Merethe Hennie Karlsen (til venstre) og Disa Håkstad utenfor A-fløya i Breivika der rehabiliteringsavdelinga holder til på plan 8. Foto: Per-Christian Johansen

Håkstad har vært både enhetsleder og seksjonsleder i samme avdeling tidligere, men har nå fått ansvar for de rundt 300 medarbeiderne som utgjør rehabiliteringsavdelinga ved UNN. Hun tiltrådte som avdelingsleder 1. mai, foreløpig i et ettårig vikariat.

– Det er et stort ansvarsområde, nesten litt overveldende. Men det blir spennende, og tidspunktet passet perfekt når jeg akkurat var ferdig med master i «Organisasjon og ledelse». Der skrev jeg om endringsledelse i masteroppgaven, sier Håkstad.

Også Merethe Hennie Karlsen liker å jobbe med endringsledelse som tema. Hun kommer fra tre år som senterkoordinator for Vardesenteret ved UNN, hvor hun sammen med øvrige ansatte fikk synliggjort senteret for kreftpasienter.

Nå skal hun fungere som seksjonsleder for Regional kompetanseseksjon. Der skal hun det neste halvannet året lede i overkant av 20 medarbeidere i fag- og forskningsenheten, regional vurderingsenhet og lærings- og mestringssenteret.

– Jeg ser frem til å lede og bygge team, samt å få bidra inn mot fagmiljøene med kompetansehevende tiltak og nettverksbygging å delta i tverrfaglige prosjekter om rehabilitering både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Karlsen.

Hun startet i sin nye rolle 15. juni.

– Dette gleder vi oss til, sier en engasjert duo om arbeidsoppgavene som venter dem.

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Klare for nye ansvarsområder appeared first on Pingvinavisa.

‒ Det er ett prosjekt, to byggherrer og to kontrakter, sier prosjektleder Viggo Søderblom og skuer ut over det som mest av alt minner om et enormt grustak.

Innimellom kraner, gravemaskiner og lastebiler foregår forskaling, støping og alt som må til for å sikre et godt fundament for Norges første sykehus for hele mennesket. Et kombinert sykehus og helsehus ‒ primær- og spesialisthelsetjeneste, med alt fra lavterskel- til spesialistbehandling for rus-, psykiatri- og somatiske lidelser på samme sted.

‒ Helsehuset Narvik skal ligge bak denne blå, men i praksis usynlige linja på kartet, peker Søderblom på kartskissene han har foran seg på bordet.

Prosjektleder Viggo Søderblom og driftsleder Vibeke Haukland ved UNN Narvik gleder seg til det nye sykehuset står ferdig. Sistnevnte har ansvar for å drifte det gamle og utvikle det nye sykehuset på Furumoen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Sykehuset og helsehuset som til sammen utgjør cirka 35.000 kvadratmeter vil ferdigstilles seksjonsvis og systematisk fram mot åpningsdagen i august 2024.

LES OGSÅ: – Skal fjerne grenser

Akuttaksen

‒ Nærmeste nabo er et sykehjem, som får en fysisk og varm forbindelse direkte til helsehus og sykehus. Utearealene vi planlegger for det nye sykehuset vil også gi gode uteareal for sykehjemmet, forteller Søderblom, og viser vei gjennom tomta og ned mot det som skal bli sykehusets akuttakse, fløy C.

Nedenfor den igjen skal det bli helikopterlandingsplass, 30 meter fra akuttmottaket. I akuttaksen ellers ligger røntgen og akuttheis til operasjonsavdelinga i umiddelbar nærhet til hverandre. Her ligger også intensivavdeling, oppvåkning og dagkirurgi. I tillegg er fødeavdelingen plassert kloss opp mot operasjonsavdelinga.

Akuttberedskap og fødeavdeling har vært de to viktigste kampsakene for Narvik, og symbolsk nok er det altså i denne fløya hele byggingen tar til.

Kan planlegge funksjonalitet

Logistikk man allerede vet er gunstig i et sykehus, kan planlegges til fingerspissene her. Den nye driftslederen ved UNN Narvik, Vibeke Haukland, er tidligere hovedtillitsvalgt sykepleier og har sørget for bred brukermedvirkning.

‒ Det er de som i dag løser oppgavene i det gamle sykehuset som har fått planlegge hvordan logostikken bør løses i det nye. Dette erfarte vi allerede da vi bygget om det gamle sykehuset. Hvis du ikke planlegger sammen med de folkene som skal bruke lokalene, så går det galt av sted, sier Haukland.

Organisasjonsutvikling står sentralt i hele det nye sykehuset, og målet er å klare det ingen i Norge har klart før: En tett integrering av hele helsetjenesten rundt pasienten. Hittil har realiteten vært at pasienten må oppsøke og tilpasse seg et relativt fragmentert tjenestetilbud.

Prosjektleder Viggo Søderblom ved tegningen med den blå streken som blir et usynlig skille mellom sykehus og helsehus i Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Tenkinga med at det er hele mennesker vi behandler er på vei inn i sykehusene. Vårt psykiatriske fagmiljø ønsker en mye tettere lokalisering med somatisk virksomhet, og motsatt. I dag bruker de mye av tiden sin på reise mellom Håkvik og sentrum. Det er vanskeligere å få tilsyn med pasienter, og bruke fagkompetansen på tvers, når sykehusavdelingene ligger flere mil fra hverandre, forklarer Haukland.

Organisasjonsutvikling

Det er gjennomført 11 organisasjonsutviklingsprosjekter, flere er under arbeid og flere kommer. Mange av dem går også på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Felles gjennomgangsmelodi er gevinstrealisering og kvalitetsforbedring.

 ‒ Gevinstrealisering er vel det spørsmålet hvor det er vanskeligst å få to streker under svaret, siden alt endrer seg hele tiden. Det er også slik vi må jobbe, i kontinuerlig endring, sier Haukland.

Så handler det ikke kun om organisasjonsutvikling for Nye Narvik sykehus, men i hele UNN. Prosessene i de ulike klinikkene griper inn i det hele.

Et punkt i organisasjonsutviklingen er hvordan hele UNN kan samarbeide for mer optimal drift. I Narvik planlegges det for eksempel å ta unna en større mengde planlagte operasjoner. Sykehuset får derfor utvidet operasjonskapasiteten til i alt seks operasjonsstuer. To blir supersterile og tilpasset for å kunne gjøre protesekirurgi.

Pasienthotellet utstyres slik at rommene der kan brukes som pasientrom ved behov. Fleksibilitet er et viktig stikkord for det nye sykehuset.

‒ Utdannede hender er allerede mangelvare. Skal vi bygge for fremtiden må vi tenke bærekraftig og ikke bare faglig. Organisasjonsutviklingen handler mye om hvordan vi kan bruke kompetanse riktig, forklarer Haukland.

LES OGSÅ: Bygde nytt sykehus med legoklosser!

Ekstra god på kriser

Inne i fjellet under det gamle sykehuset ligger opplegg til et krisesykehus som heldigvis aldri har vært brukt. Akkurat da det nye sykehuset var ferdig planlagt, ble det plutselig svært aktuelt å finne ut om dette sykehuset var planlagt robust nok til å kunne håndtere en global pandemi av et omfang som den vi nå er inne i.

Det jobbes for fullt med grunnarbeidet til det nye sykehuset på Furumoen i Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Det ble skikkelig spenning helt på tampen her, for å se om sykehuset kunne tåle en slik stresstest eller om vi måtte gjøre om på planene, sier Haukland.

Heldigvis besto sykehuset testen. Deler av sykehuset kan enkelt isoleres for å håndtere smitte. Faktisk er Nye Narvik sykehus ekstra utrustet for å håndtere pandemier og øvrige kriser.

I tilknytning til det nye akuttmottaket bygges nemlig en ny ambulansestasjon med egen CBRNE-enhet. Det betyr at den er tilrettelagt for å ta seg av ulykker og hendelser med kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) og eksplosive kjemikalier (E).

‒ Denne CBRNE-enheten er den første i sitt slag i UNN, sier Søderblom.

Romslig, men trang

Selv om tomta fremstår enorm, skaper det velkjente Narvikfjellet og jernbanen noen utfordringer.

‒ Rassikring i fjellveggen bak oss og jernbanetraseen med sikkerhetssone for mulig dobbeltspor foran oss, har gitt oss hodebry. Dette har blant annet resultert i at vi ikke kan ta ned de store redningshelikoptrene på landingsplassen, et problem flere sykehus sliter med angående de nye redningshelikoptrene. Ambulansehelikopteret får stor nok sikkerhetssone, understreker Haukland.

Den opprinnelige tomta var også for liten til å avse plass til parkering. Derfor vedtok UNN-styret å kjøpe ni mål ekstra for å gi mer parkeringsareal, og også for å kunne tilrettelegge bedre for kollektivtrafikk til og fra.

‒ Logostikken rundt drift, klinisk så vel som teknisk, er planlagt i et samarbeid mellom erfarne logistikkplanleggere og engasjerte medvirkere. Dette har gitt en logistikk som både innendørs og utendørs vil fungere så optimalt som mulig,  sier Viggo Søderblom.

2. september skal Helse- og omsorgsminister Bent Høie legge ned grunnstein for det nye sykehuset.

Følg prosessen med byggingen av det nye sykehuset fortløpende her.

LES FLERE SAKER fra UNN Narvik på Pingvinavisa.

The post Blir et sykehus for hele mennesket appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Julia Johnsen (til venstre) og Karina Fredheim er ressurspersoner i UNNs satsing på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Foto: Solveig Jacobsen/Elisabeth Paulsen.

1. juni begynte hun i nyopprettet stilling som HMS-rådgiver i avdeling for lederstøtte og organisasjonsutvikling, med arbeidssted i Harstad. Med så variert og grundig erfaring både fra klinisk og administrativt arbeid og ledelse har Karina et godt grunnlag for å styrke og utvikle det mangfoldige fagområdet HMS (helse, miljø og sikkerhet).

– HMS er et litt oppsplittet område som er fordelt på flere steder og personer i UNN. Det er mange som jobber med det uten at det står HMS i tittelen deres. Ofte når vi tenker HMS tenker vi på ansatte, men det påvirker også pasientarbeidet. Jeg skal prøve å bidra til at vi ikke bare tenker på én av de mange delene isolert, men ser alt i sammenheng. Og har gode rammer og strukturer for HMS-arbeidet. Det har stor betydning for hvordan vi klarer å ivareta pasientene, sier Karina.

Hvor trykker skoen for sykehusansatte?

Finnsnesværingen Julia Johnsen er et nytt ansikt i UNN. Med bakgrunn som barnevernspedagog og med master i strategisk ledelse startet hun 19. april som rådgiver i personal- og organisasjonssenteret. Hun jobber med «Der skoen trykker», en nyutviklet metodikk for å jobbe systematisk og målrettet med arbeidsmiljøet. Det er en styrking av arbeidet med IA (inkluderende arbeidsliv) i UNN. Målet er å redusere og forebygge sykefravær.

– Når vi snakker om arbeidsmiljø, er det lett å tenke at det handler mest om relasjoner; hvordan vi har det med hverandre. Men arbeidsmiljø handler også om hvordan vi planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidsoppgaver, sier Julia.

«Der skoen trykker» er forskningsbasert, og ble utviklet ved Sørlandet sykehus som ledd i den nye IA-avtalen mellom partene i arbeidslivet.

– Tidligere tenkte man at alle tiltak passet alle steder, men i den nye IA-avtalen legges det opp til bransjespesifikke tiltak. Det som fungerer i oljebransjen, passer kanskje ikke blant sykepleiere på et sykehus. Risikofaktorene i sykehus er for eksempel helt annerledes. Folk som kommer til sykehuset, kommer fordi de trenger hjelp, og det gjør at mange ansatte møter omfattende emosjonelle krav. Det å hele tiden stå i den hjelperrollen er en belastning som er spesifikk for sykehus.

Best mulig pasientsikkerhet er et av målene i «Der skoen trykker»-metodikken.

– Vi vet at arbeidsmiljø og pasientsikkerhet henger tett sammen. Hvis ikke arbeidsdagen er organisert på en god måte, kan det fort få konsekvenser for pasientene ved bomturer, forsinkelser, stress eller annet. Derfor er pasientsikkerhet ett av de områdene vi kartlegger grundig, utdyper Julia.

Hverdagen er gull

Karina og Julia jobber på hvert sitt vis med å gjøre UNN til et bedre sted for både pasienter og kolleger. Men hva gjør de når de har fri?

– Jeg har store barn, så hverdagen er ikke lenger å sitte i en idrettshall eller buss, og overnatte på skoler. Men jeg koser meg når vi kan sitte sammen med gode venner og familie og spise god mat, eller spille et spill. Jeg liker også å gå på fjellet, eller på ski om vinteren, sier Karina.

Julia er også en som vet å verdsette den gode hverdagen. Ingen dum egenskap å ha i pandemitider:

– Jeg anser meg som et veldig alminnelig menneske! Trener litt, går litt på fjellet, er ute og spiser god mat og drikker god vin, eller ser på TV – alt etter humør og dagsform. Og under pandemien lærte jeg meg å lage surdeigsbrød. Det var vanskelig i starten, men gikk bra til slutt, da jeg klarte å lage en sprell levende surdeigstarter!

Vi ønsker Karina og Julia lykke til i nyjobbene, og god sommer!

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Trekker i takt for arbeidsmiljø og pasientsikkerhet appeared first on Pingvinavisa.

Claus Klingenberg er seksjonsoverlege ved nyfødt intensiv, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han er også professor i barnemedisin, tilknyttet UiT, Norges arktiske universitet. Klingenberg har bidratt i en rekke studier om nyfødt intensiv og pediatri, og har også mottatt utdanningsprisen ved UNN for sitt engasjement med å undervise og veilede studenter og kolleger fra ulike faggrupper.

The post Claus Klingenberg appeared first on Pingvinavisa.

Denne kronikken er skrevet av Claus Klingenberg, seksjonsoverlege ved nyfødt intensiv, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Kronikken ble først publisert hos NRK Ytring.

Jeg husker fortsatt Ketil Moe. Han ble internasjonalt berømt for sin heroiske kamp mot sykdommen cystisk fibrose, blant annet ved å gjennomføre New York City maraton hele 14 ganger. Moe ble lungetransplantert, men døde i 1999. Han var bare 33 år gammel.

Hvert år fødes det 8–10 barn med cystisk fibrose i Norge. Det er nå rundt 370 mennesker i Norge som har sykdommen.

Cystisk fibrose er en alvorlig tilstand der et seigt sekret langsomt og gradvis skader en rekke av kroppens organer.

Diagnosen stilles i dag ofte ved screening av nyfødte. Dermed kan man starte behandling tidlig.

Likevel kan unge pasienter med cystisk fibrose utvikle livstruende sykdom i lunger, lever og bukspyttkjertel og ha behov for transplantasjon.

Inntil nylig har vi bare hatt medisiner som kan begrense symptomene, men ikke endre de underliggende årsakene til sykdommen.

Som barnelege kjenner jeg flere unge mennesker med cystisk fibrose. Må tenåringsjenta som elsker turn vente på at sykdommen gradvis utvikler seg til en livstruende tilstand, kanskje allerede i ung voksenalder? Eller den unge rockeartisten som vil dra på turné?

Nei, de må ikke det!

De senere årene er det utviklet nye medisiner mot cystisk fibrose som kan korrigere årsaken til sykdommen.

En rekke studier viser at de nye medisinene bedrer lungefunksjonen og korrigerer de biokjemiske forandringene i kroppen til pasienter med cystisk fibrose.

De nye medisinene gjør at pasienter med cystisk fibrose kan leve mye lenger og med bedre lungefunksjon.

Disse medisinene er godkjent i alle vestlige land, men de er ekstremt kostbare. I både England og Danmark har det offentlige helsevesenet inngått innkjøpsavtaler med legemiddelfirmaet Vertex som selger de nye medisinene.

Pasienter med cystisk fibrose i disse landene får derfor dekket utgiftene til disse medisinene.

I Norge er det annerledes.

Offentlig finansiering av nye og dyre medisiner besluttes av organet «Beslutningsforum for nye metoder».

Den 18. januar 2021 sa Beslutningsforum nei til å innføre de nye medisinene til behandling av cystisk fibrose med begrunnelse at: «Prisen på legemidlene er altfor høy sett opp mot prioriteringskriteriene og det er ikke dokumentert nytte av behandlingen over tid».

I Norge har foretaket «Sykehusinnkjøp» et spesielt ansvar for innkjøp av legemidler til spesialisthelsetjenesten. Sykehusinnkjøp har over tid hatt omfattende forhandlinger med Vertex, men partene har ikke klart å komme til enighet om en akseptabel pris.

Der er vi i dag. Norge er et av de rikeste landene i Europa og et av landene som har brukt mest penger på å beskytte befolkningen mot koronaviruslungebetennelse.

Alle er også enig i at det er viktig å ta i bruk nye legemidler for pasienter med cystisk fibrose som uten moderne medisin har en svært alvorlig prognose.

Det er derfor vanskelig å forstå at legemiddelfirmaet og offentlige myndigheter i Norge ikke klarer å lage en avtale om offentlig finansiering av disse legemidlene.

Andre land vi kan sammenligne oss med har klart å fremforhandle slike avtaler. Det er også åpenbart at legemiddelfirmaet må se seg selv i speilet og revurdere den ekstremt høye prisen de har satt på disse nye medisinene.

Den unge rockeartisten med cystisk fibrose «tenker hver bidige dag på at ny medisin kan redde livet hans». Andre norske familier med familiemedlemmer som har cystisk fibrose vurderer å flytte til utlandet som helseflyktninger. Dette er en uholdbar situasjon!

Når skal pasienter med cystisk fibrose i Norge få tilbud om moderne medisin slik at de kan fortsette å puste?

The post Alle har rett til å puste appeared first on Pingvinavisa.

Ole Martin Hoff og Ingvild Pedersen i Medisinsk klinikk fikk sin spesialistgodkjenning tidligere i sommer. Det gir dem også mulighet til å bidra i utdanningen av flere med samme kompetanse ved UNN i årene som kommer.

På sikt er målet å etablere et større miljø bestående av overleger og LIS-leger (Leger i spesialisering) i UNN. Disse vil i første omgang bemanne akuttmottaket og observasjonsposten i Tromsø med denne kompetansen.

Vis mer

Fra mars 2022 vil Ole Martin Hoff og Ingvild Pedersen fungere som leger med kompetanse på akutt- og mottaksmedisin ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Raskere og bedre for pasientene

– Da utdanningen ble etablert i 2019 var UNN tidlig ute med å legge til rette slik at vi kunne gjennomføre kurs og hospitering hos ulike fagmiljøer og spesialiteter internt ved sykehuset. Det har fungert veldig bra, og nå har vi fått vår spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, sier Ole Martin Hoff og Ingvild Pedersen.

I mars 2022 håper de å være i gang som vaktleger i akuttmottaket. For pasientene vil etableringen sikre bedre diagnostikk på et tidlig tidspunkt ved ankomst til UNN. Spesialister på akutt- og mottaksmedisin skal kunne håndtere akutte og generelle tilstander innen ulike fagfelt.

– Vi ønsker å raskere kunne avklare pasientenes tilstand og bidra til riktig behandling på rett sted i sykehuset. Samarbeidet med alle klinikker blir viktig, sier de to.

Bredt samarbeid viktig

Spesialistene i akutt- og mottaksmedisin skal også ha ansvar for pasientene som kommer til observasjonsposten ved UNN Tromsø for avklaring.

– Vi gleder oss til å samarbeide med ulike fagmiljøer, og er åpen for dialog om hvordan vi kan styrke mottak av pasienter i alle klinikker. Dette er en ny funksjon der driften må gå seg til underveis, sier Hoff og Pedersen.

De har vært LIS-leger ved UNN Tromsø de siste årene, og blant annet skaffet seg nyttig kompetanse som indremedisinske forvakter i akuttmottaket. Tidligere har de også erfaring fra indremedisin, psykiatri, kirurgi, og mottaksmedisin fra lokalsykehus og i utlandet.

Økt kompetanse

Vis mer

Klinikksjef David Johansen i Medisinsk klinikk ser fram til å utvikle fagområdet for akutt- og mottaksmedisin ved UNN ytterligere i årene som kommer. Foto: Per-Christian Johansen

David Johansen, leder for Medisinsk klinikk i UNN, har sammen med medisinsk fagsjef Haakon Lindekleiv vært pådriver og tilrettelagt for den nye spesialistutdanningen i sykehuset. Ordningen etableres etter at Helse- og omsorgsdepartementet for tre år siden besluttet å gjøre akutt- og mottaksmedisin til en egen spesialitet. Det ble besluttet som følge av mange år med kritikk mot manglende kompetanse i front ved norske sykehus.

Johansen mener dette er et viktig grep som vil styrke kompetansen i akuttmottakene ved UNN, men at det samtidig må være et nært samarbeid med øvrige leger på vakt innenfor de ulike spesialitetene.

– Mottak av pasienter med for eksempel hjerneslag, hjertestans – eller traumemottak etter ulykker – skal fortsatt gjennomføres med utgangspunkt i veletablert mottaksprosedyrer ved UNN. Med akutt- og mottaksmedisinere får vi i tillegg leger som har bred kompetanse til å vurdere mange tilstander innen ulike fagfelt, sier David Johansen.

– Akutt- og mottaksmedisin er en breddespesialitet som vil styrke akuttkjeden og behandlingen av pasienter som i dag treffer ulike fagfelt. Akutt- og mottaksmedisin er sterkt ønsket av pasientene, de andre spesialitetene og av ledelsen i UNN. Utviklingen i akutt- og mottaksmedisin som fag er enorm, og jeg mener dette er en av de mest spennende legespesialitetene vi har i UNN, sier medisins fagsjef Haakon Lindekleiv.

Utdanning og forskning

Han ser frem til den videre utviklingen av tilbudet i tiden som kommer, blant annet ved å kunne utdanne flere leger i akutt- og mottaksmedisin.

– Ole Martin og Ingvild er de to første vi har utdannet, og de kan nå bidra til å utdanne flere. Det gir et grunnlag for å bygge et eget fagmiljø innen denne spesialiteten som alle sykehusene i UNN vil nyte godt av. Vi vil også kunne bidra med vår kompetanse i opplæring overfor andre helseforetak i regionen hvis det er behov for det, sier klinikksjefen ved Medisinsk klinikk.

Johansen legger til at det også er etablert forskningsprosjekt rundt etableringen av akutt- og mottaksmedisin ved UNN. Enhetsleder og overlege Jacob Olof Odeberg – som også er professor ved UiT, Norges arktiske universitet – vil ivareta dette arbeidet.

LES OGSÅ: UNN Narvik etablerte økt kompetanse i akuttmottaket i 2019. 

The post Første spesialister i akutt- og mottaks­medisin appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Iren Yeeling Wu og Bodil Fadnes er gjenforent i Tromsø, og jobber med legemiddelrådgiving ved RELIS Nord-Norge. Foto: Per-Christan Johansen

Bodil Fadnes (44) er opprinnelig fra Voss, mens Iren Yeeling Wu (30) er oppvokst i Oslo.

– Jeg kom til Tromsø første gang i 2000, og som på Vestlandet er naturen her flott. Jeg studerte molekylær biologi og avla i 2009 en doktorgrad ved Institutt for medisinsk biologi. Deretter jobbet jeg som postdoktor ved UiT, og ble etter hvert ferdig med en master i farmasi i 2014. Siden har jeg jobbet ved tre apotek i Tromsø, før jeg startet ved RELIS Nord-Norge i april, sier Bodil Fadnes, som benytter mye av fritiden til turer i fjellet både sommer og vinter.

Pandemi og kjærlighet

Iren Yeeling Wu startet i januar. Hun var ferdig med sin doktorgrad i legemiddelteknologi i 2019. Deretter gikk turen sørover til hovedstaden, der hun jobbet med produksjon av medisinske gasser. Men da koronapandemien meldte sin ankomst, ble reisingen nordover til kjæresten for komplisert.

Derfor ble det jobb som legemiddelrådgiver ved RELIS Nord-Norge.

– For det meste handler jobben om å besvare henvendelser om bruk av legemidler og å gi beslutningsstøtte for behandlingen i både spesialist- og primærhelsetjenesten. I tillegg holder vi en del kurs, foredrag og kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) om legemidler. Koronakrisen belyser også hvor viktig bivirkningsmeldinger fra helsepersonell er, og de fleste meldingene på covid-19-vaksinene blir saksbehandlet av RELIS i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk, sier Wu, som på fritiden bruker mye tid til matlaging og med et godt glass vin til måltidet.

– Vi trives godt ved RELIS Nord-Norge, legger begge to til.

LES OM FLERE nyansettelser ved UNN her.

The post Studiekolleger gjenforent i nord appeared first on Pingvinavisa.

Den nye sjefen er allerede på vei til neste avtale, men stopper smilende for å la seg fotografere foran initialen sin. V-en omkranser hele den ærverdige gamle sykehusbygningen Jan Inge Hovig har tegnet som et presidentpalass på tomta med utsikt over hele byen.
Hun kommer halsende fra et møte i tomta til det som skal bli det nye UNN Narvik. Nybygget får utsikt rett mot den nye Hålogalandsbrua, og blir en av de første bygningene du kommer til ved ankomst Narvik nordfra.

Når Vibeke Haukland først skulle ta over ledelsen, holdt det ikke med ett sykehus. Hun skal ha kontroll på to, og det handler ikke bare om selve byggingen av Nye UNN Narvik. Det nye sykehuset blir en eneste stor innovasjon av hele helsetjenesten: Kommune og stat bygger sine helsetilbud inn under samme tak. Og ikke nok med det: På dette huset skal hele mennesket behandles. Enten det handler om somatiske sykdommer, rus- eller psykiske lidelser.

Les også: Blir et sykehus for hele mennesket

Følte det var riktig

‒ Jeg kjente på hele meg at dette kunne jeg ikke la være. I den fasen vi er i nå, er det viktig å ha en leder som er lokal og som kjenner driften og huset. Men misforstå meg ikke: Dette handler ikke om å «ta en for laget». Du må virkelig ville ha en slik jobb. Nå ville jeg det, understreker Vibeke.

Hun er en blanding av spent, stolt og stresset, ved tanken på alt det hun og alle andre ansatte ved UNN Narvik skal få til de nærmeste årene.

‒ Fordelen er at jeg ikke er alene, og at jeg og vi har vært tett på prosessene så lenge. Jeg tenkte at dette burde jeg få til sammen med alle de andre, slik min stillingsbeskrivelse definerer det: Som en overordnet, samlende og koordinerende leder.

Siden hun kom fra stillingen som hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, kjentes det ikke naturlig å ha en overlapp sammen med avtroppende driftsleder Gry Andersen. Det ble mest ryddig å holde de to rollene helt adskilt. Samtidig er hun bevisst på at noen kanskje kan ha problemer med det kontante hamskiftet mellom tillitsvalgt og toppleder, men Vibeke er opptatt av å opptre så ryddig det går an.

‒ Det positive er at selv om det blir mye jobb så er dette et veldig lystbetont prosjekt. Vi gleder oss alle veldig, selv om det ennå er det veldig mye som skal på plass.

Les også: Blir ny driftsleder ved UNN Narvik

Vis mer

Den nye UNN-lederen er halvt dansk og halvt narviking. Vibeke Haukland var ett år da familien flyttet til Narvik. Moren jobbet som operasjonssykepleier ved sykehuset, og Vibeke føler seg «oppvokst» på sykehuset. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Hele UNN Narvik har fremstått med en positiv energiboost helt siden vedtaket om nytt sykehus ble fattet. Vedtak som Vibeke selv har vært med på som ansattrepresentant i UNN-styret siden 2011.

‒ Jeg tenker at min erfaring fra styret med å ta beslutninger på vegne av hele UNN, og det å kjenne til hele sykehuset, er gunstig for meg i rollen som driftsleder. Jeg har fått være involvert i overordnede strukturer, og skjønner hvordan man er rigget med beslutningsprosesser inn mot Helse Nord og departementet.
Nye Narvik sykehus har vært en stor utfordring å ta tak i. Mange av løsningene som bygget skal romme, har aldri vært laget på denne måten før. I alt 11 organisasjons­utviklings­prosesser med medvirkning fra brukerne og kommune har gått på kryss og tvers gjennom hele sykehuset før en eneste strek av sykehuset ble tegnet. I tillegg kommer det stadig nye «OU-er» som de innfødte nå kaller dem.

‒ Jeg tenker at vi har gått riktig ombord i dette, men bare det å løfte hodet til å tenke ut de beste løsningene uten å la seg begrense av det vi har og er vant til, var en jobb i seg selv.

Fagfolkene først
For Vibeke har det vært viktig å sikre medvirkningen fra ansatte: At de som skal jobbe i de ulike seksjonene og funksjonene deltar i arbeidet med å planlegge nybygget riktig.
Selv har hun deltatt på overordnet nivå.

‒ Planleggingsarbeidet må gjøres tettest mulig på brukeren og fagfolkene som vet hva hverdagen krever, påpeker hun.

I det de omsider fikk satt to streker under svaret og spaden var klar til å gå i jorda, kom Covid-pandemien. Det ble nødvendig å gå gjennom hele bygget på nytt for å se om det nye sykehuset ville tåle en slik stresstest. Og joda: Nye UNN Narvik kan ivareta en pandemisituasjon av denne typen vi har hatt nå. Sykehuset kan ha helt lukkede sløyfer for å kunne ta imot pasienter med smitte, uten å bygge egne pandemimottak.

‒ Dette var syretesten, og det var en stor lettelse at alt fungerte. I verste fall kunne vi fått pålegg om å gjøre om, og det kunne ført til store ekstra kostnader og forsinkelser. Isteden ble det skryt fra helseministeren, røper hun.

Driftslederen tar det som et tegn på at planleggingen er god nok. Ellers må de bare ta ting som de kommer. Noe hun allerede har fått erfaring med, selv om hun bare har hatt rollen som driftsleder siden 19. mars.

‒ Det har gått litt 24/7 nå i starten. På toppen av alt fikk vi flere smitteutbrudd. Både i lokalsamfunn og på malmbåt. Plutselig var det jeg som skulle kalle inn til pandemimøte og koordinere dette arbeidet, og det hadde jeg jo aldri gjort før.

Vis mer

Driftsleder Vibeke Haukland har ansvar både for nåværende UNN Narvik, og byggingen av det nye sykehuset på Furumoen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Jeg tok sykepleierutdanningen min i København, og jeg og min daværende mann bodde i den danske hovedstaden i 10 år. Siden ungene kom så tett, rakk jeg faktisk å jobbe noen år på kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i disse årene. Men da ungene kom ønsket vi oss hjem til Narvik igjen. Eldstejenta var fire år da vi flyttet.

Vibeke er selv halvt dansk, og medgir nølende at hun snakker språket.

‒ I lukkede rom, flirer hun.
‒ For nordmenn høres det nok dansk ut det jeg sier, men ikke for danskene.

Hun fikk jobb på intensiven da hun kom tilbake til Narvik sykehus, som har vært en del av livet hennes bestandig.

‒ Pappa er fra Narvik og jeg var ett år da vi flyttet hit i 1971. Jeg har ikke tall på alle gangene vi spiste middag i kantina her mens vi var små og mamma jobbet helgevakt. Hun var operasjonssykepleier.

Det var mammaens danske røtter som lokket Vibeke til København. At hun valgte samme yrkesvei som moren var mer tilfeldig.

‒ Jeg ble tidlig med i hjelpekorpset og var vel litt tiltrukket av «blålys-yrkene».

‒ Isteden ble jeg assisterende leder og i flere perioder også konstituert leder ved det som var en sammenslått avdeling med intensiv, akuttmottak og dagkirurgisk avdeling. Det er fra 10 år her med en stor personalgruppe at jeg har min ledererfaring, ved siden av mine 10 år som hovedtillitsvalgt.

Vibeke vet det er et fortrinn å ha fått innsikt i resten av UNN gjennom styrearbeid. Et slikt helikopterblikk på organisasjonen er relativt sjeldent, og fortsatt har UNN HF en stor jobb å gjøre i å utnytte sine fortrinn enda bedre på tvers av geografien.

‒ Geografien er absolutt til hinder for godt samarbeid: Når man er ute av syne så blir man lett glemt. Sånn er det bare. Klinikkstrukturen gjør at man må tas mer med her ute også, men det kunne vært enda bedre. Jo mer pressa man blir i hverdagen, jo mer tunnelsyn får man. Det er ei utfordring vi må jobbe med over hele sykehuset, sier hun bestemt.

Og så løper hun inn, kanskje for å gjøre nettopp det.

The post Vibeke-formasjonen appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Modul 2 i det nye e-læringskurset tar for seg legemiddelsamstemming og ordinering.

Ni av ti moduler er selvprodusert, mens den siste modulen er kopiert fra Helse Midt-Norge.

Det faglige innholdet er underveis også blitt fortløpende testet av farmasøyter og sykepleiere ved alle helseforetakene i Helse Nord.

Økt pasientsikkerhet

– Det er gjort en kjempejobb av alle involverte. Med et modulbasert kurs kan gjennomføringen deles opp, og alt registreres fortløpende i kompetanseportalen til hver sykepleier. Da får vi kvalitetssikret kompetansen på egne ansatte, og det vil samtidig påvirke pasientsikkerheten positivt, sier Marte Lødemel Henriksen i Fag- og kvalitetsavdelingen ved UNN.

Beslutningen om å erstatte det tidligere kurset med et nytt, ble tatt av Sykehusapotek Nord og medisinsk fagsjef ved UNN allerede i 2019. Det gamle kurset hadde tekniske løsninger som ikke var funksjonelle lenger, samt at deler av det faglige innholdet var utdatert.

– Det har skjedd mye innen legemiddelhåndtering siden det forrige kurset ble laget i 2012, og de nye modulbaserte kursene er oppdatert og faglig kvalitetssikret, sier farmasøyt Anne-Lise Reiersen ved Sykehusapotek Nord.

Vis mer

Trine Aag jobber for Sykehusapotek Nord ved Helgelandssykehuset og har opplevd behovet for oppdatering av legemiddelkurset. Foto: Privat

Regionale prosedyrer

Kursinnholdet har blant annet som mål å sette sykepleiere og vernepleiere i stand til å kontrollere og dele ut riktige legemidler. Det er også etablert nye regionale prosedyrer for legemiddelbruk i sykehusene.

– Kursene er tilgjengelig nå, og tildeles av ledere i Kompetanseportalen. Målgruppen er de som håndterer med legemidler ved alle sykehusene i Helse Nord, legger Reiersen til.

Det er krav om at sykepleiere og vernepleiere som kan håndtere medisiner skal ta kurset hvert femte år, slik det også har vært med det gamle kurset. Kompetanseplanen oppdateres automatisk for hver modul som blir avsluttet.

Nyttig med e-læring

Helsekompetanse ved UNN har hatt ansvar for den tekniske og grafiske løsningen.

– For oss i Helsekompetanse har det vært lærerikt og positivt å være med på å utvikle kursene i Legemiddelhåndtering. Vi ønsker også at andre på UNN kontakter oss for å utvikle mer god e-læring, sier Jeanette Aslaksen ved Helsekompetanse.

The post Sikrer tryggere håndtering av legemidler appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Fredrik Sund er ny klinikksjef i K3K for perioden 1/9-21 til 31/12-22. Foto: Per-Christian Johansen

Bred bakgrunn

Men det er ingen uerfaren 41-åring som fra 1. september og ut 2022 skal erstatte Rolv-Ole Lindsetmo (studiepermisjon). Tobarnspappaen, for øvrig gift med en patolog ved UNN, har jobbet ved kreftavdelingen siden 2008. De siste årene har han vært seksjonsoverlege for sengepost og poliklinikk, og også gjennomført en master i helseledelse ved Nord universitet som ble avsluttet i fjor vår.

Han har også flere perioder bak seg som tillitsvalg for Akademikerne i Helse Nord-styret, samt som styremedlem for Yngre legers forening.

– Jeg er opprinnelig fra Sandnessjøen, men dro til Tromsø i 1999 for å ta medisinutdanningen. Deretter hadde jeg turnus i Trondheim og fikk jobb som indremedisiner i Sandnessjøen. Men i 2008 ble jeg anmodet om å søke jobb ved kreftavdelingen ved UNN. Siden har jeg vært her, sier Fredrik Sund.

Passende tidspunkt

Nå ser han frem til de nye utfordringene som venter.

– Jeg har tatt noen veivalg de 10 siste årene og reflektert over en rolle som leder. Så langt har jeg hatt et litt ambivalent forhold til hvor jeg kan gjøre mest nytte for meg i den nordnorske spesialisthelsetjenesten. Men nå føltes tiden inne for å prøve noe nytt, sier 41-åringen.

– Og selv om du «bare» er vikar, er vel 16 måneder nok til å sette fra seg noen fotavtrykk?

– Ja, et så pass langt vikariat gjorde det tiltalende å prøve seg. Nå handler det ikke bare om «å holde fortet», men å prøve å videreutvikle tjeneste i en stor klinikk. Det blir en spennende utfordring som jeg gleder meg til, sier Sund, før han kaster seg på sykkelen og sikrer litt nødvendig trim på vei hjem til en hektisk hverdag også med familien.

Les flere nyansettelser ved UNN her.

The post Ny «ungdom» i ledergruppa appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Overlege Maja Wilhelmsen mener tverrfaglig behandling er det viktigste tilbudet til pasienter som sliter med senfølger av covid-19. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Tverrfagligheten vi har her er vårt viktigste tilbud til pasienter som Bjørn. Både forskning og erfaring fra andre senfølgeklinikker her til lands og i Norden viser at disse pasientene sliter med sammensatte problemstillinger som krever ulike angrepsvinkler, sier overlege Maja Wilhelmsen ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved UNN.

‒ Jeg er glad for at vi nå er lovet ekstra ressurser til en psykolog og en fysioterapeut som skal bidra i å bygge opp tilbudet. I tillegg har vi fått på plass et viktig samarbeid med lungeavdelingen her på UNN, forteller Wilhelmsen.

Snorklipping og kake

Vis mer

Administrerende direktør Anita Schumacher ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) åpnet onsdag 1. september den nye Covid senfølgeklinikken, underlagt Fysikalsk medisinsk poliklinikk. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Foreløpig har vi bare åtte pasienter tilknyttet senfølgeklinikken, men vi regner med at vi får mange flere etter hvert som tilbudet blir kjent ute i kommunene. Jeg håper virkelig at vi kan hjelpe de som kommer hit med å få bedre livskvalitet, sa direktøren.

Pasient Bjørn Strømsnes er ferdig utredet av senfølgeklinikken, og har fått tilbud om et rehabiliteringsopphold ved LHL Gardermoen.

‒ De skal vel prøve å trene meg opp igjen, humrer han.

Han gleder seg til å kunne ta tilbake litt mer av det livet han hadde før. I sommer har ikke den tidligere sjømannen klart å komme seg på sjøen. Det meste har vært tungt. Ennå er han tungpustet, og det skal ikke så mye anstrengelse til før han må hvile seg. Dette håper han skal bli bedre nå når han får litt mer hjelp.

‒ Slike rehabiliteringsopphold vil være riktig for noen pasienter, og vi har ulike senter rundt om i landet ‒ også her i Tromsø ‒ som tilbyr dette, påpeker Maja Wilhelmsen.

Strømsnes forteller at det tok en uke fra han fikk påvist covid til han ble innlagt ved UNN.

‒ De var nå redd for at jeg ikke skulle overleve det her, både legene og døtrene mine. Selv tenkte jeg ikke så mye over akkurat det mens det sto på. Jeg konsentrerte meg først og fremst om å få puste inn i den oksygenmaska jeg hadde.

Historien om Bjørn ble første gang fortalt i vår podkast «Sykehuset». Hør episoden her.

I alt syv personer i Strømsnes sin familie ble smittet i utbruddet rundt påsketider. Ingen av de andre har fått alvorlige senfølger, men en av dem har fortsatt ikke fått smaks- og luktesansen tilbake.

Spennende nybrottsfelt

Det er bare halvannet år siden UNN påviste det aller første tilfellet av covid-19 i Norge. Både forsknings- og erfaringsgrunnlaget knyttet til sykdommen er spinkelt, og ennå er det mye som de som skal jobbe med feltet ikke kan svare på.

‒ Jeg håper at muligheten til å få bygge opp dette nye fagfeltet vil få flere til å søke seg til vår avdeling, sier leder for fysikalsk medisinsk poliklinikk og ambulant rehabiliteringsteam ved UNN, Eva Grønning.

Vis mer

Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk seksjon har flere spennende stillinger ute nå, og disse tre lederne håper poliklinikkens satsing på den mest omtalte sykdommen i verden akkurat nå, vil lokke flere fagfolk hit. Fra venstre: Eva Grønning, Disa Håkstad og Karl Ivar Lorentzen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Klinikksjef Karl Ivar Lorentzen ved Nevro-, ortopedi-, og rehabiliteringsklinikken og seksjonsleder Disa Håkstad ved fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk seksjon bekrefter at det periodevis er utfordrende å få tak i fagfolk til avdelingen. De håper en slik ny satsing vil virke attraktivt for hele seksjonen.

‒ Alt er i startfasen akkurat nå, og vi vet ikke helt hvor denne veien tar oss, men vår poliklinikk har mye erfaring med pasienter som trenger tverrfaglige ressurser. Vi har også erfaring med å bygge opp et tilsvarende tilbud for CFS/ME-pasienter, forteller Grønning.

Ulike plager

Noen av de typiske senfølgene ved covid-sykdom er hodepine, hjernetåke/kognitive vansker, utmattelse/fatigue, angst og pustevansker. De pasientene som er så plaget at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten har problemer som påvirker dem kraftig i hverdagen, noe som for eksempel gjør at de sliter med å stå i jobb.

‒ Foreløpig er de fleste av dem som får slike senfølger, pasienter som har hatt alvorlige eller kompliserte sykdomsforløp knyttet til covid. De fleste av dem er også godt voksne, opplyser Wilhelmsen.

Hva slags senfølger covidsmitte vil ha for yngre pasienter, ungdom og eventuelt barn, er det foreløpig ingen som kan si så mye om.

‒ Vi har god dialog med de andre senfølgeklinikkene som er etablert i Norge, hvor vi deler kunnskap og klinisk erfaring. Pluss at jeg bruker både arbeids- og fritid på å lese meg opp på det som måtte publiseres av forskning, smiler Maja Wilhelmsen, som ser fram til å få det nye tilbudet ordentlig på plass.

I utgangspunktet skal det etableres minst én slik senfølgeklinikk i hver helseregion, men dette vil selvsagt avhenge av hvor stort behovet for slik oppfølging blir.

The post Åpnet senfølgeklinikk for covid-pasienter appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Espen Nicolaisen begynte som rådgiver i bedriftshelsetjenesten i mars 2021. Foto: Jørn Resvoll

– Jeg holder på med spesialistutdanning i organisasjonspsykologi. Jobben i bedriftshelsetjenesten gir meg muligheten til å jobbe mer direkte med organisasjonspsykologi enn jeg kunne som leder.

Som rådgiver innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø skal Nicolaisen hjelpe avdelinger og enheter med organisering av arbeidshverdagen, både med tanke på arbeidstid, prosedyrer, kommunikasjon og samhandling. Konflikthåndtering, konfliktforebygging og oppfølging av sykmeldte er andre sentrale arbeidsoppgaver

– Bedriftshelsetjenesten skal primært jobbe forbyggende. Vi hjelper avdelingene med å kartlegge risikoområder, og så bistår vi med å finne tiltak basert på dette.

Merkelig tid

Nicolaisen startet i bedriftshelsetjenesten i mars, og beskriver det første halvåret som interessant og lærerikt.

– Jeg har kommet inn i ei litt merkelig tid, der pandemien fortsatt preger mye av hverdagen på sykehuset. En del enheter har dessverre vært nødt til å nedprioritere jobben med arbeidsmiljø, rett og slett fordi de har hatt nok med å opprettholde drifta. Heldigvis virker som at mange nå gjenopptar arbeidet, så forhåpentligvis er vi snart på skinner igjen.

Espen Nicolaisen er 31 år, og kommer fra Tromsø. Han beskriver seg selv som middels interessert i trening og fjellturer.

– Men da snakker vi lavterskel. Jeg er ikke like opptatt av fjellturer som det virker som flertallet på sykehuset er, sier han med et smil.

Se flere nyansettelser ved UNN her.

The post Ny rådgiver for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

UNNs nye kultursjef er pianist, men griper gjerne til ukulelen når anledningen byr seg. Foto: Solveig Jacobsen

– Musikk og sang var en sentral del av oppveksten. Musikken, og spesielt salmesangen, står sterkt i det læstadianske miljøet jeg kommer fra. Onkelen min spilte, og jeg fikk lov å utvikle de interessene fra tidlig alder.

Musikklinja i Alta ble et naturlig valg for Myrvoll, og et viktig skritt på veien mot livet som musiker:

– Det å flytte til byen og møte andre fra hele fylket var avgjørende for at jeg skulle tørre å satse. Jeg fikk veldig gode venner i den tida, som fortsatt er kanskje det viktigste nettverket jeg har i dag. I tillegg var jeg heldig og hadde en utrolig dyktig pianolærer som trodde på meg.

Les også: Do-re-mi-farvel, Mr. Kultur.

Fant tonen i Liverpool

Inspirert av sin klassisk skolerte pianolærer begynte Myrvoll etter hvert på musikkonservatoriet, med piano som hovedinstrument. Det var givende, men også ganske krevende:

– Jeg var ganske ung i forhold til de andre studentene, og følte meg heller ikke helt hjemme i den klassiske verdenen. Men da jeg begynte å spille i band falt ting mer på plass.

Etter fullført musikkpedagogutdanning i Tromsø gikk derfor veien til «McCartney-skolen» LIPA (The Liverpool Institute for Performing Arts) i England. Det føltes mye riktigere.

– I England fikk jeg fokusere på en helt annen type musikk som jeg følte meg mye mer hjemme i og syns var mye morsommere å holde på med. Det viktigste jeg lærte var å tørre å prøve. Liverpool er en smeltedigel av musikk og kunst, og innstillingen er anti-jantelov. Det gikk an å prøve og feile, noe som ga en stor trygghet. Jeg har spilt mange dårlige konserter der, ler Myrvoll.

I årene etterpå har han jobbet som freelancemusiker tilknyttet en rekke prosjekter. Mange med nordnorsk tilhørighet, som Inge Bremnes, Kristian Kristensen og Lars Bremnes. Myrvoll har også vært aktiv innen den samiske musikkscenen, blant annet som musiker for Katarina Barrukk og Nils Rune «Slincraze» Utsi.

– Så hva tenker den tidligere freelanceren om fast jobb i store UNN, med tellekanter overalt?

– Mange av de verktøyene jeg har fått presentert her, har jeg faktisk savnet tidligere. Jeg er veldig opptatt av struktur. Det er lett å ha gode ideer og intensjoner, men skal de bli realisert, må man ha noen knagger å henge dem på. Ellers tenker jeg at det gir stor frihet å være flere sammen som kan dele på oppgavene.

Kultur kan løfte mennesker

– Hva vil du med kulturseksjonen i UNN? 

– Min strategi er å ta utgangspunkt i det som har fungert: Hva er det som har gjort at vi har en kulturseksjon? Hvorfor kaller UNN seg for et kultursykehus? Det har vært noen helt fabelaktige hoder som har klart å etablere kultur som en egen enhet i en organisasjon som denne. Det er også viktig for meg å understreke at vi ikke bare er en seksjon for kultur, men også frivillighet. Kulturlivet i Norge hadde vært så mye fattigere uten frivillighet! Der tror jeg man trekke mange paralleller til UNN. Det er utgangspunktet mitt. Så har jeg selvfølgelig mange ideer og visjoner som jeg har lyst til å realisere når tida er inne for det.

Blant mye annet har Myrvoll også jobbet med Dissimilis i flere omganger, og er opptatt av hvordan kultur kan bidra til å hjelpe folk.

– Jeg har stor interesse for det feltet der kultur og pedagogikk møtes. Det å bruke kultur i miljøterapeutisk arbeid er noe jeg føler at jeg behersker godt. Det handler om å lese mennesker, se hvor de er og hva de kan, og være med å løfte dem. Å gi folk en bedre hverdag med musikk rett og slett.

Sterk nordnorsk og samisk identitet

Øystein Myrvoll har sterke røtter i det nordnorske, og regner seg som samisk.

– Jeg kommer fra et sjøsamisk område og snakker et enkelt, muntlig samisk som jeg hele tiden jobber med å forbedre.

– Hva tenker du om at UNN nå skal jobbe mer målrettet med det samiske?

– Det er veldig bra, men skulle vel egentlig også bare mangle? Vi bor jo midt i Sápmi! Jeg håper å være en positiv stemme og løfte det samiske. Samtidig er det vanskelig å definere hva det innebærer i praksis, ut over de åpenbare kulturuttrykkene som språk, folkedrakt og musikk. Men jeg har mange tanker om det, og tror vi er på riktig vei.

– Når kultursjefen er ferdig på jobb, hva gjør han da?

– Jeg ønsker å komme meg mer ut i naturen, og tok jegerprøven for et par år siden. Søsknene mine driver med rypejakt, det er en fin anledning til å være mer sammen med familien.

Ellers er Myrvoll en sosial type som heldigvis vet å verdsette klassiske fritidssysler i Tromsø:

– Å drikke pils og prate skit, gjerne på en litt brun pub, det er en stor hobby og interesse jeg har, ler han.

Les flere nyansettelser ved UNN her.

The post Populærmusikk fra Langfjordbotn appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Det var god stemning da grunnsteinen ble lagt ned av Anita Fjellfoss, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og Esben Haldorsen. Foto: Per-Christian Johansen

Det var forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som fikk æren av å legge ned grunnsteinen, som stedfortreder for helse- og omsorgsminister Bent Høie. Sammen med brukerrepresentantene Anita Fjellfoss og Esben Haldorsen sørget Bakke-Jensen for en etterlengtet markering av byggeprosjektet på Furumoen.

– Dette blir et flott og nyttig tilbud for befolkningen i og rundt Narvik, fastslo Bakke-Jensen.

Pasientens helsetjeneste

Det nye sykehuset blir unikt med somatisk og psykisk helse innenfor de samme veggene, og med nærhet til helsehuset i regi av Narvik kommune. Det gir de beste forutsetninger for samhandling, og legger samtidig til rette for å utvikle pasientens helsetjeneste.

– Det har vært en forutsetning at det nye sykehuset skulle samlokalisere og samdrifte de somatiske tjenestene med psykisk helsevern for barn og voksne og rus og avhengighetsmedisin. Med dette grepet blir nye UNN Narvik et lokalsykehus for Ofoten der enkelte funksjoner i UNN blir styrket i Narvik. I tillegg skal det nye sykehuset inneholde en regional funksjon for rus- og avhengighetsmedisin, sa UNN-direktør Anita Schumacher.

Vis mer

Fornøyde UNN-representanter, fra venstre: Administrerende direktør Anita Schumacher, driftsleder ved UNN Narvik Vibeke Haukland og styreleder Roald Linaker. Foto: Per-Christian Johansen

Hun trakk også frem nye muligheter for samarbeid på tvers av fagområder, samt viktigheten av god samhandling.

– Den tette samlokaliseringen mellom somatikk, psykisk helsevern og rus- og avhengighetsmedisin er unik i Norge, og gir store muligheter for forbedret ivaretakelse av lidelser på tvers av tradisjonelle faggrenser. Når Narvik kommune også har valgt å bygge helsehus i tilknytning til sykehuset, er det fremtidsrettet og ikke minst, veldig bra for pasientene, sa Schumacher.

Slutt på fakkeltog

Også ordfører Rune Edvardsen ser frem til de nye mulighetene som åpner seg med nytt sykehus og helsehus vegg i vegg. Han lovet samtidig at restlageret av «protestfakler» nå kan benyttes til andre formål.

– Her i Narvik har vi vært mest kjent med fakkeltog og aksjonsgrupper for å sikre et godt sykehustilbud i framtida. Men nå ser vi at dette har gitt resultater, og dette er en viktig dag for alle i Narvik, fastslo Edvardsen.

Vis mer

Både tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen og nåværende direktør Anita Schumacher har bidratt til å lande prosessen med nytt sykehus i Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

Tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen ble trukket frem som en viktig bidragsyter til det nye sykehuset som nå blir realisert. Ingebrigtsen var ansvarlig for prosessen frem til 2018, og var en naturlig gjest da grunnsteinen ble lagt ned.

– Takk for innsatsen

Styreleder Roald Linaker hadde mange på sin takkeliste.

– Det er bare å gratulerer alle som har bidratt til at Narvik nå får et nytt sykehus. Takk til UNNs nåværende ledelse, tidligere styreleder og tidligere direktør som har jobbet med dette de senere år. Takk også til statsråd Bent Høie som på sin vakt har sagt ja til denne viktige satsingen for pasienter, pårørende og ansatte i denne regionen. Takk også til Helse Nord som etter en lang planlegging har sett at det er nødvendig med et nytt sykehus i Narvik. Og hjertelig takk til alle dere i Narvik – både ved sykehuset, i kommune og lokalmiljøet for øvrig – for at dere aldri har gitt opp, oppsummerte Linaker.

LES FLERE saker fra UNN Narvik her.

The post Ny milepæl for Nye UNN Narvik appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Marthe Solberg Olsen er nyansatt fagkonsulent ved habiliteringa, UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg var i mammapermisjon da jobben dukket opp. Dette har jeg ønsket meg siden før jeg startet på utdanningen som vernepleier på høyskolen i Harstad. Muligheten til faglig og personlig utvikling var motivasjonen til å søke, sier Marthe Solberg Olsen.

Sammensatt team

Habiliteringstilbudet ved UNN retter seg mot barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger. Teamet i enheten er tverrfaglig sammensatt med vernepleiere, sosionom, lege og psykolog.

Habiliteringsseksjonen ved UNN Narvik teller fem fagkonsulenter og én psykolog.

– Jeg trives med arbeidsoppgavene. De er varierte, spennende og veldig læringsrike. Man får benyttet kompetansen sin på flere måter, blant annet i en veiledende rolle. I tillegg samarbeider vi på kryss og tvers for at pasientene skal ha det så bra som de kan, sier hun.

Nærmere målgruppen

Underveis har hun skaffet seg arbeidserfaring ved UNN Åsgård og ved Russeksjon Narvik (tidligere Nordlandsklinikken).

– Jeg har trivdes alle steder, men savnet målgruppen jeg opprinnelig begynte å jobbe med. Nå er jeg tilbake der, og det føles godt, sier Solberg Olsen.

Les om flere nyansettelser ved UNN her.

LES FLERE saker fra UNN Narvik her.

The post Ringen sluttet etter mammapermisjon appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Stig Andre Bruvoll er endelig fast ansatt ved sentralforsyninga, UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

– Navnet hans begynner på S og det er fritt for hår på hodet, sier Gundersen og flirer godt sammen med tredjemann på laget, Sigurd Lakså.

Økt behov

Med bakgrunn fra verkstedindustrien hjemme i Narvik, begynte Stig Andre Bruvoll som vikar ved sentralforsyninga i 2017. Det første året jobbet han 100 prosent, deretter ble han tilkallings- og ferievikar frem til koronapandemien økte behovet for mer arbeidskraft igjen.

Nå blir det tre ansatte permanent som skal sørge for at avdelingene ved sykehuset er sikret de varene de har bestilt til den daglig driften.

– Jeg starter formelt i den faste stillingen 1. oktober. Fast jobb gir økt trygghet og stabilitet, så det ser jeg frem til, sier Bruvoll.

Les om flere nyansettelser ved UNN her.

LES FLERE saker fra UNN Narvik her.

The post Fast jobb gir økt trygghet appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Sunniva Brask skal jobbe 50 prosent med simulering ved UNN Narvik de neste månedene. Foto: Per-Christian Johansen

Der var hun ferdig utdannet på nyåret 2018, og har siden vært ansatt ved ortopedisk-kirurgisk sengepost.

– Det var året i Forsvaret som gjorde sykepleierutdanningen interessant. Og så fant jeg meg kjæreste fra Narvik. Så her trives og blir jeg, sier Sunniva Brask.

Simulering er viktig

Nylig startet hun i en ny stilling ved sykehuset, som koordinator for en nyetablert satsing på simulering.

– Simuleringstrening er viktig for å kunne øve under kontrollerte former. Da blir man tryggere og bedre forberedt til det oppstår noe akutt i virkeligheten. Simulering er også kjekt å holde på med, og ikke så skummelt som noen forestiller seg, sier Brask.

Allerede i slutten av denne måneden vil den første avdelingen ved sykehuset gå i gang med fast simuleringstrening som en del av den ordinære turnusen til de ansatte.

– Foreløpig er jeg engasjert i en prosjektstilling ut 2021, så får vi se om det blir videreført etter den tid, avslutter 28-åringen fra Vestland fylke.

Les om flere nyansettelser ved UNN her.

LES FLERE saker fra UNN Narvik her.

The post Falt pladask for kjæreste og jobb i nord appeared first on Pingvinavisa.

Forskningen er gjennomført uten eksterne midler og parallelt med ordinær drift ved fødeavdelinga. 28 diabetsmødre ble inkludert, og resultatene viste at håndmelking av morsmelk de siste tre ukene før fødselen ga positive resultater.

Studien ble i sommer publisert i verdens mest anerkjente magasin om amming , «The international breastfeeding journal». 

Vis mer

- Vi har klart å forske med hjelp av pupper og sprøyter, forklarer jordmor Meta Brand. Foto: Maren Johnsen

Anerkjennelse

– Dette er en stor anerkjennelse for den innsatsen vi i avdelingen har lagt ned i dette arbeidet, samt for de mødrene som bidro i studien. Det er fantastisk å se at de kan hjelpe sine egne nyfødte med denne metoden , sier jordmor og pHd-student Maren Johnsen.

Nyfødte barn av diabetesmødre  kan ofte ha ustabilt blodsukker de første døgnene etter fødsel.  Vanlig tiltak kan være å gi den nyfødte morsmelkerstatning for å regulere blodsukkeret. Prosedyren som er forsket på kan bidra til å stabilisere babyens blodsukker ved hjelp av håndmelket råmelk fra mor.

Forskningen er den første i både Norge og Norden av sitt slag, og er inspirert av liknende studier i Australia og New Zealand.

«Nytt ammefremmende verktøy»

Maren Johnsen – som selv har gått gravid den siste tiden – fremhever sammen med fag- og forskningsjordmor Gunnbjørg Andreassen og jordmor Meta Brand at studien er gjennomført som en del av ordinær drift ved fødeavdelingen.

Både jordmødre, leger og barnepleiere har vært involvert i forfatternes prosjekt

– Dette er gjort både kostnadseffektivt og med null form for teknologi. Her har vi kun hatt hjelp fra mors bryster og sprøyter, sier de smilende.

Vis mer

Denne «strikkepuppen» har jordmødrene brukt til å demonstrere hvordan håndmelking kan utføres til deltakerne i studien. Foto: Oddny Johnsen

Evalueringen blant deltakerne ga også topp tilbakemeldinger på en tilfredshetsundersøkelse.

– 27 av de 28 deltakerne i studien ga toppscore i etterkant. Ammefrekvensen 6-8 uker etter fødselen var høyere i vår deltakergruppe sammenlignet med andre studier om amming hos diabetesmødre, sier Maren Johnsen.

Dele kunnskapen

Enn så lenge er ikke erfaringene overført til en permanent prosedyre ved fødeavdelinga. Men resultatene er likevel nyttig å ta med seg når fremtidige gravide med diabetes nærmer seg fødselen.

– Nå har vi et kunnskapsbasert grunnlag til å gi informasjon og besvare spørsmål rundt dette.  Etter hvert tenker vi å etablere en egen prosedyre om håndmelking før fødsel. Dette er noe som kan deles med leger og jordmødre i svangerskapsomsorgen, og bli et samarbeid med «Nasjonal kompetansetjeneste for amming»,  sier Gunnbjørg Andreassen.

LES OGSÅ: Diabetesmødre i unik forskning

The post Vellykket forskning på eget fagfelt appeared first on Pingvinavisa.

I løpet av de siste to årene har ungdomsrådet jobbet frem prinsipper for gode overganger i sykehusene. Disse er nå innarbeidet i egne retningslinjer i UNN, og der fremgår det blant annet at stadig flere unge har langvarige medisinske eller psykologiske følgetilstander som krever oppfølging av spesialisthelsetjenesten inn i voksen alder.

Derfor er oppfordringen at avdelinger som skal følge opp unge som trenger hjelp over tid, aktivt tar disse i bruk. Og at unge på vei inn i de voksnes rekker er kjent med sine rettigheter.

Det skal også jobbes aktivt på klinikker og avdelinger for å forankre de nye retningslinjene.

Vis mer

Det er utviklet felles prinsipper for gode overganger til bruk i alle sykehusene i Helse Nord. Disse skal nå benyttes mer aktivt ved hvert enkelt sykehus.

Sårbare unge

– Det er viktig å finne ut hvilke erfaringer og behov den enkelte har, og at ungdommene får diskutere dette med spesialisthelsetjenesten. Blant annet hva som kan gjøre overgangen til voksen vanskelig, slik at dette blir tatt hensyn til. Mange unge er svært sårbare i denne fasen, beskriver Mathias Halvorsen (23) og Johanne-Kristine Mortensen (20).

Alle unge under 18 år som har behov for sykehusoppfølging, får tilbud ved Barne- og ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Når de blir voksne, er det fagmiljøer i mange ulike klinikker som overtar.

Da er det ikke alltid at kommunikasjonen rundt overgangen blir god nok, verken mellom pasient og behandler, eller helsepersonell i mellom. Noen blir også kasteballer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten grunnet dårlig kommunikasjon.

– Det er viktig at det lages en plan for hvordan overgangen skal legges opp for den enkelte. Det er også lovpålagt med en egen kontaktlege. Det viktigste er at de som skal ta imot er godt informert og forberedt. Vi har hørt om mange tilfeller der ingen er klar til å ta imot unge pasienter, og det bidrar til en forverring av helsetilstanden, sier Halvorsen og Mortensen.

Syv prinsipper

Sammen med resten av ungdomsrådet ved UNN har de utarbeidet syv prioriterte prinsipper for gode overganger i sykehuset.

Disse er:

1. Forberedelsene må begynne tidlig
2. Ungdom må få medvirke
3. Ungdommen og pårørende må ha god tilgang på informasjon og opplæring
4. Tjenestene må ta utgangspunkt i ungdommens behov og være fleksible
5. Helsepersonell må ha kunnskap om ungdoms behov
6. Det må være godt samarbeid mellom sykehus, kommune og skole
7. Å ta vare på pårørende er å ta vare på pasienten

Mathias og Johanne-Kristine utdyper et par av prinsippene:

– Det andre prinsippet handler om at ungdom må få medvirke i sitt eget behandlingsforløp og dermed også i sin egen hverdag som pasient. Dette er viktig fordi ungdom flest lever hektiske liv, hvor en rekke viktige arenaer som for eksempel skole, sosialt nettverk og forpliktelser overfor familien alle skal balanseres inn i uker som tross alt bare har syv dager hver. Når en legger til et behov for behandling på toppen av dette, er det helt nødvendig at ungdommen får utøve sin rett til selvbestemmelse, eller i alle fall tas med på råd, dersom overgangen skal bli vellykket.

– Det tredje prinsippet handler om at ungdom og deres pårørende må ha god tilgang på informasjon og opplæring. Dette er svært viktig ettersom det er vesentlig å bli informert på en tilpasset måte om rettighetene man har i overgangsprosessen, og at man får den opplæringen og oppfølgingen man har krav på, også i den nye avdelingen.

Mangelfullt

I retningslinjene til UNNs ansatte fremheves det at mange pasienter opplever et usammenhengende behandlingsforløp med flere ulike behandlere, mangelfull informasjon og manglende oversikt.

– Det er i dag økende fokus på ungdomspasienters særlige behov, og at disse må ivaretas både i barne- og voksenavdelinger. I retningslinjene anbefales det derfor at utvikling av rutiner for overgangsforløp legges til de enheter som har ansvaret for overføring av ungdom, sier sosiolog Mariann Sundstrøm ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.

De fullstendige retningslinjene for gode overganger ved UNN kan for ansatte leses i Docmap (RL 9091).  

The post – Ungdom må sikres gode overganger appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Vanja Rottem (til venstre) og Malin Rognlid er enhetsledere i Habiliteringstjenesten ved henholdsvis UNN Narvik og UNN Harstad. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De to enhetslederne var på konferansen for å bli oppdatert på det som skjer på området nasjonalt og internasjonalt, og for å møte eksisterende og nye samarbeidspartnere.

 Ekstra viktig nettverk

‒ Nettverk er viktig i alle fagmiljø, men vi er spesielt avhengig av å ha god kontakt med hverandre. Pasientgruppen vi jobber for er stor og svært sammensatt, og det er ikke uvanlig å komme ut for diagnoser vi aldri har hørt om. Vi jobber ofte med sjeldne og av og til ukjente tilstander, og mye føles som nybrottsarbeid.

– I tillegg kan det være utfordrende at vi tverrfaglig mangler en del profesjoner, selv om vi deler av det vi kan, forklarer de to. I Harstad har de for eksempel tilgang til en logoped, i Tromsø en genetiker. Ved UNN Harstad og UNN Narvik har de ansvar for å følge opp pasienten gjennom hele livsløpet. Ved UNN Tromsø er tjenesten delt inn i en barnehabilitering frem til fylte 18 år, og en voksenhabilitering. Totalt i UNN er det rundt 40 som jobber med habilitering, men ikke alle er i fulle stillinger.

‒ Vi ønsker oss mer kompetanse som dekker utfordringer vi treffer i hverdagen. Vi ønsker oss mer fokus på habilitering. Slik det er nå er vi små og usynlige, men skal klare veldig mye likevel, forklarer Malin Rognlid.

Mye som mangler

Det hjelper ikke at pasientgruppen generelt ikke er den som er fremst på barrikadene, eller at tilbudene spesialisthelsetjenesten gjerne skal vise til eller bruke i det kommunale systemet, ikke finnes.

‒ Det er vanskelig å gjøre vår jobb når skal tilby tjenester i system som ikke er der, sier Rottem.

Tross alt dette er de to tydelige på at de trives i jobben sin, og i dette fagfeltet. De utreder pasienter og setter diagnoser, og jobber blant annet for å få tilrettelagt skole/arbeid/stønader til den enkelte pasient. For å klare dette må de ansatte i habiliteringen generelt ha gode systemkunnskaper.

‒ Det å få hjelpe pasienter og deres familier slik at livskvaliteten blir bedre, er givende. Da jeg jobbet i psykiatrien var det ofte vanskelig å vite om man hadde gjort en forskjell for pasienten. Her setter mange ord på det ‒ både foreldre og pasienten selv. Selv om det kan være vondt å få bekreftelser i form av diagnoser, opplever de likevel at noen kommer inn, gjenkjenner utfordringer og setter ting mer i system. Vi opplever generelt en stor takknemlighet for i vår pasientgruppe, sier Rognlid.

LES OGSÅ: – Habilitering trenger økt oppmerksomhet

The post ‒ Et engasjerende og komplisert fagfelt appeared first on Pingvinavisa.