I starten av 2020 hadde nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø overskredet fristen for drøyt 800 pasienter. Nå er tallet nede i 200.

Seksjonsleder Linn Steffensen (til venstre) og nevrolog Stephanie Knudtzon har hatt svært få pasientkontakter de siste ukene. Nå åpnes det imidlertid opp igjen for flere pasienter ved nevrologisk poliklinikk, UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

– Tidlig på året var vi blant «verstingene». Dette var vi i gang med å redusere med et skippertak i februar, og da koronapandemien kom i mars fikk vi tid til å prioritere dette skikkelig. Og det har gitt resultater de siste ukene. Denne ordningen har også fungert fint for de som har hatt hjemmekontor av ulike grunner, forklarer Linn Steffensen, fungerende seksjonsleder for nevrologi ved UNN.

NOR-klinikken best i klassen

Og de er ikke alene om å ha økt bruken av telefon- eller videokonsultasjoner. Som en del av Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken skiller de seg ut som suverent «best i klassen» innen somatikken ved UNN.

Av rundt 4.000 telefonkonsultasjoner siden 16. mars, har NOR-klinikken gjennomført knapt 2.500.

I tillegg til nevrologene, har revmatologene i samme klinikk vært ivrig med telefonkonsultasjoner.

– Vi har jobbet med dette det siste året for pasientgrupper som egner seg, eksempelvis ved kontroller av leddgikt og ryggsykdom. De siste ukene har vi utvidet til å gjennomføre så å si alt på telefon, som en slags nødløsning. Erfaringene har vært gode, selv om det ikke fullt ut kan erstatte ordinære konsultasjoner for alle våre pasienter, sier seksjonsleder Hanne Karen Aslaksen ved revmatologisk seksjon.

Aksel Thuv Nilsen er overlege i revmatologi. Også de har benyttet telefonkonsultasjoner flittig den siste tiden. Foto: Per-Christian Johansen

Godt alternativ

Stephanie Knudtzon, lege i spesialisering i nevrologi, har bare positive erfaringer med telefonkonsultasjoner.

– Det har gått veldig bra, og er også godt mottatt av pasientene som har vært takknemlige for å få time. Det er jo litt uvant å ikke kjenne til den vi prater med, men for å gjennomføre en første konsultasjon fungerer det fint, sier hun.

Sammen med kollegene kontaktet de først kjente pasienter som skulle til kontrolltime. Deretter ble nyhenviste pasienter forespurt om de ønsket telefonkonsultasjon, i første rekke de med hodepineplager og epilepsi.

Kroniske tilstander, som Parkinson og MS, er ikke like enkle å håndtere uten fysisk tilstedeværelse.

– Telefon er et fint alternativ slik de siste ukene har vært, men det skal bli godt å treffe pasientene igjen, legger Knudtzon til.

Mer telefoni og video

Når UNN nå gradvis gjenopptar ordinær drift, er det samtidig et ønske om at klinikkene skal fortsette med konsultasjoner på telefon eller video. Dette av smittevernhensyn, og for å unngå for mange nærkontakter inne i sykehusene.

Sykepleierne ved nyfødt intensiv har god erfaring med oppfølging av foreldre til tidligfødte med hjelp av video. Fra venstre: Mai Linn Lunnay, Marianne Lund og Mariann Hansen. Foto: Per-Christian Johansen

Det er iverksatt flere prosjekter for å støtte oppunder dette arbeidet, blant annet i regi av UNNs e-helse og IKT-avdeling. Så langt viser imidlertid erfaringene at pasientene foretrekker telefon fremfor video.

– Dette skal vi gjøre mer av i fortsettelsen, selv om det ikke kan erstattet den ordinære driften fullt ut. Vi har også et eget prosjekt for bruk av video for pasienter med hodepineplager som er igangsatt, sier Linn Steffensen.

Ved Barne- og ungdomsklinikken og Psykisk helse- og rusklinikken i UNN har de vært flinke med å tenke pasientkontakt ved bruk av teknologi i flere år allerede. Nyfødt intensiv benytter eksempelvis video til oppfølging av tidligfødte, mens pasienter med tvangslidelser får samme mulighet fra behandlere ved Psykisk helse- og rusklinikken.

Ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) gjøres det samme overfor ungdom som har behov for å snakke med en terapeut.

The post Kutter ventetiden med telefonkonsultasjoner appeared first on Pingvinavisa.

Nå har vi en nydelig mulighet til å lære enda mer av hverandre. Jeg har mange ganger tenkt på hvor krevende det må være for store organisasjoner å være en lærende organisasjon. Med stort og smått er det rundt 8.000 ansatte i UNN. Vi som jobber ved verdens nordligste universitetssykehus har nok mye vi kunne ha forbedret og endret på gjennom å lære av hverandre. For; hvorfor skal noen som helst finne opp kruttet på nytt når andre allerede har funnet gode løsninger?

Men først; En lærende organisasjon – hvem er det som skal lære? Jo, det er selvsagt vi. Alle vi som jobber i organisasjonen. Hvem skal vi lære av? Vi skal lære av hverandre, og andre som gjør ting som er relevant for det vi gjør.

Hvorfor skal vil lære? Vi skal lære slik at vi blir enda bedre. Slik at vi klarer å hjelpe dem vi er her for på de beste måtene. Det vil si alle de som trenger helsehjelp – pasientene.

Hva skal vi lære? Vi skal lære måter å jobbe på som gjør at vi imøtekommer de forventninger samfunnet, styrende myndigheter og politikere, pasientene og det vi selv forventer at vi skal levere av gode helsetjenester.

Men, jeg tror faktisk de aller fleste av oss får en enda mer spennende jobb om vi har som målsetting å levere på et høyere nivå enn det.

Ingenting er enten svart eller hvitt, det er klart, og alle vi – enhetene, seksjonene, avdelingene og klinikkene vi jobber i – passer ikke inn i én størrelse. Så de rammene noen andre har fått til, og som passer for dem, må bearbeides, knas, videreutvikles slik at det passer for oss der vi holder til.

Men, det er likevel en forskjell på å gjøre nettopp det, og å starte helt fra begynnelsen.

Og, for å bearbeide noe må en sette seg godt nok inn i det, før en eksempelvis konkluderer med at «Det ikke er noe for oss».

Det er viktig å ha oversikt over alt det vi ikke kan nok om, slik at vi ikke beslutter på et grunnlag der vi ikke har hele bildet.

En felles utfordring vi har når vi skal lære av hverandre er; «Oss og dem»-fella. Altfor mange havner altfor lett i «oss og dem»-fella. Jeg vil faktisk si at det er en psykologisk svikt vi mennesker har med oss. Vi blir så opptatt av å sammenligne oss mot andre, de gruppene vi tilhører, og de gruppene vi ikke tilhører, at det går utover det arbeidet vi skal gjøre, og fokuset på hensikten med det vi holder på med. (Enda godt det finnes fotball slik at mange av oss får utløp for deler av denne psykologiske svikten der).

LES OGSÅ: Menneskelig å bli redd under koronapandemien

Et stadig tilbakevendende eksempel i vårt univers, ser det ut til, er UNN HF og Nordlandssykehuset. Internasjonalt har vi en amerikansk president som bruker dette fenomenet aktivt i sitt eget land. Et konkret eksempel fra vår hverdag er; vi, de ansatte og dem, lederne – og motsatt. Så lenge «oss og dem»-tenkingen kommer til oss så naturlig som det gjør, må vi jobbe med oss selv for å ikke gå i «oss og dem»-fella.

Hvis vi ser på UNN HF under ett – så er det klart det språklig sett er mange «oss og dem». Men først kommer faktisk et stort vi.

Å klare å ta innover seg alle delene av vår organisasjon, er en annen utfordring med å klare å være en lærende organisasjon. Det er ikke så lett å få oversikt over universitetssykehuset vårt og hvordan delene henger sammen med hverandre.

For mange er det enkelt å tenke på arbeidsplassen sin som der man holder til i det daglige. Men faktisk så får det arbeidet som gjøres av noen i en enhet, seksjon, avdeling eller klinikk konsekvenser for andre deler av det systemet vi er del av.

Kunnskapen og kompetansen en enhet opparbeider seg har andre deler av organisasjonen behov for, selv om «vårt» fagområde ikke er deres hovedområde. Når en enhet krenger og ikke får til det den skal, så påvirker det de andre enhetene og delene i organisasjonen. Ikke minst får det vi gjør der vi holder til, konsekvenser for de vi er her som system for – nemlig pasientene. Det gjelder også for de pasientene som får helsehjelp andre steder enn akkurat der du og jeg jobber.

Måten vi kommuniserer om og med hverandre på, vil også bidra til i hvor stor grad vi klarer å være en lærende organisasjon. Å være en lærende organisasjon er noe vi gjør sammen, ikke hver for oss. Å være en lærende organisasjon handler om hvordan vi snakker sammen om de utfordringene vi har, sammen.

Når vi nå har vært og er i en pandemi, en felles ytre fiende kan vi vel si, så vet vi psykologisk sett at mennesker, grupper, organisasjoner samler seg mot den ytre fienden. Møtene mellom ulike enheter og personer blir mer samarbeidsorientert – for å klare å bekjempe det som truer eller utfordrer oss.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, er det noe som heter. Og hvis covid-19 bidrar til å samle oss sånn at vi blir enda mer åpen til å lære av hverandre, er ingenting bedre enn det.

The post Hvordan lære bedre av hverandre? appeared first on Pingvinavisa.

Muligheten til å trene på respiratorbehandling er ny for ansatte ved UNN. Foto: Solveig Jacobsen

Fra UNN Harstad deltok Göran Elwinger (anestesilege) og Sandra Bergvik (anestesisykepleier og fagkoordinator for simuleringssenteret UNN Harstad) på denne ukens opplæring i Tromsø. Foto: Solveig Jacobsen

Møt SimMan 3G – UNNs nye treningsdukke med en såkalt «lungeboks», som etterligner virkelig lungefunksjon. Et lite knippe intensivsykepleiere, anestesileger og intensivleger fra UNN Tromsø, UNN Harstad og Finnmarkssykehuset var denne uka samlet i Tromsø for å få opplæring og trening med den nye simuleringsdukka.

Utstyret er kjøpt inn som en del av Helse Nords særskilte covid-19-tiltak, og har en prislapp på ca. 1,5 millioner kroner.

Etterlengtet

– Dette er noe vi har ønsket oss lenge. Denne dukka har mye bedre funksjon for å simulere lunger enn ordinære simuleringsdukker. Dermed kan vi trene opp flere til å beherske respiratorbehandling i tilfelle vi får en ny bølge av covid-syke, sier anestesioverlege Bjørn Egil Johansen ved UNN Tromsø.

UNN Tromsø har fått et fullt simuleringssett, mens UNN Harstad og UNN Narvik får tilgang til lungebokser som simulerer respiratorbehov og som kan kobles rett på ulike typer respiratorer.

Simulering og læring

Innkjøpet skjer som følge av at Stortinget har omdisponert en del av statsbudsjettet og øremerket det til nettopp dette formålet. Helse Nord har kjøpt inn simuleringsutstyr på vegne av alle sine sykehus.

– Jeg er sterk tilhenger av simulering som læringsmiljø, og dette vektlegges også i den nye LIS-utdanningen for leger. Fra min tid som leder for leger i akuttmottak har jeg mye erfaring med caseøvelser, men håndtering av intensivpasienter på respirator krever avansert simuleringsutstyr. Derfor valgte vi også å styrke dette budsjettet enda mer, og kjøpe inn seks ekstra lungebokser til de mindre sykehusene i regionen. Utstyret er avansert, og krever et omfattende simuleringsmiljø.

Trine Olsen, kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Styrket intensivkapasitet

– Vi valgte å lytte til fagmiljøene og fikk raskt og tydelig beskjed om behovet. Dermed kunne vi være tidlig ute, og er nå i full gang med opplæring rundt om i regionen. Jeg er glad for at vi bruker tiden godt nå for å styrke intensivkapasiteten, slik at vi kan ta imot flere covid-19-pasienter ved våre intensivenheter til høsten, sier Olsen.

The post Ny simuleringsdukke gir bedre covid-beredskap appeared first on Pingvinavisa.

UNN-direktør Anita Schumacher sammen med Hans Marcus Wennesland fra HENT (i midten) og utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– For oss er dette et veldig viktig oppdrag, i en tid der byggevirksomheten har stoppet opp i mange bransjer – ikke minst i hotellnæringen, sier Wennesland.

Nye UNN Narvik er totalt kostnadsberegnet til like i underkant av 2,7 milliarder kroner. Av dette utgjør byggekostnadene HENT har ansvar for knapt 1,4 milliarder kroner. Virksomheten kommer til å merkes, for på det meste vil det jobbe over 300 bygningsarbeidere på bygget på Furumoen samtidig.

Stor dag for UNN

– Dette er en stor dag for hele UNN, og ikke bare UNN Narvik, sier Anita Schumacher.

– Dette kommer til å bli et topp moderne sykehus, og for UNN vil dette være mer enn et lokalsykehus. UNN Narvik blir et utstillingsvindu i forhold til integrasjon mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste – og mellom somatikk og rus/psykiatri. Dessuten vil opprustningen av Narvik bety mye for Harstad og Tromsø også, ikke minst i forhold til pasientutveksling. Det er gode grunner til at vi planlegger for en sjette operasjonsstue i Narvik, sier hun.

Driftsleder Gry Andersen ved UNN Narvik er fornøyd med at det nye sykehuset nå er klart til å realiseres. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

LES OGSÅ: Statsministeren imponert over sykehusplanene

Avtale med trygghet

Utbyggingssjef ved UNN, Tor-Arne Hanssen, understreker viktigheten av at de styrevedtakene som nå er gjort i både UNN og Helse Nord ble gjort enstemmig, med alt hva dette har å si for tryggheten til de involverte i prosjektet.

– Det kjennes også trygt ha valgt HENT som entreprenør. De kommer rett fra bygging av akuttmottaket ved Danderyds sykehus i Stockholm.

– Størrelsen på kontrakten ved dette oppdraget var kanskje ikke så stort, men det å bygge sykehus kan være komplisert. Et stort akuttmottak med 16 operasjonsrom er vel de mest kompliserte rommene ved et sykehus. Deres ferske erfaring, bidrar til vår trygghet, sier Hanssen.

– For ting kan vel gå galt i et byggeprosjekt til 2,7 milliarder?

– Ja, selvsagt kan det oppstå avvik og uforutsette utfordringer. Det kan vi jo ikke gardere oss mot, erkjenner driftsleder Gry Andersen ved UNN Narvik, som likevel mener det nye sykehuset er veldig godt planlagt.

Det pågår for tiden grunnarbeid i tomta der det nye sykehuset skal bygges, på Furumoen i Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Vi har involvert mange parter underveis, og har fått brynt synspunkter og blitt enige om prioriteringene. Det viktigste er at vi har etablert gode kommunikasjonskanaler, og at vi kan møtes igjen for å justere kursen, hvis dette skulle bli nødvendig underveis, sier hun.

LES OGSÅ: De ansatte bygde sykehuset med legoklosser

Godt samarbeidsklima

Andersen roser bidrag fra ansatte ved UNN, men også brukerrepresentantene og aktører fra kommunen. Også Viggo Søderblom, prosjektleder for Nye UNN Narvik,  mener det er grunn til å gi Narvik kommune honnør.

– Vi kjenner jo til at Narvik, som mange andre kommuner, har en anstrengt økonomi og at handlingsrommet ikke er så stort. Men den politiske viljen har det aldri stått på, og vi er trygge på at de skal få ferdig Helsehuset sitt til samme tid som vi skal ha vårt nye sykehus innflytningsklart – i 2024, sier han.

På unn.no finner du utfyllende informasjon om byggeprosessen med Nye UNN Narvik.

The post Navnetrekk til 1,4 milliarder appeared first on Pingvinavisa.

I dag ble Forskningsgruppe pediatri – infeksjoner tildelt forskningsprisen 2020 ved UNN. Det setter flokken, med Trond Flægstad og Claus Klingenberg i spissen, stor pris på.

– Veldig hyggelig, og en anerkjennelse av et godt samarbeid både internt i UNN og mellom UNN og UiT. Det overordnede målet med forskningen er å bedre barn og ungdoms helse, sier de to barnelegene ved UNN Tromsø.

Disse utgjør Forskningsgruppe pediatri - infeksjoner. Foran fra venstre: Trond Flægstad, UNN og UiT, Pauline Cavanagh, UiT, Runa Wolden, UiT, Claus Klingenberg, UNN og UiT. Bak fra venstre: Tore Gutteberg, UNN og UiT, Hildegunn Granslo, UNN og UiT, Evegenya Sovershoeva, UNN, Synnøve Holmebukt, forskerlinjestudent UiT, Hermoine Venter, UiT, Aline Bjerkhaug, forskerlinjestudent UiT. Medlemmer som ikke var til stede da bildet ble tatt: Trym Thule Flygel, forskerlinjestudent/stipendiat, UiT og UNN, Dagny Hemmingsen, UNN, Eirin Esaiassen, UNN. Foto: Per-Christian Johansen

Mange publikasjoner

Sammen med gruppens øvrige medlemmer har de over tid etablert en god tradisjon med forskning på infeksjoner hos barn. Gruppen har de siste fire årene hatt stor publikasjonsaktivitet med rundt 30 artikler i ulike tidsskrifter, både i inn- og utland.

De har også bidratt til store internasjonale studier, eksempelvis i afrikanske land. Flere av publikasjonene retter seg mot reduksjon av antibiotika til nyfødte, der egen forskning er implementert i klinisk arbeid på nyfødt intensiv ved UNN Tromsø.

LES OGSÅ: Nyfødte kan ta skade av antibiotika

– Vi har kombinert klinisk forskning på UNN med aktiv basalforskning på Pediatrisk forskningslaboratorium på UiT. Sammen har vi skapt et godt miljø og rekruttert nye stipendiater og deltakere til gruppen underveis. Vi har også hatt et godt samarbeid med Forskningsposten på UNN som har støttet oss i flere kliniske studier. Og så er vi opptatt av å ha det trivelig i lag, sier Trond Flægstad og Claus Klingenberg.

Nasjonalt og internasjonalt nettverk

I begrunnelsen for prisen heter det fra Klinisk forskningskomite ved UNN:

«Pediatrisk forskningsgruppe har bygd opp et sterkt og allsidig forskningsmiljø bestående av forskere ved UNN og UIT, Norges arktiske universitet. Blant flere undergrupper er årets prisvinner, Pediatrisk forskningsgruppe – Infeksjon. De kan vise til et mangeårig systematisk arbeid med å implementere resultater av ny forskning i sine studier, samt å kombinere klinisk forskning på UNN med aktiv forskning ved Pediatrisk forskningslaboratorium på UiT. Gruppen har etablert et utstrakt nasjonalt og internasjonalt nettverk og har over flere år hatt en meget høy publikasjonsaktivitet, blant annet rettet mot reduksjon av antibiotika hos nyfødte».

LES MER om forskningsgruppen på UiT sin hjemmeside

En av studiene som Forskningsgruppe pediatri har bidratt til, har utgangspunkt i fødende kvinner som gjennomfører planlagt keisersnitt. Fra venstre: Overlege ved nyfødt intensiv Claus Klingenberg, førsteamanuensis og LIS Hildegunn Nordbakken Granslo ved barneavdelingen UNN, forsker Pauline Cavanagh ved barne- og ungdomsklinikken UNN og medisin- og forskerlinjestudent Aline Bjerkhaug. Foto: Per-Christian Johansen

UNN-rekruttering

Forskningsgruppen har mottatt finansiering fra Helse Nord til flere prosjekter for leger som nå jobber eller skal jobbe videre på UNN.

– Det er hyggelig at de som tar doktorgrader blir i UNN-systemet videre, sier Claus Klingenberg, som blant annet var veileder for en nylig publisert hørselsstudie på barn i regi av Dagny Hemmingsen.

– Har dere noen spesielle temaer dere brenner for å få forske på i fremtiden?

– Nå fokuserer vi i første rekke på å avslutte pågående prosjekter som har stoppet litt opp i forbindelse med koronapandemien. Blant annet en studie i det sørlige Afrika om helse og sykdom hos  barn med HIV, avslutter Trond Flægstad.

PS! Også utdanningsprisen ved UNN er delt ut denne uken. En presentasjon av vinneren Ragnar Joakimsen vil bli publisert her på Pingvinavisa førstkommende fredag.

The post Med barne- og nyfødt­forskning som lidenskap appeared first on Pingvinavisa.

Velfortjent marsipankake til pensjonisten og de øvrige fremmøtte. Foto: Jørn Resvoll

Avdelingsleder Laila Strand Sivertsen ved nevrologisk, hud og revmatologisk avdeling overrakte gaver på vegne av UNN. Foto: Jørn Resvoll

Bioingeniøren fra Nesodden har bodd nordpå siden 1974, og jobbet på sykehuset i Tromsø siden 1979. 16. juni har Irene Lund sin siste dag på jobb før hun blir pensjonist.

– Det blir veldig rart. Jeg har hatt det veldig bra her, selv om det har vært stormfullt mange ganger, sier Lund.

Hun trekker fram det tverrfaglige miljøet ved UNN som avgjørende for at Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) – som hun har ledet siden 2008 – ble lagt til Tromsø i 1994. NMK jobber for at personer med arvelige, nevromuskulære sykdommer skal få et godt, helhetlig og individuelt tilbud gjennom hele livet. I dag er senteret ett av ni kompetansesenter i landet som har spesialisert seg på sjeldne sykdommer, og som er samla under Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser, som ledes fra Oslo Universitetssykehus.

I 2019 ble NMKs 25-årsjubileum markert med fagseminar på Svalbard

Ble utfordret for 40 år siden

Allerede på 1980-tallet begynte Irene å bygge kompetanse om diagnostikk av muskelsykdommer sammen med nevropatolog Sigurd Lindal og flere på Patologisk anatomisk avdeling. Det ble starten på et langt arbeidsliv med sjeldne sykdommer som spesialområde.

– Hun har vært med å strategisk bygge opp kompetansen på sjeldne nevromuskulære sykdommer i Tromsø. I en slik grad at Tromsø er satt på kartet, og det ikke er tvil om at NMK skal ledes herfra, sier avdelingsleder Laila Strand Sivertsen ved nevrologisk, hud og revmatologisk avdeling.

Flyttet til nevrologen

NMK var i starten tilknytta patologisk avdeling. Men Irene Lund mente det ville være bedre å tilhøre en klinisk avdeling, og i 2005 ble NMK flyttet til nevrologen.

Selv trekker hun fram brukermedvirkning som det aller viktigste i jobben med personer med sjeldne sykdommer.

– Det er ofte lite informasjon å finne om hver enkelt, sjeldne sykdom. Så det er ekstremt viktig å lytte til pasienten. Samtidig har samarbeidet mellom de ulike sentrene vært svært verdifullt. For 30-40 år siden var alt veldig delt opp, nå kan vi lære av hverandre gjennom den nasjonale kompetansetjenesten. Det var utfordrende i starten, men det har gått veldig fint, sier Lund, som ble takket av med taler, gaver og kake på en markering 10. juni.

The post Med hjerte for sjeldne sykdommer appeared first on Pingvinavisa.

Snorre Manskow Sollid er tilbake ved UNN, nå som driftsleder for operasjonsaktiviteten i OpIn-klinikken. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har hele tiden ligget i kortene at jeg skulle tilbake, men det var tilfeldig at det skjedde akkurat nå. Men tre års fravær er passende, sier Manskow Sollid, som i februar 2017 forlot stillingen som avdelingsleder for anestesi og operasjonsavdelingen i UNN.

Da trådte han inn i rollen som assisterende fylkeslege hos fylkesmannen for Troms. Høsten 2018 ble han konstituert som fylkeslege, og har siden 1. januar 2019 fungert som assisterende helse- og sosialdirektør for Troms og Finnmark.

– Det har vært lærerikt og interessant, blant annet å se utenfra hvor viktig UNN er som samfunnsaktør i landsdelen. Jeg har også lært mye om samspillet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og hvordan det påvirker hverandre, sier Snorre Manskow Sollid.

Nå ser han frem til å jobbe med forbedringer av de totale operasjonsressursene i UNN. På kort sikt handler det om tiltak for å ta igjen etterslep i forbindelse med koronaepidemien. Samtidig skal planer for 2021 etableres i samarbeid med de kirurgiske klinikkene.

LES OM FLERE nyansatte ved UNN her.

The post Fristet av ny UNN-rolle appeared first on Pingvinavisa.

Utdanningsprisen 2019-2020 gikk til professor og overlege Ragnar Joakimsen ved UNN Tromsø. Han får prisen for sin fremragende innsats som underviser og veileder gjennom mange år.

 Juryen fremhever i sin begrunnelse at vinneren «har en sentral rolle som underviser og veileder, og jobber bredt og tverrprofesjonelt. Han er opptatt av kunnskapsbasert undervisning i klinisk praksis, og får gjennomgående gode tilbakemeldinger og evalueringer fra både studenter og kollegaer».

Kort sagt: Ragnar bidrar i høyeste grad til å løse sykehusets oppdrag med å utdanne motiverte og kompetente helsearbeidere.

Åpen og lydhør

Kollegaene er glade på vegne av prisvinner Ragnar Joakimsen. Bak fra venstre: Charlotte Vik, Helle Lejon og Johanna Öberg. Foto: Solveig Jacobsen

– Hva er hemmeligheten bak god formidling?

– Jeg er veldig nysgjerrig! Både på hva folk er opptatt av, og på å  lære nye ting. Når jeg blir bedt om tips til god veiledning, sier jeg alltid: Spør først! Da finner du ut hvor folk er, hvor de starter, sier Ragnar.

Seksjonsleder Johan Svartberg ved endokrinologisk seksjon er prisvinnerens sjef, og er svært tilfreds med utdelingen:

– Ragnar er genuint interessert i undervisning og veiledning. Det var derfor naturlig å nominere ham til utdanningsprisen. Jeg synes det er veldig hyggelig at Ragnar tildeles prisen, og han er en svært verdig vinner!

Bred erfaring

Ragnar Joakimsen har jobbet på UNN siden 2001 og er overlege i endokrinologi (hormonsykdommer) ved UNN Tromsø. I tillegg har han undervist på UiT – Norges Arktiske Universitet i rundt 25 år. Han samarbeider nært med ledende internasjonale veiledningsmiljøer, og har jobbet lengre perioder i utlandet, blant annet i USA.

Årets utdanningspris ble delt ut på direktørens halvårlige møte i Tromsø. I tillegg til heder og ære, består prisen av et diplom og 25.000 kroner. Totalt var fem sterke kandidater nominert i år.

Forskningsprisen 2020 gikk til Forskningsgruppe pediatri – Infeksjoner. Les flere artikler om forskning ved UNN her.

The post Velfortjent pris til engasjert veileder appeared first on Pingvinavisa.

Denne artikkelen er skrevet av de ansatte ved russeksjon Narvik.

Etter flere måneders venting, og flere år med utdaterte medisinrom, ble det nye felles medisinrommet og legemiddellageret tatt i bruk tidligere denne måneden.

Russeksjonen ved UNN i Narvik består av en avrusningsenhet og en døgnenhet.

– Det gamle medisinrommet har vært det mest moderne i lokalene ved russeksjonen, men utdeling av medisiner måtte foregå i en liten sluse på utsiden av selve medisinrommet. Der var det trangt, dårlig belysning, samt at det ikke fantes gode muligheter for rask evakuering i situasjoner der det kunne forekomme trusler om vold eller utagering, forklarer enhetslederne Geir Hugo Bolle og Marte Løvold.

Økt trygghet

Utdeling av legemidler i en institusjon for rus- og avhengighetsmedisin er som oftest helt uproblematisk, men det kan likevel oppstå situasjoner som trigger reaksjoner. Vissheten om dette har skapt ubehag for mange sykepleiere som har dette som en av sine faste oppgaver flere ganger i døgnet.

På døgnenheten måtte utleveringen av legemidler foregå inne på selve medisinrommet. Dette rommet ligger i den eldste delen av bygget, og legemiddelskapet står i samme rom som pasient og sykepleier oppholder seg under medisinutleveringen.

– Heldigvis har vi hatt svært lite utagering generelt, og utdeling av legemidler mens pasienten er inne på medisinrommet har som oftest gått fint, men det å oppleve utrygghet i denne delen av arbeidet bidrar til å svekke opplevelsen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som arbeidsmiljøloven vektlegger, sier verneombudene Tone-Lise Forsaa og Heidi Andersen.

Pålegg etter tilsyn

Risikovurdering med fokus på vold og trusler om vold fra pasienter gjøres fortløpende. Hvordan arbeidsplassen er utformet og lagt til rette er vesentlig i forhold til risikoen for vold og trusler, for eksempel belysning, rømningsmuligheter og alarmsystemer.

Under arbeidstilsynets besøk og etterfølgende rapport fra februar 2019 kom det frem at det var noe risiko knyttet til dette.  Under befaring og gjennomgang av lokalene sammen med de ansatte, kom det frem at lokalene slik de var utformet var vanskelig å gjøre noe med. Personalets plassering i rommet, bruk av alarm og bevissthet på hvordan man bruker kollegastøtte i tilspissede situasjoner ble dermed svært viktig.

Verneombudene Tone Lise Antonsen Forsaa og Heidi Andersen fikk æren av å åpne det nye medisinsrommet tidligere denne måneden. Foto: Privat

Den største utfordringen som ble påpekt i rapporten handler om nettopp medisinrommene, og det ble gitt et pålegg om å innrede arbeidsplasser og arbeidslokaler slik at det tas særlig hensyn til fare for vold og trussel om vold.

– Russeksjon Narviks to driftsenheter, avrusningen og døgnenheten, er lokalisert under samme tak. Over flere år nå har vi jobbet med å tilpasse, avstemme og integrere driften mellom de to enhetene så langt det er mulig og riktig å gjøre, sier enhetsledere Geir Hugo Bolle og Marte Løvold.

Samarbeid på tvers

Dette innebærer samkjøring av møtearenaer, rutineverk, kalenderplan og styrking av bevisstheten rundt seksjonens fellesfunksjoner. Dette er nesten å regne som en egen enhet med et knippe ansatte som har som hovedoppgave å serve begge sengepostene, herunder leger, psykologer, behandlere, forløpskoordinatorer og merkantilt personale.

De ansatte ved russeksjonen har lang tradisjon med å jobbe «på tvers.» Dette innebærer at en ansatt kan hoppe inn i en hvilken som helst oppgave innenfor eget kompetanseområde på den andre enheten, selv om vedkommende har sitt opprinnelige arbeidsforhold knyttet til enten døgnenheten eller avrusningsenheten.

Det nye medisinrommet blir fra nå av en felles kjerne som rent fysisk er plassert «på grensen» mellom de to enhetene. I tillegg til selve legemiddellageret og medisinrommet, inneholder det også to arbeidsstasjoner i et eget rom bak medisinrommet samt to sluser med inngang fra henholdsvis avrusning og døgn.

Tilgangsstyring, videoovervåking av slusene, samt elektriske luker og døråpnere som styres inne fra medisinrommet bidrar til økt sikkerhet og ro rundt håndteringen av legemidler.

– Takk til samarbeidspartnere

– Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt, og vil særlig nevne våre egne verneombud Heidi Andersen og Tone-Lise Forsaa, gutta fra teknisk; Odd-Helge, Per Inge (hovedansvarlig for utførelse av det bygningsfaglige), Stig og Trond og sist men ikke minst, våre stødige kvalitetsansvarlige sykepleiere Anita Danielsen og Cathrine Hunstad. I tillegg kommer selvsagt planlegging og prosjektering utført av både våre egne fagutviklere samt eksterne leverandører. Sykehusapotek Nord ved Anna Lillefloth har bidratt for å sikre at rommet holder kravene til gjeldende standarder, forteller seksjonsleder Lisa Augensen.

The post Økt trygghet med nytt felles medisinrom appeared first on Pingvinavisa.

– Selvsagt er det først og fremst pasienter og innbyggere i regionen vår som skal glede seg over at vi fra 2024 får på plass et moderne sykehus. Men i tiden frem til den offisielle åpningen vil dette prosjektet bidra til samfunnsnyttig verdiskapning for hele regionen vår, sier prosjektleder for Nye UNN Narvik, Viggo Søderblom.

Prosjektleder Viggo Søderblom mener Nye UNN Narvik er det største byggeprosjektet i Narvikregionen i moderne tid. Forskjellene mellom sykehuset og Hålogalandsbrua er for mange til at prosjektene lar seg sammenlikne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ikke alle disse er engasjert på heltid, og ikke alle vil ha tilhold i Narvik. Men UNN har satt av to ressurser, og det samme har Narvik kommune. Finansieringen av denne prosjektorganisasjonen inngår som en del av de 2,7 milliardene det nye sykehuset er beregnet til å koste.

Mange underleverandører

Nordnorske aktører innenfor anleggsbransjen vil få oppdrag som følge av byggingen av Nye UNN Narvik.

– UNN har inngått en avtale med HENT, som hovedleverandør, og formelt har vi ikke innvirkning på hvem HENT velger som underleverandører, presiserer utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen i UNN.

Likevel er han trygg på å kunne si at mange lokale aktører vil være involvert.

– Vi har jo fått en viss innsikt i noen av de valgene som er gjort når vi har hatt dialog og jobbet for å kvalitetssikre tall og anslag. Dialogen har gjort oss trygg på at HENT vil benytte lokale leverandører der dette er naturlig, sier han.

Selskaper som Norconsult og Rambøll har vært med sammen med HENT i hele forprosjektfasen, og vil også være med i detaljprosjekteringen. Dette er rådgivende selskaper som har solid tilstedeværelse i Nord-Norge.

Maskinentreprenøren KET er en lokal Narvik-bedrift som har ansvar for grunnarbeidet i tomta. Dette arbeidet er allerede påbegynt. Verdien blir anslått til rundt 20 millioner kroner.

Element NOR i Balsfjord har ansvar for fasadearbeidet, og samlet pris for ytterveggene ligger på rundt 50-60 millioner. Ikke alt dette er betong, men til gjengjeld vil det bli gjennomført betydelige betongarbeider blant annet til fundamenter og bæring i bygget. Det er foreløpig ikke offentlig kjent hvem som skal levere betongelementene til selve råbygget.

UNN-direktør Anita Schumacher signerte tidligere denne måneden byggekontrakten sammen med Hans Markus Vennesland fra HENT på sykehustomta i Narvik. Til høyre bivåner utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen ved UNN seansen. Bak står brukerrepresentant Esben Haldorsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

En av de største underleveransene omhandler teknisk installasjonsarbeid, og her vil Totalteq AS benyttes, en allianse eid av JM Hansen (Tromsø), Åge Nilsen AS (Tromsø) og Klimaservice AS (Bardu). Verdien på denne leveransen er ikke offentlig kjent.

På størrelse med Hålogalandsbrua

Også utenom hovedentreprisen til HENT ligger det store verdier. Allerede før byggestart har UNN betalt for adkomstvei, som både inkluderer oppgradering av veikryss og en tunnel på 600 meter. Totalt har dette kostet 150 millioner eks mva. Den største leverandøren til dette oppdraget er LNS (Leonhard Nilsen & Sønner) i Risøyhamn, som selv har oppgitt sin del av kontrakten til å ha en verdi på 126 millioner kroner.

Tomta, 60 mål stor i omfang, har UNN kjøpt på det private markedet fra velkjente LKAB, til en pris på 9,9 millioner kroner.

– Vi skal være veldig godt fornøyd med bruken av lokale og regionale underleverandører i dette prosjektet – som er det største byggeprosjektet i Narvikregionen i moderne tid, mener prosjektleder Viggo Søderblom.

LES OGSÅ: De ansatte bygde det nye sykehuset med legoklosser

Fra sykehustomta på Furumoen har han utsikt til et annet prosjekt av spektakulær størrelse – Hålogalandsbrua – som nylig ble åpnet som en av landets største bruer for biltrafikk, og der den endelige prisen ved åpningen i 2018 endte omtrent på samme nivå som det Nye UNN Narvik er beregnet til.

Brua har fått mye berettiget oppmerksomhet, men de involverte i sykehusbyggingen ønsker ikke å sammenlikne sitt eget prosjekt for mye med brua. Den ble utført av en kinesisk hovedentreprenør, og elementene ble levert helt fra Kina med skip.

– Jeg tror jeg skal nøye meg med å slå fast at Nye UNN Narvik er et svært komplekst prosjekt, sier Søderblom.

111 millioner på private kjøp

Både intern administrasjon, veiarbeid, tomt, bygging, innredning og flytting er tatt med i det totale budsjettet på 2,7 milliarder kroner. Likevel kommer det store verdier i tillegg til dette i forbindelse med byggingen.

– De fleste bygningsarbeiderne og anleggsarbeiderne som vil jobbe med å sette opp dette sykehuset, vil komme utenfra. I de mest hektiske periodene vil de være mange nok til at de kan sette preg på bybildet, antyder prosjektleder Hans Marcus Wennesland i HENT.

Den perioden som vil være mest personalintensiv, vil være når innredningsarbeidene pågår. Da vil rundt 350 arbeidsfolk jobbe samtidig på prosjektet. Selv om de vil bo på brakkerigger, vil de kjøpe mat og andre varer i de lokale butikkene i Narvik,  kanskje også ta en tur på kino eller på fotballkamp.

Om hver av dem legger igjen like mye – eller lite – som cruiseturister (750 kroner dagen), betyr dette at 100 arbeidere i daglig gjennomsnitt vil bruke over 111 millioner kroner i løpet av de 1.483 dagene byggingen er planlagt å pågå.

– Slike anslag er selvsagt vanskelig å foreta, men sluttsummen høres absolutt ikke urimelig ut, mener utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.

Prosjektleder Hans Marcus Wennesland i HENT bekrefter at det på det meste vil jobbe 350 mennesker på det nye sykehusbygget. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Staten gir – og tar tilbake

En av aktørene som forsyner seg grovest av budsjettet på 2,7 milliarder kroner, er den sykehuseieren som har bevilget de 2,7 milliardene i utgangspunktet: Staten.

– I det totale budsjettet vårt, er 450 millioner kroner satt av til merverdiavgift (mva red.anm.), forteller Tor-Arne Hanssen.

Som sykehus har ikke UNN rett til å avskrive mva, og dette gjør det komplisert for avislesere å holde tunga rett i munnen, når man skal forholde seg til nyheter om investeringer i helsevesenet.

■ HENT kommuniserer at de har inngått en avtale med UNN til en verdi av 1,223 milliarder kroner.

■ UNN kommuniserer at de har inngått en avtale med HENT til en verdi av 1,529 milliarder kroner.

– Det kan fremstå som om én av dere roter med tallene?

– Ja, jeg skjønner at det kan fremstå rotete, men private næringsaktører er pålagt å oppgi sine tall uten at mva er inkludert, mens vi er pålagt å betale mva fullt ut. Vi har sluttet å oppgi tallene både med og uten mva, fordi dette skapte mange misforståelser, forklarer han.

Det finnes noen få unntak av innkjøp i forbindelse med byggingen av sykehuset som ikke er mva-pliktige, men i all hovedsak går hver femte brukte krone tilbake til staten i form av mva. Og dette er ikke den eneste budsjettposten som havner i statskassa.

– 70 prosent av investeringen er lånefinansiert, og med staten som finansinstitusjon. Vi betaler selvsagt lånerente på dette, på samme måte som om vi hadde valgt en annen bank, og denne lånerenta betaler vi til staten, forklarer Hanssen.

Du kan følge hele prosessen med det nye sykehuset i Narvik på unn.no.

The post Nytt sykehus gir milliondryss over hele regionen appeared first on Pingvinavisa.

Er det noe vi må være enige om så er det at vi er for dårlig å integrere somatisk og psykisk helse med hverandre i spesialisthelsetjenesten. Både forskning og tilsynsrapporter fra Helsetilsynet viser at psykisk helsevern i altfor liten grad følger opp somatiske problemstillinger. Men, det er også en kjent sak at vi mennesker kan få psykiske reaksjoner av somatiske uhelse, og det av en sånn grad at noen trenger psykisk helsehjelp. Da er det hensiktsmessig med helsehjelp fra helsepersonell som kan psykisk helse tilstrekkelig godt, slik at pasienten klarer å mestre sin somatiske sykdom i best mulig grad og at en forebygger psykiske lidelser.

UNN HF har til en viss grad anerkjent dette behovet ved at vi har en egen smertepoliklinikk, vi har sosionomtjeneste, ME/CSF har hatt kompetanse på psykisk helse tilknyttet seg, Medisinsk genetikk har forsøkt seg med kompetanse på psykiske reaksjoner, enheter/grupper har jevnlig søkt veiledning fra ansatte i psykisk helsevern for nettopp å få bistand og kompetanse til å til å ivareta flere pasientgrupper og Lærings- og mestringssenteret har satt opp flere kurs som adresserer temaet. Det er likevel mye som tyder på at dette langt fra er nok.

Fra Tromsøundersøkelsen vet vi at fysisk helse påvirker vår psykiske helse. I en artikkel av Geir Lorem med flere (2017) fant de at selvrapportering av psykiskhelseplager forårsaket av fysisk sykdom er et økende folkehelseproblem. Og, det er vel ikke så rart å få en depressiv reaksjon, angstreaksjon eller sjokkreaksjon på at man har en somatisk sykdom, eller at et familiemedlem har fått somatisk sykdom?

Mange mestrer sykdommen utmerket, men mange blir også påvirket av de psykiske reaksjonene i en sånn grad at deres funksjonsnivå og livskvalitet faller betydelig. Er man deprimert eller har angst så faller per definisjon også funksjonsnivået, og jo flere belastninger totalt jo alvorligere vil depresjonen og angsten kunne bli. Jeg hadde ikke blitt overrasket om vi fant at psykiske reaksjoner er en viktig faktor blant stormottakergrupper.

Det er mange grupper som trenger oppfølging av psykisk helse for å mestre sin somatiske tilstand eller situasjon. Jeg nevner; syndromer/genetiske tilstander, krefttilstander, helseangst, angsttilstander knyttet til helsehjelp, utmattelsestilstander, smerteproblematikk, evne til å følge opp og ivareta egen somatisk helse, svangerskap og fødsel, utviklingsforstyrrelser og revmatologiske tilstander er noen av dem.

Løsningen er å integrere psykisk helse inn i somatisk spesialisthelsetjeneste. Slik jeg ser det, vil det være mest effektivt, best ressursutnyttelse og også høyest kvalitet på en psykisk helseenhet som ligger på tvers av de somatiske avdelingene. Det vil si at det er et team, en enhet, som har spisskompetanse på kombinasjonen somatisk og psykisk helse som bistår alle enheter uavhengig av klinikktilhørighet.

Man samler altså kompetansen om smerte, ME/CSF, genetiske tilstander, revmatologiske tilstander, kreft, selvmordsvurderinger, svangerskap/fødsel m.fl i en enhet som betjener hele sykehuset. På den måten får en høy nok kompetanse, høy nok kvalitet på tjenesten, og en sikrer en likeverdig tjeneste for alle somatiske pasienters psykiske helse.

Snart får vi også et nytt sykehusbygg i Narvik. Her har man en uttalt målsetting om å integrere psykisk, somatisk og rushelse med hverandre. Intensjonen om integrering er positiv, men samtidig så kan nok ikke pasienter som har somatisk primærdiagnose forvente mer psykisk helsehjelp bare av samlokaliseringen. Grunnen til dette er at prioriteringsveilederne for særlig psykisk helse, men også TSB, er såpass streng at disse pasientene faller utenfor.

Hvis man på ordentlig vil integrere psykisk-, somatisk- og rushelsetjenester med hverandre, så er løsningen å etablere et eget psykisk helseteam på tvers av de somatiske enhetene. Og det er ingen grunn til å vente enda lengre.

Klinikksjefer og andre sjefer – tiden er inne for å bygge et team som ivaretar den psykiske helsa til pasienter med somatisk primærdiagnose!

Les flere blogginnlegg på Pingvinavisa her.

The post På tide med samkjøring av somatisk og psykisk helse appeared first on Pingvinavisa.

Ved hjelp av små lam forløst med keisersnitt, har Nils Thomas Songstad etablert et forskningsprosjekt som så langt har gitt interessante funn. Det hele startet da han var i overlegepermisjon og dro til Melbourne i Australia for fire år siden.

Der fikk han, gjennom kollega Claus Klingenberg ved nyfødt intensiv på UNN, innpass på et laboratorium for dyreforskning. Det var sistnevnte som hadde idéen til forskningsforsøket, og i samarbeid med australske forskere publiserte de nylig en studie internasjonalt basert på de første resultatene.

Forskingen som er gjennomført ser på muligheten for gjenoppliving av nyfødte med tilførsel av adrenalin gjennom nesen i stedet for navlen. Foto: Per-Christian Johansen

– Vi fikk bekreftet at adrenalin er meget effektivt ved hjertestans hos babyer. Målet vårt har vært å undersøke om adrenalin gitt som spray i nesen kan være et godt og enklere alternativ til å sette adrenalin intravenøst, sier Nils Thomas Songstad.

Godt trent helsepersonell

Bakgrunnen for det hele er at det kan være vanskelig å sette adrenalin intravenøst hos nyfødte. Ikke minst gjelder dette for helsepersonell som ikke gjør dette så ofte.

– Da tenker vi først og fremst på mindre sykehus eller fødestuer, sier Songstad, og viser til at UNN selv har ansvar for fødestuer både på Finnsnes og Storslett, samt drifter mindre fødeavdelinger i Narvik og Harstad.

LES OGSÅ: Mottok årets forskningspris ved UNN.

Hjertestans hos babyer skjer i snitt i forbindelse med én av tusen fødsler. Ved UNN anslår Songstad at det er et par tilfeller hvert år, og årsaken er vanligvis oksygenmangel under fødselen, f.eks. som følge av at babyen har fått klemt av navlesnoren eller at morkaken har løsnet.

– Hos livløse nyfødte startes hjerte- og lungeredning med en gang, og hvis hjertet ikke kommer i gang etter at hjertekompresjoner er startet gir vi adrenalin. Dette settes intravenøst via et navlevenekateter, en prosedyre som krever litt erfaring og som vi må trene på, forklarer Nils Thomas Songstad.

Mer forskning

Overlege Nils Thomas Songstad ved barne- og ungdomsavdelinga benyttet den siste overlegepermisjonen til spennende forskning rettet mot nyfødte. Foto: Per-Christian Johansen

– Vi fant ut at adrenalin gitt som nesespray fungerte bedre enn å ikke gi adrenalin, men ikke like godt som adrenalin satt intravenøst. Denne studien alene gir nok ikke et godt nok grunnlag til å starte forsøk på nyfødte barn. Men vi håper at andre vil vise interesse for funnene våre, og videreføre forskningen, sier Nils Thomas Songstad.

Nyttig permisjon

Han mener samtidig at prosjektet er et godt eksempel på hvordan leger ved UNN kan utnytte overlegepermisjonen de har avtalefestet på hvert femte år.

– Det er lærerikt, og gir oss muligheten til å være med på spennende prosjekt som ikke kan gjennomføres ved UNN, avslutter overlegen ved nyfødt intensiv UNN Tromsø.

Her kan du lese flere forskningsartikler på Pingvinavisa.

The post Testet ut enklere metode for gjenoppliving av nyfødte appeared first on Pingvinavisa.

Brukerundersøkelsen om erfaringer i koronatiden har vært åpen i et par måneder. Erfaringskonsulent Siri Engstad har sett på svarene og funnet noen klare trender for hva folk ønsker at UNN skal forbedre:

Involvering og informasjon til pårørende

– En hel del tilbakemeldinger kommer faktisk fra pårørende. Pasientene som er innlagt blir ivaretatt, mens mange pårørende som står på utsida er kjempefortvilte. De som er pårørende til alvorlig syke pasienter, har hatt en tøff situasjon, og det fremkommer her.

Både innenfor somatisk og psykisk helse merker pårørende en sterkere belastning.

Oppfølging innen psykisk helse

Flere har opplevd ekstra vanskeligheter med sin psykiske helse under pandemien. For noen pasienter har de store endringene skapt utrygghet og økt belastning. Også her har pårørende fått ekstra bekymringer og «trøkk» fordi tilbudet til deres nærmeste har blitt endret. Flere bemerker at pasientene har fått for dårlig oppfølging de siste månedene.

Videokonsultasjoner og utsatte avtaler

UNN har også fått tilbakemeldinger om erfaringer med videokonsultasjoner. For noen har det fungert veldig bra, mens andre syns det blir helt feil. Engstad ser mange mulige forklaringer og forhold å undersøke.

– Vi må finne ut hva som egentlig er problemet: Er det formen? Går det på det tekniske? Blir det plunder for pasienten? Plunder for behandleren? Og hva med dem som absolutt ikke vil – får de et annet tilbud, eller må de vente på bedre tider? Her er det mye å ta fatt i, sier hun.

En annen tilbakemelding gjelder informasjon. UNN har i likhet med andre sykehus måttet utsette svært mange pasientavtaler, og flere pasienter melder at de ikke har fått god nok informasjon om ny time ved utsettelser av operasjoner eller undersøkelser.

Hva skal vi bruke resultatene til?

Erfaringskonsulentens jobb er blant annet å få inn brukerperspektivet i tjenestene og være pasientenes stemme inn i sykehuset. Derfor har Siri Engstad og kollegene i avdelingen Kontinuerlig forbedring en viktig oppgave med å bringe resultatene fra spørreundersøkelsen videre.

– Vi forteller sykehusledelsen og styret hvor det «lugger», hvor våre forbedringsområder er. Konkrete tilbakemeldinger og forbedringsforslag tas videre til ledere i UNN slik at de kan starte forbedringsarbeid. Det er viktig å bruke tilbakemeldingene til å forbedre tjenestene og fortsette å spørre: Hvordan oppleves dette for våre pasienter? Greit at vi har tilbud om videokonsultasjon, for eksempel, men vi kan ikke bare si «check» – vi må faktisk finne ut hvordan det erfares.

Ønsker flere svar på spørreundersøkelsen

Brukerundersøkelsen er fortsatt åpen en god stund framover, og Siri Engstad håper enda flere svarer på den.

– Jo mer konkrete forslag, desto bedre. Det er bare å komme med det. Vi savner blant annet erfaringer fra pasienter i rusbehandling. Alle erfaringer er viktige! smiler hun.

Her kan du svare på brukerundersøkelsen.

Spørreundersøkelsen er anonym og tar fem minutter. Du må ikke skrive sensitive opplysninger om deg selv eller andre. Hvis du ønsker kontakt etterpå, kan du legge igjen epostadressen din.

The post Å lytte til pasienter og pårørende gjør oss bedre appeared first on Pingvinavisa.

– For en arbeidsstokk vi har! Evnen til å brette opp ermene, stå på, godta at raske beslutninger tas og være villig til å gå inn i nye oppgaver. Jeg er stolt og mektig imponert over medarbeidere og ledere i UNN.

Anita Schumacher smiler i takknemlighet over at de verste scenariene om koronasmitte ikke ble virkelighet i nord. På toppen blåser vindene, og noen ganger er det god utsikt også fra hennes ståsted.

Har kostet mye

Direktøren vedkjenner ydmykt at det har kostet UNN-systemet mye menneskelig kraft å planlegge, tilrettelegge og håndtere pasienter med covid-19 som måtte ha sykehusbehandling i vår.

– For enkelte medarbeidere og ledere har belastningen og usikkerheten vært stor. For andre har det vært en spennende tid. Å være villig til å gå inn i nye oppgaver, som kan føles litt utrygt – og likevel gjøre det, er imponerende. Det viser helsearbeidernes vilje til å gjøre en innsats der vi trengs mest.

– Hva vil du si til slitne medarbeidere som må holde ut, og kanskje ikke får den ferien de hadde ønsket seg i år?

– Dere gjør en kjempegod jobb, og jeg vil takke hver og en av dere for det. Vi er veldig oppmerksom på, også i toppledelsen, at vi trenger flere medarbeidere på noen områder. Vi er ikke fornøyd med at vi ikke klarer å rekruttere og stabilisere bemanningen bedre enn vi har gjort. Her må vi jobbe enda mer målrettet i tiden fremover.

Glad for flere utdanningsplasser

UNN-ansatte har stått på ekstra hardt denne våren. Her fra opplæring på intensiven. Foto: Per-Christian Johansen

– Derfor har vi fått gjennomslag for at det skal etableres flere utdanningsplasser for spesialsykepleiere, deriblant intensivsykepleiere allerede til høsten. Det er vi veldig glade for. På den andre side handler dette også om å ta vare på de helsearbeiderne vi allerede har. Det å få frem mulighetene for kompetansebygging, kanskje bli inkludert i forskning og at det er spennende å jobbe på intensivmedisinsk avdeling, er viktig. Jeg tar gjerne imot innspill fra medarbeidere om hva vi kan gjøre for å styrke dette miljøet, sier direktøren.

– Hva vil skje på UNN hvis koronapandemien tar seg opp i sommer, og vi må til gul beredskap igjen?

– Vi er nå i en helt annen situasjon enn vi var i mars. Vi har et oppdatert planverk som er justert undervegs, og vi har erfaring med hva som fungerer og ikke fungerer. Det tar vi med oss hvis det skulle komme en oppblomstring av pandemien.

– Avhengig av hvor mange pasienter som kommer til UNN, må vi skalere ned den planlagte driften igjen. Men jeg håper at vi i Norge unngår å komme i samme situasjon som de hardest rammede landene.

Rutiner kan være avgjørende

I år har Anita Schumacher derfor gjort seg noen tanker om hva den enkelte av oss bør ha i bakhodet når vi forlater jobben for å feriere noen uker. Som helsepersonell og ansatte i sykehus, må vi forvente at mange legger merke til hva vi gjør. Fordi vi har kunnskap om smitte, og fordi det forventes at vi skal være ekstra påpasselig med å følge smittevernregler.

– Rutiner som å holde avstand til folk, holde seg hjemme hvis man har symptomer og vaske hendene ofte, må vi bare fortsette med. Det har liten inngripen i den enkeltes liv, men kan være avgjørende for at vi skal holde oss friske, sier sjefen på toppen.

Hvis vi klarer oss gjennom sommeren uten stor økning i smittetallene, har UNN-direktøren et ønske om at vi skal ta noe av lærdommen fra denne våren, med oss inn i den vanlige driften til høsten.

I mai ble det gjennomført en intern undersøkelse, hvor ansatte fikk spørsmål om endringer som ble innført under koronapandemien. Resultatene viser at to av tre medarbeidere karakteriserer flere av disse endringene som forbedringer.

– Hva vil du følge opp av forbedringer fra koronaperioden?

– Gode erfaringer med videokonsultasjoner er noe vi skal ta med oss fremover. Vi må samtidig være bevisst på hvorfor vi gjør det. Det må være i samvalg med pasientene. I et pasientforløp kan det være rom både for fysisk oppmøte på sykehuset og for videokonsultasjoner, særlig for pasienter med lang reisevei til sykehuset, sier Schumacher.

Les også: Å lytte gjør oss bedre

Mer informasjon, bedre involvering av pårørende og tettere oppfølging av pasienter innen psykisk helse. Det er nøkkelen til forbedring i koronatider, ifølge de første tilbakemeldingene fra pasienter, brukere og pårørende ved UNN.

Les mer her.

Bedre informasjonsflyt

Hun trekker også frem nye grep vedrørende informasjonsflyten, både til ansatte, pasienter og pårørende. God og oppdatert informasjon på UNNs eksterne nettsider, er et av flere informasjonstiltak som i undersøkelsen er pekt på som en forbedring.

Det samme gjelder samarbeidet på tvers av UNNs behandlingssteder. Det har vært vanlig å jobbe i «siloer» i egne avdelinger og enheter, men under pandemien har mange opplevd at det ble et sterkere og tettere samarbeid på tvers av enhetene. En viktig erfaring å ta med seg videre.

– Jeg syns også at diskusjonen om prioritereringer i klinikken må videreføres. Forut for pandemien hadde vi en samling der vi diskuterte hva prioriteringer betyr i den kliniske hverdag. Vi hadde planer om å få til en prosess i UNN knyttet til legeforeningens initiativ Gjør kloke valg.

– Etter at vi måtte håndtere en mengde utsatte konsultasjoner og operasjoner, har tenkingen om kloke valg vist seg å være spesielt nyttig. Og vi må fortsette å stille kontrollspørsmål om den planlagte konsultasjonen eller operasjonen gir merverdi for pasienten.

Anita Schumacher har stilt opp på flere pressekonferanser om covid-19 i vår. Foto: Frode Abrahamsen

– Hva er dine tanker om høsten, hvis det blir noenlunde normal drift fra september?

– Før koronaviruset tok oppmerksomheten vår, var det mye godt arbeid på gang for å utvikle tilbudet til pasientene. Det meste ble satt på vent da pandemien gjorde sitt inntog i Nord-Norge.

Anita Schumacher tenker litt, og så kommer det:

– Det handler om hvordan vi opptrer sammen i team på en sånn måte at pasienten ikke må vente unødig. Vi må unngå dobbeltarbeid og utnytte kapasiteten på best mulig måte, samtidig som pasienten opplever flyt og god samhandling. Dette er jo kjernen i det vi gjør, og noe vi har jobbet med lenge. Jeg vil også trekke frem samhandlingen med kommunene i pasientforløpene. Kanskje må vi tenke at vi skal innrette forløpene på litt andre måter for at resultatet for pasienten skal bli best mulig?

Hjelpe de som trenger oss mest

Satsingen på pasienter med omfattende behov (stormottakersatsingen) er et annet område UNN-direktøren ønsker mer oppmerksomhet mot. Det å hjelpe de pasientgrupper som trenger tjenestene våre mest, ligger hennes hjerte nært.

– Jeg har bedt alle klinikker om å definere tre hovedgrupper av pasienter som de skal planlegge inn i denne satsingen. Vi skal tilpasse dagens tilbud slik at de blir bedre koordinert og oppleves enda mer helhetlig fra pasientens ståsted. Det er noe av det aller viktigste vi skal gjøre fremover, understreker hun.

UNNs øverste leder går nå ut i noen ukers ferie, og gleder seg til å tilbringe roligere dager med familien, først litt lenger sør i landet, så litt ferie i nord. Også sjefer trenger å koble av fra jobbtanker, gjøre hyggelige ting som å padle kajakk og bare la humla suse.

– Jeg vil takke alle i UNN for innsatsen dere yter på jobb. Jeg håper dere har anledning til å ta noen uker fri i sommer. Når høsten kommer skal vi forhåpentligvis løfte blikket og gå videre med mye spennende arbeid som vi ønsker å få til fremover.

– God sommer!

The post Fleksibilitet, arbeidsvilje og nytenking appeared first on Pingvinavisa.

– Det er en utrolig styrke for hele prosjektet at så mange har deltatt i planleggingen. På den måten har vi kunnet utforme et sykehus som vil være i stand til å håndtere de utfordringene hverdagen vil by på etter åpning, sier driftsleder Gry Andersen.

– Særlig viktig har det vært å kunne lytte til pasientene, og spesielt gjelder jo dette de mest sårbare pasientene, sier hun.

Blitt lyttet til

Administrerende direktør Anita Schumacher signerte byggekontrakten for Nye UNN Narvik på vegne av UNN. Her sammen med Hans Marcus Wennesland fra HENT, og brukerrepresentant Esben Haldorsen (bak). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg var skeptisk i utgangspunktet, og fryktet at jeg skulle ende opp som et gissel uten noen reell innflytelse på verken prosess eller innhold, men jeg erfarte at det motsatte faktisk ble tilfelle. Jeg ble tatt på stort alvor. Jeg har blitt lyttet til. Og jeg har opplevd å få gjennomslag for veldig mange av synspunktene, sier han.

Narvik er ikke det eneste stedet der man ønsker å føre sammen somatikk med rus og psykiatri. Dette er ofte veldig forskjellige verdener, og det å undervurdere disse forskjellene er ofte den første og største feilen man gjør.

– For å illustrere forskjellen: En ruspasient kommer ofte til et sykehusopphold som varer opptil åtte måneder. Dette er en helt annen virkelighet enn for de fleste somatiske pasienter, der både opphold og forløp er mye kortere. Pasientbehovene er ulike, og det må planløsningene ta hensyn til, sier han – men understreker at han hele tiden har vært positiv til at somatikk samlokaliseres med rus og psykiatri.

– Mange ruspasienter har også somatiske plager som ofte har vært undervurdert når avstandene mellom lokasjonene har vært store. Med samlokalisering blir også samhandling og dialog bedre, ikke bare mellom somatikk og rus/psykiatri, men også mellom rus og psykiatri, som også er to ulike kompetansefag, selv om mange av de pasientene som sliter med rus også trenger hjelp fra psykiatrien, og mange i psykiatrien også sliter med rusproblemer, sier han.

Gjennomslagene

Driftsleder Gry Andersen ved UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

■ Behovet for skjerming. Rus- og psykiatripasientene må ha mulighet til å skjerme seg fra andre pasienter og pårørende.

– Man må slippe å komme i den situasjonen at man møter en nabo eller en kollega ved ytterdøra etter å ha trukket frisk luft. Det er ikke utenkelig at noen får advarsel om å få sparken fra jobben med mindre man gjennomfører avrusning, og da bør man slippe å komme i en situasjon der man kanskje blir tvunget til å servere løgner om hvorfor man er på sykehus, sier han.

■ Sikkerhet for andre pasienter.

– Samlokalisering byr på flere utfordringer, og én av disse er hvor medisiner oppbevares og hvilken tilgang pasientene tror de kan ha til slike medisiner. Dette har vi hørt har vært utfordrende på andre sykehus, der det har vært nødvendig å etablere sterk tilstedeværelse av vektere for å ivareta sikkerheten. Sikkerheten for andre pasienter og ansatte har vært en del av planleggingen, forteller han.

■ Akuttplasser.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi får på plass fire akuttplasser, som gjør at pasienter kan henvises til rusklinikken direkte fra legevakta. Det kan utgjøre en enorm forskjell for hver enkelt pasient, som til nå ikke har hatt annet sted å bli henvist til enn politiets varetekt, påpeker han.

■ Flytting av spisesal.

– Jeg ble veldig glad da jeg så de siste tegningene, og oppdaget at spisesalene er flyttet. Nå er disse plassert til balkongene – med utsikt over fjorden – og dette betyr nesten alt for på rus- og psykiatripasienter med lange sykehusopphold. Sengeposter og behandlingsrom kan gjerne være plassert anonymt eller med utsyn inn mot skogen, men for spisesalene og fellesrom er utsikt viktig, mener han.

LES OGSÅ: Statsministeren fascinert av planene for Nye UNN Narvik.

Oppsiktsvekkende lite støy

Nå er det ett ønske han fortsatt har om forbedring: Gymsal.

– Dette er et veldig konkret ønske for å gjøre rehabiliteringen så god som mulig. Særlig gjelder dette i siste fase av sykehusoppholdet, der det er viktig å få etablert gode vaner. All erfaring tilsier jo at det du ikke klarer å etablere av gode vaner før du skrives ut, sjelden eller aldri kommer på plass etter du er utskrevet, og hverdagen tar deg, påpeker han.

Prosjektleder Viggo Søderblom ved Nye UNN Narvik forsikrer at det arbeides med å få på plass en gymsal, og tror fullt og fast på at dette skal løse seg innenfor de økonomiske rammene til prosjektet.

Viggo Søderblom er prosjektleder for Nye UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Vi har fått veldig mange velbegrunnede innspill fra alle som har vært involvert i planleggingen, og gjennom et godt samspill med entreprenøren har vi fått mye av dette på plass innenfor de rammene vi forholder oss til, sier han.

Begeistring

Når selve byggingen av det nye sykehuset nå er satt i gang, er første fase av reisen avsluttet. Den nye reisen, med bygging og justeringer frem til åpning i 2024, vil ventelig bli like omfattende og innholdsrik. Prosjektlederen mener det finnes gode grunner til å mene Nye UNN Narvik er en suksess allerede.

– Så langt har prosjektet vært forbundet med begeistring, og som Kong Olav sa: «Utrolige ting kan skje hvis begeistring blir brukt som drivkraft». Dette prosjektet er veldig stort for Narvik – som by og som lokalsamfunn – og når store planer skal realiseres er det slett ikke uvanlig at prosjektet i seg selv blir oppfattet som kontroversielt, eller at involverte parter knives seg imellom. Dette har vi faktisk ikke opplevd i dette prosjektet. Jeg tror ikke vi kan finne noen avisoppslag om stridigheter om Nye UNN Narvik. Det er faktisk i seg selv ganske oppsiktsvekkende, mener han.

LES OGSÅ: De ansatte bygde nytt sykehus med legoklosser.

The post Suksessfaktoren ved Nye UNN Narvik appeared first on Pingvinavisa.

Markus Rumpsfeld flytter over fra hovedbygningen ved UNN i Breivika til PET-senteret like bak ham. Der blir han senterleder for e-helse, IKT, innovasjon og samhandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg ankom på soldagen i Tromsø og har fra den dagen skjønt: «her skal jeg være!», sier den erfarne klinikeren som nå skal bidra til å utvikle pasientens helsetjeneste

Styrking av fagområder

Oppgavene for det nyopprettede senteret har de siste årene vært underlagt Kvalitets- og utviklingssenteret, som ble besluttet splittet i tre senter tidligere i år. Dette som et ledd i at UNN skal forsterke arbeidet innenfor de ulike fagområdene. De to øvrige senterne heter nå Fag- og kvalitetssenteret og Forsknings- og utdanningssenteret, og skal ledes av henholdsvis Haakon Lindekleiv og Einar Bugge.

På forsommeren ble den siste og tredje senterlederstillingen lyst ut.

– Da jeg så annonseteksten til denne stillingen, visste jeg at dette var noe jeg ønsket å bidra med. Jeg trives i klinikksjefstillingen, og vi har jobbet mye i Medisinsk klinikk med å tilpasse behandlingen med utgangspunkt i pasientens behov. Nå skal jeg være med å videreutvikle UNN innenfor e-helse, IKT, innovasjon og samhandling, og senteret kommer til å bidra mye med å realisere det som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan, sier Markus Rumpsfeld.

Digital pingvin

Han fortsetter som en del av direktørens ledergruppe, og ser frem til de nye utfordringene som venter.

– Pingvinen vår skal ikke bare fly, men fly utstyrt med en nødvendig digital verktøykiste som kan navigere trygt i pasientens tjeneste, sier han.

Oppstartdato for den nye jobben er så langt ikke besluttet, og stillingen som klinikksjef ved Medisinsk klinikk skal lyses ut i nærmeste fremtid.

Det nye senteret for e-helse, IKT, innovasjon og samhandling vil ha rundt 60 medarbeidere.

The post Tar overgang til nyetablert senter appeared first on Pingvinavisa.

Av Ellen Kathrine Bludd, kommunikasjonsrådgiver UiT Norges arktiske universitet

Det har lenge vært kjent at røyking er hovedårsak til lungekreft, den mest dødelige kreftformen i verden. Men det har vært usikkert om det fins forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder risiko for sykdommen.

For å svare på dette spørsmålet har Merethe Selnes Hansen brukt data fra rundt 600.000 norske menn og kvinner. Nå har hun tatt doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet med svar på dette viktige spørsmålet.

Større risiko enn menn

– Vi fant ut at om kvinner og menn har røykt like mye gjennom livet, så har kvinnene større risiko for å få lungekreft, sier Hansen, som nå er tilbake i sin jobb som lege på lungemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Menn røyker mer og lengre enn kvinner, sier Hansen.

Hun forteller at menn faktisk har røykt 70 prosent av alle sigaretter her i landet per dags dato, forteller Hansen.

Men hvis man ut fra tobakksforbruk bruker statistiske metoder hvor menn og kvinner har røykt like mye og like lenge – og sammenligner kvinner og menn – så har altså kvinner en større risiko for å få lungekreft.

– En av grunnene til dette kan være at menn har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn kvinner, og dermed kanskje blir syke eller dør av andre ting enn kreft. I tillegg kan det være andre faktorer som vi ikke kjenner til, sier forskeren

En ny doktorgrad ved UiT viser at kvinner har større risiko for å få lungekreft enn menn. Foto: Colourbox

Deltakere fra flere store studier

– De 600.000 deltakerne ble rekruttert fra hele landet via tre helseundersøkelser gjennomført fra 1974-2003, sier Hansen.

Hun forteller at de på deltakertidspunktet besvarte et spørreskjema hvor de blant annet svarte på spørsmål angående røykestatus og andre livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet.

Deltakerne ble så via personnummeret fulgt angående lungekreft via Kreftregisteret og emigrasjon eller død via Folkeregisteret. Av de 600.000 som var med i studien, var det 6534 lungekrefttilfeller, der 43 prosent var kvinner, og 5702 dødsfall fra lungekreft, der 42 prosent var kvinner.

Dødsrisikoen øker også for kvinner

– Vi fant også ut at kvinner i tillegg har større risiko enn menn for å dø av lungekreft. Dette kan godt henge sammen med at menn har økt risiko for å dø av andre sykdommer, før de opplever resultatet av lungekreften, sier Hansen.

Hun forklarer at i løpet av studien døde litt over 40.000 menn og litt over 30.000 kvinner av ulike grunner, så menn har høyrere dødsrisiko totalt sett, fra mange ulike sykdommer.

Forskning har vist at jo lavere utdanning du har, jo mer sannsynlig er det at du røyker. Resultatene til Hansen stemte overens med det tidligere forskning har vist, nemlig at både kvinner og menn med lavere utdanning har større risiko for å få lungekreft enn de med middels eller høy utdanning.

Lavere utdanning fører også til en økt risiko for å dø av lungekreft. Også blant kvinner er det en vesentlig høyere risiko for å dø av lungekreft hvis du har lavere utdanning.

– Årsaken er mest sannsynlig at de med lavere utdanning også er de som røyker mest, sier Hansen.

Hun forteller også at de med lav utdanning har større sjanse for å være utsatt for passiv røyking, luftforurensning og andre yrkesrelaterte risikofaktorer som kan bidra til lungekreft.

85 prosent kunne vært unngått

– Vi brukte også data fra The Norwegian Women and Cancer study (NOWAC)(Kvinner og kreft-studien) i vår studie. Vi fulgte da 142.000 norske kvinner fra hele Norge som ble rekruttert mellom 1991 og 2007, forteller forskeren.

Kvinnene fikk ved rekrutteringstidspunktet et spørreskjema hvor de blant annet svarte på spørsmål angående røykestatus som hvor gamle de var da de startet å røyke, hvor mange år de har røykt, hvor mange sigaretter de røyker om dagen, om de som barn bodde sammen med noen som røykte, om de som voksen bor sammen med noen som røyker.

– Vi fant at i Norge kunne 85 prosent av lungekrefttilfellene blant kvinner vært unngått om kvinnene ikke røykte, altså flere enn åtte av ti tilfeller.

Én ting er verdt å legge merke til: Det er de som faktisk fortsetter å røyke som har høyest risiko for å utvikle lungekreft, hvis du sammenligner med de som har røykt tidligere men nå har sluttet.

– Studien vår viste et klart forhold mellom hvor mye og hvor lenge har røykt, og om du slutter å røyke eller fortsetter. De som sluttet å røyke i løpet av de siste ni årene hadde en 63 prosent lavere sjanse for å få lungekreft sammenlignet med de som fortsatt røyker.

Lønner seg å slutte!

Hansen sier at den strenge tobakkreguleringen man har hatt i Norge har virket, ettersom mange har sluttet å røyke. Hun mener at resultatene fra hennes doktorgrad understreker viktigheten av å fortsette strenge tobakkskampanjer.

Forskeren mener videre at vi bør intensivere antitobakksarbeidet, og at tobakk bør bli enda mer utilgjengelig og dyrere.

– Det er på høy tid at det blir slutt på å selge tobakk sammen med melk og brød i vanlige dagligvarebutikker, avslutter Hansen.

The post Er du kvinne og røyker? Da har du større risiko for å få lungekreft! appeared first on Pingvinavisa.

Per Angermo, konstituert leder for Medisinsk klinikk ut 2020. Foto: Per-Christian Johansen

Sistnevnte ble tidligere i sommer ansatt i det nyetablerte innovasjonssenteret, og stillingen som klinikksjef i Medisinsk klinikk er nylig lyst ut. I påvente av en permanent ansettelse vil Per Angermo fungere i sjefsrollen.

50-åringen er opprinnelig utdannet sykepleier, og inntok UNN første gang på tidlig 90-tall. Etter dette har han hatt ulike lederroller i kommune og privat næringsliv.

I perioden 2002-2016 var han ansatt i ulike lederroller ved Nasjonalt senter for telemedisin, Helse Nord IKT og Helse Nord RHF der han var ansvarlig for etableringen av FIKS-programmet (nå FRESK).

Angermo har vært i sin nåværende stilling ved UNN siden høsten 2016.

Her kan du lese mer om den utlyste stillingen som sjef for Medisinsk klinikk i UNN. Søknadsfrist er 6. september.

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Konstituert som sjef for Medisinsk klinikk appeared first on Pingvinavisa.

Christina Rebekka Eriksen (t.h) og Trine Lynghaug. Foto: Bernt Olsen, NRK

– Vi sier mye rart, konstaterer Christina, som ikke legger skjul på at hun er svært spent på tida som kommer.

– Vi prater mye mannskit, poengterer Trine, før hun setter i en latter tv-seerne kommer til å bli godt kjent med denne høsten.

Torsdag var begge til stede på Verdensteatret i Tromsø, da UNN-ansatte var invitert til førpremiere på den første episoden. Charles Aune-Lundberg var også på plass. Han var med i den første sesongen av «113», og vet hva som venter kollegene.

Mens Charles Aune-Lundberg var med også i den første sesongen av «113», er Christina Rebekka Eriksen (t.v) og Trine Lynghaug nye fjes for tv-seerne. Foto: Per-Christian Johansen

– De kommer til å få enda mer oppmerksomhet enn vi andre fikk i fjor. De er alltid i godt humør, og flirer mye. Christina og Trine er uten tvil to av mine favorittkolleger, de gir meg en vanvittig arbeidsglede. Og så er de ekstremt dyktige fagfolk, sier bardudølen, som også er blant frontfigurene i årets sesong.

Det får seerne en smakebit på allerede i forbindelse med søndagens premiere.

LES OGSÅ: Feiret Gullruten-seier og ny sesong av «113»

1000 timer med opptak

Opptakene til sesong 2 ble gjort høsten 2019. I 40 uker har regissør Helga Bones og klipper Kåre Johannes Inderberg jobbet med redigere 1000 timer med opptak fra Tromsø, Nordkjosbotn og Skjervøy.

Før episoden ble vist på Verdensteatret torsdag, fikk de UNN-ansatte mange lovord både fra ledelsen i UNN og NRK.

– Jeg beundrer dere som har stilt opp og gjort dette mulig. Dere har vært utrolig fleksible på alle opptaksstedene, sa regissør Bones.

Den første episoden av «113», sesong 2, sendes på NRK1 søndag klokka 19.45.

LES OGSÅ: Her er UNNs nye tv-stjerner

The post Gru-gleder seg til «113»-premiere appeared first on Pingvinavisa.

– Jeg har bodd her i elleve år nå, og har absolutt ingen planer om å flytte. Jeg har nettopp fått ny jobb som overingeniør på Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN og trives kjempegodt, erklærer hun.

Nordover som utvekslingsstudent

Det finnes mange grunner til at folk flytter fra de balkanske landene, men det var verken økonomisk nød eller manglende faglige utfordringer som førte til at Miriam forlot hjembyen Osijek i Kroatia, til fordel for Norge og Tromsø.

– Jeg studerte biologi og kjemi, og hadde egentlig planer om å jobbe på et laboratorium eller som lærer. Men samtidig var jeg nysgjerrig og eventyrlysten, og ønsket å oppleve ting før jeg etablerte meg. Jeg kom til Norge i 2007 som utvekslingsstudent, og fikk muligheten til et opphold i Tromsø gjennom et internasjonalt program. Litt forenklet kan du si at det var nysgjerrigheten på nordlyset som førte meg hit, smiler hun.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

Like forenklet kan du også hevde at det var fascinasjonen for den nordnorske vinteren som gjorde at hun ble – i tillegg til at det dukket opp nye og viktige muligheter.

– Jeg fikk mulighet til å ta doktorgraden her, og det var jeg jo veldig glad for. «Det er jo uansett ikke mer enn fire år,» prøvde jeg å si til meg selv den gangen, men jeg ble veldig fort glad i Tromsø og Nord-Norge. Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg har vært her i elleve år og er etablert i Tromsø med samboer fra Lofoten. Sjansen for at jeg flytter på meg er ikke så stor, mener hun.

For Miriam er det en drøm å kunne jobbe på «lab». – Hvis jeg hadde ønsket mer direkte pasientkontakt hadde jeg valgt et helt annet utdanningsløp, mener hun. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tiltrukket av kontraster

– Hva er det du setter mest pris på ved Nord-Norge?

– Jeg liker de sterke kontrastene; den store forskjellen på vinter og sommer, for eksempel, som er noe helt annet enn hva du finner i andre land. Jeg er fascinert av å oppleve hvor stor forskjell det er på lynnet mellom folk nordpå og folk sørfra. Det finnes jo forskjeller i Kroatia også, mellom kystbefolkning og innlandsbefolkning og ulike regioner imellom, men langt ifra like sterke som her. Jeg spilte ishockey tidligere, og vi pleide å reise langt for å spille kamper. Jeg har vært i Ivalo, og opplevd 20 minusgrader, og på Røros og 30 minusgrader. Sånt fascinerer meg.

– Hva liker du dårligst?

– Sommeren! Jeg får ikke sove på sommeren, og har ikke klart å venne meg til midnattssola. Mørketida synes jeg er fantastisk, og jeg synes det er morsomt når jeg ikke klarer å gå av på riktig busstopp fordi det er for mørkt eller snøfokket gjør det vanskelig å kjenne seg igjen. Men sommeren har ikke klart å finne ut av…

Hyppige hjemmebesøk

– Det hender jeg møter andre fra Kroatia eller andre land på Balkan, men vi har ikke noe fast miljø, forteller Miriam. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Hva har vært mest problematisk med å flytte fra Kroatia?

– Den gangen jeg flyttet, var Kroatia fortsatt ikke medlem i EU, og det stilte noen ekstra krav til meg for å få oppholdstillatelse i Norge. Jeg måtte ta et ganske omfattende norskkurs på over hundre timer, noe som var vanskelig å få til i kombinasjon med doktorgradsstudium og jobbing på et laboratorium der engelsk var arbeidsspråk. Så jeg løste det ved å gå rett på eksamen, og det gikk greit. Nå jobber jeg også på lab, og for noen er det kanskje rart å jobbe på et sykehus uten å ha kontakt med pasienter, men for meg er dette helt perfekt. Direkte menneskekontakt, som kreves av legene, krever noe mer enn bare den faglige kunnskapen, og jeg følte aldri at dette var aktuelt for meg. Men jeg snakker jo daglig norsk med kollegene mine, og jeg rapporterer på norsk, forteller Grgic, som også skal bidra med aktuelle forskningsprosjekt ved UNN og i samarbeid med UiT.

– Hva savner du mest med hjemlandet?

– Jeg savner naturligvis først og fremst familie og venner, og den viktigste tradisjonsmaten. Men dette er ikke noe stort problem. Det er ganske ukomplisert å reise til Kroatia, og jeg besøker familien to-tre ganger i året. Jeg har også hatt besøk av familien – mor, søster og nieser. Jeg er glad for å kunne vise dem Tromsø på vinterstid, og niesene mine elsker å leke i snøen. Jeg vil også gjerne vise dem Lofoten, men det vil jeg gjøre på sommeren. Jeg husker godt mitt eget første møte med Lofoten og naturen der: Vi kjørte dit i bil, og det var nesten som et nytt, spektakulært bilde rundt hver eneste sving…

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler)

The post Forelsket i vinteren, byen og jobben appeared first on Pingvinavisa.