Dersom styret vedtar at det nye sykehusbygget skal plasseres i Breivika, vil det bli liggende ovenfor det eksisterende sykehusbygget, på det området som nå er parkeringsplasser på hver side av veien opp mot tannbygget/BRUS-bygget. I tillegg eier UNN ei tomt like nord-øst for parkeringsplassene, som også kan benyttes. Derfra er ikke avstanden til boligområdene på Gimle lang.

De to store parkeringsplassene på oversiden av dagens sykehusbygg er aktuell som tomt for nytt bygg for psykisk helse og rus. Den gamle Tromsprodukt-tomta helt til venstre på bildet eies nå av UNN, og inngår også som den del av dette alternativet. Foto: Frode Abrahamsen

– Jeg forventer at et vedtak som vil medføre store endringer, og kanskje også flytting, vil skape engasjement både internt og eksternt. Flest diskusjoner vil det trolig bli rundt Breivika-alternativet. Både på grunn av nærhet til boligområder, men også fordi vi da flytter fra Åsgård, som er en tungvekter i nordnorsk sammenheng. Vi må tenke på pasientens beste. Hvordan kan vi gjøre det mest effektivt både for behandling av pasienter og virksomheten som helhet, sier styreleder Roald Linaker.

Utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen sier det planlegges et delvis digitalt folkemøte i løpet av våren, slik at de som har spørsmål eller innspill kan få si sin mening.

– Ender vi opp i Breivika, vil deler av bygget komme nokså tett inn mot boligområdene. Dette må vi som byggherre ivareta, og vi ønsker å komme i dialog med naboene så tidlig som mulig.

Les også: Psykisk helse og rus på flyttefot

Skjønner at noen kan føle på en utrygghet

Et nytt, stort sykehusbygg i nabolaget vil i seg selv kunne føre til reaksjoner. Men prosjektledelsen og styrelederen er også forberedt på spørsmål om det er trygt å plassere et sykehus med pasienter med psykisk sykdom og rusproblemer tett inntil et boligområde.

UNNs utbyggingssjef, Tor-Arne Hanssen, planlegger et digitalt folkemøte i forkant av styrebehandlingen.

– Vi skjønner at enkelte kan føle på en utrygghet. Men det er mange misforståelser ute og går rundt hvilke mennesker det er som behandles hos oss. Dette må vi imøtekomme med kunnskap, og fakta er at det er svært få pasienter som kan anses som farlig for andre, sier OU-prosjektleder Njål Bjørhovde.

Utbyggingssjef Hanssen legger til at erfaringene fra Åsgård, der det heller ikke er langt til nærmeste bebyggelse, er at naboer svært sjelden har opplevd ubehageligheter.

Erfaringskonsulent Astrid Weber sier at en flytting til Breivika kan føre til at enkelte pasienter vil kjenne på et ubehag, ettersom den aktuelle tomta ligger veldig eksponert til.

– På Åsgård har vi luft rundt oss. I Breivika er det ikke like enkelt for en pasient å komme til/fra uten å bli sett. Dette kan komme til å oppleves som ubehagelig for noen.

Uansett hva tomtevalget blir, lover styreleder Linaker at alle innspill skal bli lyttet til.

– Jeg er forberedt på at det vil bli debatt rundt avgjørelsen.

The post Forberedt på debatt rundt Breivika-alternativet appeared first on Pingvinavisa.

Dette er startskuddet for en omfattende intervensjonsstudie i regi av Sykehusapotek Nord, i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset og UiT, Norges arktiske universitet. De fikk i 2019 bevilget 20 millioner kroner fra Helse Nord, og har de siste månedene forberedt oppstarten av studien der farmasøyter skal arbeide klinisk i akuttmottakene i  Tromsø, Bodø og Harstad.

– Farmasøyter har spesialkompetanse på legemidler og vil blant annet bidra med innhenting av informasjon om pasientenes legemiddelbruk. Dette vil frigjøre tid for leger og sykepleiere til diagnostikk og behandling. Teamarbeidet i akuttmottaket mellom lege, sykepleier og farmasøyt vil bidra til bedre pasientsikkerhet, sier forsker og prosjektleder Renate Elenjord ved Sykehusapotek Nord.

Denne kvartetten ser frem til studien "Farmasøyt i akuttmottak" som nå innledes her ved akuttmottaket UNN Tromsø. Fra venstre: Beate Hennie Garcia (forsker og administrativt ansvarlig for studien), Renate Elenjord (forsker og prosjektleder), Wenche Arctander (seksjonsleder akuttmottaket UNN Tromsø) og Renata Vesela (forsker). Foto: Per-Christian Johansen

Komplett tverrfaglig team

Ved UNN Tromsø skal fire farmasøyter være en del av mottaksteamene i akuttmottaket de neste ni månedene. Tidligere undersøkelser har avdekket at det gjøres mange feil i legemiddelregistrering ved innkomst til norske sykehus. Dette påvirker også pasientsikkerheten.

Med farmasøytenes tilstedeværelse er målet at spesialkompetanse på legemidler skal gjøre det tverrfaglige teamet mer komplett. Dette vil også påvirke den videre oppfølgingen på sengepost, siden legemiddellisten som registreres ved innkomst følger pasienten videre inn i sykehuset.

– Vi håper det skal bidra til økt kvalitet av legemiddelbehandling, og kunne påvirke liggetiden i akuttmottak og oppholdstiden i sykehus. I noen sammenhenger kan det også redde liv, sier Elenjord.

– Flere sykehus kan vise til stor tilfredshet med farmasøyter i akuttmottak. Nå skal vi forske på effektene for akuttmottaket, pasientene og helsevesenet. Denne studien er stor i både norsk og internasjonal målestokk. Opptil 35.000 pasienter er beregnet inkludert i studien, sier forsker og administrativt ansvarlig for studien Beate Hennie Garcia.

Nytt med akuttsituasjoner

Ved akuttmottaket UNN Tromsø er det farmasøytene Marte Ramskjell, Maria Leiknes Ernstsen, Åshild Sigmundsen og Katrine Sperstad Køller som har fått de utlyste stillingene i prosjektet.

– Det blir spennende å møte pasienter i en akuttsituasjon. Vi har lyst til å bidra og utgjøre en forskjell i det tverrfaglige teamet som tar imot pasientene. Det blir mer variert og uforutsigbart for vår del, sier kvartetten.

Denne plakaten - designet av UiT, Norges arktiske universitet - henger nå i akuttmottaket ved UNN Tromsø som informasjon til pasienter og pårørende om studien "Farmasøyt i akuttmottak".

Maria Leiknes Ernstsen er den eneste som har tilsvarende erfaring fra tidligere.

– Jeg har jobbet som farmasøyt i akuttmottaket ved sykehuset i Levanger. Der er dette en etablert tjeneste som medarbeiderne har sett nytten av, sier hun.

Ekstra ressurs

Wenche Arctander, seksjonsleder for akuttmottaket ved UNN Tromsø, ser frem til å få farmasøyter som en ekstra ressurs i akuttmottaket. Det er spesielt positivet med et økt tverrfaglig samarbeid til det beste for pasientene. Frem til nå er det leger og sykepleiere som har håndtert legemiddelregistreringen, som en av mange oppgaver i mottak av pasienter.

– Farmasøytene vil bidra til at legene raskere får oversikt på legemidler som pasientene benytter. Informasjonen finner farmasøytene i pasientenes kjernejournal og ved direkte samtaler med dem. Dette kan bidra til kortere oppholdstid i akuttmottaket, og informasjonen vil også være nyttig for videre oppfølging på sengepost, sier Arctander.

Alt av tallmateriell som registreres i prosjektet vil bli benyttet som grunnlag i forskningen. Dette blir pasienter og eventuelle pårørende informert om i forbindelse med innleggelsen i akuttmottaket.

Farmasøyter starter opp i akuttmottaket ved Nordlandssykehuset i Bodø 1. august og ved UNN Harstad 1. november.

The post Kan redde liv og korte ned sykehusopphold appeared first on Pingvinavisa.

Et nytt sykehusbygg for psykisk helse og rus skal bygges i Tromsø. Enten på Åsgård, i Breivika eller som en delt løsning på begge tomtene. UNN-styret avgjør tomtevalget 19. mai.

Som en del av organisasjonsutviklingsprosjektet er det nå gjennomført en undersøkelse der 22 pasienter har fortalt hva som er viktig for dem, og hvilke forventninger de har til et nytt bygg.

Undersøkelsen er gjort etter metoden «Bruker Spør Bruker» (BSB), utviklet av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). 22 deltakere med pasienterfaring fra psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling deltok.

Sentrale problemstillinger i undersøkelsen:

• Hvilke forventninger har pasienter til fremtidens behandlingstilbud og et nytt sykehusbygg?
• Hva kjennetegner kvalitet i behandlingstilbudet, samarbeid, kompetanse hos ansatte og ønsker til nytt sykehusbygg.

Deltakernes innspill, både med synspunkter på nåsituasjon, behov for behandlingstilbud og forventninger til nytt sykehusbygg, har gitt BSB et riktig materiale. BSB har dermed gitt en bred framstilling for å synliggjøre de mange innspillene som kom frem.

– Vi gjorde flere funn. Noe som kom tydelig frem er at deltagerne var opptatt av at et nytt sykehusbygg bør tilrettelegge for aktivitet, direkte utgang til uteområder, oppfylle krav til nødvendig helsehjelp, samt kunst som gjenspeiler den nordnorske folkekulturen. Det fremkom også en tydelig forventing om at spesialisthelsetjenesten må ha spesialiserte- og recoveryorienterte behandlingstilbud, sier erfaringskonsulent Astrid Weber. Hun har sammen med kollega Annika Alexandersen hatt ansvaret for brukerundersøkelsen.

Les også: Styreleder Linaker forberedt på debatt rundt Breivika-alternativet

Beliggenhet betyr mye

Deltagerne var opptatt av beliggenhet til det nye sykehuset. Her fremkom behov for rolige omgivelser, nærhet til uteområder disponert av sykehuset, begrense støy og tilgjengelighet uten trengsel på for eksempel buss.

Samtlige deltakere ytret bekymring for hvordan dette skulle ivaretas ved eventuelt nytt bygg i Breivika, og det fremkom ønske om å beholde sykehuset på nåværende tomt. Det fremkom også innspill på størrelse på avdelinger og antall rom, og kvaliteten på bygg med hensyn til innholdet i selve behandlingstilbudet.

– Deltakerne var opptatt av at det som fungerer bra i dag ved de ulike behandlingstilbudene må ivaretas og videreføres. Videre ble viktigheten av å få på plass gode arealer som fremmer helse og recoveryprosesser vektlagt. Deltakerne etterspurte behandlingstilbud med struktur, da både med stabilitet og fleksibilitet, sier Annika Alexandersen.

Hele rapporten kan du lese her.

The post Pasientene bekymret for urolige omgivelser i Breivika appeared first on Pingvinavisa.

Ellen Nordal er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske Universitet.

The post Ellen Nordal appeared first on Pingvinavisa.

Denne kronikken sto på trykk først i Dagens Medisin.

Mulighet til innsyn i egen journal via digitale verktøy er enkelt tilgjengelig og praktisk nyttig for alle over 16 år i Norge. Helsenorge er den etablerte digitale plattformen for helse for hele befolkningen. Der finner du timeavtaler, henvisningsstatus, journalopplysninger, og noen prøvesvar. Det er raskt og enkelt å sjekke med mindre du er mellom 12 og 16 år.

Skal ungdom og deres foresatte fortsatt holdes utafor?

Ungdom mellom 12 og 16 år har anledning til å holde tilbake helseinformasjon for sine foresatte. Tilgang til opplysninger for denne aldersgruppa skal vurderes særskilt. Følgelig har verken ungdommene eller deres foresatte digital tilgang til innsyn i journal og må henvende seg til aktuelle sykehusavdeling for å få tilsendt papirkopi i posten.

Foresatte skal ikke alltid ha innsyn i ungdommens journal. Ungdom skal være trygge på at de kan oppsøke helsetjenesten uten at foresatte får vite verken om kontakt, årsak til kontakt eller hva de forteller i en konsultasjon. Det kan dreie seg om seksuell helse, vold i hjemmet eller andre sensitive tema. Eller bare behovet for å kunne holde mer for seg selv, som en naturlig del av en gradvis overgang til voksenlivet.

I de fleste situasjoner, når ungdom er syke og trenger helsehjelp er de foresatte viktige støttespillere. De som har barn med hjertesykdom, astma, eller andre kroniske sykdommer er vant til å sjekke på Helsenorge hvilke medisiner barnet står på og når neste kontroll er avtalt. Ikke minst er det viktig å kunne hente ut nødvendige opplysninger i en akuttsituasjon. Denne tryggheten er særlig nyttig ved reiser og utenlandsopphold når helsehjelp oppsøkes uten at journalen er tilgjengelig. Mange foresatte får en ubehagelig overraskelse når barnet fyller 12 år og de oppdager at tilgangen til journal på Helsenorge plutselig og uten forvarsel er borte. Fordelene med digitalt innsyn i journal, både for ungdommer og deres foresatte er åpenbare.

Hva er så problemet?

Viktige forutsetninger må oppfylles for trygg tilgang til digitale helsetjenester for ungdom og foresatte. Taushetsplikten og vern av sårbare grupper er grunnleggende prinsipper i helsepersonelloven. Helseopplysninger er sensitive og må ikke komme på avveie. Barns rettigheter slik de er nedfelt i FN´s barnekonvensjon står over norsk lov.

Elektroniske journalsystemer som tar høyde for kompleksiteten i trygg digital tilgang til helseopplysninger for ungdom mellom 12 og 16 år må på plass. Det må være mulig å differensiere, etter avtale med ungdommene selv og deres foresatte hva foresatte kan få tilgang til og hva som for dem skal være usynlig. Slik er det ikke nå.

Når er en ungdom moden nok til å lese sin egen journal? På hvilket tidspunkt er det greit at de selv kan bestemme at foresatte ikke skal være informert? Dette avhenger både av ungdommene selv og den virkeligheten de befinner seg i. Ungdommene må uansett håndtere sine helse- og livsutfordringer i den situasjonen de er i.

Vil det være en tilleggsbelastning å ha digital tilgang til egen journal? Dette må behandler vurdere sammen med ungdommen og foresatte. Grunnlaget for å kunne ivareta egen helse legges gradvis i overgangen fra barn til voksen. Fra 12 år skjer det en rivende utvikling. Fortsatt utestenging fra digitale helsetjenester er ikke bare et rettighets- og selvstendighetsproblem, men en ekstra belastning for den som er syk og deres pårørende.
Det er på høy tid at ungdom som digitale innfødte, får samme enkle tilgang til sine helseopplysninger som resten av befolkningen.

Ellen Nordal, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske Universitet.

Elisabeth Selvaag, leder Barnelegeforeningen og klinikksjef, Barne- og ungdomsklinikken, St.Olavs hospital.

Tove Sørensen, prosjektleder «Digitale pasienttjenester i nord», Helse Nord.

Les flere blogginnlegg på Pingvinavisa her.

The post De som er mest innafor, holdes utafor appeared first on Pingvinavisa.

På Sentrum helsestasjon har de i de siste fem årene jobbet for å tilpasse den psykiske helsetjenesten bedre til barn og unge som trenger den. Det startet som et prosjekt i 2016, men nå har både Tromsø kommune og UNN bestemt at Lavterskelteamet for barn og unge (ekstern lenke Tromsø kommune) skal eksistere i vanlig drift.

‒ Vi er sikkert ikke nok, men vi finnes og vi er med på å fylle noen av hullene som den nivådelte helsetjenesten skaper for de som trenger hjelp, sier psykologspesialist Linda Svorken som til daglig jobber i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved UNN.

Lavterskelteamet plukker effektivt opp bekymring fra de som står nært barn og unge som sliter. Noen pasienter kan teamet hjelpe direkte, mens andre blir vist vei videre til andre hjelpere.

Teamets store fordel er at det består av personell både fra primær- og spesialisthelsetjenesten slik at de kan gå inn i journaler og gjøre vurderinger og kartlegginger som også spesialisthelsetjenesten gjør. Målet er å skape en enklere vei inn til helsehjelp, og forebygge problemer og sykdom som kan eskalere om ingenting gjøres eller om ventetiden i den vanlige helsekøen blir for lang.

Egne tiltak

‒ I gjennomsnitt har vi fem-seks ulike tiltak som vi kan sette inn her hos oss, men det er ikke meningen at noen skal gå her i lengre behandling. Vårt mål er nettopp å raskt ta inn nye pasienter til vurdering. Det finnes svært mange gode hjelpetilbud i helsetjenesten som helhet, men de er vanskelig å finne tak i om du ikke kjenner til dem. For foreldre som skal finne fram på egenhånd kan det hele fremstå både uoversiktlig og vanskelig, forteller klinisk barnevernspedagog ved BUP, Hilde K. Rydningen.

Totalt er det fire ansatte i lavterskelteamet. Fra Tromsø kommune stiller klinisk barnevernspedagog Merete Buvik som også er koordinator for teamet, og kommunepsykolog Åse Johanne Sørli.

Den typiske saken starter med at teamet får en telefon. Som regel fra en bekymret mamma eller pappa, men ofte også fra en lærer eller en annen nærperson. Problemstillingene er svært varierte, men overganger i livet skaper ofte utfordringer: Seksåringen og skolestart, 12-åringen og overgangen til ungdomsskolen. 16-åringen og veien videre etter grunnskolen.

‒ Noen ganger holder det med litt foreldreveiledning. Det å få hjelp til å forstå sin unge eller ungdom bedre, og hjelp til å sortere hva som er normale reaksjoner og når noen trenger mer hjelp. Ofte er det flere og sammensatte ting som skaper utfordringer i det å takle livet slik det er, forklarer Buvik.

Psykologspesialist Linda Svorken jobber til daglig i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved UNN, og utgjør samtidig en del av Lavterskelteamet i samarbeid med Tromsø kommune. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Barna eller ungdommene som kommer inn er ofte veldig stresset, eller de kan være triste, engstelige eller sinte. Noen kommer også fordi de er utsatt for mobbing.

Endret adferd bekymrer

‒ Det kan være mange situasjoner i livet som får ting til å stoppe litt opp. Noen viser det ved generell mistrivsel, andre ved økt fravær på skolen eller at de trekker seg unna sosialt. Nå i koronapandemien er det mye som er annerledes, ikke minst sosialt, og dette er det mange som sliter med. De som har vært vant til å regulere seg selv og egen mestringsfølelse gjennom idrett, kan kanskje ikke gjøre dette like enkelt lenger. De som likevel er mest utsatt nå, er de som ikke hadde noe organisert tilbud før pandemien startet. De har fortsatt få muligheter til å møte andre i mer uformell setting, sier Svorken.

Lærere en svært takknemlig gruppe brukere av lavterskelteamet. De får her en god sparringspartner til å diskutere elever de bekymrer seg for.

‒ Lærerne altså! For noen helter de er i denne tiden! De har og tar et enormt ansvar, i en hverdag som skifter hele tiden på grunn av endringer i smittevern-nivå. All ære til alle lærere som står på for barn og unge i denne byen, skryter teamet nærmest unisont.

Givende arbeid

‒ Mange av de som kommer hit er rett og slett ensomme. De ville hatt stort utbytte av å få seg en venn eller to. Det kan være mange grunner til at det har blitt slik. Poenget er uansett at det ikke trenger å være store og dramatiske ting som må til for at noen kan ta kontakt med oss, sier Sørli.

Lavterskelteamet har ikke noe akutt-tilbud, men deltar i kommunens kriseteam ved behov. Da er det som regel snakk om å bistå familier som har opplevd dramatiske hendelser som for eksempel plutselige dødsfall.

‒ Det vi gjør her i teamet føles utrolig meningsfullt. Vi har etablert en tilgjengelig og fleksibel tjeneste som kan hjelpe folk dit hjelpa gis. Til nå har vi løst 87 prosent av sakene selv og henvist 13 prosent videre til BUP. Normalt kan vi sette opp time med Lavterskelteamet innen en uke eller to, men på grunn av koronaen har vi hatt litt større pågang i år og har litt etterslep. Det vi kan garantere raskt er den første telefonkonsultasjonen, sier Rydningen.

Slik det er nå jobber de ansatte tre dager i uka i teamet og to dager i uka ved sin opprinnelige arbeidsplass.

‒ Det å jobbe i lavterskelteamet er også faglig givende. Vi sitter i åpent landskap og kan diskutere og backe hverandre opp hele tiden. I spesialisthelsetjenesten må vi booke hverandre i kalenderen for drøftinger, og i det felles ukentlige møtet rekker vi sjelden å gå gjennom alt det vi ønsker å diskutere, sier Svorken.

Fortløpende evaluering

I tillegg evaluerer teamet hele tiden sin egen nytteverdi. Etter hver time med behandling er barna og ungdommene nødt til å gi tilbakemelding ved å sette karakterer på hvordan de har det og hvordan de blir møtt.

Slik kan teamet se om det går framover eller ikke, og se hvordan ulike tiltak fungerer på den enkelte pasienten.

Til nå har teamet hjulpet 1.050 personer, det betyr at like under 300 får hjelp her hvert år.

The post Raskere vei til hjelp for barn og unge appeared first on Pingvinavisa.

Liv Ingrid Sollied, seksjonsleder, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Thomas Katla Austad, enhetsleder, Akuttpsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Fredrik Pedersen, psykologspesialist, Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Ketil Røtvold, overlege, Sikkerhetspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling

The post Sollied, Austad, Pedersen, Næss og Røtvold appeared first on Pingvinavisa.

KRONIKK
Liv Ingrid Sollied, seksjonsleder, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Thomas Katla Austad, enhetsleder, Akuttpsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Fredrik Pedersen, psykologspesialist, Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Ketil Røtvold, overlege, Sikkerhetspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling

Universitetssykehuset Nord-Norge gjennomførte 2016-2017 et arbeid for planlegging av nye arealer til Psykisk helse og rusbehandling, Tromsø. Det fremkom et betydelig behov for oppgradering av bygningsmassen på UNN-Åsgård både med hensyn til tekniske krav/brannkrav samt tilpasning til moderne pasientbehandling innenfor psykisk helse og rusbehandling. Vernebestemmelser og fredning av bygg på Åsgård utfordret oppgradering av bygg som skulle romme nye retningslinjer for behandling og mer moderne behandlingstilbud. UNN gikk høsten 2020 videre i arbeidet med nytt bygg, nå med målsetting om tomtevalg.

Det har vært to ulike tomteforslag til vurdering i arbeidet, Åsgård og Breivika. Åsgård vest, som ligger nedenfor dagens bygningsmasse til UNN Åsgård, en tomt på ca 60 mål. Tomten i Breivika ligger nedenfor Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, mellom PET-sentret, UNN Breivika og Tannhelsebygget. Størrelsen på tomten er ca 20 mål. Det har vært tre ulike hovedalternativer som har blitt vurdert for fremtidig virksomhet. Alternativ Å – nybygg på Åsgård tomten, eventuelt kombinert med utvikling av eksisterende bygningsmasse på Åsgård. Alternativ B – samle all virksomhet i nybygg i Breivika. Alternativ ÅB – delt løsning mellom alternativ Å og B.

Det ble i april 2021, konkludert med at det ikke vil være plass til all vår virksomhet på tomten i Breivika. Prosjektgruppa i UNN har foreslått å finne en tilleggstomt i Breivika for virksomheten i Sikkerhetspsykiatrisk seksjon. Det er per tiden ikke avklart hvor tomten blir eller hvordan dette skal løses.

Begge tomtene med ulik størrelse og beliggenhet medfører ulike bygningsmessige løsninger. Arkitektens foreløpige utkast viser at bygg på Åsgård vest vil kunne realisere sengeposter på bakkenivå hvor uteareal kan inkluderes som del av behandlingsmiljøet i sengepost. Postene vil ligge skjermet med fri utsikt og lett tilgang til grøntområder. Tomten i Breivika vil medføre et bygg over mange etasjer. Her vil mulighetene for pasienter i sengepost til umiddelbar tilgang for frisk luft løses gjennom innvendige atrier som må deles inn mellom ulike sengeposter. Arkitekten har lansert en hagelignende mulighet på taket av bygget. I Breivika vil det være større avstand til grøntområder, der man må passere gjennom områder med mye ferdsel for å nå disse.

Det har i arbeidsprosessen vært lagt vekt på medvirkning fra ansatte- og brukerrepresentanter gjennom et organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjektet), Målsettingen for OU-prosjektet har vært å beskrive fremtidige behandlingstilbud og ressursbehov, samt organiseringen av disse, som et grunnlag for valg av nye arealer for psykisk helsevern og rusbehandling ved UNN Tromsø. Arbeidet i OU-prosjektet skulle inngå som del av beslutningsgrunnlaget for tomtevalg. Et kriteriesett med sju punkter ble utarbeidet som grunnlag for vurderingen av de ulike virksomhetsalternativene.

Vi forfattere av kronikken er alle fagpersoner som har deltatt i OU-prosjektet, og 24.04.21 gjorde vi sammen med totalt 38 ansatte- og brukerrepresentanter en scoring i regi av Sykehusbygg. Med utgangspunkt i kriteriesettet ble de ulike virksomhetsmodellene vurdert. Åsgård-alternativet kom best ut og fikk av oss i OU-prosjektet en vesentlig høyere score sammenlignet med Breivika-alternativet.

I sakspapirene til styresaken om fremtidig tomtevalg fremkommer det at det har vært gjennomført en god og bred medvirkningsprosess. Vi stiller oss derfor undrende til hvordan medarbeideres, pårørendes og pasienters anbefalinger er blitt hørt og vurdert. I sakspapirene til vedtak, framstår det uklart hvordan anbefalingene er vurdert utover at det vurderes til å ha vært en god medvirkningsprosess.

Vi arbeider i sengepostvirksomheter og representerer virksomheter på både sentral og lokalsykehusnivå. Våre virksomheter skal bidra med helsehjelp til de mennesker med mest omfattende psykiske helseplager, og hvor innleggelse er en helt nødvendig del av behandlingsopplegget.

Vi vurderer at alternativ Åsgård vil gi en betydelig bedre mulighet for god psykisk helsehjelp/psykiatrisk behandling og nødvendig pleie og omsorg enn det er mulig å legge til rette for på tomten i Breivika. Hovedargumentene for alternativ Åsgård omhandler tomtens størrelse og beliggenhet med omkringliggende omgivelser.

Den store tomten på Åsgård gir muligheten til direkte utgang fra hver sengeenhet på bakkenivå med egne uteområder som er en del av behandlingsmiljøet i enheten.

Det finnes utallige vitenskapelige publikasjoner som belyser temaer på hva som kan påvirke en pasients forutsetninger for å nyttiggjøre seg behandlingen i heldøgns psykiatriske institusjoner. En viktig faktor i dette er beskrevet å være fysisk nærhet og uhindret utsikt til natur, noe som har direkte innvirkning på pasientens helse og reduserer opplevelsen av stress. Minst like viktig som nærhet og utsikt til natur, er muligheten for pasienten å ta seg uhindret ut til naturen.

Sosial densitet («crowding») i lokaler for psykisk helsevern indikerer hvordan det fysiske miljøet hindrer eller understøtter pasienten i å bevege seg mellom ulike rom for å søke å være alene, regulere forhold til andre eller å unngå stressmomenter som ulyd eller konflikter. For at utemiljøet eller atrium skal kunne regnes som en del av de areal/rom som er med på å redusere «crowding» må pasienten ha fri tilgang til dette. Et egnet uteareal som pasienter kan gå til på egenhånd, har altså flere faglige fordeler; det gir fri tilgang på naturopplevelser, pasienten får en mindre opplevelse av tvang, og det reduserer opplevelsen av «crowding», som igjen er med på å redusere aggresjon. Dersom utearealene ikke er sikre nok eller vanskelig tilgjengelig, kan mangel på personell fort føre til at disse områdene ikke blir brukt. Det vil dermed også kunne være ressursbesparende å ha fri tilgang på adekvate områder.

Pasientens opplevelse av valgfrihet til å benytte seg av natur og frisk luft er dermed ikke bare tilfrisknende i seg selv, det gir også en redusert opplevelse av tvang. Vi jobber i psykisk helsevern for minst mulig og riktig bruk av tvang. Når det blir nødvendig å bruke tvang, er det viktig at konsekvensene av tvangen blir så små som mulig.

Det er flere nye psykisk helsebygg i Norden, blant annet Sørlandet sykehus sitt nye psykiske helsebygg. De bygger med sengepostene på bakkeplan, slik at alle pasienter skal ha direkte tilgang til utearealer.

Beliggenheten og tomten til det nye bygget i Breivika bidrar til at man ikke oppnår det som beskrives som en faglig kvalitet i rolige omgivelser, med direkte utgang til natur og frisk luft fra sengepostene. Arkitektenes forslag for henholdsvis Breivika og Åsgård levner liten tvil om at det er større muligheter for at pasienter kan ta seg ut til trygge, egnede utearealer på Åsgård enn hva som vil være mulig i Breivika. Et lite inneklemt atrium i et høyt hus, i hektiske omgivelser som Breivika, vil slik vi vurderer det ikke ha like stor helsegevinst som bygget på Åsgård vil kunne gi.

De innlagte pasientene er ofte i en av sine mest sårbare faser i livet. Gjennombrudd av psykose, maniform tilstand, suicidalitet, ofte med samtidige labile følelsesuttrykk. Dette kan innebære væremåter man vanligvis ikke uttrykker der mange kan være i behov av en viss beskyttelse og diskresjon i nettopp disse fasene av livene sine. Det nye bygget i Breivika vil ligge klemt inn mellom andre blokker, midt i landsdelens største arbeidsplasser (UNN Breivika og UiT). Dette vanskeliggjør mulighetene for pasientene til å ferdes i rolige omgivelser, og til å regulere hvor eksponert man blir for inntrykk og andres blikk, utendørs. Vi frykter at dette kan bety at mange pasienter i større grad ønsker å være eller vil bli holdt mer innendørs.

Størrelsen på tomten vil i alternativ Åsgård, slik vi vurderer det, kunne legge bedre til rette for å samlokalisere enheter innenfor samme virksomhet noe som bidrar til lettere internt samarbeid og ressursutnyttelse.

Fra sikkerhetspsykiatriens synspunkt er det problematisk med planlagt plassering og drift i Breivika. Det er bygningsmessig ikke mulig å tilknytte sikkerhetspsykiatrien med resten av psykisk helsevern i det skisserte forslaget. Ved å plassere sikkerhetspsykiatrien utenfor det resterende psykiske helsevernet vil muligheten for gjensidig samarbeid kraftig reduseres. Dette er ofte en aktuell problemstilling ved akutte urosituasjoner og i perioder med lavere personaltetthet. I tillegg vil en fysisk avstand til det resterende behandlingstilbudet kunne bidra til økt stigmatisering for denne pasientgruppen.

Pasienter i sikkerhetspsykiatrien er innlagt over lang tid og til dels underlagt streng kontroll og restriksjoner. En viktig del av behandlingen og rehabiliteringen av denne pasientgruppen er gradvis utprøving på og utenfor sykehusområdet. For sikkerhetspsykiatrien er det derfor helt nødvendig at plasseringen har en beliggenhet som gir mulighet for dette. Åsgård vil best kunne imøtekomme disse kriteriene i form av større og egnede utearealer i skjermede omgivelser som også ivaretar personvernet.

Det er ulike forhold som direktør Anita Schumacher vektlegger i argumentasjonen for tomtevalg i Breivika.

Å motvirke stigma
Direktøren hevder at samlokalisering i Breivika vil virke mindre stigmatiserende for mennesker med psykisk helse og ruslidelser. Det fremkommer av sakspapirene at Åsgård-alternativet gir rom for den beste bygningsmessige løsningen, og per i dag har de mest egnede utearealer. I direktørens saksframlegg hevdes det at den samme beliggenheten som gir behagelige og naturskjønne omgivelser, også gir signaler om at denne virksomheten skal skjermes fra resten av samfunnet og at det er en holdning som det vil være krevende å motvirke ved fortsatt virksomhet på Åsgård.

Hvordan skal man da oppfatte tilbakemeldingene fra de mange brukerrepresentantene og erfaringskonsulenter som har deltatt i OU-prosessen og som er veldig tydelige på at de oppfatter Åsgård-alternativet som beste løsning? Ville de ha valgt dette hvis de oppfattet at en beliggenhet på Åsgård vil bidra til å opprettholde stigma for mennesker med psykisk lidelse og rusbehandling? Vi tror ikke det.

Det er vel ikke slik at Åsgård-alternativet som ligger sentralt på Tromsøya med kort vei til sentrum og Langnes handelspark, og med en kommende bolig utbygning av Åsgårdmarka i øvre del, ligger isolert fra resten av samfunnet? Beliggenheten på Åsgård er ikke til hinder for at pasienter kan ta aktiv del i samfunnet med skole, jobb eller aktiviteter underveis i en bedringsprosess ved innleggelse.

Vi er opptatt av å skulle gi forsvarlig psykisk helsehjelp, der tilgangen til frisk luft, skjermede utearealer i rolige omgivelser vil ha betydning for å oppnå god behandlingen av de sykeste pasientene. Å vektlegge at mennesker med alvorlig psykisk lidelse eller i alvorlig psykisk krise kan ha behov for beskyttelse og diskresjon, oppfatter vi som god faglig behandling og omsorg og ikke som en faktor som bidrar til å opprettholde stigma.

Rekruttering
Det fremkommer at direktøren vurderer en sannsynlig effekt av større fysisk nærhet mellom vårt fagfelt og utdanningsinstitusjonene på UiT, til bedre rekruttering av ansatte. Vi blir usikker på om det også vurderes at en beliggenhet i Breivika vil bidra til å bedre status for fagfeltet vårt?

Det vil være viktig for alle virksomheter i UNN å sikre rekruttering og stabilisering av nye medarbeidere og ansatte. Vi oppfatter ikke at vi har større rekrutteringsutfordringer i psykisk helsevern sammenlignet med øvrige virksomheter i UNN. Det er en bekymringsfull situasjon rundt rekruttering av legespesialister i psykisk helsevern og rus- og avhengighetsmedisin, noe vi deler med mange helseforetak i Norge.

Vi vurderer at det er viktig å ha arbeidsforhold som bidrar til at medarbeidere opplever å gi faglig god psykisk helsehjelp. Her vil både bygg og beliggenhet ha betydning for å kunne innfri dette.

Bedre ivaretakelse av somatisk helse og helhetlig behandling
I direktørens forslag til vedtak legges det vekt på å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Vi er ikke uenig i at det er viktig å sikre at pasienter får en helhetlig behandling i spesialisthelsetjenesten gjennom ivaretakelse av både kropp, psyke og sosiale dimensjoner. En helhetlig behandling vil kreve et godt samarbeid med fastleger og mellom de ulike spesialiserte tilbudene.

Pasienter med psykisk lidelse har større risiko for somatisk sykdom enn befolkningen forøvrig. Dette skyldes i vesentlig grad forhold som røyking, rusmidler, kosthold, lite fysisk aktivitet med mindre mulighet til å følge opp kroppslige plager. I behandling, spesielt knyttet til bedre psykosebehandling, er vi opptatt av å bidra til livsstilsendringer for pasienten. Dette gjennom røykeslutt, bedre kosthold og fysisk trening. Derfor er bygg som tilrettelegger for fysisk trening både innomhus og utendørs vesentlig for behandlingen som tilbys pasienten. En begynnelse til fysisk aktivitet/trening, for pasienter i en kritisk psykotisk sykdomsfase, er ofte en tur ut i nærområdet rundt sykehusbygget.

Å minske den fysisk avstand mellom UNN Åsgård og UNN Breivika med noen minutter, oppfatter ikke vi som avgjørende for å oppnå bedre samarbeid i pasientforløp og behandling. Nærhet mellom lokalisasjoner er ikke ensbetydende med godt samarbeid, det finnes det dessverre mange eksempler på. Samarbeid, eller mangelen på det, ligger primært i organisasjonen og kulturen.

Det er nødvendig å etablere og opprettholde gode strukturer for samarbeid for å sikre god oppfølging av somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser. Samarbeid mellom alderspsykiatrisk enhet og geriatrisk avdeling i UNN-Breivika er et eksempel på godt samarbeid i pasientforløp til tross for ulike lokalisasjoner. Gjennom etablering av tilgjengelig nødvendig utstyr og tilgang på laboratorietjenester, øking av kompetanse hos personell på Åsgård samt gode samarbeidsstrukturer med somatiske avdelinger, vil kunne kompensere for det å ikke være lokalisert i umiddelbar nærhet av de somatiske helsetjenestene.

Det har tidligere vært utredet og anbefalt opprettelse av et psykiatrisk konsultasjon-liason team for å styrke tilbudet fra psykiatrien til somatikken. Dette har ikke blitt vedtatt opprettet så langt. Et slik team vil styrke tilbudet til somatikken og gi bedre forløp for pasienter innlagt i somatikken med behov for bistand fra psykiatrien.

Vi frykter at ønske om samlokalisering av virksomhetene i UNN Breivika, med tomten som ligger til Breivika alternativet, vil gå på bekostning av våre kjerneoppgaver som er psykisk helse og rusbehandling.

Vår anbefaling til tomtevalg

Det har siden 2016 vært arbeidet med å finne en tilfredsstillende tomt til nytt Psykisk helse- og rusbehandlingsbygg, UNN Tromsø. Vi ser alle frem til å kunne gi pasientene våre bedre rammer for god psykisk helsehjelp og det haster med å få et nytt bygg.

Vi har som utgangspunkt ikke motstand til å skulle samlokalisere somatisk virksomhet og virksomhetene til psykisk helse- og rusbehandling i UNN Tromsø. Det er derfor beklagelig at UNN ikke har maktet å realisere et tomtevalg i Breivika som gir gode vilkår for behandling av mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig for oss at tomten kan romme all vår virksomhet med gode muligheter for samlokalisering og samdrift av enheter innenfor samme virksomhetsområde. Det vil også være viktig med mulighet til utvidelse.

Tomten i Breivika medfører et høyt og kompakt bygg der også beliggenheten etter vår vurdering vil vanskeliggjøre rammene for god psykisk helsehjelp. Det oppfatter vi både fagpersoner og brukerrepresentanter har holdt frem i prosessen som beslutningsgrunnlaget for tomtevalg.

Vi opplever at de faglige begrunnelsene for hvorfor vi har scoret Åsgård-alternativet høyest ikke fremkommer eller når frem som del av saksfremlegget til styret i UNN. Vår vurdering og anbefaling til tomtevalg, er i tråd med brukere og erfaringskonsulenter sin anbefaling, er tomten på Åsgård.

Vi stiller spørsmål om direktørens begrunnelse for tomtevalg, som vi gjenkjenner fra nasjonale politiske strategier, skal gå foran i vurderingen av hvilken tomt som best vil innfri virkningsfull, trygg og sikker psykisk helsehjelp.

Universitetssykehuset Nord-Norge har en visjon «vi gir den beste behandling». Etter vår vurdering vil ikke tomten i Breivika kunne innfri god psykisk helsehjelp.

Les også: Pasientene bekymret for urolige omgivelser i Breivika

Les også: Psykisk helse- og rusklinkken på flyttefot

Flere kronikker/blogginnlegg finner du her

The post Nytt bygg til psykisk helse- og rusbehandling appeared first on Pingvinavisa.

The post Simonsen, Raklev, Rørvik, Møller-Solheim, Hillestad, Oelmann, Slomian-Johansen, Olsen-Kristiansen appeared first on Pingvinavisa.

Skrevet av Camilla Simonsen (Psykologspesialist), Reidar Raklev (Psykologspesialist), Aud Rørvik Psykologspesialist og enhetsleder Ruspoliklinikken), Lisbeth Møller-Solheim (Psykologspesialist), Siri Hillestad (Fagutvikler Avrusningsenheten), Hella Oelmann (spesialist i nevropsykologi), Dorota Slomian-Johansen, (overlege i psykiatri, spesialist  Rusmedisin), Kari-Ann Olsen-Kristiansen (Psykologspesialist, enhetsleder Rusbehandling Ung).

Som fagpersoner og ledere innenfor Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), kjenner vi et sterkt behov for å uttrykke vår støtte til Åsgårdalternativet, og de synspunkter våre kollegaer fra psykisk helsevern fremmet 12.05.21.

Vi frykter at et nytt klinikkbygg på den aktuelle tomten i Breivika vil kunne medføre at kvaliteten på behandlingen vi tilbyr for rusavhengige blir dårligere.

Ansatte og ledere i psykisk helsevern er tydelige på at det er Åsgård-alternativet som vil legge til rette for den beste behandlingen av psykiske lidelser. Vi mener dette også gjelder for ruslidelser. Bruker- og ansattrepresentanter i arbeidsgruppene, styringsgruppen, brukerorganisasjoner (Mental Helse Troms, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Troms og Finnmark, Marborg og RIO) og UNNs brukerutvalg er også tydelige på at deres foretrukne alternativ er Åsgårdtomta.

Vi opplever dessverre at vår avdelingsledelse ikke fremmer våre og pasientenes synspunkter i denne prosessen. Det er med overraskelse vi leser i tilleggsnotatet som skal fremmes til styresaken 19.05.21 at:

«Ansatte og ledere ved Rusavdelingen ønsker at det trekkes fram hvordan det over flere år har vært jobbet med å bedre den somatiske helsen til pasienter innlagt på både rus- og psykisk helse, men at dette ikke har vært vellykket til nå. Deres oppfatning er at nybygg er et mulighetsrom til å tenke nytt for å finne bedre løsninger for å behandle hele pasienten. Rusavdelingen ønsker derfor samlokalisering av virksomheten i Breivika.»

Vår erfaring er at samhandlingen rundt somatisk helse hos innlagte pasienter i TSB i stor grad fungerer godt (noe vi også har gitt tilbakemelding om i arbeidsgruppene for prosjektet). Det foreligger for eksempel godt og regelmessig samarbeid mellom ruspoliklinikken og smertepoliklinikken, og ruspoliklinikken kommer ved behov på tilsyn til somatiske enheter.

Vår opplevelse er at flertallet av både ansatte, ledere og pasienter ønsker å bli værende på Åsgårdtomta slik tomtealternativene foreligger. Vi frykter at et nybygg på tomta i Breivika vil begrense, heller enn å øke, vårt «mulighetsrom». Dette da det er snakk om en uhensiktsmessig trang tomt, der vi mister åpenbare kvaliteter som fri tilgang til naturlige uteareal på bakkeplan og utsikt til natur. Det er tenkt at behovet for friareal utendørs skal ivaretas i form av bokslignede atrium på taket. Vi mener at våre pasienter fortjener de mulighetene og kvalitetene som ligger i et nybygg på Åsgårdtomta.

Åsgårdtomta ligger godt integrert med resten av lokalsamfunnet, og er etter vår mening en langt bedre lokalisasjon for behandling av rusavhengige, enn et tettbygd og travelt sykehusområde like ved helikopterbasen. Dette gjelder særlig for pasienter som er i innlagt i døgnbehandling. Som både har behov for ro, og å øve seg på å ta del i samfunnet igjen. Vi er spesielt bekymret for døgnbehandlingstilbudene (Rusbehandling Ung og ReStart) som tilbyr behandling i henholdsvis 6 mnd og 12 uker. I disse tilbudene er det å bygge et liv med kontroll over rusen et sentralt mål og avgjørende for bedre helseprognose.

For å bidra til å «bygge et liv» må vi som behandlere fokusere på hele mennesket. Menneskene vi behandler må få gjøre erfaringer uten rusmidler der livet foregår. Vi bruker derfor omgivelsene rundt oss aktivt i behandlingen. For eksempel har vi i dag både volleyballbane, grillhytte og garasje (med mekkerom og musikkrom), som er unike arenaer for å etablere kontakt og samarbeid med ambivalente unge rusavhengige.

Vi bruker nærområdet, også arealet rett utenfor utgangsdøra, aktivt til turer, trening og samvær. Vi fokuserer på å mestre daglige gjøremål. For utenforstående kan dette kanskje oppleves som trivielt, men for våre pasienter, kan det være den første arenaen på lenge med fravær av rus og/eller vold (av fysisk eller psykisk karakter). Det er også behandlingsarenaer for eksponeringstrening for angst, mestring av dagligliv, korrigering av negative relasjonelle erfaringer og utforsking av følelseshåndtering. Det er disse mulighetsrommene vi ikke vil miste.

Enhet for avrusning kan være i en særstilling her i forhold til deres pasienter og behovet for somatisk helsehjelp. Her ser man også tydeligst behovet for god samhandling med somatiske helsetjeneste, spesielt for de 4 akuttplassene. Pasienter i denne første delen av rusbehandling kan ha samtidig alvorlig somatiske helseutfordringer, og de har en risiko for en rekke somatiske komplikasjoner. Enheten har gjennom hele prosessen signalisert ønske om å styrke den somatiske oppfølgingen av innlagte pasienter, men ikke at dette er ensbetydende med samlokalisering i Breivika. Dersom et nybygg på Åsgård legger til rette for bedre laboratorietjenester, vil en viktig del av det som i dag oppleves utfordrende kunne være løst.

Etter vårt syn vil valg av tomt definere behandlingstilbudet i flere tiår fremover fordi kvalitetene ved tomtealternativene skiller seg så markant fra hverandre. Vår pasientgruppe, mennesker med ruslidelser, har ofte somatiske og/eller psykiske tilleggslidelser og behov for sammensatte tjenester. Vi er enige i at ideelt sett ville det vært fantastisk å samle alle tjenester under «samme tak» for å gi mest mulig helhetlig tilbud. Men når vi ser på realitetene i tomtealternativene er vi ikke i tvil om at tilbudet til majoriteten av vår pasientgruppe kan få dårligere kvalitet dersom det lokaliseres på Breivikatomta.

Vi mener også at det er mulig å styrke samarbeidet mellom psykisk helsevern, TSB og somatiske avdelinger, uten samlokalisering på en uhensiktsmessig tomt. Vår erfaring er at godt samarbeid sikres gjennom positive holdninger mer enn geografisk nærhet, og at å legge til rette for samarbeid og fagnettverk er mer effektfulle tiltak enn fysisk nærhet i seg selv. Det helt klart er en vesentlig andel pasienter i somatisk sykehus som har behov for kartlegging og oppfølging av rusbruk (jamfør regional fagplan for TSB), men vi tror det er mulig å nå disse pasientene med andre metoder enn å bygge nybygg i Breivika.

Vi tror ikke det vil oppleves mindre stigmatiserende for vår pasientgruppe å være innlagt i Breivika enn på Åsgård, vi tror heller at et behandlingstilbud på Åsgårdtomta vil signalisere at UNN tar denne pasientgruppas særskilte behov for helsefremmende omgivelser på alvor. Vår største frykt er at pasientene vår mister viktige arenaer for livsmestring, ro og rehabilitering på bekostning av blind tro på at fysisk nærhet til somatiske helsetjenester er en nødvendighet.

The post Uttalelse om nybygg for rus og psykisk helse appeared first on Pingvinavisa.

Tidligere denne måneden var det markering for de to portørveteranene. Blomster, gaver, kaker og gode ord ble servert. Og mange klapp på skuldra fra gode UNN-kollegaer.

Det var god stemning og mange historier som svirret da Johannes (sittende) og Bjørn ble takket av ved portørsentralen litt tidligere denne måneden. I midten står seksjonsleder Sondre Bogstrand. Foto: Per-Christian Johansen

Ikke bare portører var til stede. I sykehusets korridorer er det få som er så kjent blant ansatte som Bjørn og Johannes.

– Det har blitt mange minner og morsomme historier. Noen av dem kan ikke fortelles offentlig, sier duoen og smiler lurt.

Nattevaktveteranen

Bjørn Johannessen går sin siste vakt 27. mai.  Da har han jobbet nøyaktig 43 år som portør ved UNN, de aller fleste årene kun som nattevakt.

– Så hva skal du gjøre på nettene nå da?

– Prøve å sove, flirer 65-åringen, som på rolige vakter har holdt seg våken med å følge NRKs distriktssendinger fra hele landet som går i reprise om natta.

– Det er vel ingen som kjenner UNN på nattestid bedre enn deg da?

– Nei, det skal nok godt gjøres, smiler Johannessen, som faktisk har klart å forsove seg til oppstart på en nattevakt i løpet av årenes løp.

Fødsler og dødsfall

Som portører har de truffet mange personer hver eneste dag. Og opplevd mange gleder og skjebner. Sykehusbegrepet «fra vogge til grav» passer kanskje aller best for nettopp portørene, og Bjørn og Johannes har opplevd både fødsler og dødsfall.

Bjørn Johannessen kan trygt kalles "Nattens konge" ved UNN i Breivika. Han har stort sett bare jobbet nattevakter som portør. Her på sin åttende siste vakt i sykehuskorridorene. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har vært spesielt treffende når barn har vært involvert. Jeg husker en periode preget av krybbedød, da jeg selv hadde små barn. Da var det ikke like lett å legge igjen jobben på vei hjem, sier Johannes Minde.

Portørtjenesten har også ansvar for å klargjøre døde personer til syning for pårørende.

– Det hender jo at det er noen kjenninger blant dem som går bort. Da prøver jeg å tenke på de gode opplevelsene med dem, sier Bjørn Johannessen.

SE VIDEO om portørenes oppgaver ved UNN Tromsø her (krever innlogging på Facebook)

Han husker spesielt den store flyulykken med et russisk fly på Operafjellet på Svalbard i 1996. Da kom alle de 141 omkomne til Tromsø for obduksjon og identifisering på sykehuset, før kistene ble plassert ut i Tromsøhallen i forbindelse med en minnestund.

– Politiet ba oss om ekstra hjelp den gang. Det var en sterk opplevelse, minnes Johannessen.

Startet på RiTø

Både han og Johannes Minde jobbet med som portører mens sykehuset i Tromsø fortsatt var på Strandveien og het Regionsykehuset i Tromsø (RiTø). I Breivika har de holdt til de siste 30 årene.

– Jeg fulgte faktisk den første pasienten fra Strandveien og hit til Breivika i ambulanse, minnes Minde.

– Mye har endret seg underveis. Tidligere var vi tettere på folk, og det var mindre forhold. Nå er UNN blitt mer en fabrikk, legger han til.

Både Johannes og Bjørn har stortrivdes i rollen som portører. Latter, smil, den gode samtalen og litt «blodig alvor». Hensynet til pasienter, pårørende og kolleger har vært viktig å ivareta på en respektfull måte.

Seksjonsleder Sondre Bogstrand takker Bjørn (til venstre) og Johannes for innsatsen ved portørsentralen. Foto: Per-Christian Johansen

– Det er en interessant jobb der vi kommer i kontakt med mange ulike mennesker. Det har vært lærerikt og sosialt, men nå er det på tide å slippe ungdommen til, oppsummerer duoen.

– Hva med noen ekstravakter hvis behovet melder seg?

– Nja…., nei, vi får nå se….

Engasjement og service

Seksjonsleder Sondre Bogstrand er full av lovord om den jobben de to har lagt ned siden slutten av 1970-tallet.

– Bjørn og Johannes har viet nesten hele sitt yrkesaktive liv til portørseksjonen. De har – nærmest bokstavelig talt – bidratt til at hjulene har gått rundt på UNN i en årrekke. Nesten 90 år med erfaring, kompetanse og historie blir vanskelig å erstatte. Men vi skal gjøre vårt ytterste for å videreføre engasjementet, serviceinnstillingen og ønske om å hjelpe som har vært varemerket til Bjørn og Johannes. Pasientene kan være trygg på at de blir godt ivaretatt også i fremtiden, sier Bogstrand, som også har vært en pådriver for at portørene ved UNN nå skal få en formell utdanning med fagbrev.

The post Hvil dere gutter, det er vel fortjent appeared first on Pingvinavisa.

– Hva gjorde at du søkte denne jobben?

Ragni Løkholm Ramberg tiltrådte som leder for eiendomsavdelinga 1. mars. Foto: Solveig Jacobsen

– Det var i hovedsak to ting: Den faglige utfordringen ved å få jobbe med eiendomsutvikling og -forvaltning, og UNNs viktige samfunnsoppdrag. Eiendom er et felt og en avdeling i sterk utvikling. Det er andre krav til bygg nå enn før, og en helt annen oppmerksomhet rundt både potensiale, kostnad og bærekraftig bruk. Det syns jeg er spennende. Så er det jo det med samfunnsnytte – å jobbe for et større gode – det appellerer til meg. Jeg kjente at «der vil jeg jobbe»!

Unike muligheter

UNNs betydning som samfunnsaktør og premissgiver er noe den tidligere politikeren er opptatt av.

– Det er ikke vanskelig i 2021 å se verdien av et solid helsevesen, og UNN har en helt spesiell rolle i nord. Det at vi er et universitetssykehus og Nord-Norges største arbeidsplass, det fører med seg veldig mange muligheter. Og stort ansvar. Det vi gjør og beslutter her, påvirker hele landsdelen. Det er utrolig mange pasienter, pårørende og arbeidstakere som stoler på at vi er der og gjør en god jobb.

Store oppgaver og små forbedringer

Eiendomsavdelingen ved Drifts- og eiendomssenteret i UNN har hovedansvar for utvikling og forvaltning av eiendom, oppfølging av kontrakter, leieavtaler, vedlikehold og mye annet. Slike store oppgaver vil selvsagt kreve mye av Rambergs kapasitet. Hun er likevel opptatt av å ikke miste de mindre prosjektene av syne.

– Det er fort gjort at de store «lokomotivene» tar all oppmerksomhet, men jeg tror det er viktig å også huske de små prosjektene som gjør ting bedre, raskere og hyggeligere. Det kan for eksempel være å plante trær utenfor eller gjøre det hyggeligere i kontorlandskapet. Tiltak for arbeidsmiljøet er undervurdert, og ofte vanskelig å sette av tid til. Jeg skal plotte det inn i kalenderen mens jeg fortsatt er fersk, ler hun.

Vennlig, tydelig og tilstede

Ramberg har aldri tidligere jobbet i offentlig virksomhet, og ser de store, kanskje litt «trauste» strukturene i UNN med nytt blikk:

– Som fersk inn fra politikk og privat sektor er jeg imponert over alle systemer, avtaler og ordninger som sikrer prosessene i det offentlige. Dialogavtale, styringshjul, kontinuerlig forbedring… ting er veldig på stell her og man føler seg trygg og godt ivaretatt.

– Hvordan er du som leder?
– Jeg prøver å være vennlig, tydelig og tilstede, og er opptatt av å se folk. Og så har jeg stor forståelse for at man kan trenge avspasering når det er godt vær og skiføre!

Skiføre er neppe et tilfeldig eksempel, men kommer rett fra hjertet. Ramberg er nemlig selv en lidenskapelig skigåer.

– Jeg er ikke noe fartsfantom altså, vi snakker ikke kondomdress! Men jeg er veldig glad i å gå på ski. Det er nok det nærmeste jeg kommer en hobby.

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Kjent fjes i ny rolle appeared first on Pingvinavisa.

Det hele foregår på tvers av avdelinger og klinikker ved UNN, og i et tett og godt samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.

– En pasient kan komme inn til hjerte-CT hos radiografene på røntgenavdelingen klokken 10 og være ferdig behandlet av kardiologene på hjertelaben klokken 13. Pasienten kan reise hjem samme dag eller dagen etter, sier overlege og radiolog Signe Forsdahl ved UNN Tromsø.

«Eventyrhistorie»

Hun er stolt over den gode pasientflyten som i løpet av de siste årene er etablert mellom røntgenavdelingen og kardiologene ved hjertemedisinsk avdeling. Og ordningen er kommet i stand uten langvarige forbedringsprosesser eller bruk av spesielle metodikker.

– Jeg kaller det for en «Eventyrhistorie». Det bidrar våre flinke radiografer og kardiologer til, sier Forsdahl.

– Vi kjenner telefonnumrene til hverandre og snakker sammen. Fagfolk har samarbeidet og utviklet et godt pasientforløp uten bruk av spesielle metodikker, bekrefter kardiolog Eivind Øygard Fosse.

Radiografene, her representert ved Grete Anita Hansen (bak) og Berit Engstad, har lært seg å undersøke bildene fra hjerte-CT-maskinen slik at de selv kan henvise enkelte av pasientene videre til en hjertespesialist dersom funnene tilsier det. Foto: Per-Christian Johansen

Pasientgruppen det er snakk om er i utgangspunktet personer med lav til moderat risiko for hjertesykdom. Disse henvises av kardiologene til hjerte-CT, som er en avansert røntgenundersøkelse som ble etablert ved UNN Tromsø i 2012 takket være en av mange pengegaver fra Bergens-milliardæren Trond Mohn. Den siste oppdaterte versjonen av hjerte-CT-maskinen fikk UNN i 2019, og ble da innviet av Mohn selv. 

Tilreisende pasienter

Hit henvises polikliniske pasienter hver uke. Mange er tilreisende fra hele Troms og Finnmark, samt nordre del av Nordland. De blir tatt imot og grunnleggende undersøkt på hjertemedisinsk poliklinikk. Deretter venter hjerte-CT på røntgenavdelingen. Selve skanningen av hjertet tar bare noen sekunder, men forberedelse og etterbehandling av bildene gjør at hele undersøkelsen varer rundt 30 minutter.

Dersom undersøkelsen viser tegn til større innsnevringer eller mye kalk i hjertets blodårer (kransårene), blir pasientene – hvis de har lang reisevei – umiddelbart tilbudt utvidet undersøkelse på hjertelaben.

– CT-undersøkelsen er best til å utelukke risiko for alvorlig hjertesykdom. Men dersom vi ser innsnevringer eller mye kalkdannelser, får pasientene tilbud om videre oppfølging på hjertelaben før hjemreise. Og de fleste takker ja til det, sier Forsdahl.

Dyktige radiografer

Som radiolog er det hun som har det overordnede ansvaret med å vurdere pasientene som kommer til hjerte-CT. Men nå har også radiografene, som gjennomfører selve undersøkelsen, fått opplæring og kan gjøre selvstendige vurderinger.

I enkelte tilfeller er det radiografene som nå har dialog med kardiologene.

Eivind Øygard Fosse er blant kardiologene som bemanner hjertelabene for angiografi ved UNN Tromsø. Hit kommer pasienter til utvidet undersøkelse dersom det er påvist fortetting i hjertets blodårer på hjerte-CT ved røntgenavdelingen. Bak ham står spesialsykepleier Monica Holten Olsen. Foto: Per-Christian Johansen

– Det er svært viktig med dyktige og observante radiografer, da jeg er eneste hjerte-CT radiolog i Troms og Finnmark. De har fått mye ansvar, og blitt skikkelig flinke. Er de i tvil, snakker de med meg, sier Signe Forsdahl.

– Vi har fått tillit og lært mye fra Signe. Et par av radiografene som jobber med dette, har også vært på hospitering og opplæring i Århus i Danmark. Dette har gjort jobben mer interessant for vår del, og det er fint å kunne bidra litt ekstra, sier seksjonsradiograf Grete Anita Hansen.

Hun synes det er ekstra inspirerende at de bidrar med et ekstra tilbud til pasientene, spesielt de som er tilreisende til Tromsø.

– Det er kjempebra, også for UNN som reduserte kostnader når alt kan gjøres samme dag, legger Hansen til.

Trygt inngrep

Pasientene som henvises videre – tre etasjer lenger opp i sykehuset – tas imot på utredningsposten for hjertepasienter. Deretter venter undersøkelse inne på en av de tre hjertelabene for angiografi som er bemannet døgnet rundt.

Selve prosedyren betegnes som kortvarig, trygg og med sjeldne komplikasjoner. Prosedyren foregår med lokalbedøvelse og våkne pasienter som det kommuniseres med underveis. Et kateter føres gjennom en blodåre fra håndleddet eller lysken, og opp til kransårene ved hjertet. Ved hjelp av kontrastvæske som sprøytes inn, kan legene avdekke omfanget av en eventuell innsnevring og vurdere videre tiltak.

Under prosedyren på hjertelaben fører kardiolog Eivind Øygard Fosse et kateter gjennom en blodåre fra håndleddet eller lysken og opp til kransårene ved hjertet. Deretter gjennomføres undersøkelsen med hjelp av bilder til skjermen som kardiologen har foran seg. Foto: Per-Christian Johansen

– Undersøkelsen kan bekrefte om det er tranghet i blodkranssystemet, og om dette kan løses med utblokking (stent) der og da, eller om det kreves en større operasjon (bypass) på et senere tidspunkt. Holder det med utblokking kan pasienten reise hjem samme dag eller dagen etter, sier kardiolog Eivind Øygard Fosse.

Positiv pasientflyt

Også han synes samarbeidet som er etablert internt er positivt for pasientflyten for den aktuelle pasientgruppen.

– Når pasientene først er kommet reisende for røntgenundersøkelse på hjerte-CT, er det fint at de kan bli fulgt opp videre hos oss dersom behovet tilsier det. Vi prøver å strekke oss langt for å få det til, i kombinasjon med planlagte inngrep og ø-hjelp på hjertelabene, sier Fosse.

Han er én av totalt seks invasive kardiologer som bemanner hjertelabene ved UNN Tromsø. I tillegg er det for tiden en hospitant fra Finland som bidrar, samt én lege under utdanning.

The post Optimalt forløp for hjerte­pasienter appeared first on Pingvinavisa.

Kristina Simonsen og kollega Johannes Østby ser frem til at de nye ambulansebilene blir tatt i bruk ved UNN, blant annet her i Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Ytterligere åtte nye ambulanser er bestilt, og vil i løpet av 2021 erstatte de gamle Transporter-modellene. Tilstanden på nåværende bilpark vil avgjøre hvor de neste åtte bilene settes i drift.

– Det er gledelig at vi ha midler til å investere i nye biler nå. Noen av de gamle ambulansene har kjørt sine kilometere og er moden for utskifting. I snitt kjøres en ambulanse rundt 300.000 km, men noen har passert over 400.000 km, sier Per-Øivind Sørgård, leder for ambulanseavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Elektroniske bårer

De nye bilene er et resultat av en nasjonal anbudsprosess som ble gjennomført i fjor. Denne gjelder seks år frem i tid. Bilene som nå kjøpes er både større og mer moderne utstyrt.

– Crafter-modellene krever førerkort klasse C1. Av utstyr er det spesielt elektroniske bårer for inn- og utlasting av pasienter som er nytt. Bårene krever opplæring for alle våre medarbeidere før de tas i bruk, legger Sørgård til.

De nye ambulansene er utstyrt med elektroniske bårer som vil gjøre arbeidshverdagen betydelig lettere for Johannes Østby (til venstre) og kollega Kristina Simonsen. Her sammen med leder for ambulanseavdelinga, Per-Øivind Sørgård. Foto: Per-Christian Johansen

– Det vil spare armer og rygg for mange tunge løft hver eneste arbeidsdag, bekrefter ambulansemedarbeider Kristina Simonsen.

Stas med modernisering

Sammen med kollega Johannes Østby ser hun frem til en mer moderne ambulansehverdag ved UNN.

– Det er alltid stas med nye biler, og spesielt bra blir det med de elektroniske bårene, sier de.

Per-Øivind Sørgård har som mål at UNN skal ha byttet alle sine 46 biler i løpet av inneværende anbudsperiode. Hver bil av modellen VW Crafter koster 1,7 millioner kroner. Byttingen betyr at de mest vanlige av dagens ambulanser, VM Amarok, vil forsvinne etter hvert som nye biler kjøpes inn.

– De bilene som skiftes ut vil bli benyttet som reservebiler i en periode før de fases helt ut, avslutter Per-Øivind Sørgård.

The post Nye ambulanse­glis rulles ut appeared first on Pingvinavisa.

Sondre A. Figenschau Bogstrand ble tildelt Utdanningsprisen 2021 av UNN-direktør Anita Schumacher. Foto: Per-Christian Johansen

I stedet ble seksjonslederen for portørtjenesten – bokstavelig talt – «tatt på senga» selv.

– Ja, det kan du trygt si. Dette var overhodet ikke forventet, og prisen ville jeg aldri fått uten det store engasjementet medarbeiderne viser for jobben og yrket, sier Bogstrand.

Opptatt av faglig utvikling

I begrunnelsen for prisen trakk administrerende direktør Anita Schumacher fram følgende:

– Sondre brenner for faget, og har bidratt sterkt til å øke den faglige kompetansen for portørtjenesten ved UNN. Han har stått på for at ansatte ved portørsentralen skal få ta fagbrev, og vært pådriver for å tilby lærlingplass i faget, fremhevet Schumacher.

Bogstrand er selv blant fire ved portørsentralen som akkurat denne uken har vært oppe til fagprøven. Også den ble bestått onsdag, både for seksjonslederen og de tre andre. Fire øvrige portører skal opp til fagprøven senere denne måneden.

Sondre Bogstrand setter stor pris på alle sine medarbeidere. Nylig takket han av veteranene Bjørn Johannessen (til venstre) og Johannes Minde. Begge har jobbet ved portørsentralen i over 40 år. Foto: Per-Christian Johansen

LES OGSÅ: Portørveteraner takket av etter mer enn 80 års tjeneste ved UNN.

– For en dag, den vil jeg huske lenge, sier han, og deler samtidig ut mer ros til medarbeiderne.

– Det er viktig at vi er oppdatert i faget vårt. Hele seksjonen har vært gjennom store endringer de to siste årene, og jeg er glad for at alle har vært mottakelig for endringer. De er en utrolig bra gjeng, sier Sondre A. Figenschau Bogstrand.

Forskningsprisen

Årets forskningspris ble tildelt overlege og professor Jan Brox ved laboratoriemedisin UNN Tromsø. Bakgrunnen for tildelingen er hans langvarige innsats med å bygge opp et forskningsmiljø og miljøgiftlaboratorium ved UNN.

Forskningsresultater fra laboratoriet er publisert og har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Brox var ikke til stede i forbindelse med utdelingen onsdag.

The post Prisvinneren deler æren med medarbeiderne appeared first on Pingvinavisa.

Ansatte i helseyrker er de her til lands som er mest utsatt for vold i tjenesten. Ved UNN, Åsgård sykehus skal alle ansatte – også kjøkkenpersonell – nå få tilbud om opplæring i MAP (Møte med aggresjonsproblematikk) for å gjøre arbeidshverdagen tryggere. Senere er det meningen at også ansatte ved somatiske avdelinger i UNN skal få tilbud om kurs i MAP.

Planlegger alt

Mens politiet kan bruke beskyttelsesutstyr som hjelm og skjold for å forsvare seg mot voldelige angrep, så er kroppsspråk, ord og blikk førsteforsvaret til de som jobber i helsevesenet.

Særskilt for psykiatrien er at de ofte håndterer mennesker i dyp personlig krise ved å tørre å være nær personen, til tross for at vedkommende kan utagere i form av aggresjon og vold.

Seniorrådgiver Bjørn Svenning forteller at aggresjonsproblematikk som tema er tatt mer på alvor de siste to-tre årene. - Gjennom MAP er dette så tydelig og bra organisert, sier han. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Planlegging er det viktigste sikkerhetstiltaket Bjørn Svenning har. Han er seniorrådgiver ved SIFER Nord, et kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Når han skal møte en pasient planlegger han ikke bare hva han skal si, han er bevisst på hele sin framtoning og alt som potensielt kan skje i menneskemøtet han skal inn i.

‒ Jeg planlegger alt helt fra min første setning. Jeg har fokus på hvordan jeg sitter eller står, på blikket mitt og på stemmen min. Hvis jeg skal inn å gi et avslag eller forlenge et opphold, må jeg planlegge formidlingen slik at pasienten kan nyttiggjøre seg informasjonen. Mange anerkjenner ikke at de er syke, og man bør planlegge for alle eventualiteter for hvordan de forvalter den informasjonen du skal gi. Du må også ha en tanke på avstand og på mulig fluktvei. MAP presenterer alt dette på en mer tydelig måte og gir det en større verdi enn andre opplæringsprogram. Hendelser oppstår ikke i et vakuum. Kurset hjelper til med å forklare hva som kan gjøre meg til enten vann eller bensin på et bål. Gjør min reaksjon ting bedre eller verre?, forklarer Svenning.

Mellommenneskelige ferdigheter

MAP-kurset ble utviklet i 2019, og er nå tilgjengelig for alle som jobber med mennesker i krise. Det handler i all hovedsak om å bli bevisst på og å lære seg mellommenneskelige ferdigheter. Om å bli trygg på egen kommunikasjon og forstå aggresjon som uttrykk og fenomen, slik at det skal være mulig å dempe eller gripe inn i en konflikt på en god og faglig sikker måte.

‒ MAP søkes innført i alle sykehus i alle helseregioner, men psykisk helsevern og akuttpsykiatri og sikkerhetspsykiatri har prioritet. Det finnes også en kommunal utgave av MAP som er beregnet på tjenesteleverandører av psykisk helsevern som ikke forvalter tvang. Til og med ansatte i NAV tar dette kurset, forklarer seniorrådgiveren.

På sifer.no ligger MAP som et åpent e-læringskurs. Svenning oppfordrer alle som møter mennesker i krise til å ta kurset.

‒ For helsepersonell ligger det til jobben å få en opplæring i hvordan mestre aggresjon. Hovedpoenget er økt forståelse av helsepersonellrollen og sårbarheten forbundet med denne, forklarer Emil Kristoffer Andresen Haug, som er fagutviklingssykepleier på Akuttpost Tromsø.

LES OGSÅ: Helsepersonell mer utsatt enn politiet

Bevisstgjøring

Grunnkurset i MAP som tilbys ved UNN tar to dager, og kan også forsterkes med enkeltkapitler eller tematikk. Koronapandemien har gjort gjennomføringen litt mer utfordrende, men til nå har 200 personer i de prioriterte gruppene ved Psykisk helse og rusklinikken gjennomført kurset. MAP skal også tilbys til ansatte i mindre stillinger og til sommervikarer.

Fagutviklingssykepleier Emil Kristoffer Andresen Haug ved Akuttpost Tromsø. sier at hovedpoenget med MAP er økt forståelse av helsepersonellrollen og sårbarheten forbundet med denne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Vi skal også i gang med scenariotrening. Vi har en etasje i bygg 6 som skal fylles opp med utstyr hvor vi kan bruke VR-teknologi for å trene på ulike scenarioer vi kan havne i. De lidelser vi håndterer gir seg uttrykk i adferd. Her kan den enkelte ansatte få erfare sin egen reaksjon når vedkommende blir truet, og kan dermed øve på å selvregulere og få hjelp til å opptre hensiktsmessig i situasjonen. Vi har alle en innebygd fight-, flight- eller freeze-reaksjon. Målet er å trene seg selv til å håndtere det som kommer, sier Haug.

Lov å reagere forskjellig

Haug påpeker at MAP også bidrar til å øke respekten for forskjeller mellom kollegaer – det at samme fenomen tolkes ulikt og får ulik respons.

‒ Dette handler om å utnytte ressursene våre bedre, og få en kultur som tilsier at det greit være forskjellig. Opplevelser som en kan synes er greit, kan prege andre i lang tid. Relasjoner og det humanistiske menneskesyn skal gå som en tråd gjennom hele helsevesenet. Vi er alle like mye verd og gjør vårt beste med ulikt utgangspunkt, sier han.

Svenning forteller at aggresjonsproblematikk som tema i de senere år har opplevd et paradigmeskifte her til lands.

‒ Vi begynte for alvor å snakke om det å håndtere oss selv i møte med aggresjon nå i 2017/2018. Det er med andre ord relativt nytt at dette gis en slik verdi, og gjennom MAP er dette så tydelig og bra organisert. Jeg vil si at vi har gjort en bra jobb tidligere, men at vi nå gjør alt mer systematisk, oppsummerer han.

Alle innen Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN skal få tilbud om MAP innen 2021 er omme, og det jobbes med at praktiske øvelser systematisk kommer inn som en del av kvalitetsarbeidet.

‒ MAP skal ta ned angstnivået for hver enkelt ansatt. Du føler deg tryggere når du har gjennomgått MAP, og da makter du å være mer hensiktsmessig i jobben din, sier Svenning.

The post Sikkerhetskurs skal gi tryggere arbeidshverdag appeared first on Pingvinavisa.

Stine K. Bjørkmo er nyutnevnt seksjonsleder for sterilsentralen ved UNN Narvik. Foto: Merita Sollie

Hver uke gjennomføres flere titalls operasjoner ved sykehuset. Mange tusen kirurgiske instrumenter er i sirkulasjon, og etter hver operasjon rengjøres, desinfiseres,  kontrolleres og funksjonstestes alle instrumenter før de pakkes og steriliseres på nytt.

Arbeidet inkluderer også egne smittevernrutiner.

Faglig løft

– Håndtering av kirurgiske instrumenter har de siste årene fått et mer faglig fokus, blant annet for å ivareta pasientsikkerheten bedre. Det kreves kunnskaper om de ulike instrumentene, bruken, vedlikehold og behandlingen av dem.  Da vi ble oppfordret til å ta denne utdannelsen, bestemte vi oss for å søke. Vi startet i 2019 og var nylig ferdig, sier Stine Kruhaug Bjørkmo og Lena Olsen.

En rekke eksamener er avlagt underveis, og det meste av undervisningen har vært nettbasert. Studiet er underlagt fagskolen i Stavanger, mens praksis er gjennomført på anestesi- og operasjonsavdelinga ved UNN Narvik.

Kake og flagg var påkrevd etter at Lena Olsen (til venstre) og Stine Kruhaug Bjørkmo nylig var ferdig utdannet som sterilforsyningsteknikere. Foto: Merita Sollie

– Det har vært to krevende år med en kombinasjon av jobb, utdanning og familieliv, bekrefter de to.

Økt kvalitet

Før de startet utdanningen, var de underlagt anestesi- og operasjonsavdelinga ved UNN Narvik. Nå er de blitt en egen seksjon med totalt seks faste medarbeidere underlagt sterilforsyning- og spesialrenholdsavdelinga i UNN.

Sammen med den formelle utdannelsen betyr dette at arbeidet med rengjøring og sterilisering av kirurgiske instrumenter ved UNN Narvik er satt ytterligere i system og har fått økt kvalitet.

Stine Bjørkmo har også nylig fått i ansvar å lede seksjonen.

– Vi jobber på mange måter i et «skjult yrke», inne på operasjonsavdelinga. Arbeidet er omfattende og viktig. Gjennom utdanningen har vi fått mer kunnskap om faget, sier Kruhaug Bjørkmo.

Modernisering i nytt sykehus

Hun og kollega Lena Olsen er de første ved UNN Narvik med den nye formelle utdannelsen. En tredje ansatt ved seksjonen er også i gang med å utdanne seg som sterilforsyningstekniker.

Lena Olsen trives i jobben som sterilforsyningstekniker ved UNN Narvik. Foto: Merita Sollie

I tillegg er det tre assistenter som har ansvar for spesialrenholdet på operasjonsstuene. Sterilsentralen leverer i tillegg nødvendig utstyr til resten av sykehuset.

– Nå ser vi frem til større og mer moderne forhold i det nye sykehuset som bygges i Narvik. Aktiviteten har økt betraktelig de siste årene, så vi ser veldig frem til å få et arbeidsareal som er bedre tilpasset driften vår, sier Stine Bjørkmo og Lena Olsen.

Det nye sykehuset skal etter planen stå ferdig i 2024.

Bedre kunnskap

– Det er flott med nyutdannede sterilforsyningsteknikere også ved UNN i Narvik nå. Utdannelsen gir bedre forståelse for prosesser som skal utføres i jobben gjennom økt kunnskap om utstyr og lover. Det øker også pasientsikkerheten, sier May-Liss Ingebrigtsen, avdelingsleder for sterilforsyning og spesialrenhold ved UNN.

Avdelinga har knapt 100 ansatte i Tromsø, Narvik og Harstad. Av disse er drøyt 40 sterilforsyningsteknikere, mens de øvrige er spesialrenholdere på operasjonsavdelingene.

– Vi sørger til en hver tid for å ha noen som er under utdanning som sterilforsyningsteknikere, og dette er også et krav å gjennomføre innen tre år for alle nyansatte, legger Ingebrigtsen til.

LES OGSÅ:

• Åpnet moderne sterilforsyning ved UNN Tromsø
• Bygde nytt sykehus i Narvik med legoklosser!

The post Nyutdannet ekspertise i ny seksjon appeared first on Pingvinavisa.

– Det er bare så fortjent, fastslår kollegene Sandra Huber, Maria Averina og avdelingsleder Lisbeth Hansen ved laboratoriemedisin.

– Denne prisen vil jeg dele med mine gode kolleger. Vi er en flott gjeng på syv-åtte stykker som jobber godt sammen, sier Jan Brox selv.

Direktør Anita Schumacher delte ut forskningsprisen til Jan Brox. Foto: Per-Christian Johansen

Påvirker negativt

Han ble overrasket da nyheten kom tidligere denne måneden. Overrasket fordi han mener arbeidet som gjøres ved miljøgiftlaboratoriet er knyttet til vanskelige tema og negative funn.

Blant annet er det avdekket at sædkvaliteten hos menn påvirkes og blir dårligere. Fødselsraten synker, og miljøgifter kan også påvirke utvikling av fostre og påføre barn ulike diagnoser som for eksempel ADHD og astma.

Forskningsresultatene har også avdekket at miljøgifter kan relateres også til sykdomsforløp som kreft, diabetes og hjerte-/lungeproblematikk.

– Vi startet opp for snart 15 år siden. Og hvordan miljøgifter påvirker mennesker vil bli et enda viktigere tema i årene fremover. Så dette arbeidet – med utgangspunkt i UNN og UiT, Norges arktiske universitet – håper jeg vil fortsette selv om jeg slutter, sier Jan Brox.

Han har egentlig kontakt ut året.

– Men jeg er forespurt å ta et ekstra år. Så da blir det vel til det, smiler den spreke 71-åringen.

LES MER om aktiviteten ved miljølaben på Helse Nord sin nettside.

Overlege Maria Averina (til høyre) forteller om driften av miljølaben til direktør Anita Schumacher (til venstre). Avdelingsleder Lisbeth Hansen og prisvinner Jan Brox er tilhørere. Foto: Per-Christian Johansen

Unikt i Europa

Mye av forskningen som er gjort, er basert på befolkningsundersøkelser og har vært gjennomført i samarbeid med Tromsøundersøkelsen.  Helse Nord har også hatt en viktig rolle gjennom finansiering av kostbare analyseinstrumenter.

Her kan du lese flere forskningssaker på Pingvinavisa.

I begrunnelsen for årets forskningspris heter det:

«Jan Brox har gjort en stor innsats over mange år med å bygge opp et forskningsmiljø og miljølaboratorium ved UNN. Laboratoriet er unikt i Europa og forskningsresultatene publiseres både nasjonalt og internasjonalt. Brox har også gitt mange andre viktige bidrag til andre forskningsprosjekter ved UNN og UiT.»

Årets utdanningspris ved UNN gikk til Sondre A. Figenschau Bogstrand, seksjonsleder ved portørsentralen.

The post – Det er bare så fortjent appeared first on Pingvinavisa.

Mandag hadde han «Råger med å» sin siste konsert som leder for kultur- og frivillighetsseksjonen på Pingvinen scene i Breivika. I flere tiår har han gledet pasienter og dratt med ansatte på ulike kulturaktiviteter.

Denne uka holdt Råger Ellingsen sin siste offisielle lunsjkonsert på Pingvinen scene ved UNN Tromsø i Breivika. De siste årene har mange av konsertene vært spilt sammen med kompis Kjell Svendsen på bass. Foto: Per-Christian Johansen

– Det som er blitt til under min tid, er etablert i nært samarbeid med dyktige medarbeidere i egen seksjon og i hele UNN. Kulturbegrepet er godt etablert i sykehuset, og har stimulert til trivsel, glede og trygghet for både pasienter og ansatte, oppsummerer Råger Ellingsen.

Spiller gjerne mer

Han vil definitivt bli savnet. Og lover samtidig å ikke bli en «syvende far i huset». Men at han fortsatt kan dukke i korridorer og avdelinger med et trekkspill på magen eller et keyboard under armen, utelukkes ikke.

– De mange miljøene vi har skapt skal få sette sine egne fotavtrykk i fortsettelsen, sier kulturveteranen.

– Men det er jo også sånn at en gammel blomst trenger næring. Så jeg blir nok å stikke innom for en kaffe og en prat. Og hvis noen vil ha meg til å spille, vil jeg gjerne bidra med det. Det er alltid godt å treffes i møte med ord og toner, legger Ellingsen til.

Han startet UNN-karrieren som sivilarbeider ved fritidskontoret på Åsgård sykehus i 1979. Etter siviltjenesten tok han også vakter på avdelingene. Oppgavene var først og fremst å aktivisere pasienter innen psykisk helsevern, og bidra til positive opplevelser. Turer i nærområde og fisketurer var ekstra populært.

Meningsfullt for pasientene

Etter hvert ble det fast jobb ved fritidskontoret, og i 1983 ble Råger fritidsleder på Åsgård. Musikk ble en stadig viktigere del av hverdagen for pasienter og ansatte. I 1979 så Åsgårdspell dagens lys, som den første av mange store produksjoner Ellingsen har stått bak.

Det har periodevis gått i ekspressfart og på to hjul i svingen når han "Råger med å" har vært på farta i UNN-korridorene. Foto: Per-Christian Johansen

– Aktiviseringen av pasientene gjorde at de følte seg delaktig og fikk gjøre noe nyttig. Vi skapte tilbud som bidro til mestring og tilhørighet. De gode samtalene kom gjerne rundt et bål eller med fiskesnøre på hver sin toft i båten, minnes 68-åringen.

Mot slutten av forrige årtusen ble fritidskontoret også en del av det somatiske miljøet ved sykehuset i Breivika, som den gang het RiTø og ble drevet av fylkeskommunen. Daværende direktør Knut Schrøder ville videreutvikle kulturens betydning i sykehuset. RiTø-revyen (nå Pingvinrevyen) var allerede etablert, det samme var den legendariske julemessa på Åsgård.

Da UNN så dagens lys i 2002, og etter hvert også inkluderte sykehusene i Narvik, Harstad og på Longyearbyen, ble det enda flere behov å dekke.

– Vi har etablert mange kulturprosjekter og fine tradisjoner. UNN Big band (lenke til Facebook), ukuleleband, julemesser på alle sykehusene og årlige julekonserter (lenke FB) for å nevne noe. Vi har også hatt nært samarbeid om aktiviteter med Kulturhuset i Tromsø, Hålogaland teater, Festspillene i Harstad (FB) og Vinterfestuka i Narvik. For ikke å glemme alle jubileene og arrangementene vi har stilt opp på internt ved UNN, blant annet 100-årsjubileet i Longyearbyen i 2017 (FB) og åpning av den nye A-fløya og PET-senteret i Tromsø (FB), oppsummerer han.

Jørn Hoel, Dagny, Kjelsberg og…

Mange kjente artister har også vært en del av kulturhistorien ved sykehuset. Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen, Sverre Kjelsberg, Jan Arvid Johansen, Tommy Körberg, Anne Nymo Trulsen, Dagny, Marthe Valle, Tove Karoline Knutsen og Britt Eva Løkkemo for å nevne noen.

– Vi har samarbeidet med mange flotte artister, og det er egentlig en stor sangbok som er skapt ved UNN. Det er mange som har betydd mye for både pasienter og ansatte. Og jeg må jo si at jeg personlig savner noen av dem som nå er gått bort, blant andre Sverre og Jan Arvid. De har skapt mange gode minner, sier Råger Ellingsen.

Trekkspillet er ett av flere instrument Råger Ellingsen håndterer med stil. Etter hans siste konsert på Pingvinen scene denne uka, ble kulturveteranen hyllet av fremmøtte ansatte og pasienter. Foto: Per-Christian Johansen

– Hvis du skal velge én, hvilken låt liker du aller best å spille?

– Det må være UNN-sangen, «Drømmen du alltid eie». Den ble laget til åpningen av sykehuset i Breivika i 1991, og betyr noe helt spesielt. Teksten er av Arvid Hanssen og ble fremført av Tove Karoline Knutsen. Hun skrev også melodien, sier Ellingsen.

Nylig var både Knutsen og Britt Eva Løkkemo til stede på en intern markering for han «Råger med å». Markeringer og hilsninger har det blitt mange av den siste tiden, sist altså sammen med sin gode musikervenn Kjell Svendsen på Pingvinen scene ved UNN Tromsø denne uka.

Sistnevnte har bidratt til mange musikkvandringer og lunsjkonserter de siste 15 årene.

Kos med barnebarn

Men nå er det altså (nesten) slutt. 30. juni er siste arbeidsdag, og allerede de første ukene i den nye pensjonisttilværelsen kommer de to barnebarna Elea og Alfred på besøk fra Oslo. Da bærer det rett til hjemplassen Hovden i Vesterålen.

– Familien betyr mye, og vil få en enda større plass i livet mitt fremover.

Men hjemme på Tromsøya står pianoet, gitaren og trekkspillet alltid klart. Råger har langt fra spilt sin siste tone.

– Å nei, pianoet er montert opp hjemme og jeg har allerede funnet frem mange gamle opptak fra tida på UNN. Noen låter er heller ikke helt avsluttet. Så det skal jeg prøve å gjøre noe med, sier Ellingsen, før han avslutningsvis legger til.

– Jeg må få takke alle i UNN for den fantastiske arbeidsplassen det har vært. Det har beriket livet mitt. Og får jeg muligheten, vil jeg fortsatt dukke opp i gangene her. I hvert fall for en kaffeprat, smiler Råger.

Han kan gå ut døra med en ryggsekk full av minner og hyggelige meldinger fra kjente og kjære kollegaer gjennom mer enn 40 år.

Vel spilt, avtroppende kollega!

FØLG Kultur- og frivillighet i UNN på Facebook og se mye mer av aktiviteten de har gjennomført de siste årene.

The post Do-re-mi-farvel, Mr. Kultur appeared first on Pingvinavisa.

Håvard Lysvoll er ny sjef for lønn- og regnskapsavdelinga ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

– Etter mange år i det private var dette var en jobb som var interessant for meg. UNN er en stor og viktig i aktør, både i nordnorsk og nasjonal sammenheng. Det blir mange tall og mye penger å holde orden på med nesten 9.000 personer som skal ha lønn hver måned, sier 31-åringen, som med sin oppvekst i Henningsvær ikke fulgte i pappas fotspor som fisker.

– Vi «egnet» oss ikke helt til det, så da ble det fotball i stedet, smiler Lysvoll.

Pappapermisjon

Han har spilt for TUIL på 1. og 2. divisjonsnivå siden høsten 2008, og blitt godt kjent med det nasjonale perspektivet. I 2012 var han ferdig utdannet innen økonomi og administrasjon ved UiT, Norges arktiske universitet.

Som nybakt pappa til Selma – som nå er seks måneder – vil han imidlertid ikke bli å se permanent for sine rundt 40 medarbeidere før i november. Pappapermisjonen starter i august, når samboeren skal tilbake på jobb som sykepleier ved UNN.

– Jeg har allerede rukket å bli kjent med mange her, og det er flinke folk jeg skal jobbe med. Sånn sett gru-gleder jeg meg litt til å ta ut permisjon. Men det blir også fint å være mye sammen med Selma, avslutter Håvard Bergstedt Lysvoll.

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Ballsjonglør ny regnskapssjef appeared first on Pingvinavisa.