysioterapeuter som aldri vender tilbake til sykehuset etter fullført doktorgrad. Det er synd, synes Lahelle, som brenner for faget sitt og erfarer at det er spesielt viktig for denne pasientgruppa:

– Vi trenger å vite mer om effekten av fysioterapi for disse pasientene. Når vi møter dem, opplever vi at fysioterapien har stor verdi. Men dette bør vi absolutt forske på. Våre pasienter har sjeldne diagnoser, og møter ofte helsepersonell som ikke har kunnskap om tilstanden deres. De har mye behov for hjelp, og for mange er fysioterapien en svært viktig del av oppfølgingen, sier han.

Andreas Lahelle er Tromsø-gutt, og når han ikke er på NMK er han ofte å finne utendørs, fortrinnsvis med ski på beina.

– Jeg står på ski så ofte som mulig. Som så mange andre her i byen, ler han beskjedent.

LES FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Sjelden mann i rett stilling appeared first on Pingvinavisa.

Amanda Therese Jørgensen (til venstre) og Marte Raknerud Hoel var blant deltakerne på "Lederjakten 2020". Foto: Per-Christian Johansen

Og for første gang var UNN blant aktørene som bidro til å kåre vinneren blant totalt 40 forhåpningsfulle lederspirer. Blant deltakerne var det tre studenter fra medisinutdanningen på UiT.

– For UNN er dette en arena som vil gi oss kjennskap til studenter med lederambisjoner på et tidlig tidspunkt. Vi får også mulighet til å gjøre UNN kjent for studentene, og synliggjøre mulighetene som finnes i vår organisasjon, sier Hege Andersen, leder for Kontinuerlig forbedring ved UNN.

Digital UNN-oppgave

Hun representerte sykehuset sammen med rådgiver Mai-Liss Larsen ved Personal- og organisasjonssenteret. Sammen var de ansvarlig for en av dem fem oppgavene som de 40 studentene skulle jobbe med i forbindelse med «Lederjakten».

I grupper på fire fikk deltakerne én time hver til å lage en gjennomføringsplan for følgende oppdrag i en UNN-avdeling: 50 prosent av kontroller skal være såkalte e-konsultasjoner (Skype) innen 1. januar 2021. Engasjerte studenter diskuterte «casen» og lagde en tidslinje for forankring, informasjon, utvikling og implementering, samt vurderte behovet for en risikoanalyse.

Mai-Liss Larsen (til venstre) og Hege Andersen representerte UNN i forbindelse med "Lederjakten 2020". Foto: Per-Christian Johansen

Avslutningsvis ble de utfordret av UNN-mentorene innholdet i gjennomføringsplanen.

– Det var en utfordrende, men dagsaktuell case. E-konsultasjoner er noe vi tror vil komme mer og mer i fremtiden. Det er lettvint, spesielt til innledende samtaler og oppfølging i etterkant av behandling, oppsummerte kvartetten Erik Andre Daleng Natås (jusstudent 3. året), Marte Raknerud Hoel (pågående master i samfunnssikkerhet), Amanda Therese Jørgensen (ledelse – nettbasert) og Martin Dønland (informatikk, 1. året).

– Sikkerheten med e-konsultasjoner kan være litt utfordrende, så det må selvfølgelig vurderes ekstra grundig. Eksempelvis bør behandler og pasient sitte i omgivelser hvor informasjon ikke kan fanges opp av andre, legger de til.

Ungdommelig tankegang

Mai-Liss Larsen var godt fornøyd med gjennomføringen og de erfaringene UNN fikk ved å delta på «Lederjakten».

Marte Raknerud Hoel skisserte opp en handlingsplan for UNN-casen om digitale konsultasjoner for sin gruppe med studenter under "Lederjakten 2020". Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg lot meg imponere av de vurderingene som studentene gjorde, og det var spesielt interessant å se hvordan de tenkte rundt bruk av teknologi i helsevesenet, sier Larsen.

Målet med konseptet «Lederjakten» i regi av Start UiT er å skape kunnskap og interesse for ledelse hos studentene, som kan representere alle fakultetene ved UiT. Arrangementet foregikk over to dager, der målet var å skape læring og engasjement for ledelse. Deltakerne fikk mulighet til å utforske egne lederegenskaper, samarbeide i team og fikk tilbakemeldinger og veiledning fra erfarne fagpersoner og ledere fra ulike bedrifter.

Rune Sundset, avdelingsleder ved PET-senteret ved UNN, bidro med foredrag om ledelse på dag 1 av «Lederjakten».

– Dette er også en fin mulighet for UNN til å utvikle samarbeidet med UiT, avslutter Hege Andersen.

Vinneren av «Lederjakten 2020» ble Mathias Starheim, student ved fiskeri og havbruk på UiT. Se bilder og les mer her (ekstern lenke til Start UiT på Facebook).

The post Starten på fremtidig leder­rekruttering appeared first on Pingvinavisa.

Konradsen leder rundt 80 ansatte ved avdeling for urologi, endokrin- og plastikkirurgi ved UNN i Breivika. Avdelingen ivaretar også pleie av pasienter innen generell kvinnehelsekirurgi og onkologisk kvinnehelsekirurgi på vegne av Kvinneklinikken. Det betyr at det er pasienter innenfor fem ulike fagområder fordelt på de totalt 28 sengeplassene som ivaretas ved avdelingen.

– Det gir mange faglige utfordringer for de som jobber her, men de ansatte er tilpasningsdyktig og fleksible. Min oppgave er først og fremst å legge forholdene til rette for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Ett av tiltakene er å sette av tid til kompetanseheving og utvikling, sier Ann Harriet Konradsen.

Ann Harriet Konradsen fikk tildelt prisen på Sykehuskonferansen i Stavanger sist uke fra Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet. Foto: Marianne Johnsen

Takknemlig

Sist uke reiste hun på Sykehuskonferansen i Stavanger, vel vitende om at hun var nominert til prisen som Årets arbeidsgiver. Da vinneren skulle utnevnes, var det hennes navn som ble lest opp.

– Jeg var takknemlig over å være nominert som Helse Nords representant. Å få prisen var veldig hyggelig, sier Konradsen, som har jobbet ved sykehuset i Tromsø siden det het Regionsykehuset (RST) og holdt til på Strandveien.

– Jeg startet som sykepleier ved urologisk avdeling i 1985. Etter hvert ble jeg avdelingssykepleier, og deretter oversykepleier en periode etter flyttingen til Breivika. Siden 1. mai 2015 har jeg vært avdelingsleder, sier hun.

Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet

Konradsen fremhever det gode arbeidsmiljø ved avdelingen. Det bidrar blant annet til at studenter som er i praksis trives og søker seg tilbake etter endt utdanning.

I hverdagen jobbes det etter prinsippene for kontinuerlig forbedring, med planlegging, gjennomføring, evaluering og justering.

– Vi har et sterkt fokus på fag og miljø, og betydningen det har for pasientsikkerhet og pasienttilfredshet. Alt med mål om at det er resultatet for pasienten som teller, sier avdelingslederen.
På en stor sengepost med mange pasientgrupper, blir det også et høyt tempo i arbeidshverdagen. Det kan innimellom gi høy belastning på de ansatte.

Fleksibilitet og jobbglidning gir imidlertid helhet i arbeidsdagene, og bidrar til tilstedeværelse og kontinuitet.

Stolt over sjefen

– Vi opplever at arbeidsmiljøet er godt ja, og det viser også tilbakemeldingene vi får fra studenter som er her. At det også legges til rette for jobbglidning, eksempelvis med ekstra ansvar til hjelpepleierne, er positivt. Vi er stolte over at Ann Harriet fikk denne prisen, sier Hanne Kristine Enoksen som er enhetsleder ved sengepostseksjonen.

Det er viktig med involvering av medarbeidere og tillitsvalgtapparatet i beslutninger. Innimellom må imidlertid Konradsen skjære gjennom med beslutninger som ikke nødvendigvis faller i smak for alle.

– Det er lov med takhøyde og uenighet intern. Men samtidig forventes det respekt for det som til slutt blir besluttet, avslutter Årets arbeidsgiver Ann Harriet Konradsen.

The post Prisvinneren takker sine ansatte appeared first on Pingvinavisa.

Innlegget er skrevet av psykologspesialist Else-Marie Molund ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

Til nå har hovedfokuset vært på de fysiske konsekvensene. Det gjelder både i mediebildet, på sykehusene og i kommunene. Det er helt naturlig, og det er så klart viktig å ha de forutsetningene som trengs for å håndtere viruset. Men, det er også en helt naturlig menneskelig reaksjon å bli redd når det kommer et virus som for ganske mange mennesker svært plutselig kan bety omveltning av livet og svært alvorlig sykdom og dødsfall.

For mange har situasjonen og angsten for viruset forhåpentligvis roet seg etter hvert som vi får mer kunnskap om hvordan viruset smitter, kunnskap om smitteverntiltak, kunnskap om hvem og hvordan det rammer, og etter hvert som vi klarer å tilpasse oss situasjonen.

For andre, har selve grunnmuren på kort tid begynt å vakle. For de som nå kommer til å streve økonomisk, som står i usikkerhet knyttet til jobbfremtiden – og for de som er i risikogruppene – er det helt naturlig at de får psykologiske reaksjoner. Og selv for de som ikke er i noen av gruppene, så vil de store omveltningene som har kommet i samfunnet på kort tid kunne gi uro, angst, bekymringer og mørke tanker. Noen av disse kommer til å få varige psykiske lidelser.

Sosial distansering er en klar anbefaling, men det er også en strategi som i stor grad bidrar til å skape, opprettholde og forverre psykiske lidelser, er min kliniske erfaring. Den bekymringen som nå er kommet om barn og unge, som er alene i familier som ikke makter å gi dem den omsorgen og oppveksten de trenger, er høyst reell. Sosial distansering er også en risikofaktor for ensomhet, negative tanker og grubling. Og de igjen, er drivstoff for de fleste psykiske lidelser både hos barn, unge, voksne og eldre.

LES OGSÅ: Har etablert videokonsultasjon for barn og unge.

«Vi kommer til å snakke om før og etter koronavirus», har flere stemmer tatt til ordet for. Det gjelder på mange samfunnsområder. Det snakkes om fremtidens arbeidsplasser og økning i arbeidsledighet, at de svakeste gruppene nå er i reell fare for å falle ut av arbeidslivet, helsemessige konsekvenser for de som lar være/ikke får komme på sykehus, og de som ikke får de helsetjenestene de er tildelt i kommunene pga restriksjonene. Enkelte har trukket smittevern som en tydeligere faktor inn i debatten om sykehusbygg.

Vi vet at arbeidsledighet øker sannsynligheten for fattigdom, og fattigdom fører med seg mange psykiske plager og sosiale utfordringer for samfunnet vårt. Både for de voksne i familiene, men også for barna og ungdommene våre. Vi vet at menn i midten av livet med selvopplevd tap av anseelse, som eksempelvis store økonomiske utfordringer som følge av situasjonen, har høyere risiko for å ville ta eget liv. Det er også økt risiko for rusbruk for å dempe angsten. Rusen virker naturligvis kun på kort sikt og vil forverre situasjonen til enkeltmennesket og nettverket rundt på sikt.

Av mulige positive konsekvenser nevnes at vi nå kommer til å reise mindre i jobbsammenheng, og heller ta flere møter gjennom elektroniske plattformer, noe som uten tvil er positivt for miljøet vårt. Noen har tatt til ordet for at vi i verden kommer til å bli mer miljøvennlig. For naturligvis vil kinesere flest ha bedre luftkvalitet, med dertil færre dødsfall, og de veneziske kanaler med klart vann der man kan se livet i kanalene er kjærkomment.

Jeg håper også på mulige positive konsekvenser for alles psykiske helse. For som en pasient sa til meg; «Hvis det kan komme noe positivt ut av koronaviruset så må jeg si at det hjelper meg å ikke være så ensom og alene i mine psykiske plager. Jeg håper at flere nå forstår hvordan det er å ha en psykisk lidelse, hvordan det er å plages med uro, angst og mørke tanker om fremtiden». Større forståelse i samfunnet for hva psykiske plager og lidelser, vil uten tvil bidra til at lidelsene blir lettere å leve med, og til og med lettere for de det gjelder å gjøre nødvendige endringer i livene sine slik at de opplever bedring.

Svært mange i Norge er enige når det snakkes om dugnaden vi nå gjør sammen. Jeg håper så inderlig at vi også fortsetter dugnaden etter at denne fasen er over. At vi tar vare på de som opplever forverring i sine psykiske lidelser, og at vi tar vare på de som får psykiske plager og lidelser i kjølvannet av koronaviruset. Som de både har behov for og rett til.

The post – Det er menneskelig å bli redd appeared first on Pingvinavisa.

Oversykepleier Aksel Bilicz (t.h.) har jobbet like lenge som Ottar Svensen på sykehuset i Longyearbyen. Foto: Jørn Resvoll

Når UNN-ansatte kommer fra Tromsø til Svalbard, er det ofte Ottar Svensen som henter og bringer til flyplassen. Her er det klinikksjef Jon Mathisen ved Akuttmedisinsk klinikk som får skyss. Foto: Jørn Resvoll

17. mai 2019 ble Ottar Svensen tildelt Tyfusstatuetten. Foto: Morten Fredheim Solberg, Svalbardposten

– Jeg er utdannet økonom, og jobbet som kontorsjef på Senja videregående skole da det i 2004 ble jobb ledig her. Og ja, jeg styrer litt med økonomi, men egentlig mest med alt mulig annet, sier Svensen med et smil.

– Et unikt menneske

Ved Longyearbyen sykehus fungerer 65-åringen vel så mye som vaktmester. Han holder kontroll på ventilasjonsanlegg, fikser vannrør som har frosset, og hjelper ansatte med dataproblemer. Skal noen hentes på flyplassen, er det som regel Ottar som tar sjåførjobben. Nå for tida jobber han med å få på plass et nytt dørlåssystem i sykehusbygget fra 1991.

– Ottar er en ordentlig altmuligmann som fikser det man ber om. Et unikt menneske, som alltid stiller opp og får jobben gjort, selv om det er oppgaver som strengt tatt kanskje ikke er hans ansvar. Han er gjennomført godhjerta, og passer alltid på at alle har det bra, sier oversykepleier og tidligere avdelingsleder Aksel Bilicz, som kom til Longyearbyen 14 dager etter Svensen høsten 2004.

LES OGSÅ: Gir seg som leder etter minnerike år

Som med mange andre var planen til Ottar Svensen å prøve Svalbard en kortere periode. Jobben som kontorsjef var først et vikariat.

– Jeg spurte kona om hun hadde lyst til å være med til Svalbard. Hun trodde først det dreide seg om ei langhelg. Men den ble etter hvert veldig lang, humrer Svensen.

Liker å ta ansvar

Han har alltid likt å ta ekstra ansvar både på og utenfor jobb. Da han kom til Longyearbyen ble han raskt en sentral del av lokalsamfunnet. Han engasjerte seg i lokalpolitikken, tok på seg lederverv i LO på Svalbard, og har vært i komiteen både for 1. og 17. mai-arrangement i mange år. Kirkerådet, Unn-Q-leleband, to kor og revygruppe har også hatt gleden av å ha Svensen på laget. Både som aktør og ofte som kasserer.

– Det er veldig lett å bli kjent med folk i Longyearbyen, og jeg liker å ha noe å pusle med. Så dette har jeg gjort med glede. Og jeg har fått lov til det av ei meget tålmodig kone. Jeg har til og med stilt opp i kondomdrakt på revyscenene. Man må tørre å by litt på seg selv, sier Svensen, som likevel påstår at han egentlig er en litt beskjeden type.

Det enorme engasjementet og den positive innstillingen har blitt lagt merke til på Svalbard. I fjor ble Svensen tildelt Tyfusstatuetten, en hedersbetegnelse som har blitt delt ut i Longyearbyen siden 1974. I juryens begrunnelse heter det at «Tyfusstatuettmottakeren er av uvurderlig verdi når man har behov for en stødig, lojal og romslig person med på laget, når man ønsker at gode ting skal skje. Mottakeren har i så måte vært en klippe som på sin lune måte har bidratt til at tyfus er blitt veldig mye mindre tyfus».

– Å motta en slik utmerkelse er en stor ære, det betyr at noen har satt pris på det man driver på med, sier Svensen.

Her kan du lese Svalbardpostens omtale fra prisutdelinga 17. mai i fjor

Flytter neste år

I et drøyt år til får Svalbard-samfunnet og sykehuset gleden av Svensens engasjement. I løpet av 2021 blir han pensjonist, og setter kursen mot fastlandet igjen.

– Vi har kjøpt oss ei leilighet på Finnsnes, med utsikt mot Senja. Og heldigvis er Finnsnes nå en del av Senja kommune, så jeg kan si at jeg reiser hjem til Senja, selv om jeg strengt tatt ikke gjør det. Men Svalbard kommer jeg alltid til å tenke tilbake på med glede. Det har vært noen fantastisk fine år her oppe, både på sykehuset og ute i byen.

(Denne saken ble produsert før koronautbruddet) 

The post Kontorsjefen som fikser alt appeared first on Pingvinavisa.

Urolog Eivind Bjerkaas følger med og veksler på å styre operasjonsroboten fra konsollen i bakgrunnen der kollega Marius Roaldsen er i gang med blærekreftinngrepet. Foto: Per-Christian Johansen

UNN har – mye takket være gavmilde Trond Mohn – tatt i bruk robotkirurgi innen stadig flere sykdomsforløp de siste årene. Med to daVinci-roboter installert på dagkirurgen i løpet av fjoråret, er også den totale kapasiteten økt. I 2019 ble det gjennomført nesten 400 robotassisterte operasjoner ved UNN Tromsø, mot knapt 300 i 2018.

Robotene benyttes i de fleste inngrepene i forbindelse med kreftsykdom. Tilfeller av blærekreft rammer i første rekke personer som har røyket i lang tid ved at avfallsstoffene fra tobakk skilles ut og ender opp i blæra.

– Vi startet opp i fjor høst etter en opplæringsperiode, og hadde god støtte fra kolleger i Oslo ved de første operasjonene. Nå har vi gjennomført 14 robotoperasjoner så langt, og alt har gått etter planen, sier urolog Eivind Bjerkaas.

Omfattende inngrep

Nylig gjennomførte han og kollega Marius Roaldsen to robotoperasjoner på pasienter med blærekreft. Begge pasientene kom fra Nordland.

Hver operasjon tok rundt fem timer, og er i utgangspunktet et omfattende inngrep for pasientene. Blant annet rekonstrueres det ny blære i de tilfeller der den kreftrammede blæra må fjernes.

På det øverste bildet jobber kirurg Marius Roaldsen (til venstre) og assistent Magnus Larsen (LIS-lege) med å tilpasse operasjonsroboten til pasienten. På det nederste bildet følger fagsykepleier Manjit Kaur og assistent Magnus Larsen med på operasjonen og er klar med utstyr som benyttes underveis. Foto: Per-Christian Johansen

– Inngrepet er tidkrevende og det mest omfattende innen urologi fordi vi må ta hensyn til blant annet urinveier og tarmsystemet. Én av fordelene med robotkirurgi, er at vi kan vippe pasientene i en posisjon som gjør at tarmsystemet kommer lenger opp i magen og ikke ligger i veien i buken. I tillegg kommer vi bedre til med robot enn med åpen kirurgi, forklarer Bjerkaas.

Kamera inn i magen

Robotkirurgien gjennomføres ved at fire «robotarmer» settes kontrollert inn gjennom huden på pasienten. Ved blærekreftkirurgi gjøres dette like under ribbeina. Hullene på omkring én centimeter i diameter sys igjen når operasjonen avsluttes.

På én av «robotarmene» er det montert et kamera som sender bilder til en styrekonsoll som kirurgen opererer. Sistnevnte, som sitter noen meter unna pasienten, gjennomfører inngrepet med hjelp av tredimensjonale bilder fra kameraet. De tre øvrige «robotarmene» manøvreres fra konsollen med hender og føtter.

Det hele kan sammenliknes med en spillkonsoll, eller å håndtere spakene på en gravemaskin.

En assistent og en operasjonssykepleier sitter i tillegg inntil pasienten og bistår med å bytte instrumenter på «robotarmene» underveis. Disse følger inngrepet på en egen skjerm, og assistenten kommuniserer med kirurgen fortløpende.

Spesialkompetanse

– Operasjonen er så pass omfattende at vi er to kirurger som deler på oppgavene underveis. I tillegg er det øvrige teamet opplært til å håndtere egne prosedyrer for robotkirurgi. Det krever spesialkompetanse både for operasjonssykepleiere og de som håndterer anestesi. Spesielt sistnevnte er ekstra utfordrende siden pasienten ligger på skrå og med hodet nedover under store deler av operasjonen, forklarer Eivind Bjerkaas.

Noen av de involverte i robotoperasjoner av blærekreft ved UNN. Bak fra venstre: Marius Roaldsen (urolog), Magnus Larsen (LIS-lege urologi) og Eivind Bjerkaas (urolog). Foran: Manjit Kaur (fagsykepleier urologi), Rita Bjerkaas (anestesisykepleier) og Turid Larssen (anestesisykepleier). Foto: Per-Christian Johansen

– Robotkirurgi er kjempespennende, og det er flott at vi nå kan gjøre dette ved UNN. Blant annet bidrar det til å redusere risikoen for infeksjoner hos pasientene, sier fagsykepleier i urologi Manjit Kaur.

Bedre for pasientene

Urologene er ikke i tvil om at den nye metoden er gunstig for både pasienter og kirurger.

– Erfaringene så langt er gode, og vi trives med denne metoden. Sammenlignet med åpen kirurgi gir det en bedre opplevelse for pasienten. Det blir mindre blødninger og vi har bedre oversikt på det som gjøres under inngrepet, sier Eivind Bjerkaas og Marius Roaldsen.

Totalt gjennomføres det rundt 25 operasjoner årlig ved UNN Tromsø i forbindelse med blærekreft.

Ifølge leverandøren av daVinci-robotene gjennomfører fra før universitetssykehusene i Oslo, Bergen og Trondheim robotkirurgi på blærekreft.

Du kan lese mer om blærekreft på nettsiden til Kreftforeningen.

The post Ny milepæl for kirurgi av blærekreft appeared first on Pingvinavisa.

Det er mye å sette seg inn i for offentlig godkjente sykepleiere som skal bidra i behandlingen av covid-19-pasienter på intensiven. Her May-Lisbeth Sigvartsen (til venstre) og intensivsykepleier Line Yttervik Jenssen. Foto: Per-Christian Johansen

Sykepleierne har blant annet gjennomgått ferdighetstrening i bruk av utstyr for å kunne håndtere intensivpasienter, samt e-læring.

– Et internt bemanningskontor har sammen med ledere i klinikkene sett på foreløpig behov og plukket ut aktuelle sykepleiere. Så har en tverrfaglig opplæringsgruppe satt sammen innholdet i selve opplæringen, som er tilrettelagt i kompetansemodulen. Tilsvarende er jobbet med også ved UNN i Narvik og Harstad, sier Elin Benedikte Skog, seksjonsleder ved klinisk utdanningsavdeling.

Omdisponert

May-Lisbeth Sigvartsen (25) er blant de offentlig godkjente sykepleierne ved UNN Tromsø som har gjennomgått intensivkurset. Hun jobber til daglig ved sengeposten for urologi, endokrin- og plastikkirurgi.

Nå er hun forberedt på å kunne håndtere intensivpasienter som en del av nyetablerte behandlingsteam bestående av ordinære intensivsykepleiere, offentlig godkjente sykepleiere og andre assistenter.

Intensivsykepleier Kristin Lorentzen (fra venstre) forklarer kreftsykepleier Angela Hennig, Tamara Costa Martins (sykepleier gastrokirurgen) og Trine Olsen (sykepleier gastrokirurgen) hvordan de avanserte intensivsengene fungerer. Foto: Per-Christian Johansen

– Dette synes jeg bare er positivt. Det er artig å lære noe nytt, og intensivsykepleie er interessant. Litt skummelt er det også med så alvorlig syke pasienter, men vi skal jo primært gå i team med utdannede intensivsykepleiere, sier Sigvartsen.

Må være forberedt

Første del av kurset foregikk som e-læring. Deretter var det praktisk trening, i regi av intensivmedisinsk avdeling. Totalt fem opplæringsmoduler ble gjennomgått.

– Det er greit å være forberedt dersom behovet melder seg. Til daglig er det kirurgiske pasienter vi håndterer på min avdeling, legger Sigvartsen til.

Også kollegene Kristina Sandberg, Krystian Rachwald og Marit Søreng fra sengeposten for urologi, endokrin- og plastikkirurgi er klar til en innsats med covid-19-pasienter.

– Det er kjempeinteressant å lære noe nytt for å kunne bistå de ordinære intensivsykepleierne, sier trioen.

Trygg på smittevern

Tanken på å skulle behandle koronasmittede skremmer ikke.

Kristina Sandberg og Krystian Rachwald er sykepleiere ved urologi, endokrin- og plastikkirurgi ved UNN Tromsø. Her får de en innføring i bruk av respirator av instruktør og intensivsykepleier Martin Helliksen. Foto: Per-Christian Johansen

– Vi bidrar så klart dersom behovet melder seg, og vil jo være beskyttet av smittevernutstyr, legger de til.

– Jeg er ikke redd for smitte, og vi blir jo opplært i smittevernrutinene, legger May-Lisbeth Sigvartsen til.

Intensivsykepleier Line Yttervik Jenssen er blant instruktørene som har kurset kollegene fra ulike sengeposter. Hun roser deltakerne for læringsviljen for å kunne bidra dersom en mer kritisk situasjon skulle oppstå med covid-19-pasienter.

– De har kommet inn som interesserte og nysgjerrige deltakere. De blir jo ikke utlært som intensivsykepleiere, men får en gjennomgang av de mest brukte behandlingsmetodene, sier Yttervik Jenssen.

75 kurset så langt

Bruk av overvåkingsutstyr, respirator, måling av blodgass og gjennomgang av de avanserte sengene for intensivpasientene er blant kursinnholdet.

– Vi skal ha rundt 75 offentlig godkjente sykepleiere gjennom denne kursingen i første omgang. Så får vi se hvordan behovet blir etter hvert, sier intensivsykepleier Martin Helliksen, som har koordinert den praktiske opplæringen.

The post Intensiv opplæring skal sikre covid-19-beredskap appeared first on Pingvinavisa.