– Vi er så glade for å ha fått dette til, jubler seksjonsleder Anita Linnerud-Vågeng og fag- og forskningsjordmor Gunnbjørg Andreassen.

Vis mer

Denne flotte buketten med ansatte på føde/barsel gleder seg til å få nye jordmorstudenter inn i de nyopprettede utdanningsstillingene. Fra venstre: Meta Brand (jordmor), Siv Elisebeth Skarding-Hanssen (jordmor), Kine Rognan (helsefagarbeider), Martine Arild (lærling i helsefag), Susanne Bakken (helsefagarbeider), Benedicte Bjørnli (jordmor), Irene Caroline Kristensen (barnepleier). Foto: Per-Christian Johansen

Ledergruppa ved UNN vedtok før jul å opprette seks utdanningsstillinger for sykepleiere som skal gjennomføre jordmorstudiet i forbindelse med kommende opptak til master i jordmorfag ved UiT, Norges arktiske universitet.

Attraktivt tilbud

Og fordelene er ikke ubetydelige: Mot en bindingstid – som trolig vil bli på tre år – tilbys to års studie med 90 prosent lønn. Ved fullført utdanning økes stillingen til 100 prosent som jordmor.

– Det ble varslet for mange år siden at behovet for jordmødre ville øke. Vi har stått overfor et generasjonsskifte, hvor mange har gått av med pensjon. I tillegg har arbeidsoppgavene blitt flere, sier seksjonsleder Linnerud-Vågeng.

– Vi er veldig glade med å kunne tilby dette nå. Det er også i tråd med prioriteringer fra nasjonale myndigheter, noe helseministeren nylig la vekt på i forbindelse med sykehustalen. Dette er et godt tilbud til sykepleiere  som skal søke på jordmorutdanningen ved UiT, fastslår rådgiver Bjørg Nilsen Barge ved klinisk utdanningsavdeling ved UNN.

Tilhørighet

Det er flere grunner til at sykehuset nå oppretter utdanningsstillingene. Ledelsen ved føde/barsel ønsker blant annet at flere som tar utdanningen ved UiT blir igjen nordpå etter endt master.

– Ved de siste to kullene har vi sett at mange studenter fra resten av landet har søkt seg til Tromsø, men av de som har fullført utdanningen er det for få som har blitt værende. Det er fra 2022 innført en nordnorsk kvote på 80 prosent ved UiT som tiltak for å sikre søkere med nordnorsk tilknytning til jordmorutdanningen, sier Gunnbjørg Andreassen.

Vis mer

Fag- og forskningsjordmor Gunnbjørg Andreassen ser frem til å få nye jordmorkolleger rekruttert via nyopprettede utdanningsstillinger ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

UNN ønsker også å gjøre seg mer attraktiv etter at kommunene er pålagt å øke sine jordmorstillinger. Dette er også viktig, men fører til en lekkasje fra sykehuset.

– I tillegg har vi fått Bioteknologiloven, som har ført til en dobling i antallet pasienter som skal inn i poliklinikken fordi de nå også har tidlig ultralyd i uke 12, sier Anita Linnerud-Vågeng.

Omfattende arbeidsoppgaver

Mange forbinder jordmødre med det å ta imot barn, men det er et stort fagfelt hvor de kan brukes til mye.

– Du jobber innenfor hele kvinnehelseperspektivet, fra prevensjonsveiledning for ungdom til kvinner i overgangsalderen. Men nå trenger vi dem altså til UNN!, fastslår Andreassen.

– Det er ekstra spennende å jobbe på et universitetssykehus, siden vi har regionale funksjoner. Vi får alt av veldig kompliserte fødsler hit til oss, fra hele landsdelen. For eksempel ekstremt premature barn, forteller Linnerud-Vågeng.

– Hvilke arbeidsoppgaver vil en jordmor i denne stillingen kunne forvente seg etter utdanningen?

– I tillegg til fødslene, vil det bli barseloppfølging, barselhotell, oppfølging av gravide med komplikasjoner på observasjonspost, samt fødepoliklinikk der det gjøres oppfølginger i svangerskapet. Der har vi også spesialutdannede jordmødre som utfører ultralyd. Vi har også en samtalepoliklinikk for gravide som trenger litt ekstra oppfølging, sier Anita Linnerud-Vågeng.

Vis mer

Seksjonsleder Anita Linnerud-Vågseng kan glede seg over det nye tilbudet som UNN nå kan gi til jordmorstudenter. Foto: Per-Christian Johansen

– Verdens beste jobb!

Jordmor Kari Røed (33) fra Rena var nyutdannet ved UiT for to år siden. Hun valgte da å bli igjen nordpå, fordi hun trivdes godt ved UNN i praksisperiodene. Hun har bare godt si om jobben.

– Det absolutt beste er kollegene mine. Jeg er tatt godt imot, til tross for at jeg er «søring». Jeg trivdes fra første stund, og gjør det fortsatt, sier Røed.

– Hvor mange er det som får lov til å være med damer og foreldrepar på noe av det største som skjer i livene deres, hver dag, liksom? Jeg kunne ikke ha gjort noe annet, det er den beste jobben i hele verden, legger Røed til.

Også avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken er fornøyd med den nye ordningen.

– Endelig har jordmorutdanningen fått samme vilkår som vi har sett i andre sykepleierspesialiseringer, som i ABIOK (anestesi-, barn- -, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleien). Dette har vi diskutert i mange år, og det er en god nyhet for alle steder vi har aktivitet, som Tromsø, Harstad, Narvik, Storslett og Finnsnes, sier Nilsen.

Annonsen for å søke utdanningsstilling ved UNN vil bli publisert på unn.no/jobb i løpet av nærmeste dager. Søknadsfrist vil være 8. mars. Vi oppdater denne saken med lenke så snart annonsen er publisert.

LES OGSÅ: Vellykket forskning på eget fagfelt!

The post UNN tar opp kampen om jordmødrene appeared first on Pingvinavisa.

Han skal de neste månedene skrive masteroppgaven i forbindelse med utdanningsløpet ved UiT, Norges arktiske universitet. Studiene ble kombinert med utdanningsstilling ved UNN, som sikret han lønn under utdannelsen.

– Kombinasjonen gjorde at de økonomiske forpliktelsene kunne ivaretas. Utdanningen har gitt meg økt kompetanse og mer ansvar i arbeidshverdagen. sier Jan Erik (27), opprinnelig fra Harstad.

Vis mer

Jan Erik Morgenlien Jakobsen trives som barnesykepleier. Her i akuttrommet der barn opp til 13 år mottas daglig. Foto: Per-Christian Johansen

Hele familier påvirkes

I jobben ved barneavdelingen ved UNN Tromsø venter pasienter i aldersspennet to måneder til 18 år. Da er det rom for både lek og moro, men også en hverdag preget av alvorlig sykdom.

Det stiller store pedagogiske krav i dialogen med både barn og foreldre.

– Når et barn blir syk, påvirkes hele familier. Den utfordringen gjør det ekstra interessant å være barnesykepleier, sier Morgenlien Jakobsen.

Tilbyr nye utdanningsstillinger

Denne vinteren er det nytt opptak for utdanning av spesialsykepleier ved UiT (søknadsfrist 1. mars). Dette gjelder studieretningene anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie – forkortet til ABIOK.

Til alle disse studieretningene tilbyr UNN utdanningsstillinger som sikrer lønn i 1,5 år (tre semester), til kompetanse som spesialsykepleier er oppnådd. Dette mot en bindingstid på 2,5 år. Kreftutdanningen kan imidlertid også tas som deltidsstudie, og har da en bindingstid på to år.

For anestesi, intensiv, operasjon og kreft er det utdanningsstillinger ved UNN både i Tromsø, Harstad og Narvik, mens det for barnesykepleie kun er utdanningsstillinger i Tromsø.

–  UNN har behov for å rekruttere sykepleiere til samtlige spesialiseringer. Behovet vil også øke i årene som kommer, noe pandemien har avdekket. Derfor jobber vi aktivt med rekruttering og utdanning i UNN, og utdanningsstillingene vi tilbyr er et attraktivt og godt tilbud for sykepleiere som ønsker å øke sin kompetanse. Vi håper på mange søkere, sier Bjørg Nilsen Barge, fagrådgiver ved klinisk utdanningsavdeling i UNN.

LES OGSÅ: Nå etablerer UNN utdanningsstillinger tilknyttet master i jordmorfag

Behov for flere

De som velger å utdanne seg som barnesykepleier, har mulighet til å jobbe både ved barneavdelingen og nyfødt intensiv. Sistnevnte håndterer tidligfødte som krever intensiv sykehusbehandling i livets første fase.

Både studiepraksis og bindingstiden gir erfaring fra både barneavdelingen og nyfødt intensiv.

Vis mer

Medisinrommet brukes flittig i arbeidshverdagen av barnesykepleier Jan Erik Morgenlien Jakobsen. Her under oppsyn av seksjonsleder Nina Engelsen. Foto: Per-Christian Johansen

Leder Nina Engelsen ved barne- og ungdomsseksjonen er glad for ordningen med utdanningsstillinger. Det bidrar til nyrekruttering av barnesykepleiere annet hvert år. Og det trengs.

– Vi har de siste årene sett en økning av søkere, også fra andre avdelinger ved UNN. Vi opplever samtidig, som i resten av landet, at det er generell mangel på barnesykepleiere. Så vi ønsker oss flere, sier Engelsen.

Nyttig erfaring

I løpet av bindingstiden skal Jan-Erik Morgenlien Jakobsen jobbe seks måneder på nyfødt intensiv, resten ved barneavdelingen rett over gangen i B-fløya ved UNN Tromsø.

– Barnesykepleierne drar nytte av den erfaringen de tilegner seg begge steder. På nyfødt intensiv er det tidligfødte ned mot uke 23 som trenger intensiv oppfølging med hjelp av mye teknisk utstyr og i kuvøser. Der er sykepleierne enda tettere på foreldrene. Barneavdelingen fungerer på sin side som akuttmottak for barn opp til 13 år. Der kan vi få inn mange alvorlige og akutte tilstander som stiller krav til vår kompetanse og samarbeidet med barnelegene, forklarer Morgenlien Jakobsen og seksjonsleder Nina Engelsen.

Bli med på digital infostand om studieretningene for spesialsykepleiere 1. eller 2. februar!  (lenke til Facebook-arrangement)

Søk på utdanningsstillinger ved UNN her:

• Anestesisykepleier
• Barnesykepleier
• Intensivsykepleier
• Operasjonssykepleier
• Kreftsykepleier heltid
• Kreftsykepleier deltid

Søknadsfrist er 6. mars.

The post Trigget av samspillet med barn, foreldre og kollegaer appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Karin Nilsen (til venstre) og Eva Winther Knudtsen mottok mange rosende ord fra kolleger ved Drifts- og eiendomssenteret under en markering denne uken. Foto: Per-Christian Johansen

Denne uken ble Karin Nilsen og Eva Winther Knudtsen takket av, noen uker før de på ordentlig leverer inn adgangskortet ved UNN og pensjonerer seg.

«Karin med nøklene»

Nilsen har imponerende 43 år bak seg ved sykehuset. Først mange år som sekretær ved teknisk avdeling, før hun de siste årene bokstavelig talt har vært en nøkkelperson ved ansatteservice.

Der har hun blant annet vært ansvarlig for inn- og utlevering av nøkler til mange tusen ansatte opp gjennom årene, og også holdt kontroll på parkeringskort til ansatte før ordningen ble digitalisert i fjor.

– Ho «Karin med nøklene» som alltid har hatt stålkontroll og orden, samtidig som hun er snill, raus og artig.

Det var blant superlativene som ble trukket frem fra ledere og kolleger i forbindelse med avslutningen tidligere denne uken.

– Det har så klart vært hyggelig å jobbe her så lenge, oppsummerte Karin Nilsen beskjedent selv.

Pliktoppfyllende

Eva Winther Knudtsen har 10 års fartstid ved UNN, og har også klart å gjøre inntrykk på kollegene ved Drifts- og eiendomssenteret der hun har jobbet på eiendomsavdelinga.

– Svært ærekjær, pliktoppfyllende og hyggelig var beskrivelser som ble trukket frem.

– Jeg har alltid likt å jobbe med eiendommer, og tiden ved UNN har vært svært lærerik, sier Knudtsen.

– Men nå ser vi frem til å få mer tid til turer sammen. Det hjar vi allerede kommet godt i gang med de siste årene, fastslår begge to.

The post Nøkkelpersoner takker for seg appeared first on Pingvinavisa.

Bjørn-Yngvar Nordvåg er klinikksjef for Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken (NOR) ved UNN. Han står i tet for forbedringsarbeidet som foreløpig involverer rundt 30 medarbeidere fra UNN lokalisasjoner, avdelinger og fag i klinikken. Disse er fordelt på åtte forbedringsteam og prosjekter, og har meldt seg fordi de har ideer til og ser rom for forbedring.

Vis mer

Klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg holder innlegg på den første samlingen i Læringsnettverket. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Hva er årsaken til at dagens metoder krever forbedring?

‒ Først og fremst en erkjennelse av at endring er en del av hverdagen vår og at alt endrer seg over tid. I klinikken får vi hele tiden inn nye systemer, nye dataverktøy, nytt utstyr, nye legemidler, nye behandlingsmetoder og nye bygg og nye ansatte ‒ for den saks skyld. Mye av det som skjer krever endring i arbeidsmetoder, men ofte blir nye metoder lagt oppå gamle måter å løse oppgaver på. I verste fall kan dette generere merarbeid og dobbeltarbeid, forklarer klinikksjefen.

Konsekvensene går ut over pasientene. Gjennom Læringsnettverket skal også brukerrepresentanter inn i prosjektene, slik at klinikken kan forsikre seg om at forbedringsarbeidet er på riktig vei.

Analysere dagens situasjon

 ‒ Konkret handler dette om å oppdatere virksomheten. Analysere det vi gjør i dag, for så å fjerne overflødig arbeid eller sløsing med ressurser. Vi må sørge for at riktig person gjør riktige ting til riktig tid. Ofte kan mye ha gått seg skjevt over tid, og avdelinger havner i skvis. Enkelt forklart skal teamene gå gjennom noen av våre oppgaver og ressurser, og så finne ut hvordan vi kan utnytte ressursene våre bedre. Ingen er bedre i stand til å kunne bidra her enn de som faktisk står i dette hver eneste dag. De ser best hva som burde vært gjort annerledes, sier Nordvåg.

Læringsnettverket som metode, betyr at flere parallelle prosjekt starter opp samtidig. Dermed blir fokuset på forbedring i klinikken større, og de som skal drive prosjektene får mer støtte, inspirasjon og ideer av andre som er i nøyaktig samme situasjon. Teamene skal utfordre og ikke minst lære av hverandre underveis.

Vil fjerne korridorbehandling

Ine-Mari Heggebakk er sykepleier på en sengepost i Tromsø som tar imot både øre-nese-hals, øye og nevrokirurgipasienter. Hennes team skal kartlegge hvor mange pasienter som behandles ute på korridoren fordi avdelingen mangler undersøkelsesrom.

Vis mer

Ine-Mari Heggebakk (til venstre) er sykepleier ved ved UNN Tromsø. Hun skal sammen med sitt team finne ut hvor mange pasienter som bor på pasienthotellet og behandles i korridoren på sengeposten ‒ i mangel av undersøkelsesrom. Tone R. D. Jacobsen er enhetsleder ved fysioterapienheten ved UNN Harstad. Hennes forbedringsteam skal se på hvordan de kan utvikle poliklinikken til fysioterapienheten med tre spesifikke kompetanseområder. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Dette er pasienter som i utgangspunktet ligger på pasienthotellet, men de kommer ned til oss for eksempel når de skal ha antibiotika, eller sondemat når dagenheten stengt. Vi klargjør også øyepasienter for operasjon, og de kommer tilbake til oss etterpå for informasjon før de skal tilbake til hotellet. Siden sengeposten alltid er full, må vi ofte behandle hotellpasientene i korridoren. Disse pasientene blir litt usynlig i det store bildet, men nå skal vi finne ut av hvor mange vi behandler og bruker tid på i korridoren, forklarer Heggebakk.

Hun påpeker at det for pasientens del selvsagt er ubehagelig å bli spurt om diverse i en korridor, mens det er andre pasienter til stede.

‒ Vi er nødt til å forbedre dette for å ivareta taushetsplikt og pasientens rett til skjerming. Samtidig som vi bør gi oss selv bedre arbeidsforhold, sier Heggebakk, som er i full gang med å kartlegge nåsituasjonen sammen med teamet sitt.

Ser mange forbedringspunkt

Sykepleieren har meldt seg frivillig for å jobbe med forbedring fordi hun rett og slett brenner for det.

‒ Jeg har jobbet her i mange år, og det er flere ting som kunne vært gjort annerledes og bedre.

I tillegg er hun i gang med en masteroppgave om helsefaglig utviklingsarbeid som passer som hånd i hanske med dette prosjektet. Hun er spesielt begeistret for at forbedringen kan skje gjennom Læringsnettverket.

‒ Jeg synes dette er utrolig lærerikt! Vi får mulighet til å møtes og samarbeide som team, og får lære av hverandre underveis. Dette gjør at man kanskje kan hente inn flere forbedringstips til egen enhet, enn de prosjektene vi selv har startet. Her er mange flotte, kunnskapsrike personer rundt omkring. Det at teamene er tverrfaglige, gjør oss enda bedre i stand til å se helhetsperspektivet i pasientforløpene og lære av hverandre.

Hun tror også det blir viktig å ha nettverket som en drivkraft. De jevnlige samlingene blir milepæler og deadlines.

I likhet med klinikksjefen peker hun på at helsetjenesten trenger forbedring fordi den er i stadig utvikling.

‒ Det kommer stadig flere pasienter, og vi står i en presset hverdag med sammenslåinger og mindre ressurser. Dette er en evig logistikkutfordring. Vi er nødt til å tenke nytt for å behandle flere pasienter ut fra de ressursene vi har, sier hun.

Der støttes hun av leder for Kontinuerlig forbedring i UNN, Hege Andersen:

‒ Hele grunnlaget for kontinuerlig forbedring er å jobbe på en annen måte for å få andre resultater. Hvorfor er det slik at vi produserer ventelister og fristbrudd i dagens system? Vi kan selvsagt fortsette slik, men da får vi de samme resultatene neste uke, neste måned og neste år, sier Andersen.

Hele UNN skal delta

‒ Behovet for forbedring er til stede på hele UNN. Vi skal ta igjen etterslepet etter korona, men alt var ikke bra før pandemien heller. Vi vet at sykehuset mer som regel enn unntak må takle spesielle situasjoner og samtidig kunne kjøre vanlig drift. Det er derfor vi har startet dette arbeide,t og vi har begynt med det mest prekære ‒ dette med tilgjengelighet. Det finnes behov for nytenking knyttet til flere av dagens utfordringer, men akkurat nå er målet er å få ned antallet fristbrudd og ventelister på NOR-klinikken, sier Andersen.

Vis mer

Ser du noen du kjenner? Denne gjengen skal hjelpe NOR-klinikken til bedre bruk av egne ressurser og kortere ventetider for pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Læringsnettverk er en metodikk som er velutprøvd i Norge, kjøres av alle de store foretakene, KS og FHI, og som anbefales av blant andre Legeforeningen.

‒ Jeg har selv fulgt læringsnettverk i Helse Sør-Øst hvor de reduserte bruken av bredspektret antibiotika. Jeg har sett at det virker, sier Andersen.

Tverrfaglighet sentralt

Et av suksesskriteriene er at teamene er tverrfaglig sammensatt, og at ulikt fagpersonell som lege, sykepleier, fysioterapeut og helsesekretær sammen får et bedre bilde av den totale arbeidsprosessen.

‒ Læringsnettverket er en metode for å få opp volumet på forbedring. Vi tar nå et stort jafs og har fått opp åtte prosjekt samtidig. Det viktigste for deltakerne blir å få satt av tid til å gjøre denne jobben, ved siden av den daglige jobben man gjør. Lederforankring er utrolig viktig. Hvis ikke lederne etterspør og applauderer denne typen adferd, da kommer vi ingen vei, sier Hege Andersen.

I NOR-klinikken anslår klinikksjefen at det til sammen går med en hel stilling i antall timer, på det igangsatte Læringsnettverket de kommende tre månedene.

‒ Læringsnettverket jobber med prosjekter som er konkrete, realistiske og målbare, og vi må ha som mål å få null fristbrudd innen en gitt frist. Jeg håper Læringsnettverket kan virke som en motor som får flere til å engasjere seg. Hvis dette gir praktisk nyttige resultater, kan vi få se en entusiasme som smitter. Det er viktig, for vi vil hele tiden ha noe vi kan forbedre, sier Nordvåg.

LES OGSÅ: Dine erfaringer kan hjelp andre pasienter!

The post Ny metode skal inspirere til endringer appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Kine Eide Pedersen er nye leder ved avdelinga som håndterer fordøyelses- og nyresykdommer. Foto: Per-Christian Johansen

Siden har hun blitt værende i Tromsø, og i 2013-14 videreutdannet hun seg som intensivsykepleier.

– Jeg har alltid trivdes ved UNN, og følt stolthet over å jobbe her – utfordringer til tross, sier Kine Eide Pedersen.

Lederambisjoner

37 år gammel har hun allerede flere års ledererfaring, og i 2018 tok hun master i strategisk ledelse og økonomi ved UiT, Norges arktiske universitet. Lederambisjonene legger hun ikke skjul på, og tar med seg sitt gode humør til jobben som avdelingsleder.

– Fordøyelses- og nyresykdommer blir et nytt fagområde for meg, men jeg gleder meg til å lære om alt de holder på med. Rollen som avdelingsleder vil nok innebære litt mer langsiktig og strategisk jobbing, der min oppgave blant annet blir å legge til rette for at fagfolkene kan gjøre jobben sin best mulig, sier Pedersen.

Hektisk

Allerede 1. mars er hun på plass, og får da ansvar for ansatte ved både sengepost, dialyse, poliklinikk og gastrolab. Det betyr en fortsatt hektisk hverdag, der jobb skal sjongleres med aktiviteter med mann og en datter på 2,5 år.

– Jeg trives med friluftsliv og uteaktiviteter, men har ikke tatt denne jobben for å få mer fritid. Det blir sikkert mer enn nok å sette seg inn i, spesielt den første tiden, avslutter Eide Pedersen.

The post Rykker opp og bytter fagområde appeared first on Pingvinavisa.

Tirsdag morgen var det god stemning på operasjonsavdelingen ved UNN Tromsø. Dagen i forveien var de to første inngrepene gjennomført på pasienter som måtte fjerne deler av skjoldbruskkjertelen.

Resultat: Vellykket!

Vis mer

På det øverste bildet forberedes en "tunell" fra armhulen og inn til halsen på pasienten, før roboten kan kobles til. På bilde to hjelper Lorenzo Fregoli fra Italia til med å tilpasse roboten, som deretter styres av endokrinkirurg Vegard Brun fra en egen konsoll. Foto: Per-Christian Johansen

Nå står to nye operasjoner for tur. Teamet – bestående av overleger, anestesilege- og sykepleiere, samt operasjonssykepleiere – har med seg de erfarne endokrinkirurgene Gabriele Materazzi og Lorenzo Fregoli fra universitetssykehuset i den italienske byen Pisa.

De skal kvalitetssikre prosedyren og dele sine erfaringer.

«Tunell» fra armhulen

– Dette går bra. Veldig bra, skryter Gabriele Materazzi midtveis inn i den totalt tredje operasjonen.

Han følger med på en av flere skjermer inne på operasjonsstua som benyttes til robotassistert kirurgi. I en konsoll i det ene hjørnet sitter Vegard Brun og styrer spakene til et videokamera og operasjonsinstrumentene.

Den første drøye halvtimen av prosedyren gikk med til forberedelser. Et snitt på seks-syv centimeter ble laget i armhulen på pasienten. Derfra ble det laget en «tunnel» inn til nedre del av halsen. Den ble benyttet til å føre inn kamera og instrumenter festet til robotarmene etter at de var koblet til.

Vis mer

Robotassistert kirurgi gir hele operasjonsteamet muligheten til å følge inngrepet på skjermer inne på operasjonsstua. Bilde i midten viser svulsten på skjoldbruskkjertelen som skal fjernes, mens det nederste bilde viser arret i armhulen etter inngrepet. Foto: Per-Christian Johansen

– Denne metoden gir oss tilgang til å ta ut hele eller deler av skjoldbruskkjertelen på en annen måte enn tidligere. Tidsmessig er det ingen stor forskjell, men for noen av pasientene vil det gi en stor kosmetisk forbedring. De slipper å gå med et arr på halsen som daglig minner dem på tidligere sykdom, sier overlege Vegard Brun.

Ved UNN gjennomføres nærmere 120 operasjoner hvert år der hele eller deler av skjoldbruskkjertelen fjernes. Brun anslår at det for 25-30 av disse vil være aktuelt med robotassisterte inngrep.

Kriteriene vil være basert på blant annet sykdomsbilde og pasientens ønske.

Lena fornøyd med resultatet

En som allerede har fått tilbudet, er Lena Pedersen fra Kirkenes. Som pasient nummer to denne uken gjennomførte hun inngrepet med robotassistert kirurgi mandag ettermiddag. Pedersen har hatt en godartet kul i halsen som etter hvert var blitt plagsom for svelget.

Etter henvisning fra lokal fastlege, gikk turen via Finnmarkssykehuset for ultralydundersøkelse og deretter ny henvisning til UNN Tromsø.

– Jeg var umiddelbart litt skeptisk til en ny metode, det må jeg innrømme. Men Vegard var veldig flink til å forklare, og viste til gode resultater andre steder. At det skulle være eksperter fra Italia til stede, var ekstra betryggende, sier Lena Pedersen.

Det hun er mest fornøyd med, er å slippe et skjemmende arr nederst på halsen.

– Det betyr mye for meg, ikke minst rent kosmetisk nå når det blir mer sol og mulighet til å sole seg, sier Lena Pedersen.

Vis mer

Lena Pedersen fra Kirkenes ble operert med den nye metoden mandag denne uka, og er glad for å slippe det skjemmende arret nederst på halsen. Foto: Per-Christian Johansen

Teamarbeid

24 timer etter operasjonen er hun oppegående og klar til hjemreise. Litt ømt er det i den venstre armhulen, men det er normalt.

– Operasjonen gikk veldig fint, og jeg har fått veldig god oppfølging. Det har vært helt som forespeilet, legger hun til.

Også ukens fjerde operasjon ble gjennomført som planlagt takket være et godt forberedt og dyktig operasjonsteam ved UNN. Anestesi- og operasjonssykepleiere har også en nøkkelrolle når kirurgi skal gjennomføres.

– Hele teamet har vært gjennom grundig opplæring i forkant. De som har ansvar for anestesi må forholde seg til litt endrede arbeidsforhold og annerledes rigging, mens det er andre instrumenter å håndtere for operasjonssykepleierne, sier Brun.

Knappe tre timer etter at pasientene ble lagt i narkose – og kun få minutter etter at snittet i armhulen var sydd igjen – våknet pasientene til seg selv igjen. Denne gangen observert og fulgt opp av den erfarne anestesisykepleieren Turid Larssen og kollega Gøril Drag Isaksen.

Permanent tilbud

– Erfaringene vi har fått denne uken, gjør at vi vil tilby dette som en fast prosedyre. Metoden er utviklet i Asia, og har vært benyttet i flere land sør i Europa de siste 10 årene. Vi er stolte over å være de første i Norden til å ta dette i bruk, og jeg utelukker ikke at pasienter fra andre steder i Norge vil benytte fritt sykehusvalg og søke seg hit. Da må det vurderes om UNN skal prioritere dette, avslutter Vegard Brun.

Av de rundt 120 pasientene som årlig får operert bort skjoldbruskkjertelen ved UNN, er det rundt 40 krefttilfeller. Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer årlig knapt 500 personer i Norge. Nærmere 80 prosent av disse er kvinner.

Prognosene for overlevelse er svært gode ved kreft i skjoldbruskkjertelen, ifølge Kreftforeningen.

Les flere saker på Pingvinavisa om robotkirurgi:

Ny milepæl for blærekreftkirurgi

Mohn-gaver gjør UNN internasjonalt anerkjent

Rundet 1.000 operasjoner med robotkirurgi

The post Nå slipper pasienter arret på halsen appeared first on Pingvinavisa.

Ved fødselen yter nyrene 100 prosent. Gjennom livet svekkes nyrefunksjonen gradvis, men hastigheten bestemmes av ulike faktorer. Noe skyldes uflaks, andre ting kan vi gjøre noe med.

– Vi ønsker å bruke dagen til å sette fokus på at nyresykdom i stor grad kan forebygges. To hovedårsaker til nyresvikt er høyt blodtrykk og diabetes. Blant forebyggingstiltak kan vi trekke fram fysisk aktivitet, blodtrykk under kontroll og å følge statens kostholdsråd.

Det sier seksjonssykepleier Line Dyrseth Strømnes, som er tydelig på at dette er et felt som fortjener økt oppmerksomhet.

Vis mer

Overlege Toralf Melsom og seksjonssykepleier Line Dyrseth Strømnes snakker engasjert om nyrenes funksjoner. Her på dialyseenheten ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Flere vil dø av nyresykdom

Overlege og professor Toralf Melsom supplerer:

– I takt med at befolkningen blir eldre og overlever hjerte- og karsykdommer og kreft, vil andelen mennesker som dør av nyresykdom øke i årene som kommer. Det er anslått at nyresykdom som dødsårsak vil klatre fra 18. plass for få år siden, til 5. plass innen 2040.

Selv om nyrene kanskje er best kjent som produsent av urin, har organet er rekke andre viktige oppgaver:

• fjerne avfall og ekstra væske fra blodet
• kontrollere kroppens kjemiske balanse
• hjelpe til med å kontrollere blodtrykket
• hjelpe skjelettet med å holde seg friskt
• hjelpe til med å lage røde blodceller

– Så mange som én av tre over 65 år lever med det vi kaller kronisk nyresykdom. De fleste lever helt fint med denne tilstanden, men det betyr at nyrenes evne til å filtrere har falt under et visst nivå. Konsekvensene er økt risiko for hjerte- og karsykdom, demens, nyresvikt og død. I dag har vi heldigvis kommet et stykke på veien i å finne behandlinger, og å kartlegge organets funksjon, forklarer Melsom.

Interessante funn i studie

Forskningsgruppen ved nyremedisinsk avdeling har nylig avsluttet en stor nyrestudie, kalt RENIS 3, som har vakt internasjonal interesse.

– Hva fant dere ut?

– Vi er allerede kjent med at nyrefunksjonen svekkes med alderen, men i hvilken grad og hvorfor er uklart, forteller Melsom.

Vis mer

Denne flotte gjengen ved forskningsposten UNN Tromsø har bidratt til gjennomføring av studien RENIS 3. Foto: Privat

Resultatene kan delvis forklare paradokset om at flere kvinner diagnostiseres med tidlig stadium nyresykdom mens flere menn får dialysekrevende nyresvikt. Disse funnene kan være et argument for kjønns- og aldersspesifikk definisjon av kronisk nyresykdom.

– Vi har også sett nærmere på noen lovende markører i blod og urin, som i fremtiden kanskje kan brukes som et diagnoseverktøy. I dag kan vi som regel bare avdekke hvem som allerede har nyresykdom, men for å kunne forebygge trenger vi bedre verktøy for å se hvem som er disponert for framtidig nyresykdom, sier Melsom.

Vurderer ny runde

– Blir det en RENIS 4?

– Vi har akkurat begynt å snakke om at det hadde vært fint med en runde til, blant annet for å studere betydning av tap av nyrefunksjon på helsa i alderdommen, sier Melsom, før han avslutter:

– Vi ønsker å takke alle de 1.384 deltagerne i studien som brukte en halv dag på ganske omfattende undersøkelser.

På Verdens nyredag i dag 10. mars kan du møte ansatte fra enheten for nyreerstattende behandling på stand i vestibylen ved UNN Tromsø.

Vis mer

Fakta om nyrene:

• Nyren renser så mye blod i løpet av et døgn, at det kan fylle et badekar.
• Nyrene skiller ut 1-1,5 liter urin i døgnet.
• Nyrene har høyere blodgjennomstrømming enn hjernen
• Utviklingen av nyrene starter i femte svangerskapsuke. I uke 11 begynner nyrene å fungere og urinproduksjonen starter. Nyrene regnes ikke som helt modne før etter fødselen.
• En av ti voksne blir rammet av kronisk nyresykdom.
• Man fjerner som oftest ikke de eksisterende nyrene ved en transplantasjon. Det nye organet blir plassert i bekkenet og er dermed bedre plassert for undersøkelser.
• Et menneske kan ha opptil fire nyrer (noen trenger flere transplantasjoner gjennom livet)
• Nyrene er nevnt mer enn 30 ganger i bibelen, mens hjertet knapt er nevnt.

The post Hyller kroppens arbeidshester appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Heidi Hienn er ansatt som ny leder for medisinsk avdeling ved UNN Narvik, og gleder seg til oppgavene som venter de neste årene. Foto: Privat

Der fikk hun også sin debut i helsevesenet, som pleiemedhjelper ved medisinsk avdeling for 22 år siden. Siden har hun tatt medisinutdanningen ved UiT i Tromsø, hatt turnusperiode på Vestlandet og jobbet ved lokalsykehus i både Kirkenes og Kongsvinger i tillegg til Narvik under spesialiseringen.

Dedikerte ansatte

Det siste drøye året har hun vært konstituert leder ved medisinsk avdeling ved UNN Narvik, og da stillingen nå ble lyst ut permanent lot hun ikke sjansen gå fra seg til å søke.

– Jeg gleder meg, og vet hva jeg går til. Det er en flott gjeng med dedikerte ansatte, både ved medisinsk avdeling og på hele sykehuset her. Arbeidsmiljøet er bra, og medarbeiderne står på for pasientene. Som leder ønsker jeg å få til gode løsninger for pasientene og de ansatte, og så håper jeg fortsatt å kunne jobbe litt som overlege selv, sier Heidi Hienn.

Som Narvik-jente brenner hun for viktigheten av et veldrevet lokalsykehus. Det håper hun å bidra til å forsterke i arbeidet med det nye sykehuset som nå reiser seg på Furumoen.

Spennende muligheter

– Det er faglig spennende å jobbe her siden vi behandler forskjellige pasientgrupper med mange ulike diagnoser. Det nye sykehuset gir nye muligheter, og vi er godt i gang med ulike prosesser som skal gi mer helhetlige og samordnede pasientforløp, sier Hienn.

Spesifikt i medisinsk avdeling planlegges det for en egen overvåkningsenhet for slagpasienter i sengeposten.

The post Inspirert av nytt lokalsykehus appeared first on Pingvinavisa.

Hjernekreftforskningen er en del av prosjektet 180^oN, som er et nasjonalt fellesskap for nukleærmedisinsk forskning. Det ble i 2019 tildelt 160 millioner til arbeidet fordelt over en fem-årsperiode.

Rundt halvparten av midlene kom fra Trond Mohn stiftelse og Tromsø Forskningsstiftelse. Resten dekkes av universitetene og universitetssykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø, som alle er aktivt involvert i prosjektet.

‒ Gjennom forskningen har vi funnet det som kalles en reseptor. Det er et protein kalt PSMA (Prostata Spesifikk Membran Antigen), som uttrykkes på cellemembranen til hjernekreftceller. PSMA finnes også i andre kreftceller og ble første gang sett i kreftceller fra prostata. Ved hjelp av denne reseptoren, kan vi sende inn små radioaktive «sprengladninger» med behandlingseffekt direkte inn til kreftcellen, forklarer Rune Sundset, som forsker sammen med Mathias Kranz og også er leder av den prekliniske forskningsenheten ved PET-senteret UNN Tromsø.

Vis mer

Rune Sundset er leder av den prekliniske forskningsenheten ved PET-senteret og forsker på hjernekreft. Foto: Per-Christian Johansen

‒ Funnet betyr at vi kanskje kan fjerne kreftceller som annen behandling ikke får tak i. Pasienten kan leve lenger, i beste fall bli helt frisk, sier Kranz.

PET-senterets MR-maskin gir dem kontroll på anatomien på hjernesvulsten. De ser der hvor den ligger og hvor stor den er.

‒ Så har vi PET (positron emisjon tomografi) som er en type undersøkelse som gir oss fysiologisk informasjon. Her kan vi avdekke tumorceller lenge før vi ser strukturelle forandringer på MR eller CT. Vi kan også se hvor aktiv svulsten er. Om tumorvevet er alvorlig eller ikke, forteller Sundset.

Unikt i Nordens Paris

En rekke internasjonale forskere har valgt Tromsø som ny hjemby for å få tilgang til de unike fasilitetene for teranostisk (kombinert diagnostikk og terapi) preklinisk forskning som UNN nå har. Preklinisk forskning betyr studier som i all hovedsak gjennomføres før man starter utprøving på mennesker.

Tyske Kranz har lang erfaring fra forskning på hjernekreft, og innrømmer at det var to ting som fristet med Tromsø. Fasilitetene ved PET-senteret og den familievennlige naturen. Siden 2019 har Kranz rukket å lære seg flytende norsk og å vinne en internasjonal bestemannspremie for en poster om forskningstemaet sitt. Nå har han nettopp sendt inn til publisering en forskningsartikkel om funnene han har gjort i tilknytning til PSMA.

‒ Den hjernekreften som vi studerer er relativt sjelden. Den rammer 1-2 per 100.000 innbygger, og angriper vilkårlig ung som gammel. Prognosene for overlevelse i dag er bare mellom 12 og 14 måneder. Dette til tross for at tumoren i hjernen fjernes ved hjelp av operasjon, og at pasienten i ettertid får cellegift og stråling. Vårt mål er å angripe det som måtte være igjen av kreftceller med radiofarmaka, sier Kranz.

Han injiserer denne spesielle og sjeldne typen hjernekreft som enkeltceller i hjernen på mus, og har så funnet ut hvordan han kan diagnostisere og nå tak i kreftcellene. Senere i år starter arbeidet med å forsøke å behandle musene, ved å la PSMA frakte inn radioaktiv medisin til kreftsvulsten. Hvis alt lykkes vil metoden være klar for klinisk utprøving om alt fra tre til fem år, og kanskje kan den tilbys som behandling fem til ti år fra nå.

Vis mer

PET-senteret i Tromsø har prekliniske forskningsfasiliteter som trekker til seg Mathias Kranz og andre forskere fra hele verden. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Enestående infrastruktur

‒ Vi har en enestående infrastruktur når det gjelder preklinisk forskning. Den store fordelen med vår lokalisering er at vi har en gangbru og tett sløyfe over til dyreavdelingen. Det betyr at vi holder oss innenfor dyrebarrieren og kan gjøre longitudielle studier, studier som varer over lang tid. Det betyr også at vi trenger færre dyr fordi vi kan følge det samme dyret over tid. Uten dette ville vi måtte bruke et dyr per forsøk. For at vi også skal kunne forske på behandling av sykdommer og ikke bare diagnostikk, er dette helt avgjørende, forklarer Rune Sundset.

LES OGSÅ: Fyller PET-senteret med kunnskap

Ved siden av hjernekreftforskningen pågår preklinisk forskning på lungekreft, brystkreft og prostatakreft i 180 ^oN-regi. Forskningsenheten har over en halv etasje i PET-senteret ved UNN Tromsø og er helt avhengige av ansatte som sørger for at det utstyret som skal brukes til enhver tid er oppdatert.

‒ Vi har noen veldig verdifulle forskere ansatt her for å bistå ved forsøk og for å vedlikeholde maskiner og utstyr og ivareta strålevern som, i tillegg til dyrevelferd, er blant de viktigste sikkerhetstiltakene våre, forklarer Sundset.

Vis mer

Slik ser det ut inne på dyreavdelingen. Hjerneforskningen foregår kun på mus, og god dyrevelferd står sentralt for hele arbeidet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Konferanse i Tromsø

I neste uke, 29.-31. mars, arrangeres den første internasjonale konferansen i forskningsprosjektet 180^oN, med Tromsø som vertskap. Konferansen samler mange forskere og eksperter innen feltet nukleærmedisin. Trond Mohn vil som sentral økonomisk bidragsyter åpne konferansen.

‒ Konferansen er åpen for alle, og vi får deltakere fra hele landet pluss en del internasjonale foredragsholdere og representanter fra industrien. Målet er å etablere enda tettere kontakt med fagfolk og industripartnere. I tillegg er det av stor verdi å komme sammen for å diskutere nye problemstillinger med folk fra ulike forskningsmiljø og land. Pandemien har hindret oss fra det en stund, sier Sundset.

LES OGSÅ: Millionstøtte til preklinisk forskning!

180^oN – nasjonalt samarbeid

En del av formålet med 180^oN er å stimulere til forskningssamarbeid mellom byene Bergen, Trondheim og Tromsø. Hver av byene har sitt hovedfokus, men det forutsettes samtidig et samarbeid med de øvrige byene i hvert hovedprosjekt.

• I Bergen ledes forskning og utvikling av radiofarmaka.
• Trondheim har hovedansvaret for klinisk forskning, som betyr at ny medisin eller metode testes på pasienter.
• Tromsø har ansvaret for den prekliniske forskningen, og har med det den helt sentrale jobben med å utvikle metoder og gjøre funnene som leder fram til en fremtidig medisin eller behandling.

For å klare det, er de blant annet avhengige av gode forskningsfasiliteter og muligheter for dyreforsøk. Og Tromsø er altså blitt verdensledende på dette området.

PET-senteret i Tromsø var først i Skandinavia med egen PET-MR for smådyr, og er fortsatt det eneste stedet i Skandinavia som kan gi forsøksdyrene samme type ekstern bestråling som den som gis mennesker i kreftbehandling.

Visste du at:

• Nukleærmedisin en av de nyeste spesialitetene innen medisin, og det feltet som har hatt raskest faglig utvikling de siste årene.
• Ikke bare kreftpasienter vil ha nytte av PET-skanning. Også pasienter med revmatologiske sykdom, hjerteproblemer og degenerative lidelser som Alzheimer og demens vil ha nytte av en PET undersøkelse.
• PET-senteret i Tromsø gjør cirka 1.600 pasientundersøkelser i året, men behovet er langt større. Maskinkapasiteten er god, men det mangler finansiering til tilstrekkelig personell.

The post Nytt funn i kampen mot hjernekreft appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Sindre Ø. Thoresen er nyansatt ved blodbanken UNN Harstad, der blodtapping og kvalitetssikring av blod er en naturlig del av hverdagen. Foto: Per-Christian Johansen

– Tiden var inne for noe nytt, og da passet dette bra. Jobben er kun på dagtid, og det gir en bedre arbeidshverdag. Det er også gunstig fordi min kone Kristina jobber turnus som sykepleier ved medisinsk avdeling, sier Sindre Ø. Thoresen.

Omfattende prosess

Han er så vidt begynt å bli varm i trøya blant nye kolleger, og har gode læremestere i bioingeniørene ved blodbanken i Harstad.

I tillegg til tapping av blodgivere, gjennomføres det blodprøvetaking ute på sengepostene ved sykehuset.

– Jeg har vært borti blodprøvetaking tidligere, blant annet i akuttmottaket. Her handler det imidlertid om en langt mer omfattende prosess, med kvalitetssikring og analyser fra blodet er tappet til det skal ut til nye pasienter. Jeg trives godt her blant trivelige kolleger, sier Thoresen, som på fritiden er glad i jakt, fiske og friluftsliv.

LES MER om blodbanken ved UNN Harstad her.

The post Første sykepleier i blodbanken appeared first on Pingvinavisa.

Ved medisin A var Julie Bygland (37) ansatt som drifts- og fagsykepleier i mars 2020. Avdelinga ble umiddelbart rigget for å kunne ivareta covidpasienter i fire isolater i starten av pandemien.

Ett år inn i pandemien rykket hun opp som enhetsleder ved avdelinga, og har dermed blitt mange erfaringer rikere siden mars 2020.

Vis mer

Enhetsleder Julie Bygland gjennomgår vakttavla som viser innlagte pasienter og ansatte som er på jobb, her sammen med sykepleierne Sigrid Karlstrøm og May Kristin Roer. Foto: Per-Christian Johansen

Nyttig samarbeid

– Det har vært artig å se hvordan vi – på et relativt lite sykehus – har utviklet et nærere samhold gjennom pandemien. For vår del har det vært helt nødvendig med et godt samarbeid med blant andre ortopedi, kirurgi og rehabilitering. Vi har delt på ressurser, og etter hvert kunnet flåtestyre medisinske pasienter mellom avdelingene ved behov og beholdt covidpasientene på medisin A , sier Julie Bygland.

Dette har vært ekstra nyttig i de mest krevende periodene ved UNN Harstad.

– I starten var det meste nytt og usikkert. Etter hvert fikk vi på plass rutiner og var mer forberedt. Men det har vært krevende, ikke minst med tanke på smittevern og perioder med mange ansatte ute i karantene. Da har samarbeidet med andre avdelinger vært nyttig, sier Bygland.

Den heftige jula 2020

Hun minnes spesielt en periode i desember 2020. Fortsatt var pandemien på et usikkert stadium, og intern smitte var det siste som sto på ønskelisten til jul. I stedet ble adventstiden preget av ukjent smitte på avdelingen.

Både pasienter og ansatte ble smittet og havnet i karantene. Den daglige drifta ble kraftig redusert og utfordret.

– Konsekvensen ble at vi måtte lukke ned nesten hele avdelingen (medisin A red. anm.) og ta i bruk medisin B. Det var en ekstremt krevende periode, der vi tross strenge smittevernrutiner fikk plutselige positive testsvar blant ansatte. Jeg husker det kom et overraskende positivt prøvesvar på julaften. Det var et slag i magen, sier enhetslederen.

Vis mer

Fortsatt er smittevernbekledning nødvendig i møte med isolerte covidpasienter for Synniva Henriksen og kollegene hennes . Foto: Per-Christian Johansen

Episoden ble etterfulgt av et stort smitteutbrudd i Harstad der nærmere 100 personer ble smittet i løpet av noen romjulsdager. Enda flere havnet i karantene. Det ble iverksatt strenge tiltak i hele Harstad kommune.

– Da måtte vi for første gang bruke alle fire isolatene samtidig, og også arealer som ikke var egnet til det, sier Bygland.

Lærerik periode

De unge sykepleierne Sigrid Karlstrøm, Synniva Henriksen og helsefagarbeider Kine Bonde har alle fått mange nye erfaringer i løpet av to år med pandemi. Og de har fortsatt arbeidsgleden med seg i det daglige arbeidet.

– Det har vært interessant, spennende og lærerikt. I starten visste vi ikke omfanget. Underveis har det vært krevende, spesielt med smitte i egen avdeling. Men den pandemierfaringen vi har fått gjør oss godt forberedt for liknende hendelser i fremtiden, sier Synniva og Kine.

Sigrid Karlstrøm skryter av kollegene ved UNN Harstad.

– Vi har merket en mer krevende arbeidssituasjon, men jeg må berømme alle ansatte som har stått på og jobbet godt i lag. Vi har også møtt masse tålmodighet hos pasientene, og de pårørende har vært imøtekommende, sier Karlstrøm.

– Så må vi huske på at det har vært mye tøffere andre steder enn hos oss, legger hun til.

Vis mer

Dette apparatet kontrollerer livsviktige organer hos pasientene og ble kjøpt inn og tatt i bruk under pandemien. Det har sørget for at ansatte på intensiven har kunnet overvåke covidsyke pasienter ved medisin A, og vært til stor hjelp for Sigrid Karlstrøm og hennes kollegaer. Foto: Per-Christian Johansen

Inspirerende samhold

Den siste tiden – etter at Omikron overtok som den dominerende covidvarianten i Norge – har også medisin A fått merke økt pågang av pasienter. Skrøpelige eldre har samtidig vært ekstra utsatt. Det har også resultert i tre covidrelaterte dødsfall den siste tiden, de første ved UNN Harstad under pandemien.

– Vi kan ikke senke skuldrene helt enda. Den økte smitten har blant annet gitt oss stort sykefravær en periode. Vi må fortsette med smittevernrutiner for å beskytte pasientene, og ser at skrøpelige eldre med underliggende alvorlig sykdom er mer utsatt akkurat nå, sier Julie Bygland, før hun avslutter:

– To år med pandemi har gjort noe med oss, ikke minst på grunn av avstandskrav og bruk av smittevernutstyr. Men vi har også lært mye, og det har vært artig og inspirerende å oppleve samarbeidet og samholdet mellom ansatte ved ulike avdelinger. Det har vært positivt for UNN Harstad og er noe jeg ønsker å ta med i fortsettelsen.

LES OGSÅ:

• Siv er ny leder ved medisinsk avdeling, UNN Harstad.
• Sindre er første sykepleier ansatt ved blodbanken i Harstad.

The post – Pandemien har også gitt oss noe positivt appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Ida har bred erfaring med å møte personer med ulike behov og i ulike livssituasjoner. Foto: Solveig Jacobsen

Da senteret etter hvert ble nedlagt i 2016, meldte hun overgang til rehabiliteringsmedisinsk avdeling i Breivika.

– Jeg syns det var vanskelig da Aktivitetssenteret ble lagt ned, fordi aktivitet er så betydningsfullt, særlig i psykiatrien. Min løsning og «stille protest» ble å søke meg over til somatikken, sier hun.

På rehabiliteringsmedisinsk avdeling jobbet Fredriksen hovedsakelig med amputasjonspasienter og ryggmargsskadde. Etter hvert ble hun også koordinator for tverrfaglig team, fram til hun tiltrådte som senterkoordinator for Vardesenteret i desember 2021.

Vardesenteret er en gratis møteplass for alle som er eller har vært rammet av kreft, og deres pårørende og etterlatte. Det drives i samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen.

«Hva er viktig for deg?»

– Erfaringen fra både somatikk og psykiatri må være en stor fordel i denne jobben?

– Ja, jeg tror det er mye av grunnen til at jeg er her, at jeg har kompetanse i å tilrettelegge for mange ulike behov. Jeg er vant til å møte mennesker i livskriser, og har trygghet til å være en støtte i vanskelige samtaler. Samtidig kan jeg støtte folk i sosiale og praktiske utfordringer, forklarer Fredriksen.

Hun utdyper:

– Ergoterapi handler om at mennesket fra naturens side er aktivt, og trenger å være i meningsfull aktivitet. Som ergoterapeut spør man: Hva er det som er viktig for deg å få til i livet ditt? For noen kan det være å mestre hverdagen og være sosial etter lang tid på institusjon. For andre er det å gå i en trapp eller sitte på kne og leke med barnebarnet. Uansett hvilke mål du har, er det dem vi øver på.

Ulike frivillige, mangfoldig tilbud

På Vardesenteret leder Fredriksen 40 frivillige og én fast ansatt. De frivilliges engasjement og ressurser er avgjørende for tilbudet ved senteret.

– De sprer interesse og motivasjon for det de selv er opptatt av – friluftsliv, strikking, matlaging, ja egentlig alt mulig, forklarer hun.

Senterkoordinatoren har oppstart av flere tilbud på blokka etter en tung koronatid, blant annet ernæringskurs, samtalegrupper og medisinsk yoga. Hun er opptatt av at brukerne skal være en del av fellesskapet, også uten å føle seg presset til å være sosiale.

– Visjonen min for Vardesenteret er at det skal favne flest mulig – også de som ikke føler for å snakke, men bare vil sitte med en kaffekopp eller en bok og høre at det surrer i rommet. Slik hadde nok jeg selv likt å bruke senteret, reflekterer hun.

Med gutta på tur

På hjemmebane er Fredriksen engasjert mamma til tre barn i alderen 6-12 år.

– Det blir lite sofatid, men det er slik jeg liker det, understreker hun.

Ida og familien er aktive, og liker å prøve ut mye forskjellig.

– Det er vanskelig å velge én favorittaktivitet, vi tester hele tida noe nytt – snowboard, båtturer, fiske, scooterkjøring, ski og fjellturer. Men noen av de beste dagene har jeg når jeg kan dra på rypejakt sammen med faren min og mannen min. Da har jeg det godt, smiler hun.

LES OGSÅ:

Vardesenterets nettsider

Seneffekter etter kreft? Nytt tilbud etableres ved UNN

The post Et sted med plass for alle appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Frederike Kruse snakker flytende norsk. Hun var i landet som utvekslingselev for 16 år siden, og har holdt språket ved like. Foto: Per-Christian Johansen

Norgesinteressen startet på videregående for 16 år siden, da hun var ett år på utveksling i Haugesund. Etter det har hun holdt språket ved like med nettkurs hjemme i Tyskland.

I fjor ble det retur til Norge, hvor hun begynte å jobbe på Sykehuset Namsos. At hun kun har bodd til sammen to år i Norge, er ikke mulig å høre på Frederike.

– Det at jeg allerede kjente språket gjorde at jeg ønsket meg til Norge. I tillegg har det norske helsevesenet et rykte som godt organisert i Tyskland. En ting som forutsigbarhet i arbeidstid er ingen selvfølge der. Selv om arbeidsdagen skulle sluttet klokken 16.00, kan man ende opp med å måtte jobbe til seint på kveld, sier Kruse.

Nå har hun rørt på seg igjen for å få gjort ferdig spesialiseringen. Akkurat valget av Harstad var tilfeldig. Hun innrømmer at hun ble litt i tvil da hun så at gjennomsnittlig sommertemperatur var 14 grader.

– Jeg må lære meg å gå på ski, for det kan jeg ikke. Men turer med og uten kajakk blir det forhåpentligvis mye av. Det er mange fine turområder, og et rikt tilbud av kaféer og ting som skjer. Ellers er jeg aktiv med musikk, og har spilt fløyte og saksofon i storband.

Hovedsakelig dreier arbeidsoppgavene seg om behandling av pasienter med sykdom i mage/tarm på medisin B ved UNN Harstad. Spesialiseringen varer i drøye tre år.

– Jeg går visitt på sengepostene, og utfører også gastro- og koloskopi, sier hun.

Med på flyttelasset til Harstad er ektemannen som jobber med data. Han jobber foreløpig på hjemmekontor for sin tyske arbeidsgiver, men er på jakt etter jobb i Harstad.

– Planen er å bli værende her også etter spesialiseringen, sier Frederike.

The post Frederike lyttet til ryktebørsen i Tyskland – søkte seg til Harstad appeared first on Pingvinavisa.

Seksjonsleder Sissel Annie Olsen tar i mot oss i kaffepausen en fredag formiddag. Det er god stemning i det nye pausearealet, hvor alle ansatte nå kan samles for en prat og en kaffekopp uten å sitte som sild i tønne. I dag serveres tekake fra en ansatt som egentlig har fri, men har stukket innom jobben bare fordi han hadde lyst.

Vis mer

Det er blitt bedre arbeidsforhold for sykepleier Jeanett Lauritsen og de andre som bruker ekspedisjonen i akuttmottaket. Foto: Per-Christian Johansen

Prosjektplanen beskriver realitetene i klartekst:
«Det er et betydelig behov for vedlikehold og utvikling av arealene for at de skal tilfredsstille dagens krav til smittevern, pasientsikkerhet, taushetsplikt og et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø.»

– Det er ingen tvil om at dette trengs, nei. Nedslitte og utdaterte arealer har gitt store utfordringer i lang tid, både med dårlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, smittevern, utstyr og romløsninger, sier Olsen.

Fase én: Bedre plass og tryggere arbeidsforhold

Det nye pauserommet er ett av resultatene fra prosjektets første fase, som strakk seg over tre måneder fram mot sommeren 2021. Da ble det også lagd et eget arbeidsrom med PC for leger og sykepleiere. Begge disse fasilitetene lå tidligere i ekspedisjonsområdet, noe som ga vanskelige arbeidsforhold med mye folk og støy.

I tillegg til ombygginger, ble sikkerheten styrket ved at inngangsdøra fikk adgangskontroll. Det har den nemlig ikke hatt tidligere, og det har resultert i episoder med trusler og vold. Nå kan de ansatte låse døra og styre hvem som kommer inn. Det er en betydelig forbedring av arbeidsmiljøet.:

– Vi har alltid sittet for åpne dører, og folk har kunnet komme inn rett fra gata. Det har gitt noen ubehagelige episoder. Med adgangskontroll er vi blitt tryggere på jobb, særlig på natt og helg, konstaterer seksjonslederen.

Fase to: Økt pasientsikkerhet

Vis mer

Sykepleierne (f.v.) Maria Mikkelsen, Rita Bjugg og Sivert Løvdal på det nye isolatet for pasienter med smittsom sykdom. Foto: Per-Christian Johansen

For at disse høyspesialiserte arealene skal møte dagens funksjonskrav, kreves avansert tilpasning av teknisk infrastruktur som elektriske anlegg, telefoni, ventilasjon, rør og sanitærforhold.

– Det er mye som skal på plass, ja. Som prosjektlederen sa til meg: «Dette prosjektet er ikke så stort, men det er utrolig komplisert», sier Sissel Annie Olsen.

Når siste ombyggingsrunde er i havn, vil pasientsikkerheten være betydelig styrket både når det gjelder smittevern, personvern og generell risiko for feil og uønskede hendelser. Nye overflater gir mulighet for tilfredsstillende renhold, og bedre arealløsninger gjør at skadepoliklinikken og skyllerommet ikke lenger må brukes som gjennomgangsareal. I tillegg vil det nye akuttrommet gi mulighet for at to pasienter kan være der samtidig.

Kom styrket ut av covid-tida

Som alle andre er de ansatte i akuttmottaket lettet over at pandemien har roet seg. Men noe positivt kom det ut av den for deres del. I 2020 fikk de nemlig en egen smittelinje med et separat akuttrom, isolat og legevaktsrom for pasienter med bekreftet eller mistenkt smittsom sykdom. Den videreføres, og brukes ved alt av smittsomme sykdommer – MRSA, influensa, covid-19 og annet.

Seksjonsleder Olsen er ikke i tvil om at dét er noe hele sykehuset tjener på:

– En moderne smittelinje her i akuttmottaket styrker pasientsikkerheten helt konkret, ved at vi hindrer at smitte bringes inn på resten av sykehuset. Vi er blitt «søkkanes god» på smittevern, sier hun.

Imponert over de ansatte

Vis mer

Seksjonsleder Sissel Annie Olsen er mektig stolt over sine medarbeidere. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har vært ei krevende tid. Men det er en fantastisk flott gjeng som jobber her i akutten, og de har virkelig stått på nesten mer enn man kan forvente. Vi har også jobbet mye med arbeidsmiljø underveis.

Hun gir også en spesiell honnør til de ansatte på teknisk avdeling som har klart å utføre sine oppgaver mens driften har gått som normalt. I prosjektplanen er det nemlig et uttalt mål at «bygget og den daglige virksomheten skal være i full drift under ombyggingen».

– Jeg tror ikke den gjengen på teknisk er i stand til å si «nei», og de er alltid like hyggelige og blide når vi tar kontakt, skryter hun, og oppsummerer:

– Takket være god forberedelse og tett samarbeid med tillitsvalgte og verneombud hele veien, har dette gått utrolig bra.

Les flere ferske saker fra UNN Harstad her: 

Frederike lyttet til ryktebørsen i Tyskland – søkte seg til Harstad

Pandemien har også gitt oss noe positivt

The post Etterlengtet løft for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Tone Sollie er nyansatt sykepleier på medisinsk sengepost A i Harstad. Foto: Per-Christian Johansen

– Det var her jeg tok min utdannelse som sykepleier. Men denne gangen er planen å kjøpe hus og bli værende. Det føles veldig flott å komme tilbake.

Tones mann er dansk, og de har tilbragt de siste ni årene i Kerteminde på Fyn i Danmark. Der jobbet hun som sykepleier i kommunen, med ansvar for et akutteam.

– Jeg ble etter hvert stødig i dansk, men folk spurte om jeg var fra Grønland, så helt perfekt var det nok ikke, ler Tone.

Fikk kjapp respons

Da hjemlengselen til Norge ble for stor, tok hun opp telefonen og ringte til sykehuset i Harstad.

– Har dere jobb til meg?

Responsen var kjapp og positiv:

– Det fikser vi!

Mannen er også helsearbeider, og har fått jobb som ambulansefagarbeider på Evenskjer. Hjemme er det som en egen liten bedrift.

Med tre barn på 3, 6 og 14 år er det ikke lenger så mye tid til å dyrke gamle hobbyer som jakt og fiske. Men det blir turer hver helg, og så ofte de kan utover det. Og litt styrketrening på gymmen.

– En ny hobby jeg fikk i Danmark var seiling, men den måtte vi legge igjen der nede.

Bachelor i radiografi

I tillegg til sykepleierutdanningen, har hun en bachelor i radiografi, noe som er nyttig å ha i arbeidshverdagen.

– Flere emner på radiografutdanninga var likt det vi lærer på sykepleien. Men det gir en bedre tverrfaglig forståelse, som hjelper i min veiledning og tilrettelegging for pasienter som skal til undersøkelser og behandling. Og så er man jo som radiograf litt «nerd» når det gjelder teknisk utstyr, så i Danmark var jeg superbruker på ultralyd- og blærescanner.

Oppgavene på UNN Harstad er knyttet til pasientoppfølging ved blant annet salg og geriatri, og hun er glad for å jobbe innenfor et felt hvor det er gode muligheter for faglig utvikling.

– Det skjer mye spennende i Harstad, både i jobbsammenheng og utenfor. Mine kolleger er kjempetrivelige, rause, artige, og skaper god stemning. Det gjør at jeg gleder meg til å komme på jobb hver dag, selv når oppgaver presser på.

The post Fikk hjemlengsel etter ni år i utlandet appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Full gass og fortsatt nok å gjøre for bioingeniørene på mikrobiologisk laboratorium ved UNN Tromsø. Fv. Bioingeniør Linda Høyer, fagbioingeniør Remi Corneliussen, overbioingeniør Eirik Pedersen og seksjonsleder Grethe Lindquister. Foto: Solveig Jacobsen

Med inntil 2500 covid-prøver daglig, var det bare å krumme nakken og stå på.

Nå er de nede på 150-200 covid-analyser om dagen, og hverdagen har begynt å vende tilbake.

– Vi spøker med at nå har vi tid å analysere prøvene fra faktisk syke folk og gjøre gode vurderinger, sier overbioingeniør Eirik Pedersen.

Det har de så klart gjort hele veien, men det er ikke til å stikke under en stol at fagutvikling og kvalitetsarbeid måtte settes til side under pandemien. Alt handlet om å ta unna den enorme mengden prøver fra hele Nord-Norge.

Flyktninger og influensa

Vis mer

Analysere, rapportere, konferere... Opptil 2500 covid-prøver om dagen ble det på det travleste for Eirik Pedersen og de andre bioingeniørene. Foto: Per-Christian Johansen

– Hva gjør dere nå om dagen, da?

– Analyser som har stått på vent, kan endelig startes opp. I tillegg forbereder vi oss på å motta en hel del prøver fra ukrainske flyktninger, som skal sjekkes for tuberkulose, HIV, hepatitt og andre sykdommer, forklarer Grethe.

Influensasesongen er også et fast innslag på laben. Smitteverntiltakene rundt pandemien har gjort at bildet i år ser litt annerledes ut enn normalt.

– Tiltak som spriting og avstand har vært veldig effektivt mot virus av alle slag. Vi ser at influensaen kommer mye senere enn vanlig i år. Den skulle normalt vært på retur på denne tida, men influensa A er på full fart opp her i nord nå, sier Eirik.

– Det kunne vært artig med en influensa B, skyter fagbioingeniør Remi Corneliussen humoristisk inn.

Seksjonslederen utdyper:

– Alle funn er spennende for oss, og vi blir litt fagnerder hele gjengen. Finner vi noe positivt, er det interessant.

Rift om bioingeniørene

Vis mer

Det er snakk om mange hundre tusen covid-analyser som er gjort på mikrobiologen ved UNN Tromsø de to siste årene. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har vært tungt for flere å legge om arbeidstida fra dag til kveld, og slitasjen synes nå. Det er ikke overraskende, sier Grethe.

Heldigvis har seksjonen allerede ansatt seks sisteårsstudenter, og har en grei bemanning. Men det er ingen tvil om at bioingeniørenes kompetanse er etterspurt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at vi vil trenge 40 prosent flere bioingeniører innen 2040.

– Det sier litt om hvordan diagnostikken utvikler seg, med flere og flere prøver som retter seg spesifikt inn mot ulike diagnoser, påpeker Eirik.

Lindquister bekrefter:

– Det er rift om bioingeniører. Vårt personell er drillet i molekylære analyser, og er attraktive også for andre, konkluderer hun.

The post Lettere på labben appeared first on Pingvinavisa.

‒ Blodproppfisking kan man kalle det, ja. Du går inn i blodårer i hjernen og fanger blodproppen med et lite nett, forteller Roaldsen fra sitt kontor på Klinisk forskningsavdeling.

Her har hun vært avdelingsleder siden 1. oktober i fjor, og er akkurat nå mest opptatt av å fortelle forskerspirer overalt i UNN om at de må ta kontakt med hennes avdeling. Her kan de få støtte, råd og veiledning om hvordan de skal gripe det hele an når de får lyst til å gå i dybden på ulike kliniske problemstillinger.

Økt forskningsaktivet

‒ Det foregår et stort arbeid i UNN nå for å øke andelen klinisk forskning fram mot 2025. Vi ønsker å doble antallet pasienter som får delta i kliniske studier. Nasjonalt er dette tallet cirka 2,5 prosent, sier Roaldsen.

I tillegg til å stimulere klinikkene ved UNN til mer forskning, har forskningsavdelingen også regional Helse Nord-funksjon.

Forskningen som avdelingslederen nå har vunnet pris for, utførte hun mens hun var PhD, og hun publiserte sine resultater i september i fjor.

‒ Det er veldig hyggelig og veldig uventet å vinne prisen, som er på 10.000 kroner. Pengene er øremerket faglig aktivitet, og skal nok ikke bli vanskelig å bruke, smiler Roaldsen.

Vis mer

Melinda Berg Roaldsen (til venstre) presenterte sin forskning på NOR-klinikkens forskningsdag digitalt. Hebe Desiree Kvernmo (i midten) og Guri Heiberg deltok fysisk. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Nevro, -ortopedi, og -rehabiliteringsklinikken velger å løfte fram forskning i klinikken ved å årlig tildele forskningspris til et prosjekt eller en studie som har publisert resultater foregående år.

Tre nominerte

I år var det tre prosjekt som konkurrerte om å vinne NOR-klinikkens pris. Ved siden av Melinda Berg Roaldsen, presenterte Hebe Desiree Kvernmo en studie av pasientskader i forbindelse med håndkirurgi, mens Guri Heiberg presenterte en studie av rehabilitering etter hjerneslag.

‒ Håndkirurgi består av mange komplekse prosedyrer, men det finnes ingen tall for vellykkethet, forklarte Kvernmo.

Hun har vært hovedveileder for to masterstudenter, og sammen har de studert klagesaker på håndlidelser meldt inn til Norsk pasientskadeerstatning mellom 2007 og 2017. De fant at 40,3 prosent av klagene ble innvilget erstatning. Det er det samme antallet som ved ortopedisk kirurgi generelt. En av konklusjonene etter funnene, er ifølge Kvernmo økt fokus på de enkle håndlidelsene. Da vil sykehusene hjelpe flere pasienter.

Angående rehabilitering har oppfølgingen for pasienter i 30 norske og to danske kommuner blitt undersøkt. Målet var å se om det er organiseringen av helsetjenesten som påvirker oppfølgingen, eller om det er prosessen knyttet til behandling ‒ for eksempel kvalitet, varighet og kompetanse. Forskerne så også på om forhold hos pasienten, som alder, kjønn eller forventning, påvirket hvordan oppfølgingen ble.

LES OGSÅ: Jon (71) tildelt UNNs forskningspris for 2021.

Vis mer

Juryen hadde bare ti minutter på seg til rådslaging før de kåret vinneren. Bak til venstre sitter Tor Ingebrigtsen, som leder NOR-klinikkens forskningsutvalg. Helt til høyre sitter klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Vinnerprosjektet

Melinda Berg Roaldsen har tatt for seg endovaskulær trombektomi, som er en type behandling av akutt iskemisk hjerneslag. Det er enkelt forklart en blodpropp i en av blodårene i hjernen. Tilstanden kalles også hjerneinfarkt, og er en av de vanligste årsakene til død og sykelighet globalt.

‒ Det har vært mye fokus på såkalt «plumbo»-behandling av slike blodpropper, som har medført at de pasientene som kommer i tide til sykehus får slik behandling innen 4,5 timer etter at slaget inntraff. Behandlingen trombektomi – som det her er snakk om, – brukes på mange av de klinisk dårligste pasientene. Ved å gjøre utfyllende billeddiagnostikk av hjernen kan man finne ut hvor proppen ligger og hvor tilgjengelig den er. Deretter kan nevrointervensjonistene gå inn i den aktuelle blodåren via et kateter og «fiske» ut blodproppen ved hjelp av et lite nett, forklarer Roaldsen.

Det kreves et høyspesialisert team for å utøve prosedyren, og kun UNN Tromsø kan gjøre denne behandlingen her nord.

‒ Det neste teamet befinner seg på St. Olavs hospital i Trondheim, sier prisvinneren, som har studert konsekvensen av behandlingen globalt.

Vis mer

Melinda Berg Roaldsen er nå avdelingsleder ved Klinisk forskningsavdeling på UNN. Foto: Privat

‒ I min forskning har vi sett på alle randomiserte kontrollerte studier (RCT) tilknyttet denne metoden fra hele verden. I utgangspunktet fant vi over 11.000 forskningsartikler. Ved å gå gjennom dette materialet fant vi til slutt 19 studier som oppfylte kravene våre for sammenlikning. Dette ble gjort i samarbeid med Cochrane Collaboration, som er en ideell organisasjon som jobber med å systematisere forskningsresultater fra helseforskning over hele verden.

En av fire rammes

De 19 studiene har det til felles at metodene som var brukt i forskningen var like og at mengden av bevis for konklusjonene var høy, hvilket minker risikoen for at tilfeldige faktorer påvirker forskningsresultatet.

‒ Min oversiktsartikkel bekrefter det disse studiene viser, nemlig at endovaskulær behandling er en trygg behandling, som øker sjansen for et godt funksjonelt utkomme. Pasienter som ikke får slik behandling har større risiko død eller omfattende skader, sier Roaldsen.

Av alle mennesker over 25 år kommer en av fire til å få et hjerneslag i løpet av livet sitt. Hvert år registreres cirka 13 millioner nye hjerneslag globalt, og antallet øker. Blant annet fordi folk lever lenger enn før.

I Norge er det cirka 9.000 nye hjerneslag hvert år. Roaldsen anslår at mellom ni og ti prosent av disse pasientene burde fått endovaskulær behandling. I fjor fikk 5,3 prosent av hjerneslagpasientene en slik operasjon.

De første studiene som viste at denne metoden hadde effekt kom i 2015. Siden da har det vært en rivende utvikling av metoden. Median alder for å få denne typen hjerneinfarkt er 75 år, og de med høyt blodtrykk, hjerteflimmer eller diabetes befinner seg i risikogruppen for å få sykdommen.

LES FLERE forskningsartikler fra UNN her.

The post Belønnet for forskning på hjerneinfarkt appeared first on Pingvinavisa.

Før påsken ble de tre helsesekretærene feiret av gode kolleger ved medisinsk kontortjeneste på rehabiliteringsavdelingen i Tromsø.

– Jeg har hatt fine folk rundt meg i alle år, og alltid trivdes på jobb, sier Kristin Haukås Rognli.

64-åringen begynte på Regionsykehuset i Tromsø høsten 1980. I mange år jobbet hun på barneavdelingen, blant annet som kontorleder. Hun var med og bygde opp nakke- og ryggklinikken, og har de siste årene jobbet med «Raskere tilbake» og HelseIArbeid. Gjennom hele arbeidskarrieren har hun tatt nye utfordringer på strak arm.

– Jeg jobber 50 prosent nå, og ser for meg å gjøre det en perioden fremover, sier 64-åringen.

Trygg og god arbeidsplass

Vis mer

Kakefest for tre damer som til sammen har jobbet 120 år på UNN. Foto: Jørn Resvoll

De siste ni årene har hun jobbet med rehabilitering, der hun beskrives som en særdeles ryddig medarbeider med stor stå-på-vilje.

– UNN er et veldig fint sted å jobbe. Det er en trygg og god arbeidsplass, og da er det lett å trives, sier 61-åringen, som også skal jobbe videre i medisinsk kontortjeneste.

Lærerikt

Det skal ikke 62 år gamle Britt Pedersen. Etter 36 år på sykehuset, blir hun pensjonist 1. mai. I en årrekke jobbet hun i administrasjonen, på forkontoret til direktør Knut Schrøder.

Senere var hun innom personalavdelingen, opplæringsseksjonen, røntgen, nevrologisk og kirurgisk poliklinikk, før hun ble tilknyttet fysioterapien i 1989.

– Utviklingen har gått fort, og jeg har hele tiden følt at det har vært noe nytt å lære seg. Det har vært mange fine år, men nå ser jeg fram til en annen tilværelse.

Under markeringen 1. april vanket det mange gode ord, blomster, gaver og kaker til de tre rutinerte UNN-medarbeiderne.

The post 120 år i sykehusets tjeneste appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Kiku Schjølberg er ny foretakscontroller ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

Oppfølging av styringshjul og dialogavtaler til klinikker og sentre blir blant hovedoppgavene.

– Jeg kom til UNN høsten 2020, til en stilling som klinikkrådgiver ved NOR-klinikken. Da føltes timingen riktig, med tanke på usikkerheten som rådet i reiselivet i forbindelse med pandemien. Da stillingen som foretakscontroller ble ledig, føltes den enda mer tilpasset min kompetanse innen analysearbeid, overvåking av prestasjoner, inntektsoptimalisering og oppfølging av strategier, sier Kiku Schjølberg.

I samme retning

Hun startet opp i februar måned, og er fortsatt i en innkjøringsfase. Samtidig har hun funnet seg godt til rette, og er i full gang med å se på forbedringsområder å ta tak i på både kort og lengre sikt.

– UNN er en stor organisasjon som har mange ressurser å spille på. Utfordringen er å få alle til å dra i samme retning, og det vil jeg prøve å bidra til. I første omgang jobber jeg med å bli best mulig kjent med hver klinikk og hvert senter, sier den 42 år gamle tobarnsmoren.

Med seg i bagasjen har hun også 15 år med ledererfaring fra både hotellbransjen og Hurtigruten. Sistnevnte sted var hun ansatt som Revenue manager.

The post Hoppet på UNN-skuta da pandemien rammet reiselivet appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Christin Mørkved (til venstre) og Silje Wilhelmsen viser hvordan de nyfødte vil bli observert på hver vakt fremover. Foto: Per-Christian Johansen

Det skal brukes til å gi en velværescore, som også kan avdekke eventuelle smerter og stress hos babyene.

Anerkjent metode

– Verktøyet, som heter COMFORTneo, er mye benyttet internasjonalt. Blant annet ved sykehus i Danmark. Også i Norge er det tatt i bruk flere steder, og nå er det vår tur. Verktøyet er testet og godkjent til bruk på premature og syke nyfødte.

Det forteller Melissa Lyshaug, Enni Sunio, Christin Mørkved, Silje Wilhelmsen og Aina Larsen, alle barnesykepleiere som er den del av smertegruppa ved nyfødt intensiv, UNN Tromsø.

Sammen med overlege Lene Nymo Trulsen besøkte de Drammen sykehus i fjor. Der fikk de opplæring i bruk av det nye verktøyet, og ble samtidig sertifisert for eget bruk.

Vis mer

Etter at observasjon av babyene er gjort, skal resultatene fylles inn i et skjema som i sum sier noe om barnas tilstand. Foto: Per-Christian Johansen

Observeres på hver vakt

I praksis betyr det at alle innlagte babyer skal observeres i to minutter pr. vakt (tre ganger i døgnet). Observasjonene skal deretter fylles inn og gi en score på et forhåndsdefinert skjema. Resultatene skal brukes til å vurdere behovet for blant annet smertelindring. Dette gjøres i nært samarbeid med avdelingslegene.

– Det er ikke noe nytt at vi observerer pasientene våre. Det har vi alltid gjort. Men med det nye verktøyet sikrer vi at alle observerer og vurderer barna på samme måte. Eksempler på observasjoner er barnets våkenhet, ro/uro, pustearbeid, gråt, kroppsbevegelser og muskeltonus, sier barnesykepleier Melissa Lyshaug.

– Hva ønsker dere å oppnå med denne forbedringen?

– Vi ønsker å optimalisere barnets tilværelse. Kanskje kan de motta smertelindring på et tidligere tidspunkt? Forskning gjort andre steder viser også at det kan forebygge infeksjoner, forklarer Silje Wilhelmsen og Enni Sunio.

Vis mer

Melissa Lyshaug (til venstre) og overlege Lene Nymo Trulsen ser frem til å ta i bruk det nye observasjonsverktøyet for tidligfødte. Foto: Per-Christian Johansen

– Stress- og smertefulle opplevelser er i all hovedsak knyttet til ulike prosedyrer som barna gjennomgår. Dette kan gi uheldige konsekvenser som søvnforstyrrelser, forstyrrelser i vekst og generell utilfredshet hos barna, supplerer Melissa Lyshaug.

Positivt tiltak

Overlege Lene Nymo Trulsen tror også smertegruppas initiativ til en mer systematisk overvåking av de tidligfødte vil ha en positiv effekt.

– Det er vanskelig å se smerte hos små babyer, men nå får vi et nyttig verktøy som kan fange det opp og gjøre oss flinkere. Det er fint at sykepleierne tar eierskap til dette, og så må vi som leger bidra til å følge det opp best mulig, sier Nymo Trulsen.

Du kan lese mer om forbedringsprosjektet på unn.no.

The post Vil bidra til økt velvære for tidligfødte appeared first on Pingvinavisa.