‒ Dette er et område som trenger og vil ha fokus. Kun 32 prosent av pasientene med utviklingshemming har for eksempel tilgang til tannlege ved behov. UNN har også fått i nasjonalt oppdrag å etablere et medisinsk kompetanseområde for leger i habilitering, men lar være, sier Wilhelmsen.

Han er også leder i det nasjonale ledernettverket innen Habilitering, og medlem i programkomiteen bak Jubileumskonferansen «Habilitering 30 år i Norge», som ble arrangert tidligere denne måneden.

Norge er det eneste landet i verden som har organisert Habiliteringstjenesten inn i spesialisthelsetjenesten. Habilitering i spesialisthelsetjenesten er forankret i 29 avdelinger fordelt på landets fire helseregioner, og representanter fra samtlige regioner var å finne i Tromsø på den tre dager lange fagkonferanse i anledning 30-årsjubileet for HVPU-reformen.

Likevel finnes ingen egen medisinsk spesialitet innen habilitering.

Fra tukthus til tildelingskontor

Nils Olav Aanonsen, avdelingsoverlege ved avdeling for nevrohabilitering på Oslo universitetssykehus, hadde fått i oppgave å oppsummere samfunnets håndtering av denne gruppen mennesker. Ikke bare i dag, men historisk. Han tok forsamlingen helt tilbake til tukthusenes tid, og gikk gjennom epoke for epoke fram til dags dato.

Vis mer

Nils Olav Aanonsen holdt åpningsforedraget for jubileumskonferansen «Habilitering i Norge 30 år». Det er 30 år siden de store institusjonene ble avviklet og dagens organisering av tjenestene til personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser ble etablert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I Aanonsens oppsummering var det stort sett kun mørke kapitler. Staten etablerte på 50-tallet store regionale institusjoner hvor personer med utviklingshemming ble «satt bort», a la for eksempel Trastad her i Nord-Norge. Hver av institusjonene hadde plass til rundt 400 pasienter. Gjennom tidene har institusjonene båret preg av altfor mange brukere og altfor lite personale og ressurser.

En skildring fra en av institusjonene lød: «De fleste er bundet til sengene med reimer og stikklås. Vi har 76 pasienter og er kun tre ansatte på vakt.»

Dessverre er omsorgen og helsetilbudet til denne pasientgruppen fortsatt preget av kronisk nedprioritering. Stadig ‒ også i 2021 ‒ avsløres avmakt, brudd på menneskerettigheter og overgrep mot innbyggere i Norge som har diagnosen utviklingshemming.

‒ Spørsmålet er hvordan ettertiden vil dømme det vi gjør i dag, slik vi kan dømme det som har skjedd før oss, sa Anonsen.

‒ Ved 20-årsjubileet siden skrev jeg i en kronikk at det store problemet er at spesialisthelsedelen av habilitering aldri ble prioritert. Habilitering «kan alltid vente» fordi noe annet er viktigere for helseforetakene. Jeg mente da at spesialisthelsedelen av HVPU likner en varig skandale. Det mangler ressurser og det mangler personell, og de ordene står seg i dag, fortalte Aanonsen.

Ingen spesialisering

Ifølge statistiske beregninger er det like i underkant av 80.000 mennesker med psykisk utviklingshemming i Norge.

I 2016 var det totale antallet årsverk innen habilitering i spesialisthelsetjenesten i Norge 368,5.

Det totale antallet legeårsverk i Norge for denne tjenesten er 31, og det antallet har ikke økt mellom 2000 og 2016. Stillingsprosenten hver lege har i habilitering er liten. Helt ned til mellom 20 og 40 prosent. Antallet psykologårsverk i tjenesten er nedadgående, i 2016 var det 66, men disse har stillingsbrøk ned i 10 prosent. Tjenesten har 133 vernepleiere, 22 fysioterapeuter og 21 ergoterapeuter.

‒ Det holder ikke at leger skal stikke innom i 10 prosent av sin tid. Vi trenger et eget kompetanseområde for leger, sa Aanonsen.

I dag finnes fortsatt ingen spesialisering for leger som skal jobbe med denne svært sammensatte diagnosegruppen, som gjerne har store og ofte unike utfordringer. Et eget kompetanseområde for leger i habilitering, vil trolig øke statusen for leger til å ta jobber her, og gjøre det enklere med rekruttering.

‒ Jeg har gjentatte ganger bedt UNN prioritere å få på plass et nasjonalt kompetanseområde for leger, slik Helsedepartementet og de fire helseregionene har gitt oss i oppgave. Men ingenting skjer, sier Per Wilhelmsen, og klarer ikke skjule frustrasjonen.

Dårligere helsetjeneste

Monica Isabel Olsen ved UNN Tromsø er i ferd med å skrive doktorgrad på helsetilbudet til pasienter med utviklingshemming. Hun har undersøkt hvordan helsetjenesten fungerer for denne pasientgruppen, og presenterte nedslående resultater.

Vis mer

Monica Isabel Olsen ved UNN Tromsø forsker på helsetilbudet til personer med utviklingshemming og hadde mange nedslående fakta å dele med konferansen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Utviklingshemmede har som hovedregel større helseutfordringer enn øvrig befolkning, 73 prosent av dem har flere enn en diagnose som de trenger behandling for. Likevel identifiseres ikke pasienter med utviklingshemming under befolkningsundersøkelser på helse. Få får tilbud om for eksempel kreftscreening i nasjonale programmer. Utviklingshemmede har rent generelt mindre tilgang til helsetjenester. De har også dårligere tannhelse og dårligere tannhelsetilbud enn øvrig befolkning. Kun 32 prosent av de som deltok i undersøkelsen oppga å ha tilgang til tannlege ved behov.

Et annet generelt funn var at jo dypere utviklingshemming, jo større helseutfordringer hadde ofte vedkommende. Og jo dårligere fungerte helsetjenesten for disse personene.

‒ Det er lite kjent hvordan helsetilbudet og tannhelsetilbudet til utviklingshemmede fungerer. I en ny nasjonal veileder anbefales nå fastleger å ta inn utviklingshemmede pasienter til fast kontroll en gang i året, forklarte Olsen, og mente dette kunne være et viktig tiltak for å forbedre dagens situasjon.

Hun hadde også stilt spørsmål knyttet til Individuell plan (IP) i sin undersøkelse. IP er ment å være et samarbeidsverktøy mellom involverte tjenesteytere for å tilby riktige tjenester til riktig tid. Kun 40 prosent av de med utviklingshemming har en slik, og kun en tredjedel av disse hadde fått den evaluert siste år. Med andre ord hadde kun 13 prosent en IP som fungerte.

Underfinansiert fra dag 1

Aanonsen påpekte at HVPU-reformen hele veien har vært kraftig underfinansiert. I 2019 uttalte direktør Jan Fredrik Andresen i Statens Helsetilsyn følgende til VG: «Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende». Så fikk vi en pandemi.

‒ Under pandemien ble denne gruppen rett og slett glemt. Ingen ga retningslinjer på hvordan akkurat denne gruppen burde ivaretas, noe som medførte ganske stygge konsekvenser flere steder i landet, sier Per Wilhelmsen.

Aanonsen adresserte tilsynsmyndighetene.

‒ Det viktige spørsmålet er hvordan ressursene er til denne delen av spesialisthelsetjenesten. Har tilsynsmyndighetene fulgt opp sitt ansvar for å kvalitetssikre dette over hele landet? Kan det fortsette å vente?

‒ La oss uansett konkludere med at herfra kan ting bare gå en vei, og det er oppover, avsluttet Aanonsen sitt foredrag.

UNN venter på klarsignal

Fagsjef Haakon Lindekleiv ved UNN beskriver status for legespesialisering rettet mot habilitering slik:

– Det er Helsedirektoratet som beslutter om det skal etableres nye spesialiteter eller kompetanseområder for leger. Det har siden 2010 pågått en nasjonal forsøksordning med kompetanseområde for legespesialister, men dette har inntil videre vært avgrenset til palliativ medisin. UNN er positiv til at ordningen vurderes utvidet til å inkludere habilitering. Dette vil kunne formalisere kompetansen til leger som jobber med habilitering og bedre rekrutteringen.  UNN løftet i mars 2019 ønsket om etablering av habilitering som et nasjonalt kompetanseområde til fagsjefmøtet i Helse Nord RHF. Konklusjonen i saken var at dette krevde en nasjonal prosess og at Helse Nord ville følge opp dette videre med Helsedirektoratet og de andre regionale foretakene. Jeg har nylig vært i dialog med Helse Nord og etterspurt status i dette, sier Lindekleiv.

Les også: - Et engasjerende og komplisert fagfelt

‒ Vi ønsker oss mer kompetanse som dekker utfordringer vi treffer i hverdagen. Vi ønsker oss mer fokus på habilitering. Slik det er nå er vi små og usynlige, men skal klare veldig mye likevel, forklarer UNN-ansatte Malin Rognlid og Vanja Rottem.

Les hele saken her

The post – Habilitering må få mer oppmerksomhet appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Emil Faugli er ansatt som sykehushumanist i UNN, og vil tilby livssynsnøytral støtte til de som ønsker det. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Omtrent det samme som prestene gjør allerede, bare uten en religiøs overbygning. Vi er jo ikke et religiøst samfunn lenger, men et flerkulturelt, livssynsmangfoldig samfunn. Jeg tilbyr samtaler med de som av en eller annen grunn ikke vil snakke med en prest. Det handler om å møte mennesker og være tilstede for dem i sykdom og død og eksistensielle utfordringer, hvor det ikke er noe å løse, men noe man må stå i.

Fra plan- og bygningsloven til Platon

Emil Faugli er født og oppvokst like ved Drammen, og kom til Tromsø i sommer for å tiltre i stillingen ved UNN. Før han fant filosofien, var Faugli imidlertid på en helt annen vei. Han er nemlig opprinnelig utdannet byggingeniør.

– Hva skjedde?

– Jeg gikk byggingeniør, og fikk tilbud om et valgfag i utdanninga. Det sto mellom «Plan- og bygningsloven» og «Filosofi for teknologifag». Jeg valgte det siste, og da var jeg solgt!

I tillegg til utdanning i filosofi, har Faugli etterutdanning i filosofisk praksis. Det er en relativt ny profesjon hvor man tilbyr veiledning, gruppesamtaler og dialog med folk flest, som et alternativ til psykolog eller coach.

– I slike samtaler går vi i dybden på konkrete livserfaringer uten å prøve å løse, forbedre eller tilfriskne. Vi går inn i situasjoner og erfaringer for å utforske spørsmål som dukker opp, som for eksempel «hva er tillit?» «Hva er trygghet?» «Hvorfor utsetter jeg meg for risiko?».

Å leve sterkt

I likhet med Norges to største filosofer, Arne Næss sr. og tromsøværingen Peter Wessel Zappffe, har Faugli en lidenskap for klatring. Han har vært klatreinstruktør i seks-sju år.

– Hva er det med filosofer og klatring?

– Det handler om det paradokset at jeg oppsøker fare for å føle meg levende. Kjenne at jeg kan navigere meg gjennom skikkelig avgjørende situasjoner. Filosofien er kanskje også en slags tankens ekstremsport, som beveger seg på grensene. Jeg tror det springer ut av et ønske om å leve sterkt. Ikke leve lykkelig, men oppsøke situasjoner som gjør dype inntrykk.

– Tror du noen helsearbeidere har det sånn?

– Jeg tror nok det kan være et spørsmål om adrenalin, fart og spenning også i helsevesenet, ja. Akkurat som med klatring, setter man seg i situasjoner der det er utrolig avgjørende at man klarer å holde seg sammen. Det kan være et kick. Den danske filosofen Søren Kierkegaard beskriver angsten som noe som både tiltrekker og frastøter deg. Når du står på kanten av et stup og kjenner at «nå kan jeg hoppe», det både skremmer og fascinerer deg samtidig.

Faugli har jobbet fem år på krisetelefon, som frivillig for Kirkens SOS. Det er et selvmordsforebyggende tilbud for folk i følelsesmessige og eksistensielle kriser.

– Det var så utrolig lærerikt. Jeg er så glad for at jeg har vært der. Også det var en jobb hvor man kommer helt tett innpå livet, i en situasjon hvor det står om noe helt avgjørende.

Også et tilbud til ansatte?

Faugli håper at prest- og samtaletjenesten etter hvert skal kunne tilby et samtaletilbud også til de som jobber på UNN.

– Mange her på sykehuset har ganske ekstreme påkjenninger i jobben. Samtidig har vi noen krav eller tanker om å holde ting på avstand. På sikt håper jeg vi klarer å lage et tilbud også til de ansatte, for eksempel gruppesamtaler der man får mulighet til å kjenne på dilemmaer man står i.

På fritida må også filosofer ha pause fra de store avgrunnene. Faugli liker å koble helt ut, med en halvdårlig film, fotball eller kanskje litt meditasjon.

– Like viktig som det er å være dyp, er det å være overfladisk, smiler han.

Les flere nyansettelser ved UNN her.

The post Tett på livet – sykehushumanisten er på plass appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

De nye lokalene er lyse og fine, og med utsikt blant annet nordover Vestregata. Foto: Drifts- og eiendomssenteret UNN

Etter fire år i Søndre Tollbodgate nord i sentrum, vil Ruspoliklinikken nå bli å finne like nedenfor Kongeparken ved Kongsbakken.

UNN har inngått en 10-årig leieavtale med Total Prosjekt AS.

Medisiner og samtaler

I tillegg til å dele ut medisiner til pasienter, gjennomfører Ruspoliklinikken ved UNN samtaleoppfølging og konsultasjoner av rusavhengige i Tromsø.

LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering, og mottas i Tromsø av pasienter som i hovedsak befinner seg mellom 30 og 60 år. Ruspoliklinikken etablerte tilbudet i sentrum – «LAR-lab’en» – i 2017.

– Når vi flytter inn i de nye lokalene, utvider vi samtidig tilbudet i sentrum med at to av våre behandlere i Ruspoliklinikken blir stasjonert der, sier seksjonsleder Aud Rørvik.

– Vi har vært på utkikk etter nye lokaler ei god stund, og nå kommer vi enda mer sentrumsnært. Dette bygget gir oss mer plass, og egner seg godt til formålet vårt. Det blir bra for både pasienter og ansatte, fastslår sykepleierne Thomas Hovind og Jim Thomassen.

Hyggelig atmosfære

Prosessen med å finne nye, egnede lokaler – inkludert ombyggingen av bygget – har tatt rundt et år.

Vis mer

De gleder seg til å ta i bruk enda mer sentrumsnære lokaler, sykepleierne Thomas Hovind (til venstre) og Jim Thomassen. Foto: Per-Christian Johansen

Både eiendomsavdelingen i Drift- og eiendomssenteret ved UNN, og LAR-enheten selv, er fornøyd med de nye lokalene som totalt er på knapt 200 kvadratmeter.

– Det er en fordel at enheten disponerer hele bygget og det er uten tvil et bygg med en hyggelig atmosfære. Stort sett hele underetasjen er ombygd, mens byggets andreetasje med ordinær kontorfløy er bevart. Det er underetasjen som vil være selve pasientfløyen, med inngang fra byggets sørside, sier konsulent og eiendomsforvalter Ragnhild Walthinsen ved eiendomsavdelinga ved UNN.

Hun og kollegene har jobbet godt sammen med de ansatte ved Ruspoliklinikken sentrum for å optimalisere forholdene i det nye bygget. UNNs avdeling «Prosjekt og utbygging» har også bidratt inn i prosjektet.

– Denne lokasjonen er et resultat av at alle har greid å tenke litt «utenfor boksen», og samtidig hatt fokus på pasientene hele veien. Vi håper og tror at pasientene vil trives i de nye lokalene, legger Walthinsen til.

The post – Velkommen til steike fine lokaler appeared first on Pingvinavisa.

Kurset ble gjennomført i regi av Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS), som er en felles faglig ressurs innen simulering ved UNN og UiT, Norges arktiske universitet. FOSS har i en årrekke gjennomført fasilitatorkurs i Tromsø.

Vis mer

Engasjementet var stort og kommunikasjonen god under simuleringen på fasilitatorkurset i Narvik forrige måned. Bak står Sari Lindgren (UiT, til venstre) og Charlotte Fronth Nyhus (UiT). Foto: Per-Christian Johansen

Denne gangen reiste ansatte ved FOSS til Narvik for å bidra til begeistring og mestring blant totalt 13 kursdeltakere fra UNN og UiT.

– Kurset er et viktig ledd i ledernes satsing på pasientsikkerhet ved UNN Narvik. Deltakerne fra UNN – både sykepleiere og leger – har nå gode forutsetninger til å jobbe videre med simulering i sine avdelinger, sier Marianne Holmegård, leder ved Ferdighets- og simuleringssenteret.

Mestringsfølelse

Tina Johansen, erfaren operasjonssykepleier ved UNN Narvik, var blant dem som gjennomførte fasilitatorkurset sist måned.

– Dette er viktig for oss som jobber i kirurgisk team på operasjonsstuen. Vi har ulik medisinskfaglig bakgrunn, og da er det avgjørende at vi forstår hverandre når noe akutt oppstår. Simuleringsøvelser – under trygge, inkluderende og anerkjennende forhold – synliggjør det vi er gode på og det vi skal bli bedre på. Vi opplever mestringsfølelse og dugelighet, og det er viktig for arbeidsgleden. Ikke minst med tanke på pasientsikkerheten, sier Tina Johansen, som opprinnelig kommer fra Færøyene.

Vis mer

Tina Johansen, til daglig erfaren operasjonssykepleier ved UNN Narvik, var fornøyd med innholdet på fasilitatorkurset. Foto: Per-Christian Johansen

Hun er nå motivert for å dra i gang simulering ved operasjonsavdelinga på sykehuset i Narvik.

– Fasilitatorkurset var godt tilrettelagt av dyktige og engasjerte veiledere, og det var motiverende. Sammen med anestesisykepleiere planlegger vi nå simulering inne på operasjonssal senere denne måneden. Scenariene blir så virkelighetsnære som mulig for å legge til rette for god læring, sier Johansen.

Egen koordinator

Som et ledd i satsingen på simulering er Sunniva Brask ansatt som simuleringskoordinator ved UNN Narvik, foreløpig ut 2021. Hun ser frem til at flere avdelinger skal engasjere seg i det viktige arbeidet som vil øke pasientsikkerheten ytterligere.

– Simuleringstrening er viktig for å kunne øve under kontrollerte former. Da blir man tryggere og bedre forberedt til det oppstår noe akutt i virkeligheten. Simulering er også kjekt å holde på med, og ikke så skummelt som noen forestiller seg, sier Brask.

LES OGSÅ: Økt regional satsing på livsviktig trening

Nyttig samarbeid

Vis mer

Marianne Holmegård (til venstre) er leder for Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS), og ledet fasilitatorkurset i Narvik. Mona Lahm Høbakk er simuleringsansvarlig ved sykepleierutdanninga ved UiT i Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

Samarbeidet mellom UNN og UiT er samtidig blitt ytterligere forsterket i Narvik. Og ved det nye sykehuset – som skal stå klart i malmbyen til 2024 – planlegges det en egen simuleringslab. Da blir det mindre behov for improvisering, og økt tilgang på utstyr.

Mona Lahm Høgbakk – simuleringsansvarlig ved sykepleierutdanninga ved UiT i Narvik og deltaker på fasilitatorkurset sist måned – ser stor verdi i simuleringstiltakene. I løpet av studietiden øves det jevnlig, blant annet på legemiddelhåndtering og avansert hjerte-/lungeredning.

– Vi har hatt et økt fokus på simulering hos oss siden 2015, og opplever det som svært positivt for studentene. De kan være svært usikre i forkant, men får en aha-opplevelse og blir tryggere på det som venter når de skal ut i praksis, sier Høgbakk.

LES MER om FOSS og aktivitetene deres her (ekstern lenke, uit.no)

The post Stort engasjement sikrer mer simulering appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Siv Olsen er ny leder ved medisinsk avdeling UNN Harstad. Foto: Privat

– Jeg er utdannet sykepleier og har videreutdanning i veiledning og kardiologi. Etter at jeg ble ferdig med doktorgraden i 2020, så jeg for meg å fortsette med forskningen og var godt i gang med postdok da denne stillingen ble ledig. Interessen for fag og forskning gjorde at stillingen fristet, sier hun

44-åringen har vært enhetsleder og assisterende leder ved samme avdeling tidligere, og mener en leder har et viktig fagansvar.

Olsen har også 10 års erfaring fra et større miljø ved Haukeland universitetssykehus (2003-2013), og har vært faggruppeleder for Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av kardiologiske sykepleiere i seks år.

– Medisinsk avdelingen ved UNN Harstad består av mange ulike fagfelt. Vi har to sengeposter, palliativ enhet, dialyse, gastrolab, dagbehandling, infusjonsenhet og poliklinikk, sier Siv Olsen, som på fritiden også skal prøve å fylle en trenerrolle i håndballklubben Lia-Brage.

– Dette er en spennende jobb med mange flotte kollegaer. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, avslutter hun.

The post Overtar avdeling med 170 ansatte appeared first on Pingvinavisa.

– Det var overraskende. Og gledelig. Jeg setter pris på litt heder, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg føler meg ikke spesiell, sier Grøn selv, kledelig beskjedent.

Vis mer

Fylkesleder i Norsk sykepleierforbund Lena Røsæg Olsen (til venstre) delte ut prisen til Solveig Grøn nylig. Foto: Privat

Honnør til sykepleiere på post

Skal vi tro enhetsleder Anna Mohn Sneve, er det imidlertid ikke vanskelig å forstå hvorfor Solveig fikk prisen på en fagpolitisk konferanse i regi av Norsk sykepleierforbund i Troms og Finnmark tidligere denne måneden.

– Hun har vært sykepleier ved UNN siden 1979, og det må være unikt i sykehusets historie. Solveig er en stor ressurs for både pasienter og kolleger, og et stort forbilde for oss alle, sier Sneve.

– Prisen tar jeg som en honnør til alle sykepleiere som jobber på postplan, sier Solveig Grøn, og viser til alle som gjør en uvurderlig og viktig jobb «på gulvet».

Brenner for stomipasienter

Ved gastrokirurgisk sengepost UNN Tromsø er det mange stomipasienter som behandles. Det vil si pasienter som har fått utlagt tarm. Mange av dem blir operert som følge av kreftsykdom, og trenger hjelp til oppfølging etter operasjon.

Grøn tok selv spesialistutdanning som kreftsykepleier i 1996, og har hatt en viktig rolle ved poliklinikken som følger opp stomipasienter ved UNN.

Vis mer

Solveig Grøn jobber med stomipasienter, og viser her frem en stomipose som benyttes av de som får utlagt tarm - ofte i forbindelse med kreftsykdom. Foto: Per-Christian Johansen

– Disse pasientene har stort behov for oppfølging, spesielt de første ukene etter operasjon. Så det er viktig å være oppdatert på fagområdet, sier Grøn.

I nominasjonen for kåringen fremgår det følgende:

«Solveig er en person som alltid stiller opp. Hennes brennende engasjement gjør at hun aldri sier nei. Hun bistår og motiverer andre faggrupper med sin kompetanse og kunnskap. Hun er med på å legge til rette for at helsepersonell skal føle mestring i det de gjør. Hun er ydmyk og setter seg aldri fremst eller tar æren for noe selv. I arbeidshverdagen tar hun opp etiske og faglige spørsmål som diskuteres i personalgruppen».

Vil ikke slutte enda

I en alder av 67 år, og etter 42 år i jobb som sykepleier ved UNN, er spørsmålet hvor lenge hun tenker å holde ut?

– Jeg har sagt at jeg tar ett år av gangen. Så innen mai neste år, må jeg bestemme meg på nytt. Men foreløpig har jeg ingen planer om å slutte. Det som driver meg, er at jeg synes dette er en veldig viktig jobb for mange pasienter, sier Grøn.

– Vi håper hun holder ut lenge. Den dagen Solveig slutter, blir det et stort tomrom å fylle, sier Anna Mohn Sneve.

LES OGSÅ: Ann Harriet kåret til Årets arbeidsgiver (2020)

The post Hylles som Årets sykepleier appeared first on Pingvinavisa.

Som de første i landet har UNN og samarbeidende kommuner fått på plass felles handlingsplan for sykdommene hjerteinfarkt, hjerneslag og blodforgiftning (sepsis). Dette er tre av de mest tidskritiske hendelsene som akutt-tjenesten skal behandle.

De er også relativt vanlige: I hele Norge meldes det i gjennomsnitt inn rundt 30 tilfeller av hver av disse tre tilstandene ‒ hver eneste dag.

Men når noen i nord ringer 113 og melder om hjerteproblemer, mulig slag eller sepsis, så er oddsen for å klare seg blitt ekstra god. For nå ligger det helt klare handlingsplaner – med sjekklister i lommeformat – på hva som skal avklares rundt pasienten til hvilken tid.

Vis mer

I løpet av fem år har UNN laget tre felles handlingsplaner for de tre mest kritiske hendelsene i akutt-tjenesten. Her øves det på å følge planen og jobbe effektivt med akutt syk pasient. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Rutiner for hvordan alle må spille sammen er etablert ‒ fra AMK-personellet som tar imot henvendelsen, via den kommunale helsetjenesten, ambulansen, det lokale sykehuset – og til universitetssykehuset. Alt handler om å redusere tidsbruk, ta raskere beslutninger, starte tidligere behandling, og raskt etablere en felles situasjonsforståelse blant alle hjelperne når sekundene teller som mest.

Langt samarbeidsprosjekt

Det har tatt drøyt seks år å få på plass «Trygg akuttmedisin». Prosjektet er inspirert av «Trygg kirurgi» som i over 10 år har forbedret kvaliteten i operasjonsstuene, og fra luftfarten som bruker sjekklister for å forbedre den menneskelige faktor i komplekse teamarbeidssituasjoner.

Initiativet til felles håndtering av de mest vanlige kritiske hendelsene i akutt-tjenesten, kom opprinnelig fra kommuneoverlege Aslak Hovda Lien på Senja. Handlingsplanene er så laget av fagfolk fra kommunene og fra UNN, og senere vedtatt tatt i bruk av OSO ‒ Overordnet samarbeidsorgan for UNN og tilhørende kommuner.

Utfordringen er de lange avstandene i nord, som ofte krever at behandling igangsettes allerede mens pasienten er under transport til sykehuset.

‒ Alt håp er ute, proklamerer anestesilege Mads Gilbert, som er kursleder og helt sentral når «Trygg akuttmedisin» rulles ut og øves på i UNN-området.

At pasientens håp er ute, mener han bokstavelig: Utenfor sykehuset. Det er i kommunehelsetjenesten – før ambulansen kommer og i ambulansen på vei til sykehuset ‒ forutsetningen legges for hvor bra utfallet blir for pasienten. Tross ambulansehelikopter, kan det ta timer å få en pasient inn til sykehus.

At hele akutt-tjenesten jobber samlet og inkluderer vakthavende leger inne på sykehuset for å stille rett diagnose og iverksette tidlig behandling, er avgjørende.

‒ Vi får til fantastiske ting i akutt-tjenesten. For 20 år siden flyttet vi trombolysebehandling ut i ambulansene. Undersøkelser viser at vi har spart to timer og 11 minutter fra en pasient opplever brystsmerter til vedkommende har fått behandling, sier Gilbert.

Vis mer

Lokalt akuttmedisinsk teamarbeid er avgjørende for suksess når en pasient blir kritisk syk, påpeker anestesilege og kursleder Mads Gilbert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Interesse utenfra

UNN er først ute her til lands med å utvikle og få på plass «Trygg akuttmedisin», og selv om handlingsplanene er beregnet for UNNs område vil de fungere ellers i landet og utenlands.

‒ Det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. Her finnes store geografiske forskjeller, men ved hjelp av samtrening, ny teknologi, bedret kommunikasjon og felles handlingsplaner med sjekklister kan prosedyrene gå enda bedre enn tidligere. De viktigste ressursene i akutt-beredskapen er menneskene som må spille sammen, påpeker Gilbert.

Han får stadig henvendelser både nasjonalt og internasjonalt fra folk som vil høre om prosjektet.

‒ Vi liker å dele, og interessen for det vi har fått til er stor, sier han.

Øvelser viktige

Inkludert i utrullingen av «Trygg akuttmedisin» er felles øvelser mellom alle involverte. Denne dagen er turen kommet til Ofoten, hvor det i tre påfølgende dager kjøres kurs på Grand hotell i Narvik. Personell fra kommunehelsetjeneste, ambulansetjeneste og sykehus får her øve sammen, mens kurslederne følger med, veileder underveis og evaluerer øvelsen etterpå.

I flere rom på hotellet spilles potensielt livstruende hendelser ut gjennom hele sjekklisten, og via håndholdte nødnett-konsoller har akutt-teamet som er hos pasienten dialog med vakthavende lege på lokalsykehuset.

Vis mer

Sykehuslegene har allerede brukbart med «dingser» i legefrakken. Nå er målet at vaktlegen også husker å gå med en slik nødnett-radio til enhver tid. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Disse nødnett-radioene jobber vi for å få i lomma på alle vakthavende leger inne på sykehuset, slik at vi unngår tidstap. Slik kan AMK bare åpne direkte linje inn til vaktlegen istedenfor å måtte ringe rundt for å få tak i vedkommende, sier Gilbert.

Sykehuslegen får overført de målingene som gjøres av ambulansepersonellet direkte til sin monitor, kan delta i vurderingen på hva som er i ferd med å skje med pasienten, og beslutte hvor vedkommende skal fraktes.

Vil alltid øve mer

Tid til å trene prosedyrer er ikke gitt i en travel hverdag i helsetjenesten, og tverrfaglig trening som dette har ikke vært gjort på flere år.

‒ Vi får trent sammen altfor lite, og det er også tilbakemeldingen når kursdagen er over;  at vi skulle fått tid til å trene enda mer. Øvelser skaper flyt og trygghet i situasjoner der det koker litt hos oss alle, sier kommuneoverlege Sverre Håkon Evju i Narvik.

Kurskoordinator Stein Widding fra Samhandlingsavdelingen ved UNN skryter av hvor dedikerte kommunene har vært i dette prosjektet, både på overordnet nivå og blant helsepersonell. Desentraliserte kurs gjør det enklere for de involverte fra den lokale akutt-tjenesten å øve samhandling rundt en tenkt pasientsituasjon, hvor de samtidig har med AMK og vakthavende leger ved lokalsykehuset.

‒ Vi nærmer oss 400 nå som har vært på kurs, fra Storslett i nord og hit ned til Ofoten. Samtlige kommuner har vært representert på disse kursene og veldig mange har begynt å bruke de nye handlingsplanene, sier Widding.

Noen mål med «Trygg akuttmedisin»:

• Spare pasienttid fra noen ringer 113 til pasienten er på sykehus.
• Arbeide raskt effektivt og trygt i tverrfaglige team rundt pasienten
• Bruke felles behandlingsrutiner, tidsmål, sjekklister og samhandlingsplaner
• Etablere tidlige «flerpartssamtaler» – snakke sammen på Nødnett helse
• Dele kritisk informasjon, se sanntids monitor-bilde
• Avklare raskt destinasjon og logistikk
• Unngå misforståelser, «hviskeleken», tidstap og konflikter i pasientbehandlingen
• Dyktiggjøre og trygge alle som til daglig har ansvar for tidskritiske pasienter
• Spare pasientens celler, funksjon og noen ganger liv når tiden er en kritisk faktor

The post Sammen vil de redde mange liv appeared first on Pingvinavisa.

Av Kine Moxness Sandnes, kommunikasjonsrådgiver Helse Nord IKT

​- På mange måter det det ikke snakk om en revolusjon, men rett og slett en måte å anvende kjent teknologi på nye områder. Trombolyseprosjektet er et klart eksempel på at teknologi og helse smelter sammen, oppsummerer Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.

Enkelt forklart skal trombolyseprosjektet gjøre det tryggere å bli plutselig alvorlig syk langt unna sykehus.

Les også: Sammen vil de redde mange liv

Viktig me​d riktig behandling

Vis mer

I slutten av okotber startet den kontrollerte øvinga på Finnsnes. Ambulansearbeiderne Lars Kristian Simonsen, Halvar Holand og Emilia Agersborg gjør «pasient» Finn Åge Nergård klar for CT-undersøkelse. Via videokonferanse følger teamet i Tromsø med. Foto: Jørn Resvoll

Dette er et blodfortynnende medikament som sprøytes inn i kroppen for at proppen skal løse seg opp. Om man derimot gir en slik behandling til en pasient med blødning, er utfallet i verste fall dødelig. Det er med andre ord livsviktig å finne årsaken til hjerneslaget raskest mulig.
​
​Jo tidligere man får pasienten undersøkt i en CT-maskin, jo tidligere kan man gi riktig behandling. Ideelt sett bør pasienten undersøkes etter noen få minutter, og etter fire timer vil trombolyse ikke ha noen effekt. Reiseveien fra for eksempel Senja til nærmeste sykehus kan ofte være på lengre tid enn dette, særlig om det ikke er mulig å bruke ambulansehelikopter.

– Akutt hjerneslagsbehandling må settes i gang tidlig for best mulig effekt. Det vi oppnår med dette prosjektet er at vi når flere som kan få behandling, og at de som får behandling får det så tidlig som mulig når effekten er størst, sier Linn Hofsøy Steffensen, seksjonsoverlege ved nevroligisk seksjon ved UNN, og fortsetter:

– Spesielt sørger man for at pasienter kommer ut uten så mye funksjonstap som de ville gjort uten behandling. Det kan bety at du kan gå i stedet for rullestol, om du kan prate eller ikke, om du kan bo hjemme eller må flytte på sykehjem, om du kan fortsette å jobbe eller om du må slutte i jobben.

Samarbeidsprosjek​​t mellom flere i nord​

Vis mer

Ambulansearbeider Emilia Agersborg konfererer med teamet i Tromsø. Nevrolog Birgitte Falck nede til høyre på skjermen. Foto: Jørn Resvoll

CT-maskinen på Finnsnes er plassert på distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms. Denne fjernstyres av radiograf ved UNN Tromsø, mens klinisk undersøkelse, beslutningstaking og trombolysebehandling gjøres med støtte av videokonferanse med nevrolog før pasienten transporteres til slagenheten ved UNN Tromsø.

Starter skarp testing nå

Prosjektet har allerede gjort flere tester, og går nå sakte over i en mer skarp prøving. Her skal aktuelle pasienter behandles under kontrollerte former. Klinisk er prosjektet fortsatt en pilot gjennom hele 2022, men den tekniske tjenesten fra Helse Nord IKT går nå over til permanent driftsløsning.

– Dette er et veldig spennende prosjekt som vi i Helse Nord IKT er stolte av å ha vært med på. Her jobber vi i grenselandet mellom teknologi og medisin. Medisinerne har måttet gå litt inn i teknologien, og omvendt – vi må forstå hverandres domener. Akkurat der ligger det sprengstoff som er uutnyttet, sier Steinar Nyhus i Helse Nord IKT.

The post Fjernstyrt slagbehandling sikrer raskere hjelp appeared first on Pingvinavisa.

25 år gamle Robert Rydningen begynte 4. oktober i et halvårig engasjement som treningsfysiolog ved Psykisk helse- og rusklinikken på Åsgård.

– Fysisk trening bør være en viktig del av behandlinga av pasienter som er innlagt her. Det er en pasientgruppe med redusert fysisk kapasitet og helse, og målet bør være å forbedre dette i størst mulig grad. Forskning og praksis viser at pasientenes fysiske form kan spille en rolle for pasientenes psykiske helse. Å trene har mange positive effekter, som mestringsfølelse, større overskudd, mindre angst, bedre humør og søvn, og redusert risiko for somatisk sykdom, forklarer Rydningen.

Rask forbedring

Tromsøværingen er utdannet treningsfysiolog ved NTNU i Trondheim, og har i sommer og høst jobbet ved klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital.

– Pasientene som ligger inne lenge der har obligatorisk trening tre ganger i uka. Både intervalltrening på tredemølle og maksimal styrketrening for beina. Erfaringene derfra er at pasientene raskt fikk store forbedringer av oksygenopptak og muskelstyrke, og en nedgang i estimert biologisk alder.

Vis mer

Topp moderne utstyr gir svært gode treningsmuligheter for pasientene på Åsgård. Foto: Jørn Resvoll

Åpner seg etter hvert

En stor andel av pasientene som er innlagt på Åsgård er i dårlig fysisk form. Rydningen er forberedt på at det kan bli vanskelig å motivere alle til å snøre på seg joggeskoene.

– Det er viktig å forklare pasientene hvorfor vi tilbyr også fysisk trening. Hva det gjør med kroppen og hodet, og hvordan vi legger opp treninga. Dette må tilpasses hver enkelt pasient, og så må vi ta steg for steg. Min erfaring er at mange er lukka og nervøse i starten, men så åpner de seg mer etter hvert. Farta blir bedre på mølla, og de merker at formenkurven peker oppover, sier 25-åringen.

Klinikken skal snart i gang med et forskningsprosjekt med utgangspunkt i treningsrommene, slik at de kan dokumentere de helsemessige gevinstene. Selv om stillinga til Robert Rydningen foreløpig bare er en engasjementsstilling, håper han den kan bli permanent på sikt.

– Det er utrolig givende å jobbe med disse pasientene. Vi ser at dette fungerer, og at det får store konsekvenser for livet deres også når de er skrevet ut fra sykehuset.

The post Skal få pasienter på Åsgård i bedre fysisk form appeared first on Pingvinavisa.

‒ Vår jobb er å møte mennesker som har mange plager, og forsøke å gjøre hverdagen bedre over tid for dem, oppsummerer Brita Jørgensen.

Hun er enhetsleder for PSHT Narvik som er en satsing ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), rettet mot pasienter som ofte trenger hjelp fra sykehuset. PSHT Narvik er et tverrfaglig team bestående av lege, sykepleiere, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretær. Disse koordinerer behandling og oppfølging ved hjelp av et pasientsentrert, helhetlig og forebyggende fokus.

Teamet ble formelt etablert 4. januar i år, og har allerede rukket å spare samfunnet for store kostnader ‒ og pasienter for mye lidelse.

Akutt syk 60 ganger på ett år

La oss ta et konkret eksempel: En pasient ble i løpet av ett år fraktet akutt til UNN Narvik med ambulanse 60 ganger! I snitt mer enn en gang i uka, og alltid med de samme symptomene; akutte brystsmerter. Hver gang ble pasienten sendt hjem igjen etter å ha fått avkreftet mistanken om hjertesykdom. Enten etter kun å ha vært på akuttmottaket, eller etter å ha ligget i kort tid til observasjon på sykehuset.

Vis mer

Her er det meste av PSHT Narvik samlet ved teamtavla. Fra venstre enhetsleder Brita Jørgensen (sykepleier), fysioterapeut Mona Carlsson, spesialsykepleier Linda Elisabeth Strøm, helsesekretær Tone Westgård Rustad, koordinator i koordinerende enhet og i Stormottakerprosjektet ved UNN, Grete Solvang og sykepleier og koordinator Gunn Thomassen. I tillegg deltar farmasøyt Anna Lillefloth, lege Solfrid Fossli og ergoterapeut Ingvild Ravn Ryan i PSHT. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

PSHT fikk pasienten henvist og klarte gjennom samtaler med pasient og pårørende, fastlege og andre samarbeidspartnere å finne gode løsninger som hjalp til at pasienten fant andre måter å håndtere sin hverdag og akutte smerter på.

Resultatet var en drastisk nedgang i akutte innleggelser, en bedre hverdag for pasienten og pårørende, samt et tettere samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

‒ Vi ser ikke kun pasienter i sykehusskjorta, men møter de også på hjemmebane hvor de selv er sjef. Dermed fanger vi enkelt forklart lettere opp både hva som er i toppen og hva som er i kroppen, sier sykepleier og koordinator Gunn Thomassen ved PSHT Narvik med et smil.

‒ Denne måten å jobbe på gjør at vi kan favne hele mennesket. Hva som faktisk er det viktigste for deg å få hjelp til. Mange er ikke blitt spurt om dette før, påpeker hun.

«Hva er viktig for deg?»

‒ Vi starter alle våre pasientsamtaler med «Hva er viktig for deg?». Dermed finner vi ut hvilke ting i livet det er viktigst for pasienten å få orden på. For de aller fleste av dem handler det om å mestre ting i dagliglivet som vi som er friske tar for gitt.

For eksempel «Komme meg ut av senga om morgenen uten hjelp, lage meg kaffe og ei brødskive» eller «Klare å gå til butikken selv», supplerer Jørgensen.

Det sentrale i PSHT-metodikken er å sette i gang tiltak med utgangspunkt i pasientens behov og ønsker.

‒ Det er helt utrolig å se hvordan små endringer kan endre livet til et menneske. Vi har som jobb å tenke helhetlig. Hjemmetjenesten har tilmålt tid hos den enkelte bruker, og om du må bruke 10 minutter lengre enn beregnet, så vil dette gå ut over neste bruker på lista. I PSHT kan vi ta oss tid til å hjelpe pasienter til en bedre mestring av hverdagen sin, sier Thomassen.

Det er syv år siden PSHT startet som et prøveprosjekt ved UNN Tromsø og de nærmeste kommunene. Oppstarten kom som et resultat av en prosjektrapport fra 2012, som viste at pasientforløpene mellom sykehus og kommune ikke var så gode som man trodde.

I 2017 vant de Samhandlingsprisen for dette prosjektet.

10 prosent bruker 66 prosent

For å få tak i dybden av problemstillingen som PSHT er satt til å løse, må vi inn med litt bakgrunnsinformasjon: Det har seg slik at helsetjenesten, slik den er designet i hele den vestlige verden, er tilpasset relativt friske pasienter: Det vil si folk som kan oppsøke fastlegen sin selv, og bli behandlet for en og en diagnose.

Skrøpelige pasienter ‒ gjerne eldre ‒ med mange samtidige diagnoser, klarer ofte ikke å komme seg til lege så hyppig som de egentlig trenger det, og havner litt på siden av «systemet». Fastlegesystemet med 15 minutters konsultasjon er ikke rigget for de komplekse pasientene, og i spesialisthelsetjenesten involveres en og en spesialist, som kun ser og behandler diagnoser innenfor sitt spesialfelt. Heller ikke her er det lagt til rette for å ta hensyn til at pasienten går til samtidig behandling ved flere avdelinger og utfordringen blir overlevert fastlegen, som skal følge opp pasienten videre.

Vis mer

Koordinator Gunn Thomassen og enhetsleder Brita Jørgensen (i forgrunnen). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

En konsekvens av denne systemfeilen bli kalt «svingdørspasienter». Dette er pasienter som stadig blir akuttinnlagt på sykehus fordi de ikke får tilstrekkelig hjelp gjennom vanlig helsetjeneste. Legevakta og 113 blir til slutt en slags «fastlege», mens den egentlige fastlegen ofte ikke er klar over at pasienten stadig har akutte henvendelser dit. Manglende samhandling mellom helsetjenestenivå og fagprofesjoner, gjør at man sjelden leter etter de underliggende årsakene til problemet. I verste fall påfører «systemet» pasienten økte helseplager.

43 prosent flere overlever

Å måtte bli alvorlig syk for å få riktig helsehjelp, er selvsagt en stor belastning for en kropp, og hvis ikke helsetjenesten finner den egentlige årsaken til problemet vil pasienten stadig utsettes for slik belastning. Forskning på PSHT ved UNN fra 2020, viser at pasienter som mottok en pasientsentrert helsetjeneste hadde 43 prosent større sjanse til å overleve, sammenliknet med de som mottok vanlig helsetjeneste. Siden da har UNN jobbet for å få etablert egne team rundt de som betegnes som «storbrukere» av helsetjenesten, det vil si skrøpelige eldre, kronikere (både barn og voksne) og alvorlig syke pasienter innen Psykisk helse og rus.

PSHT Narvik består av i alt ni personer. Pasienter kan henvises hit både fra sykehuset og fra kommunene.

‒ Henvisningen vurderes tverrfaglig, og koordinatorene her er dyktig på å sjekke hvilke andre helsetjenester som er inne, og hvordan vi best kan samarbeide med dem. Det er ikke meningen at PSHT skal ta over andres oppgaver, men vi skal bidra til økt samarbeid mellom ulike tjenester og alt vi gjør skal ta utgangspunkt i pasientens ønsker og behov sier Jørgensen. Teamet kartlegger også hvilken støtte pasienten eventuelt har av nærpersoner, slik at alle gode krefter trekker sammen. Ikke sjelden kommer de over pårørende som er i ferd med å slite seg ut, og som også får hjelp til en enklere hverdag gjennom PSHT.

Cirka 250 i året

Teamet er fortsatt i en oppbyggingsfase, og forventer å få stadig flere pasienter etter hvert som tilbudet blir bedre kjent. Foreløpig er skrøpelige eldre pasientgruppen som er oftest representert, men teamet skal fungere for alle pasienter som trenger omfattende tjenester. Totalt beregner de å ha 250 pasienter hvert år. Oppfølgingen av hver pasient kan variere fra et par dager til flere uker, avhengig av hvor omfattende problemstillingen er.

‒ Målet er å bidra til at pasienter slipper/reduserer akutte innleggelser, raskere forverring av kronisk sykdom og mulighet til å klare seg selv lengst mulig (noe de fleste ønsker) – å gi enkeltindividet bedre kontroll på egen hverdag. For de med mange samtidige diagnoser kan små symptomer fort utvikle seg til en omfattende og kritisk situasjon, sier enhetslederen.

PSHT sin målsetting er nedtegnet i Ishavserklæringa som er samarbeidserklæringen i Helsefellesskapet for UNN og alle kommuner i Troms og Ofoten. Totalt 19 helsefellesskap skal opprettes her til lands, og er hovedgrepet i Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023. Helsefellesskapene skal prioritere barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre.

The post Helhetlige team gjør hverdagen bedre for pasientene appeared first on Pingvinavisa.

‒ Null stress

‒ Enkelt

‒ Intuitivt

Meldingene fra de som befinner seg i oppstartstøtte for de i alt 6.000 DIPS Arena-brukerne ved UNN, vitner på ingen måte om at det kun er noen få timer siden samtlige fikk et helt nytt datasystem i nevene. Innføringen av den nye pasientjournalen skjedde søndag 7. november, og går rett og slett over all forventning. Flere av de som er i oppstartstøtten kommerinn fra sine runder rundt «på huset» og melder om full kontroll.

Prosjektlederen for Arena-innføringen ved UNN, Eli Larsen, er et eneste stort smil.

‒ Hva føler du nå?

‒ Lettelse! Det har vært et enormt press med dette prosjektet siden lenge før sommerferien, svarer hun.

‒ Alt i alt går dette veldig bra. Det som har vært av utfordringer etter oppstart er håndterbare.

Nå handler det om å gi de som trenger det veiledning underveis slik at de kan dykke stadig dypere ned i det nye arbeidsverktøyet sitt. I de to første ukene forsøker sykehuset å redusere litt på planlagt virksomhet innen operasjon og poliklinikk. Samtidig gjør ikke det høye Covid 19-smittetrykket dette særlig enkelt.

Vis mer

Psykiater Kent Jensen har deltatt i å utvikle journalsystemet, undervise i det og nå veileder han kollegaer med å lære seg å bruke DIPS Arena. Foto: Krysspress

Oppstartstøtte

På motsatt side av Tromsøya, ved Psykisk helse og rusklinikken på Åsgård, er de i ferd med å samle det brede teamet av oppstartstøtte for et statusmøte. Også her signaliseres det med tommel opp, både fra de som går rundt «på huset» og de som støtter avdelingene fra Storslett i nord til Håkvik i sør over Teams og telefon.

‒ Vi er UNNs største klinikk, med 1000 ansatte. Så langt har oppstarten i ny journal gått veldig bra. De vi har møtt til nå klarer seg fint, sier psykiater og overlege Kent Jensen.

Han har vært med på å utvikle den nye vedtaksmodulen i DIPS Arena, og har gitt opplæring til de som skal gjøre tvangsvedtak. Ved UNN betyr dette både klinisk personell med ansvarsvakter, som for eksempel sykepleiere og vernepleiere, og behandlere.

‒ I sum er dette systemet enklere enn det vi hadde før, hvilket medfører at jeg som lege får til å registrere ting som kontorpersonellet tidligere måtte ta seg av, sier Jensen.

Flere ved Åsgård sykehus har hatt tilgang til enkeltmodulen «Pakkeforløp» i DIPS Arena fra før, og har sett fram til å kunne få komme inn i resten av den moderne pasientjournalen.

God kontroll

Fra UNN Harstad melder driftsleder Gina Marie Johansen om rolig stemning og god kontroll.

‒ Vi synes dette har gått greit. Det er selvsagt krevende å innføre nytt dataprogram mens vi i drift, men i sum er folk positive og ved godt mot. Litt frustrerende skjønner jeg at det er når hurtigkommandoer som lå i fingrene må læres på nytt, men dette har egentlig gått veldig bra, sier hun.

‒ Jeg må si jeg er positivt overrasket over hvor rolig folk er og hvor bra dette går, sir LIS-lege Ingelin Mamen.

Hun er superbruker ved Barne- og Ungdomsavdelinga ved UNN Tromsø, og vandrer mellom sengepost og poliklinikk med fullstendig lave skuldre.

‒ De fleste henvendelsene dreier seg rundt problemstillinger i pasientlista som er spesielle for oss på barneavdelingen. Vi har for eksempel innlagt pasienter som er til behandling i andre avdelinger, pluss at våre pasienter ofte registreres med flere ledsagere. Slike spesifikke ting var det ikke så lett å øve på i kursmodulen, forklarer hun.

Vis mer

Barnelege Ingelin Mamen er blant de som kan det nye pasientjournalsystemet ekstra godt, for å kunne hjelpe kollegaer når de står fast. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Enkelt å forstå

Barnelegen mener DIPS Arena er mye enklere å lære seg enn det forrige systemet, DIPS Classic, og at forutsetningene for å klare seg bra i Arena er mer til stede.

‒ Her er veldig gode brukerveiledere og hurtigguider hvis du står fast. Jeg håper de bidrar til at vi klarer å utnytte dette journalsystemet enda bedre enn det forrige.

Som superbruker har Mamen gjennomgått mer kurs og opplæring enn sine kollegaer, nettopp for å kunne hjelpe hvis noen står fast. Hun tok på seg denne rollen litt ad hoc to uker før oppstart, fordi en annen kollega ble forhindret.

‒ Ærlig talt var jeg skeptisk. Jeg har dårlig erfaring fra systembytte før. Legeutdannelsen tok jeg i København, og var der mens de byttet til Sundhetsplattformen. Det gikk ikke gikk spesielt bra, og dataproblemene fikk lange etterspill. Jeg er veldig fornøyd med at DIPS Arena er laget i Norge og fungerer logisk i den hverdagen vi jobber i, mener hun.

Stolt og glad

Heidi Johansen i Helse Nord, har vært hovedprosjektleder for Arena-innføringen. 14. mars var Helgelandssykehuset først ut i Helse Nord. På Helgeland var de også først med å innføre ny journal for hele sykehuset, og samtidig fjerne tilgangen til DIPS Classic. Andre steder i landet har først psykisk helse og rus gått opp på ny journal, og så de somatiske avdelingene.

I mai fulgte hele Nordlandssykehuset, i oktober Finnmarkssykehuset, og nå i november var det altså UNN sin tur. UNN er større og mer komplekst, og har flere DIPS-brukere enn de øvrige tre sykehusene til sammen. Derfor var det knyttet ekstra spenning til UNN, selv om erfaringene fra resten av Helse Nord har vært tilnærmet unisont positive.

Innføringen fikk også en ekstra dimensjon med pandemien, som mot alle odds toppet seg og gjorde innføringen ved UNN ekstra krevende.

Vis mer

Heidi Johansen har ledet Helse Nord over på morgendagens pasientjournalsystem, og har hatt noen hektiske år med forberedelser og innføring over hele Nord-Norge. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Jeg er veldig fornøyd og utrolig stolt av alle de flotte folkene som har bidratt inn i dette prosjektet: Prosjektmedarbeiderne som brukerne ikke ser, regional drift og forvaltning, leverandøren og alle de som har deltatt i oppstartstøtten. Sist, men ikke minst de som har tatt et ekstra ansvar for å lære seg Arena i sin avdeling, og som også vil bidra til at sykehusene får utnyttet journalsystemet best mulig etter innføringsperioden. Disse ressursene er uvurderlige for UNN, sammen med den lokale forvaltningen, sier hovedprosjektlederen.

Heidi Johansen skryter av samarbeidet med helseforetakene gjennom hele prosjektperioden, fra ledelsen til operative oppgaver som utvikling av kursmateriell, brukermanualer og hurtigguider som er tilgjengelig online.

‒ Vi får generelt god respons på brukerstøtten, og all veiledning som bare er et tastetrykk unna, sier Johansen.

Utvikles videre

Markus Rumpsfeld leder E-helse, samhandlings- og innovasjonssenteret ved UNN. Han leder også prosjektstyret for innføringen av DIPS Arena. Rumpsfeld er fornøyd med at alle sykehus i den nordligste helseregionen nå bruker samme elektroniske pasientjournal.

‒ Dette setter oss i posisjon å videreutvikle et felles journalsystem for våre pasienter i tråd med den nasjonale målsettingen: Én innbygger – én journal. Vi vil videreutvikle DIPS Arena i tråd med dette målbildet, og i tett samarbeid med klinikkene, med Helse Nord IKT, Helse Nord FRESK og med leverandøren. Dette er en spennende jobb som vi ser frem til, sier han.

‒ Vil Arena-oppgraderingen ha noe å si for pasientene, på kort eller lang sikt?

‒ Den nye funksjonaliteten er det først og fremst helsepersonell og kontorpersonell i klinikkene som vil merke. For pasienten vil innføringen av DIPS Arena ivareta pasientsikkerheten bedre enn tidligere, selv om kanskje ikke pasienten merker noe til det. Pasienten har allerede et forhold til den nye journalen gjennom innsjekk i automat. Kommende apper tilknyttet Arena vil gjøre det enklere å dele informasjon med pasientene og å kommunisere sømløst med og rundt dem, forklarer prosjektstyrelederen.

Imponert

Administrerende direktør Anita Schumacher er imponert over både innføringsprosjektet og de ansatte som nå har tatt DIPS Arena i bruk.

‒ Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har tatt steget fra et utdatert journalsystem og er over i fremtidens verktøy. Vi har fått til dette takket være mange medarbeidere og samarbeidspartnere som har gjort en kjempegod jobb med å planlegge, forberede og gjennomføre overgangen. Etter hva jeg har fått informasjon om, gikk det hele rimelig greit. Mange stilte på jobb utover vanlig arbeidstid for å støtte og ivareta hverandre.

Også styret i UNN har fått informasjon om en vellykket innføring av DIPS Arena.

‒ Styret var imponert over at vi hadde klart dette midt oppe i alt annet vi står i for tiden. Så på vegne av både styret og meg selv vil jeg si: Tusen takk til alle som har bidratt til at vi nå har fått et bedre og mer moderne journalsystem. Et system som gir bedre informasjonsoverføring og forsterket pasientsikkerhet, sier Schumacher.

The post Vellykket oppstart med nytt journalsystem appeared first on Pingvinavisa.

Mange av de som står i helsekø for utredning, diagnostikk og behandling er helt friske. De er kommet inn på ventelistene, ikke fordi de kjenner seg syke, men fordi de har fått et prøvesvar med et avvik. Fem prosent av alle blodprøver av friske mennesker inneholder slike avvik, og blir for sikkerhets skyld sjekket ut.

Vis mer

Heidi Høifødt (i midten) fra Kvalitetsavdelinga leder kampanjen "Kloke Valg" i UNN. Til venstre sitter Lisbeth Hansen (avdelingsleder laboratoriemedisin) og til høyre Ellen Nordal ved barneavdelinga. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Mange prøver stjeler tid

‒ Det handler litt om tilbud og etterspørsel. Vi har fått stadig bedre kapasitet på analyseinstrument og automatisert prosessene slik at vi får bedre kapasitet, og av den grunn blir det tatt stadig flere prøver. Vi så at antallet prøver økte år for år, uten at aktiviteten ved sykehuset gikk opp tilsvarende. Da dette nærmet seg et kapasitetsproblem, måtte vi gjøre noe. Unødvendige prøver stjeler tid fra analysearbeid og det som virkelig haster. I tillegg finnes det bedre ting å bruke helsekronene på, sa Lisbeth Hansen, avdelingsleder ved Laboratoriemedisin i forbindelse med«Kloke valg»-kampanjens lansering denne uken.

Pingvinavisa presenterte i 2018 en studie som overlege og ortoped Khaled Meknas hadde gjort på bruken av billeddiagnostikk i Tromsø. Han hadde analysert nesten 3.000 MR-undersøkelser av skuldre tatt i privat og offentlig helsevesen fra året 2014, og funnet ut at en tredjedel av dem var fullstendig unødvendige.

Meknas fokuserte på problemet i forbindelse med at Legeforeningen i 2018 startet et initiativ for å få flere leger til å tenke seg om før de igangsetter utredning. Nå har i alt 11 fagprofesjonsforeninger, samt Norsk Pasientforening, sluttet seg til arbeidet med å begrense bruken av norske helsekroner på overutredning, overdiagnostisering og overbehandling.

Pilotprosjekt

Laboratoriemedisin ved UNN tok i fjor initiativ til et pilotprosjekt sammen med avdeling for gyn, urologi, endokrin- og plastikkirurgi. Målet med piloten var å evaluere innholdet i analysepakker fra avdelingen, samt redusere antallet rekvisisjoner. Resultatene kom umiddelbart. De fant blant annet dokumentasjon på at prøven CKMB var overrepresentert.

Som hovedregel er det nå kun leger som ordinerer blodprøver. Det vil si at det ligger en medisinskfaglig vurdering bak enhver rekvirering, og at ingen gjøres kun «for sikkerhets skyld».

I år kom også barneavdelinga ved UNN Tromsø med i pilotprosjektet, og her har lege Kasper Kavli Øvsthus gjort et enormt manuelt arbeid med å kartlegge nåsituasjon og forbedringsmuligheter (se video med Øvsthus øverst i saken).

Vis mer

"Ikke stikk meg uten grunn" er et prosjekt ved UNN Tromsøs barneavdeling som handler om å ta kloke valg med tanke på antall blodprøver på pasientene.

‒ Unødige stikk er ikke god pasientbehandling, og hyppige blodprøvetaking reduserer hemoglobinverdien hos pasienten. Ved barneavdelinga tror vi at vi er flinke og ikke stikker så ofte, men ønsker likevel å endre innarbeidede rutiner og klinisk praksis slik at vi i sum får en enda bedre pasientopplevelse. En tverrfaglig forbedringsprosjektgruppe har jobbet siden mars i år. For eksempel har vi kartlagt på tilfeldige pasienter hvor mye blod vi tok fra dem. Fra en 5-åring tappet vi 700 milliliter på en måned, og fra en 3-åring 300 milliliter. Det er mye for en liten kropp, sier overlege Ellen Nordal ved barneavdelinga.

Vil ha med alle

Heidi Høifødt, medisinskfaglig rådgiver ved Kvalitetsavdelingen, leder kampanjen «Kloke valg» på UNN. Denne blir nå spredt rundt ved alle avdelinger gjennom tilpassede opplæringsprogram, plakater, buttons, lommeguider og filmer. Hun sier at de er avhengig av en bred tilnærming til problemstillingen for å få resultater.

‒ Det handler om å spre informasjon og gi opplæring om hvordan det er mulig å redusere både unødvendig poliklinisk virksomhet, og unødvendige blodprøver og røntgendiagnostikk, sier Høifødt.

Kampanjen har også som mål å involvere primærhelsetjenesten, og ikke minst befolkningen. Ønsket er at den kan nå ut i hele Helse Nord og ideelt sett hele Norge.

‒ Vi har for eksempel undersøkt i hvilken grad prehospitale prøver gjentas ved innleggelse, og her fant vi ingen gode tall. 80 prosent av prøvene ble gjentatt på ren rutine ved innleggelse hos oss, opplyser Nordal.

Hennes pasienter er gjerne lite begeistret for å bli stukket, men faktisk er det slik at så mange som 15 prosent av alle voksne også gruer seg foran hvert eneste stikk.

Kuttet keisersnitt

Kampanjen «Kloke valg» gjelder all form for overbehandling. Ved UNN Harstad pågår et spennende arbeid for å redusere antallet keisersnitt. I forbindelse med en masteroppgave i 2018 avdekket jordmor og enhetsleder Tove Elisabeth Svee at antallet keisersnitt øker jo lengre nord du kommer.

Vis mer

På ukens lansering av "Kloke valg"-kampanjen ved UNN fortalte avdelingsleder Lisbeth Hansen ved laboratoriemedisin om resultatene fra prosjektet "Ikke strikk meg uten grunn" ved barneavdelinga. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ved sykehuset i Harstad har de lettest for å ty til keisersnitt i UNN. Over 21 prosent av barna her kom til verden ved keisersnitt før 2019. WHO anbefaler at antallet ligger mellom 5 og 15 prosent. Etter at Svee rettet fokus på problemstillingen har fødeavdelingen ved UNN Harstad klart å redusere antallet ned til 14,73 prosent.

Kampanjen skal motivere alle avdelinger til å gjennomgå sine rutiner, og til å tenke seg om en ekstra gang før man bestiller nye prøver. For inneliggende pasienter oppfordres avdelinger til å se på rutiner med mål om å redusere antallet stikk for pasienten.

‒ Vi trenger tett dialog med fagfolk, vi trenger engasjerte interne prosjektledere, og vi vet at tett oppfølging på tallene for å vise fram resultater fortløpende, det fungerer. Så vil vi understreke at nødvendige prøver skal fortsatt tas. I mange tilfeller er det helt riktig og nødvendig å ta blodprøver, men vårt fokus i denne kampanjen er å gjøre de riktige tingene, sier Lisbeth Hansen ved Laboratoriemedisin.

‒ Hva kan pasienten gjøre?

‒ Også pasienten kan stille spørsmål ved om en undersøkelse virkelig er nødvendig. Unødvendige prøver og undersøkelser øker muligheten for tilfeldige funn uten at pasienten er syk. Dette medfører økt ressursbruk i helsetjenesten, unødvendige bekymringer hos pasienten og lengre helsekøer, sier Hansen.

The post Kloke valg skal redusere overbehandling appeared first on Pingvinavisa.

Hver gang det dukker opp høyrisikobakterier her til lands, så sendes de til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og K-res. Laboratoriet i Tromsø har en nasjonal referansefunksjon, og her analyseres, verifiseres og karakteriseres bakteriene.

I tillegg forskes det gjennom deltagelse i ulike internasjonale eller nasjonale studier, og i egne studier ‒ ofte sammen med UiT, Norges arktiske universitet. I år kan UNN feire 20 år som norsk spydspiss i kampen mot antibiotikaresistens.

‒ Antibiotikaresistente bakterier er et av verdens tre største helseproblem, forteller Ørjan Samuelsen, som er forsker i K-res.

Ukritisk bruk av antibiotika i flere tiår, har ført til at stadig flere bakterier utvikler effektive forsvarsmekanismer mot antibiotika og blir umulige å bekjempe.

Vis mer

Denne høsten hadde K-res sitt halvårlige planleggingsmøte på Sommarøy. Fra venstre: Arnfinn Sundsfjord, Jessin Peter, Gunn-Inger Sørensen, Kristin Hegstad, Siv-Heidi Barkhald, Ørjan Samuelsen, Torunn Pedersen, Bjørg Haldorsen, Ellen Josefsen. Foto: Jessin Peter

Målet nådd!

Men først litt gode nyheter, for arbeidet som K-res og andre kompetansemiljø i landet driver med, det nytter. I fjor nådde Norge målet om å redusere antibiotikabruk i befolkningen med 30 prosent, sammenliknet med tall fra 2012. Også ved UNN har utviklingen vært positiv over tid.

Mindre smitte og sykdom i samfunnet, og mindre reisevirksomhet som følge av pandemien, bidro svært positivt på tallene for 2020. Samtidig gir konstante kampanjer og økt bevissthet rundt temaet gode resultater.

Gjennom de senere år er det gjort flere viktige grep. For eksempel har man klart å redusere kraftig på bruk av antibiotika innen matproduksjon her til lands, og i enkelte næringer fjernet det helt. Ikke alle land i verden er der ennå. 80 prosent av all antibiotika i verden brukes faktisk på dyr.

‒ Antibiotika er ekstremt billig og brukes i mat til for eksempel kylling, kalkun, storfe og gris, for å få de til å vokse fortere og for å kompensere for dårlig hygiene. Av de som er på ferie i Asia, anslås det at rundt 70 prosent smittes av antibiotikaresistente bakterier via enten mat eller drikke mens de er der, sier Samuelsen.

De fleste av de som smittes vet det ikke selv. Samuelsen viser til en studie gjennom Tromsøundersøkelsen. Her ble det samlet inn 5.000 avføringsprøver, og det viste seg at 3,3 prosent av friske, vanlige folk er bærere av antibiotikaresistente ESBL-bakterier.

‒ Å være bærer av smitten er ikke farlig i seg selv. De aller fleste vil ikke merke noe til dette og smitten vil forsvinne av seg selv, men studien illustrerer at antibiotikaresistente bakterier er i miljøet rundt oss. Siden infeksjoner kan forårsakes av bakterier som vi selv bærer på, øker dette risikoen for en infeksjon med en resistent bakterie som krever behandling med bredspektrede antibiotika. I de verste tilfellene har vi kun eksperimentell medisin. Derfor er et av de første spørsmålene ved innleggelse på norske sykehus om du nylig har vært i utlandet, og om du har vært på sykehus der, forklarer Samuelsen.

Tidlig ute

Da noen leger og forskere i Tromsø begynte å se på resistente bakterier for drøyt 25 år siden, var det smått med både fokus og tiltak på feltet.

Arnfinn Sundsfjord, faglig leder ved K-res, er en av de som har vært med helt siden den spede starten på 90-tallet.

‒ Lars Vorland (tidligere adm. dir. Helse Nord, red.anm.) var avdelingsleder her på mikrobiologisk avdeling på 90-tallet. Sammen med professor Ørjan Olsvik på universitetet, fattet han tidlig interesse for problemstillingen. Jeg vil si at vi fra 1995 begynte å jobbe systematisk med forskning på resistente bakterier. Vi så at dette kom til å bli et økende problem, og påviste de første tilfellene. Vi har MRSA, multiresistente gule stafylokokker, VRE, vankomycinresistente enterokokker og ESBL-produserende Gram-negative bakterier, for å nevne noen av de ulike typene som er registrert så langt, forteller Sundsfjord.

Vis mer

Arnfinn Sundsfjord er faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Allerede i 1997 søkte UNN om å bli nasjonalt kompetansetjeneste på feltet, og om å få ta et særlig ansvar på diagnostikk.

‒ Det var vi fire: Vorland og Ørjan Olsvik (UiT), Johanna U. Ericson, og jeg som forfattet den søknaden til Helsedepartementet. Vi søkte om å få ta imot multiresistente bakterier og gjøre en form for grundigere molekylære undersøkelser for å avdekke hva slags bakterier det var snakk om og hvilke resistensegenskaper de hadde, sier Sundsfjord.

Først høsten 2000 fikk UNN endelig avklaring rundt dette. I 2001 ble K-res formelt godkjent og etablert, men da hadde altså innsatsen mot antibiotikaresistente bakterier foregått i Tromsø i seks år allerede.

Senere har ulike sykehus- og universitetsmiljø fått ulike oppgaver knyttet til antibiotikaresistens. For eksempel har Universitetet i Oslo kompetansemiljøet for riktig bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, mens Haukeland Universitetssykehus i Bergen har ansvar for riktig bruk av antibiotika i sykehus. UNN fikk også ansvaret for å lede det norske overvåkningssystemet for antibiotikaresistens hos mikrober – NORM.

80 dødsfall i året

Selv her i Norge hvor vi anser å ha god kontroll på området, så dør hvert år rundt 80 nordmenn som følge av antibiotikaresistens. Italia og Hellas er to av landene i Europa som har mistet kontrollen på utbredelsen av resistente bakterier. I 2015 døde 13.000 pasienter i Italia, som følge av infeksjoner med resistente bakterier.

Nylig døde også tre alvorlig syke covid-19-pasienter ved UNN som følge av et infeksjonsutbrudd.

Samtidig er det mangel på utvikling av ny antibiotika, rett og slett fordi det ikke er bærekraftig for legemiddelindustrien. De nye typene som utvikles, skal kun brukes på de veldig resistente bakteriene. Salget blir dermed svært begrenset og incentivet i farmasøytisk industri for å utvikle ny medisin er ikke til stede. Medisiner med utsikter for større økonomisk vinning, prioriteres.

K-res sin hovedoppgave er å drive med kompetansespredning innen spesialisthelsetjenesten, gi råd og veiledning, være referanselaboratorium og ikke minst drive forskning. De siste ti årene har K-res publisert rundt 150 vitenskapelige artikler, og vært involvert i 18 doktorgrader, hvor seks er gjort i andre helseforetak.

K-res har i overkant av åtte stillinger hvor sju er finansiert av øremerkede midler fra Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg finansieres den faglige lederstillingen og en forskerstilling av UNN, samt forskningsaktivitet via eksterne midler fra blant annet Trond Mohn-stiftelsen og Norges Forskningsråd.

Vis mer

Gunn Inger Sørensen, seksjonsleder for K-res. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Bygger kompetanse

‒ Vi veileder de 22 laboratoriene her til lands som jobber med medisinsk mikrobiologi, og ellers sykehusavdelinger innen infeksjonsmedisin og smittevern. Normalt har vi stadig leger og bioingeniører på hospitering og kurs her hos oss. Denne tjenesten har vi nå digitalisert, forteller Gunn Inger Sørensen, som er seksjonsleder for K-res.

‒ Vi har opprettholdt kompetanseoverføringen under Covid-19-pandemien ved å sende av gårde bakteriestammer og labprotokoller til laboratoriene, og så gitt digitale forelesninger. De gjør øvelser lokalt og så går vi gjennom funnene sammen. Til nå har mikrobiologiske laboratorier ved seks sykehus deltatt i digital hospitering. Arbeidet vi gjør fører til at laboratoriene rundt i landet gradvis øker sin kompetanse på feltet. Det er viktig at de har gode metoder lokalt for å avdekke og undersøke disse bakteriene, påpeker Bjørg Haldorsen som er spesialbioingeniør, og har vært i K-res siden starten.

Må ligge i front

K-res har et nært samarbeid med nordiske og europeiske kollegaer, og sørger for implementering av anbefalt beste diagnostikk.

‒ Flere av disse anbefalingene har vi selv bidratt til. For eksempel har vi vært med på å etablere kunnskapsbaserte europeiske og nordiske retningslinjer for multiresistente tarmbakterier, forteller Samuelsen.

‒ Når nye metoder for påvisning kommer, er det vår jobb å vurdere og evaluere dem. Samtidig beveger diagnostikken seg mer inn i genomverdenen. Antibiotikaresistente bakterier er hele tiden i utvikling, derfor må vi stadig utvikle metodene for hvordan antibiotikaresistens kan oppdages, forklarer han.

‒ Når det gjelder mikrobiologisk diagnostikk på antibiotikaresistens, så er vårt miljø det fremste her til lands. Det nasjonale overvåkningssystemet koordineres også fra UNN. Vår viktigste funksjon er å ha forskningsbasert frontlinjekompetanse, og å spre denne kompetansen videre, oppsummerer Sundsfjord.

The post Spydspiss i kampen mot antibiotika­resistens appeared first on Pingvinavisa.

Grunnet koronapandemien ble det ikke utdelt KVAM-pris ved UNN i 2020. Derfor ble det to vinnere i år. Prisen på 25.000 kroner hver er tildelt voksenpsykiatrisk poliklinikk i Narvik, og gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost ved UNN Tromsø.

Da enhetslederne for sistnevnte kom tilbake til avdelinga med prisen onsdag morgen, sto de ansatte klare med applaus og kaker: Nå kommer de, og så runget applausen.

– Sånn er det hos oss. Vi har en entusiastisk gjeng med mye arbeidsglede og trivsel. God til å synge er vi også, smiler enhetslederne May Tove Ludvigsen og Hanne Kristine Schjølberg.

Vis mer

KVAM-prisen for 2021 ble utdelt av administrerende direktør Anita Schumacher på hennes halvårlige oppsummeringsmøte denne uka. Foran står enhetslederne Hanne Kristine Schjølberg (til venstre) og May Tove Ludvigsen ved gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Kompetanseheving 

Sengeposten ved UNN Tromsø ble trukket frem med følgende begrunnelse fra juryen:

«Enheten har over flere år gjennomgått store endringer. Dette er håndtert med systematisk arbeid innen fag- og kompetanseheving, omdømmebygging, nærhet mellom ledelse og ansatte, fokus på kultur og ivaretagelse og å se hverandre. Resultatet er et godt omdømme, en arbeidsplass der det er godt å være, samt at de står i faglige utfordringer som de sammen løser til pasientens beste».

– Det stemmer godt. Vi har jobbet systematisk med tilrettelegging for faglig utvikling hos den enkelte medarbeider, og jobbet bevisst for å skape en kultur for holdninger og handlinger som kan bidra til at arbeidsmiljøet oppleves trygt og godt.

– Vi opplever samtidig å ha et godt renommé i utdanningsinstitusjonene. Vi tror det er av stor betydning for trivselen og for det faglige utbyttet at mottak av studenter er godt planlagt. Når studentene inkluderes og får god oppfølging, bidrar det til at de trives og har lyst til å være her. Vi ser at vi får utrolig mange søkere, selv til korte vikariater, når vi lyser ut ledige stillinger. Studentene vil tilbake til oss. Vi er også en enhet som bidrar med mange LMS-kurs (lærings- og mestringskurs) for pasienter og pårørende, sier Ludvigsen og Schjølberg.

– Hva skal dere gjøre med prispengene?

– Det har vi ikke bestemt ennå, men vi ønsker selvsagt å bruke pengene på noe som kommer arbeidsmiljøet til gode.

Prioritering gir resultater

Også ved voksenpsykiatrisk poliklinikk ved UNN Narvik er de stolte over KVAM-prisen, som gis til enheter som har jobbet ekstra godt med kvalitet, arbeidsmiljø og forbedringer.

– Vi har de siste fem-seks årene vært bevisst på vår egen bedriftskultur. Vi startet med å tydeliggjøre hvilke forventninger og kjøreregler UNN har til de ansatte og til det felles oppdraget vi er satt til å løse. Ivaretakelse av personalressursene og fokus på kompetanse har gitt resultater, sier enhetsleder Turid Storjord.

Vis mer

Disse utgjør rundt halvparten av personlagruppa ved voksenpsykiatrisk poliklinikk UNN Narvik. Fra venstre: Mikael H. Rosgaard, Nina Tall, Barbro Hultstedt, Trine Persen, Marielle Kramer, Pernille Madsen, Turid Storjord og Eirin R. Andersen. Foto: Privat

I sin begrunnelse for prisen, trekker juryen frem følgende:

«Enheten har over tid hatt fokus på sykefravær, drift og fag. De er et eksempel på at HMS-arbeidet tar tid, men at riktige prioriteringer gir gode resultater.  Arbeidsplassen beskrives som en samlet enhet hvor det er god takhøyde og stor grad av involvering fra ansatte, og hvor man ser på hverandre som ressurser og støttespillere for hverandre».

– Vi er blitt flinkere til å rekruttere «de rette» medarbeiderne. Faglig bakgrunn er viktig. Men like viktig er holdningene til den enkelte. Vi ser etter fagfolk som er etablert og trives godt i Narvik, og som er engasjert i det felles oppdraget vi er satt til å løse. Det er viktig for oss å prioritere daglig drift og ha fokus på oppgavene i egen enhet, vi er en lærende organisasjon. Våre medarbeidere er den viktigste ressursen, de må vi ta godt vare på. Trivsel og mestring er viktig, legger Turid Storjord til.

Trygghet i pasientmøter

Enheten har i dag et tverrfaglig sammensatt team av medarbeidere. Det består av fire psykologspesialister, en legespesialist, samt psykologer, sykepleiere og andre fra høyskolegruppa.

– Vi har opparbeidet en bedriftskultur hvor det er lett for den enkelte å ta kontakt med en kollega for å drøfte pasientsaker. På denne måten har vi bygget en plattform med felles kompetanse, og er en mer robust organisasjon. Det gir oss fleksibilitet og trygghet i møtet med pasientene, spesielt de som har sammensatt problematikk, avslutter Storjord.

Den formelle utdelingen av prisen i Narvik, vil bli foretatt på et senere tidspunkt.

LES OGSÅ: KVAM-prisvinnere 2019 fra UNN Harstad (og flere vinnere for perioden 2014-2018) 

The post Gledelig førjulsgave appeared first on Pingvinavisa.

Alt håp er ute

‒ Alt håp er ute!, proklamerer den profilerte overlegen Mads Gilbert. Sammen med Stein Widding fra samhandlingsenheten ved UNN, mottar han Samhandlingsprisen 2021 på vegne av de mange fagpersonene i alle delene av akutt-tjenesten, som har utviklet og har deltatt i utrullingen av «Trygg akuttmedisin» til nå.

For det er faktisk der ute at alt håp finnes for pasienten. Det er i ambulansebiler, -helikopter, -båter og -fly ‒ i dialog med kommunehelsetjenesten og vaktleger på sykehusene ‒ at de mest avgjørende beslutningene tas for hva som blir pasientens videre liv.

Ved å kommunisere korrekt og direkte, og unngå tidsheft og misforståelser, kommer man raskere i gang med korrekt behandling og kan forebygge ytterlige skade på pasientens kropp. Man kan også forhindre tap av liv hvis helsetjenesten er bedre samkjørt på detaljer når det står om sekunder.

«Trygg akuttmedisin» består kort fortalt av prehospital teamtrening mellom AMK, ambulansearbeidere, kommunalt helsepersonell og sykehuspersonell etter fast prosedyre og sjekkliste.

‒ Det er mange som har aksjer i alt vi har fått til her. Målet er bedre samhandling på tvers av nivåer og faggrupper i helsetjenesten, forteller Gilbert.

Les også: Sammen vil de redde mange liv

Kommunalt initiativ

‒ Initiativet til bedre samhandling og dialog mellom kommunene og sykehuset i akutte situasjoner, kom fra kommunehelsetjenesten ved Aslak Hovda Lien, daværende kommuneoverlege i Lenvik. Dette var i 2015. Kommunene var overhodet ikke fornøyde med hvordan de ble fulgt opp fra UNN sin side, og med god grunn, forteller Gilbert.

Vis mer

En av sjekklistene som er laget i forbindelse med «Trygg Akuttmedisin». Foto: Rune S. Bertinussen, Krysspress

Les også: Nå startes bhandlingen i ambulansen

Egne sjekklister

«Trygg akuttmedisin» er et logisk og godt opparbeidet prosedyreverk, utarbeidet av flere faggrupper på tvers av kommuner og helseforetak. Akutt-tjenesten har til og med fått sjekklister med tidslinjer i lommeformat. Denne kan de følge med på, slik at ingenting blir glemt når det «koker» som verst.

Så må det øves. Kun gjennom felles akuttøvelser kan personellet på de ulike tjenestenivåene trene på god kommunikasjon seg imellom.

‒ Det vil ta de neste åtte årene å få dette rotfesta i hele akutt-tjenesten, erkjenner Gilbert for samarbeidsutvalget, men forsikrer at arbeidet er i full gang.

‒ «Trygg akuttmedisin» bidrar til bedre og mer presise beslutningsprosesser. Produktet er gjenkjennbart og bidrar til ro i krevende situasjoner, konkluderer Samarbeidsutvalget i sin begrunnelse.

Les også: – Det er helt åpenbart at dette vil redde liv

The post Samhandlingsprisen til «Trygg Akuttmedisin» appeared first on Pingvinavisa.

Forekomsten av overlevere med seneffekter etter kreft øker i takt med stadig flere krefttilfeller og forbedret behandling som fører til høyere overlevelse.

Tall fra Kreftregisteret viser at det i Helse Nord – ved utgangen av fjoråret – var ca. 20.000 kreftoverlevere uten tegn til tilbakefall av sykdom minst fem år etter sin kreftsykdom.

Ekstra barnefokus

– Vi går i gang i begrenset omfang, men er glade for at vi endelig kan gi dette tilbudet til nordnorske pasienter som opplever sammensatte seneffekter etter kreftsykdom. Vi vil ha et tverrfaglig poliklinisk tilbud én dag annen hver uke, og har etablert et team med fire leger og to sykepleiere i deltidsstillinger. Vi har blant annet med barneoverlege Simon Kranz fordi vi også ønsker å ha et tilbud til barnekreftoverlevere som nå opplever seneffekter som voksen, sier overlege og professor Hege Sagstuen Haugnes ved kreftavdelingen på UNN.

Vis mer

Overlege Hege Sagstuen Haugnes ble nylig intervjuet av NRK om UNNs etablering av den nye seneffektpoliklinikken for tidligere kreftpasienter. Foto: Per-Christian Johansen

Det har de siste årene vært et økt fokus på problemstillinger knyttet til seneffekter etter kreftbehandling. Mangelen på et lite helhetlig tilbud er etterlyst av både helsepersonell, politikere, pasientorganisasjoner og kreftoverlevere.

– Dette gjør vi i UNN noe med nå. Vi har stor kompetanse på dette fagområdet, og vil ta imot voksne kreftoverlevere og tidligere kreftsyke barn som nå er voksne og sliter med seneffekter. Dette håper vi skal styrke kvaliteten på helsetilbudet til de hardest rammede i denne pasientgruppen, legger Haugnes til.

Målgruppene er:

• Voksne kreftoverlevere (overlevere etter kreft i barnealder og etter kreft i voksen alder) med komplekse og sammensatte seneffekter etter kreft tilhørende Helse Nord
• Kreftoverlevere som avsluttet aktiv behandling for minst ett år siden
• Kreftoverlevere uten tegn på tilbakefall av kreftsykdom

– Det vil ofte være behov for en tverrfaglig vurdering og behandling. Vi vil samarbeide tett med en rekke andre instanser på UNN, og i hele Helse Nords region både i sekundær- og primærhelsetjenesten, sier Sagstuen Haugnes.

Åpnet for henvisninger

Nylig ble det åpnet opp for å henvise pasienter til den nye poliklinikken ved UNN Tromsø. For å sende henvisning fra øvrige helseforetak eller primærhelsetjenesten, må følgende ligge til grunn:

• Mistanke om at aktuelle plager er knyttet til tidligere kreftsykdom/behandling
• Pasienten skal ha vært behandlet med kurativt siktemål og uten mistanke om tilbakefall av kreftsykdom
• Henvisningen skal beskrive fokuserte problemstillinger og symptomutvikling over tid
• Skjema finnes på hjemmesida til poliklinikken

– Et overordnet mål for seneffektpoliklinikken er å bidra til å fremme best mulig helse og mestring blant kreftoverlevere. Tilbudet innebærer en tidsbegrenset oppfølging med to til fire konsultasjoner i løpet av inntil ett år, med målsetning om å styrke kreftoverleveren og de lokale ressursene, sier Hege Sagstuen Haugnes.

LES OGSÅ: Mottok millioner til forskning på senskader

The post Seneffekter etter kreft? Nytt tilbud etableres ved UNN appeared first on Pingvinavisa.

Tekst: Geir Hevnskjel Ringvold, kommunikasjonssenteret UNN

Hele 30 års fartstid som audiograf lar seg høre, og Anne-Mari – eller Annema som hun kalles blant kolleger – kronet jubileumsåret med det som må være helsenorges største pokal.

– Dette var stas. Jeg er jo en av «gammelsauan» i dette lille feltet, ler Boberg.

Rivende utvikling

Audiografens jobb er å hjelpe mennesker med hørselstap og hørselsrelaterte utfordringer. Blant annet ved å tilrettelegge for bruk av høreapparat.

Vis mer

En beæret Anne-Mari Boberg synes det var hyggelig å bli kåret til "Årets audiograf 2021". Pokalen har fått plass på kontoret. Foto: Privat

– Jeg har fått ta del i en utrolig reise, fra da bass og diskant i høreapparater måtte justeres med skrujern, til det i dag er komplekse datamaskiner folk har i ørene. Lydgjengivelsen er jo noe helt annet i dag, enn det var for 30 år siden, sier Annema.

Etter å ha blitt uteksaminert som en del av det første kullet ved utdanningen i Trondheim i 1991, var det i Karasjok at yrkeskarrieren begynte. Hun var Finnmarks første audiograf.

– På den tiden var det kun ambulant tilbud i Finnmark, så også på dette området har det skjedd utrolig mye, sier hun.

Lyden fra en brusboks…

– Hvorfor tror du at du fikk prisen?

– Gode kolleger som kanskje setter pris på erfaringen jeg etter hvert har opparbeidet meg. Når jeg har hatt samme jobben så lenge, vil det jo være ting jeg har lært som andre også kan ha nytte av.

–  Er det noen episoder fra yrkeslivet du husker ekstra godt?

– Jeg husker spesielt godt en ung mann som fikk sitt første digitale høreapparat. Første dagen han brukte det, åpnet han en brusboks. Etter åpninga kommer det et svakt sus av brusboblene. Det hadde han aldri hørt før i hele sitt liv. Det endte med at han satt og åpnet masse brusbokser, kun for å høre denne lyden. Det er ingen tvil om at god hørsel har masse å si for livskvaliteten.

Skryt fra kollegaer

Prisen for årets audiograf er en uhøytidelig kåring gjort av høreapparatleverandøren Resound, basert på nominasjonstekster fra kolleger. I 2021-vinnerens omtale, står det blant annet:

«Annema går langt for å gi pasientene sine den beste behandlingen, i tillegg til å gjøre arbeidsdagen til en lek for oss kolleger. Annema er ekstremt dyktig, interessert og flink til å lære ifra seg«.

– Pokalen er så stor at den ikke passer i noen av skapene, så den får stå på kontoret. Jeg har fått noen kommentarer fra pasienter, som synes det er gøy, sier Annema Boberg.

LES OGSÅ: Her er de ferske KVAM-prisvinnerne ved UNN.

The post Annema sikret pokalen som årets audiograf appeared first on Pingvinavisa.

– Dette vil jeg beskrive som en suksesshistorie om bruk av videokonsultasjoner, innleder Lene Mydland Rasmussen, psykologspesialist ved UNN.

De jobber med pasienter med tvangslidelser, og hadde allerede tatt i bruk ny teknologi da koronapandemien satte en stopper for fysiske oppmøter i mars 2020. Den gang var det primært pasienter rundt i landsdelen – med lang reisevei til Tromsø – som fikk tilbudet for å spare reisebelastning.

Vis mer

Line Mikkelborg Opshaug er psykologspesialist og en av behandlerne ved OCD-teamet ved UNN. Hun forteller at bruk av videokonsultasjoner er effektivt for de ansatte, som blant annet kommer tettere på pasientene. Foto: Per-Christian Johansen

Nærmer seg 100 deltakere

Hittil har 82 pasienter nå mottatt gruppebasert intensivbehandling ved hjelp av videoløsningene Skype/Whereby. Antallet inkluderer nå også pasienter fra Tromsø-området, som normalt ville hatt kort reisevei til fysisk behandling på Åsgård.

– Dette viser at videokonsultasjoner fungerer veldig godt for vår pasientgruppe. Og tilbakemeldingene vi får viser at pasientene er fornøyd. Kun fire av de 82 som har deltatt ville foretrukket fysisk oppmøte, sier Mydland Rasmussen.

Løsningen er så enkelt tilrettelagt at pasientene i teorien kan koble seg opp til 4-dagers intensivbehandling via en kode sendt på SMS til mobiltelefonen.

– Men de fleste velger å benytte en lenke de får tilgang til, og bruke en ordinær PC. Det er også mest praktisk, sier Line Mikkelborg Opshaug, psykologspesialist og koordinator for OCD-teamet i Helse Nord.

Fremtidsrettet

Hun har erfart at ordningen er bedre for både pasienter og ansatte.

– Digitaliseringen er fremtidsrettet og praktisk tilrettelagt. Pasientene jobber med eksponeringsoppgaver hjemmefra, og har videostøtte fra oss. Vi opplever å komme tettere på pasientene, og for oss er det en mer effektiv arbeidsform. OCD-plager utspiller seg som oftest i pasientens nærmiljø, og det er der de trenger å utfordre seg. Men vi gjør alltid kliniske vurderinger i forkant, og for noen egner det seg ikke, sier Mikkelborg Opshaug.

Vis mer

Disse fem utgjør OCD-teamet i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, og holder til på Åsgård i Tromsø. Fra venstre: Karoline Johansen, Tonje Persson Farstad, Line Mikkelborg Opshaug, Jørgen Mathias Leinan og Lene Mydland Rasmussen. Foto: Per-Christian Johansen

Både hun og Mydland Rasmussen mener videokonsultasjoner kan egne seg for flere behandlingsmiljøer ved UNN. Det handler i første rekke om å prøve seg frem og bli kjent med de teknologiske mulighetene.

– Det ser vi bare internt hos oss ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Her har stadig flere tatt dette i bruk i løpet av pandemien, og vi har bidratt som støtte for å hjelpe andre i gang, sier Mydland Rasmussen. Også terapeuter fra andre OCD-team i landet har ringt for å få tips og råd.

Færre kostnader

Løsningen gir også reduksjon i kostnader, samt sparer pasienter for reisebelastning og ventetid. OCD-teamets intensivbehandling har inntil fem deltakere i hver behandlingsgruppe og gjennomføres over fire strake behandlingsdager.

– Redusert reisebelastning er en stor fordel for pasientene. For sykehusene gir det også færre kostnader til reise og opphold, avslutter Lene Mydland Rasmussen.

OCD-teamet består av til sammen fem psykologer/spesialister som deler på tre hele stillinger. I tillegg er det en fysioterapeut med på noen av gruppebehandlingene.

Les mer om teamet og behandlingstilbudet på unn.no.

The post En suksesshistorie om video­konsultasjoner appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

En aktiv og engasjert svalbardianer gleder seg over mulighetene til å gi alt for UNN Longyearbyen. Foto: Privat

– Å tørre å søke denne jobben er kanskje det skumleste jeg har gjort. Men jeg er motivert av at Longyearbyen sykehus er en fantastisk arbeidsplass, og Svalbard et fantastisk sted. Det er flott å få lov å prøve noe nytt og være med å påvirke, sier hun.

Kristins nordnorske reise startet med to år ved Hammerfest sykehus. Deretter jobbet hun åtte år ved Institutt for manuellterapi i Tromsø, før hun i 1996 startet som manuellterapeut ved Longyearbyen sykehus. Der har hun vært siden.

Kjenner lokalsamfunnet

60-åringen har ikke hatt lederstilling i sykehuset tidligere, men har lang fartstid fra ledende roller i lokalpolitikken på Svalbard, blant annet som leder av oppvekst- og kulturutvalget.

– Jeg trives med å ta beslutninger, og er vant til å skulle mene noe om ting i offentligheten. I tillegg er jeg godt kjent med Longyearbyen sykehus og de spesielle bestemmelsene som gjelder her. Jeg er opptatt av at sykehuset skal ha et godt rykte, levere gode tjenester, og at de som jobber her er dedikerte og vil jobbe her.

– Det er ingen liten utfordring å gå inn i denne jobben midt i en pandemi. Hva tenker du om det?

– Vi må bare forholde oss til situasjonen og håndtere det som kommer. Som leder på et så lite sted er det også viktig å gå foran med et godt eksempel. Slurver jeg med munnbindet eller andre smittevernregler, legges det merke til. Alt blir veldig synlig på godt og vondt – heldigvis mer på godt enn vondt, sier Grøtting.

Mange interesser

På fritida er den nye lederen aktivt involvert i det meste som skjer på Svalbard: Korsang, revy, jakt og fiske, turliv og politikk.

– Jeg er hjemme her, og kaller Svalbard for «Vakkerlandet», siden det er det vakreste. Blir du bitt av basillen, er løpet kjørt – og jeg er vel definitivt bitt for lengst, smiler hun.

LES OGSÅ:

Kontorsjefen som fikser alt!

Et sykehus til tjeneste i internasjonalt farvann

The post Kristin hjemme i «Vakkerlandet» appeared first on Pingvinavisa.

– Vi er flinke til å engasjere pasientene i en-til-en møter med behandler, og vi har ungdoms- og brukerråd som fungerer godt på systemnivå. Men vi er ikke like flinke til å bruke kompetansen til pasientene når vi skal utvikle og forbedre tjenestene våre. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og vi inviterer derfor innbyggere i vår region til å melde seg til å være med i en nyopprettet brukerbank, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

Ute etter alle typer mennesker

Det eneste som kreves for å være med i Engasjert: UNN brukerbank er at du har pasient- eller pårørendeerfaring fra primær- og/eller spesialisthelsetjenesten. Det er ikke et krav at du tilhører en brukerorganisasjon. Arbeid i brukerbanken honoreres, og eventuelle reiser og opphold dekkes.

Kanskje har du blitt operert på UNN, og følt at det var noe med behandlinga som kunne vært gjort bedre eller annerledes? Eller kanskje du har sittet ved sykehussenga som pårørende, og dermed har erfaringer som kan komme framtidige pasienter og pårørende til gode?

Interessert i å være med i brukerbanken? Meld deg på her.

– Vi er ute etter alle typer mennesker, og det er ikke et krav at erfaringene de har er av nyere dato. Jeg er sikker på at det sitter folk der ute som har vært på UNN og tenkt «hvorfor gjør de det sånn og ikke sånn». Slike tanker er gull verdt for oss. Vi tar kontakt med alle brukere som melder seg, slik at vi får vite mer om dem, og de mer om oss. Personvernet er godt ivaretatt, det er kun noen få ansatte i UNN som har tilgang til selve brukerbanken, og ingen blir involvert i forbedringsarbeid uten at de har sagt tydelig ja til det, sier Merethe Saga Lønnum, erfaringskonsulent og rådgiver ved Kontinuerlig forbedring på UNN.

Trekke pasientene nærmere

Vis mer

UNN-direktør Anita Schumacher (t.v) og erfaringskonsulent Merethe Saga Lønnum håper mange pasienter og pårørende ønsker å bidra med erfaringer i den nye brukerbanken. Foto: Jørn Resvoll

– UNN ønsker med dette å trekke pasientene og de pårørende nærmere oss, og styrke bandet mellom brukere og behandlere. Vi skal ikke konkurrere verken med brukerutvalg, ungdomsråd eller avdelinger i UNN som driver med medvirkning. Dette er et supplement, og vi har brukerorganisasjonene med oss på laget, sier Lønnum
I midten av januar arrangerte hun et informasjonsmøte med brukerorganisasjoner i nord. 32 personer fra rundt 20 ulike organisasjoner deltok.

Esben Haldorsen i Marborg (brukerorganisasjon på rusfeltet) er svært positiv til planene UNN har.

– Vi er mange brukere og mange pårørende. Alle har ulike historier, og det er viktig at vi får være med når sykehuset skal utvikle sine tjenester. Brukermedvirkning der alt i realiteten er avgjort når vi kommer inn, er ikke reell brukermedvirkning. Her virker det som UNN ønsker å involvere oss aktivt i forbedringsarbeidet. Får de inn brukere i en tidlig fase, vil dette kunne fungere veldig bra.

Ansatte kan bestille brukere

Engasjert: UNN brukerbank skal bygges opp gradvis. Det er Kontinuerlig forbedring på UNN som drifter banken. Ansatte og avdelinger i UNN kan bestille brukere til forbedrings- og utviklingsarbeid her.

– Mange av våre medarbeidere har etterlyst sterkere involvering av brukere i utvikling av våre tjenester. Ved å opprette brukerbanken gjør vi det lettere å «bestille en bruker». Jeg tror og håper en slik bank vil oppleves givende for» brukerne, og at den kan hjelpe oss i utviklingen og forbedring av tjenester, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

Du kan lese mer om brukerbanken på Kontinuerlig forbedrings nettsider.

The post Dine erfaringer kan hjelpe andre pasienter appeared first on Pingvinavisa.