Vis mer

Line Hoven er på plass som ny barnepleier ved UNN Harstad. Foto: Jørn Resvoll

– Jeg jobbet noen måneder på sykehuset i Harstad da jeg var ferdig med videreutdannelsen. Så fikk jeg tilbud om fast jobb som hjelpepleier i kommunen, og da var det gjort. Jeg har hatt mange fine år i hjemmetjenesten, men da en venn som jobber på sykehuset tipset om den ledige stillingen som barnepleier, tenkte jeg det var på tide å bruke utdannelsen jeg tok for mange år siden.

1. mars begynte Line som barnepleier ved UNN Harstad. I løpet av de første arbeidsukene har hun allerede assistert ved flere fødsler. Line skryter uhemmet av arbeidsmiljøet og mottakelsen hun har fått fra kollegaene.

– Det er alltid litt rart å begynne i ny jobb. Men føde/gyn er virkelig ei avdeling der det er lov å være ny, der det er lov å stille spørsmål. Alle er åpne og imøtekommende.

Fergependler

Line Hoven kommer opprinnelig fra Hemnesberget sør for Mo i Rana. Dialekten har hun glemt for lengst, etter mange år i Narvik og Harstad. I 2010 slo hun seg ned på Grytøya, så det blir mange turer med ferga til og fra byen.

– Jeg trives utrolig godt ute på Grytøya, og bruker mye tid i fjellet både sommer og vinter. Pendling med ferga går veldig fint. Avdelinga har lagt godt til rette, blant annet med egne mellomvakter i helgene slik at det klaffer med fergerutene.

The post Endelig får Line bruk for videreutdanninga appeared first on Pingvinavisa.

Fredag 6. mai ble 18 marsipankaker levert til UNN Åsgård. Klinikksjef Eirik Stellander ønsket å markere at den endelige beslutningen om hvor det nye hovedbygget for psykisk helse og rus skal ligge nå er tatt. UNN-styret snudde i mars, og pekte på Åsgård. 27. april falt den endelige avgjørelsen i Helse Nord-styret.

– Vi feirer at begge styrene har gjort et valg, og at vi dermed er ett steg videre i prosessen med nytt hovedbygg. Vi har fått en avgjørelse som er i tråd med det den klare majoriteten av ansatte – samt pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner – ønsker. Det er viktig å anerkjenne arbeidet som har vært gjort og det enorme engasjementet vi har sett blant ansatte og pasienter, sier klinikksjefen.

Historiske vedtak

Vis mer

– Styrevedtakene er historiske. Vi som har jobbet med dette har holdt på i et par år, så det er virkelig en milepæl at tomtevalget nå er avgjort, sier Bjørhovde.

Men selv om valget av Åsgård er tatt, betyr ikke dette nødvendigvis at det nye hovedbygget blir slik de foreløpige planene og skissene viser. Den økonomiske situasjonen både i UNN og Helse Nord er for tiden svært krevende. I vedtaket til Helse Nord-styret heter det:

Styret forutsetter at prosjektet skaleres i tråd med UNNs økonomiske bærekraft, og ber adm. direktør komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i forbindelse med rullering av økonomisk langtidsplan, 22. juni 2022.

Det er foreløpig beregnet at det vil koste 2,8 milliarder kroner å bygge nytt hovedbygg på Åsgård. Dette er over 1 milliard mer enn det som er tilgjengelig i den økonomiske langtidsplanen. Både økonomi- og analysesenteret og drifts- og eiendomssenteret ved UNN jobber for tiden med å se på hvordan Åsgård-prosjektet kan skaleres i tråd med UNNs økonomiske bærekraft. De har spilt inn en økning på i overkant av 1 milliard kroner i den økonomiske langtidsplanen i år.

– Vi i drifts- og eiendomssenteret jobber nå sammen med Sykehusbygg med å se på hvordan vi kan redusere antall kvadratmeter uten at det går ut over funksjoner. Vi ser på hvilke underordnede arealer som kan fjernes, for eksempel om bredden på korridorer kan reduseres, sier UNNs utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.

Kan ta ned 10 prosent

Hva det ender med, og hvilke økonomiske rammer Åsgård-prosjektet til slutt får, er det altså ingen som vet på det nåværende tidspunkt.

– Slik jeg ser det, kan vi kanskje ta ned rundt 10 prosent av kostnadene, uten at det får for store konsekvenser for prosjektet. Må vi ta ned mer, må nok noen funksjoner fjernes. Får vi beskjed om at vi må under 2,5 milliarder, har vi et stort problem, sier prosjektleder Bjørhovde, som ikke ønsker å spekulere mer i hvilke konsekvenser en større nedskalering vil ha.

– Forhåpentligvis vet vi mer konkret til sommeren om hva vi har å forholde oss til.

Klinikksjef Stellander er også spent på hvilke rammer prosjektet til slutt ender opp med.

– Det er usikkert hvilke konsekvenser signalene og føringene om å skalere prosjektet i tråd med UNNs bærekraft vil ha for byggeprosjektet. Kan det for eksempel føre til en utsettelse? Vi må nesten bare vente til vi vet mer, og så håper jeg at både fagpersoner, ledere, tillitsvalgte, erfaringskonsulenter og bruker-, pasient- og pårørenderepresentanter fortsatt har energi og motivasjon til å delta i medvirkningsprosessen, sier Eirik Stellander.

Du kan lese mer om nye Åsgård på unn.no.

The post Kakefest med ukjent ettersmak appeared first on Pingvinavisa.

Helse og levekår i den samiske befolkningen

Tiltak som er gjennomført eller planlegges i UNN

The post Samisk helse og levekår og tiltak i UNN appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Sametingspresidenten og helsefaglig sametingsråd Runar Myrnes Balto følger nøye med på arbeidet som nå gjøres for å styrke samisk språk- og kulturforståelse i spesialisthelsetjenesten. Foto: Per-Christian Johansen

Helse Nord har en samarbeidsavtale med Sametinget, og lagde i 2020 en strategi for å styrke spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Basert på den har alle sykehusene i nord nå lagd planer og tiltak for å bedre situasjonen og komme nærmere likeverdige tjenester.

– Vi har noe på plass, som samisk skilting og tilbud om tolk. Men vi har likevel en vei å gå. Vi trenger å lære mer om samisk kultur, historie, sykdomsforståelse og pasientmøter. Vårt mål er at UNN skal oppfattes som et samisk sykehus, sa administrerende direktør Anita Schumacher.

Sametingspresident Silje Karine Muotka setter pris på at samarbeidsavtalen med Helse Nord nå får praktisk betydning ute i sykehusene:

– Da det ble kjent at jeg skulle hit til UNN, ble jeg oppringt av flere personer med erfaringer og innspill. Det viser at dette legges merke til. Og det er akkurat det jeg ønsker, at avtalen skal være mer enn papir, og vises i tydelig handling, sa Muotka.

Viktig satsning for sametinget

Vis mer

Marie Helene Olsen Gaup er helsefagarbeider og presenterte UNNs handlingsplan sammen med koordinator Inger-Lise Ebeltoft fra kulturseksjonen. Foto: Per-Christian Johansen

– For samiske pasienter kan det være en dobbel barriere – først å forstå «legespråket» som iblant brukes, og dernest å forstå et annet språk og en annen måte å se verden på. Det er veldig bra at vi nå styrker tolketjenesten.

Runar Myrnes Balto er tydelig på at satsingen i sykehusene er et arbeid sametinget følger tett:

– På sykehuset er man i sine mest sårbare øyeblikk. Det blir veldig tett og personlig når man opplever at det ikke er helt hundre prosent. Det er gjerne de historiene vi får, om hva som ikke fungerer i sånne sammenhenger. Det er jo derfor vi fra sametinget prioriterer så høyt å sikre de samiske rettighetene i helsevesenet, forklarer han.

Dette skal gjøres i UNN

En ressursgruppe har vært i sving hele høsten for å jobbe fram konkrete tiltak for UNN. 5. oktober 2021 leverte de sin handlingsplan med en rekke tiltak på faglige, kulturelle og strukturelle områder. Noen av dem er allerede innført, noen er underveis, mens andre er mer langsiktige og krever større omlegginger eller ekstra finansiering.

Noen av de viktigste tiltakene:

• Samisk koordinator i sykehuset.
• Mer pasientinformasjon på samisk.
• Lærings- og mestringstilbud til samiske pasienter.
• Heve de ansattes kompetanse i samisk språk og kulturforståelse.
• Samisk kulturkompetanse inn i grunnutdanningen for helsepersonell.
• «Den samiske pasienten» skal være tema i alle faste møter i UNNs klinikker og personalmøter.
• Innføre plan for selvmordsforebygging blant samer.

Blant tiltak som allerede er innført finner vi samisk skilting, samiske utlysningstekster, samisk representant i brukerutvalg og ungdomsråd, i tillegg til en rekke kulturelle arrangement og markeringer. Størst blant de kulturelle tiltakene er kanskje markeringen av samefolkets dag, som fra i år er utvidet til en samisk uke full av aktiviteter og arrangementer. (Se alle tiltak her).

Bredt sammensatt gruppe

Vis mer

– Når livet skifter retning som det gjør hos oss, er det viktig å følge med på og fange opp hva pasienten har behov for, sa seksjonsleder Bente-Liss Roaldsen ved Kreftavdelingen, her stående bak fungerende administrerende direktør Elin Gullhav. Foto: Per-Christian Johansen

– Det har vært en krevende, men veldig givende oppgave. Jeg er ydmyk og har samtidig kjent på et stort ansvar ved å få delta i dette arbeidet. Nå ser vi på hvordan vi skal få på plass tiltak som ikke er iverksatt ennå, som muligheten for å få en prosjektstilling som samisk koordinator, forteller hun.

Hvem er det egentlig som trenger tolk?

Else Marie Isaksen er samisk brukerrepresentant i UNN. Hun imøteser en bedre forståelse av samisk språk og kultur i sykehuset, og har samtidig noen viktige påminnelser:

– Registrering av språk i pasientjournalen vil gjøre det lettere for helsepersonell å bestille tolk. For det er jo helsepersonell som trenger tolk, ikke den samiske pasienten. Det er også viktig at samiske funksjonshemmede får særlig oppmerksomhet, da de ofte blir dobbelt diskriminert. Man kunne vurdere å ansette en samisk erfaringskonsulent for å ivareta denne gruppen, foreslår hun.

Handler om mye mer enn språk

Det er ikke bare språket som er viktig å forstå, men også måten å betrakte og tolke omgivelsene på. Bente-Liss Roaldsen er sykepleier på kreftavdelingen i UNN Tromsø, og opplever at samiske pasienter kan «gå under radaren» fordi de som skal hjelpe ikke har god nok samisk kulturforståelse.

– Det handler om å forstå hvor pasienten kommer fra. Noen som «går under radaren» er de som mestrer norsk best. Forskning viser at mange, særlig unge samiske menn, sliter med psykiske problemer og alkoholmisbruk. Disse har et levesett som disponerer for sykdom, men når de kommer til oss, klarer vi ikke alltid å kartlegge hva de trenger eller hvordan de tenker. Vi må ha kulturforståelse før vi møter disse menneskene – og det er ikke bare legene, man alle vi som jobber i sykehuset. Vi må følge med, fastslår hun.

The post På vei mot et samisk sykehus appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Prosjektleder Charlotte Hokland Arnesen viser frem merkingen på blodposene, som har en strekkode for skanning av pasientens ID. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Den nye ordningen med elektronisk ID-kontroll vil dermed øke pasientsikkerheten når det tilføres blod til innlagte pasienter.

Risiko med gammel ordning

Fra tidligere har prosedyren for ID-kontroll ved blodtransfusjon fungert på følgende måte:

• Umiddelbart før transfusjonen skal pasientens identitet kontrolleres ved at pasienten selv sier navn og fødselsnummer, samtidig som pasientens identifikasjonsarmbånd kontrolleres for korrekt identitet.
• Det skal kontrolleres at det er samsvar med navn og fødselsnummer på produkt(ene).
• Kontrollen skal alltid utføres av to personer, hvorav minst den ene skal ha godkjenning for transfusjon av blodprodukter.

Forbedringer etter pilot

Bruk av BCM til elektronisk ID-kontroll erstatter nå én av disse to personene. I 2017 ble det gjennomført en pilot med registrering ved hjelp av en pc utstyrt med håndholdte skannere. Selv om dette har vært en forbedring, har det ikke fungert optimalt.

– Vi har ikke alltid nådd fram til pasienten sitt armbånd. Denne løsningen er for klumpete og tungvint, med en ledning som kan vikle seg fast, sier Nina Grande, fagutviklingssykepleier med ansvar for medisinteknisk utstyr ved intensivavdelinga.

Vis mer

Bildene viser hvordan en iPod benyttes til skanning av pasientens armbånd og deretter blodposen med tilsvarende strekkode. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

– Det har også vært problemer med at oppdateringer på pc-ene gjør at vi må installere programvaren på nytt, sier Inga Akeren fagutviklingssykepleier på intensivavdelinga.

iPod ble løsningen

Men nå har altså en ny verden åpnet seg opp. Det nye er at pc-ene med håndholdte skannere har blitt erstattet med en hendig liten iPod. Den er strippet for alle andre funksjoner, for at den skal tilfredsstille krav til datasikkerhet.

Den er trådløs, lett å bruke, og enkel å bare stikke i lomma. iPoden har også deksel bak og gorillaglass foran, noe som gjør at den kan desinfiseres mellom hver pasient.

– Vi må bare finne en god logistikk på oppbevaring og lading, sier Akeren.

– For oss på Blodbanken har det ikke ført til endring, men det virker for meg som et brukervennlig og enkelt system, sier Morgan Mikkelsen, fagbioingeniør ved Blodbanken.

Implementeres i hele UNN

Ved utgangen av april 2022 er applikasjonen tatt i bruk på intensivavdelinga og K3K-klinikken (Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken). Det har i tillegg vært oppstartsmøte med anestesiavdelinga, Medisinsk klinikk og medisinsk intensiv.

– BedsideControl Mobile skal implementeres i hele UNN, forhåpentligvis innen utgangen av 2022. Når alle som transfunderer benytter applikasjonen skal det selvfølgelig feires, sier Hokland Arnesen.

– Hva kreves for å få det til?

– Lojalitet, samarbeid og oppfølging! Ved problemer må vi sammen være villige til å finne de beste løsningene, sier Hokland Arnesen.

– De gamle skannerne trenger vi ikke lenger. Selges til høystbydende, ler Nina Grande.

Vis mer

Nina Grande, fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga, skanner en blodpose for å kontrollere at blodet blir gitt til riktig pasient. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Nytt prosjekt

BCM skal også benyttes til å gi tilbakemelding på transfusjonsforløp, såkalt elektronisk transfusjonskvittering. I kjølvannet av denne nyvinningen er Inga og Nina i gang med et nytt forbedringsprosjekt.

– Vi håper løsningen kan hjelpe oss å få ned tall på avvik i innsendelse av transfusjonskvitteringer. Her har det hendt at vi glemmer oss, og kaster posen etter bruk, uten å skanne den ut. Vi tror det blir lettere å skanne posen mens den henger, noe som var utfordrende med de håndholdte skannerne. En annen positiv ting med dette, er at vi blir mer bevisst på tematikken rundt ID-registrering, sier Akeren

På sikt håper de at teknologien også kan benyttes for kontroll av medikamenter. Der foregår oppmålinger og medisinering på «gammelmåten».

– Problemet er at du til enhver tid må finne en som kan gjøre det sammen med deg, sier Grande.

LES OGSÅ: Forbedringsutdanning ga aha-opplevelse

The post Ny ID-kontroll sikrer riktig blod til pasientene appeared first on Pingvinavisa.

‒ Det er gjort lite forsking på utvikling hos barn som vokser opp i vår nordligste landsdel. Målet er å finne ut hvordan barns utvikling påvirkes av ulike faktorer som oppvekstmiljø og kulturelle forhold. Vi er spesielt opptatt av barn med samisk bakgrunn fordi vi ønsker å ha fokus på helse i urbefolkningen, forteller Anita Vaskinn, som skal ta doktorgrad gjennom dette arbeidet.

Hun er tidligere leder ved avdeling Sør i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, og jobber nå som psykologspesialist ved BUP Harstad. Vaskinn gjennomfører studien sammen med professor Siv Kvernmo, som er prosjektansvarlig.

Vis mer

Det er et spennende forskningsprosjekt Anita Vaskinn er i gang med. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Data fra FHI

Data til studien henter de inn ved hjelp av Folkehelseinstituttet, som siden 1999 har samlet inn data gjennom mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Foreldre har svart på spørreskjema siden midten av graviditeten, og videre opp gjennom barnets liv.

Etter at «barnet» fyller 18, tar vedkommende selv over deltakelsen i det som er en av verdens største helseundersøkelser. MoBa skal forske sammenhengende på helse over flere generasjoner.

De som takker ja til å delta og jevnlig fyller ut spørreskjema, har foreløpig bidratt til å registrere mange verdifulle data vedrørende barns utvikling i Norge. Dessverre har ikke UNN Tromsø bidratt til deltakelse i denne undersøkelsen, hvilket betyr at det ikke finnes MoBa-data fra befolkningen som bor i Nord-Norges største by.

Av til sammen 5.700 nordnorske barn som til nå er inkludert i denne studien, er 197 registrert som samiske. I tillegg deltar 280 samiske barn som bor utenfor Nord-Norge i undersøkelsen.

LES OGSÅ: Slik jobber UNN med samisk inkludering. 

Snever definisjon

‒ Totalt skal rundt 10 prosent av alle barna i Nord-Norge være samiske, men det er foreløpig langt under det som ser ut til å være representert i MoBa-studien. Selvsagt kan det være mange årsaker til dette, men en av grunnene er helt åpenbart at definisjonen i MoBa-undersøkelsen av hvem som er samisk, er noe snever. Kriteriet er satt til at foreldre eller besteforeldre snakker samisk, men vi vet at det finnes mange som ikke snakker språket selv, som likevel har samisk tilknytning.  Derfor kan det hende at det allerede finnes enda flere barn og unge med samisk bakgrunn i vårt materiale, forklarer Vaskinn.

I et forsøk på å avdekke dette, vil det i 2022 bli sendt ut et nytt spørreskjema til de som allerede er med i undersøkelsen. Hun håper på at mange tar seg tid til å svare, slik at det kanskje blir mulig å identifisere eventuelle særegenheter i norsk og samisk kultur, og hvordan disse eventuelt påvirker utvikling hos små barn. Vaskinn vil også sammenlikne de dataene hun får inn med urfolksundersøkelser i Australia.

‒ Det vi ønsker å undersøke er om familiære, kulturelle og sosioøkonomiske forhold påvirker barnas språkutvikling, psykiske helse og deres sosiale utvikling, spesielt i tidlige år. Vi ønsker blant annet å se om forskjeller i barneoppdragelse mellom det samiske og det norske, påvirker barns utvikling, sier Vaskinn.

‒ Språk er en viktig kulturbærer og -markør, så språkets rolle ønsker vi også å vite mer om, forklarer hun.

Vaskinn håper forskningen kan gi helsepersonell mer kunnskap om hvordan møte barn og familier på en god måte. Det kan også bidra til å skape grunnlag for mer kultursensitive helsetjenester. Forskningen pågår fram til 2024.

Vis mer

Trond Flægstad er leder for forskningsutvalget i Barne- og ungdomsklinikken. Her sammen med klinikksjef Elin Gullhav. Foto: Per-Christian Johansen

Motiverer til forskning

Overlege og professor Trond Flægstad leder forskningsutvalget i barne- og ungdomsklinikken (BUK). Han håper at en pediatrisk forskningsdag heretter kan gjennomføres årlig.

‒ Vi har hatt dette én gang tidligere, for noen år siden. Men nå ønsker vi å øke vårt fokus på forskning i klinikken, og vil prøve å presentere det som foregår mer jevnlig. Vår klinikk er nesten som et lite sykehus i sykehuset, siden vi behandler alle typer problemstillinger som kan ramme barn og unge. Det betyr at vi forsker innenfor hele feltet: Både på somatiske og psykiske problemstillinger, og i forskningslaboratoriet ‒ på for eksempel medisinsk genetikk og infeksjoner, forklarer Flægstad, som i 2019 mottok forskningsprisen ved UNN på vegne av pediatrisk forskningsgruppe.

Maria Falkenberg Smeland, Lotte Olsen, Marianne Berg Halvorsen, Camilla Riise Widerøe, Ragnhild Bjerkaas, Pauline Cavanagh, Trym Flygel og Veronika Rypdal var de som i tillegg til Vaskinn presenterte sine prosjekter. Prosjektene varierte mellom alt fra genforskning til emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre.

‒ Foredragene var godt besøkt, og det var mye interessant forskning som ble presentert, sier forskningslederen.

Aktiv klinikk

Rundt syv doktorgradsprosjekter er i gang i klinikken ved siden av andre prosjekter. I alt anslår Flægstad at det pågår rundt 20 forskningsprosjekter i BUK akkurat nå, blant dem er flere multinasjonale studier som klinikken deltar i.

‒ Vi prøver å svare på UNN sin ambisjon om å øke forskningsaktiviteten, og ønsker å delta med alt fra grunn- og registerforskning – til utstrakt klinisk forskning. Alle ansatte med gode forskningsideer oppfordres til å kontakte klinisk forskningsavdeling eller andre som de vet har erfaring. Forskning innebærer svært mye byråkrati. Det er derfor viktig å få med seg noen på laget som tenner på ideen, og vet hva som trengs for å lykkes med et prosjekt, råder Flægstad.

The post Forsker på de yngste pasientene appeared first on Pingvinavisa.

Overlege Egil Støre Blix representerer Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i forskningsprosjektet kalt IMPRESS, som foreløpig strekker seg over tre år. Så langt er tre pasienter fra Troms og Finnmark inkludert i studien om presisjonsmedisin, og for to av disse har effekten vært positiv.

Studien ledes av Oslo universitetssykehus.

Vis mer

Egil Støre Blix koordinerer UNNs rolle i den nasjonale IMPRESS-studien. Foto: Per-Christian Johansen

Sjekker svulster for genfeil

– Tilbudet er aktuelt for kreftpasienter som ikke lenger har effekt av standardbehandlingen. Da kan vi sende en vevsprøve til gentest av svulsten til analyse ved Oslo universitetssykehus. De analyserer svulsten for 500 kreftrelaterte gener, og dersom det avdekkes en genfeil hvor vi har en målrettet kreftmedisin tilgjengelig kan pasientene tilbys ny medisin. For eksempel kan en pasient med lungekreft behandles med medisin som normalt benyttes i behandlingen av brystkreft. Altså kjent medisin, brukt på en ny måte, sier Støre Blix.

– Det høres eksperimentelt ut?

– Ja, men vi må teste og forske for å finne nye metoder til bruk i behandlingen. Og for de utvalgte pasientene er dette bedre enn ingen behandling. Så langt ser vi at dette fungerer positivt på en god del av pasientene som har fått tilbudet nasjonalt, sier Blix.

– Hva betyr den positive effekten i praksis?

– I disse tilfellene betyr det at pasientene får en ny mulighet og kan leve lenger fordi «på-knapper» inne i kreftsvulsten enten «slås av» eller at kreftcellene stoppes av målrettede antistoffer.

Internasjonal oppmerksomhet

Det er strenge krav for å kunne inkluderes i studien. Pasientens allmenntilstand må være god og ha en viss forventet levetid. Blix deltar i ukentlige møter med det nasjonale nettverket som bidrar i forskningen.

Nylig fikk de publisert et innlegg i tidsskriftet Nature Medicine, og internasjonalt har det brede samarbeidet mellom mange fagmiljøer i hele Norge skapt interesse.

– På meg virker det ikke som at alle land i Europa får til nasjonal samhandling, og at man ender opp med konkurranse mellom ulike sykehus. Det vekker internasjonal oppmerksomhet når vi får til dette, sa førsteforfatter Kjetil Taskén nylig til Dagens Medisin.

Han leder Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. De er så langt eneste sykehus som har bemanning og utstyr til å håndtere det tidkrevende arbeidet i dette omfattende prosjektet.

Vis mer

Hver uke har Egil Støre Blix videomøte med de øvrige sykehusene som deltar i IMPRESS-studien for å diskutere utvikling, resultater og aktuelle pasienter som inkluderes i studien. Foto: Per-Christian Johansen

Ukentlige møter

– Vi håper jo på sikt at vi på UNN skal kunne gjøre denne gentestingen selv. Men det er avhengig av både folk og utstyr. Inntil videre håndteres dette i Oslo, og så har vi ukentlige videomøter der vi diskuterer aktuelle pasienter, utvikling i behandlingen og resultater. Deltakelsen i et slikt nasjonalt samarbeid er lærerikt og utviklende for egen del også, sier Egil Støre Blix.

Han har nær kontakt med andre kreftspesialister ved UNN om aktuelle pasienter som kan inkluderes i studien, og har også med seg studiesykepleiere som bidrar i oppfølgingen.

– Så langt i studien er det i snitt funnet genfeil som fører til behandling ved én av fire analyser. De pasientene som tilbys behandling med en ny medisin, følges opp av sitt regionale sykehus. Det skjer med intravenøst påfyll av medisiner ved UNN hver tredje uke, eller i tablettform i eget hjem, forklarer UNN-overlegen.

I Helse Nord er også Nordlandssykehuset med i det nasjonale prosjektet.

Les også: Utvikler mer persontilpasset medisin. 

The post Lærerik deltakelse i unik kreftstudie appeared first on Pingvinavisa.

‒ At metoden virker er det ikke tvil om. Selv om den kun tilbys ved to klinikker her i landet, er den godkjent og mye brukt i USA, EU, Canada og Australia de siste 20 årene, forteller prosjektleder Per Aslaksen, som er professor ved Institutt for psykologi (IPS) og psykologspesialist på UNN.

Vis mer

For å demonstrere hva dette handler om er lege og PhD-stipendiat Camilla Larsen er i ferd med å montere utstyret på hodet til sin kollega, forskningsassistent Runar Selaas, som er student ved profesjonsstudiet i psykologi. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Leter etter fellesnevnere

‒ Vårt mål er å forsøke å finne ut hvilke pasienter som har best effekt, og hva disse har til felles. Om det finnes slike fellesnevnere, kan vi med bakgrunn i denne forskningen tilby en mer persontilpasset behandling til hver pasient, forklarer Camilla Larsen, som er Phd-student og skal ta doktorgrad gjennom prosjektet. Hun skal de neste seks årene jobbe 50/50 med denne forskningen og som lege ved UNN.

Behandlingen som skal prøves ut er en form av Transkraniell Magnet Stimulering (TMS) som kalles iTBS. iTBS står for intermittent Theta Burst Stimulation. Behandlingen gjennomføres ved at en magnetspole plasseres på pasientens hode. Hver behandling tar nøyaktig tre minutter og ni sekunder. Mens strøm aktiverer magnetspolen kan pasienten oppleve en mild tapping mot det området av hodet som magneten er stilt inn på.

‒ I forkant av denne behandlingen må hver pasient først til PET-senteret for å ta et MR-bilde av hodet. Dette bildet bruker vi når vi skal stille inn magneten til å stimulere et spesifikt punkt i den delen av hjernen som kalles frontal cortex. Man tenker at dette området mindre aktivt hos personer som er deprimert, og ved å stimulere det gjennom iTBS, kan pasienten få god effekt, forklarer Larsen.

I tillegg må pasienten ta blodprøver. I disse leter forskerne etter tre ulike gener som de ønsker se om har en sammenheng med om iTBS har effekt eller ikke. Samtidig gjennomføres en kartlegging av hver pasient. Den består av samtaler, kognitive tester og spørreskjema.

Håper å tilby metoden i UNN

‒ Selvsagt håper vi at denne forskningen vil gi oss enda et argument for å etablere denne behandlingsmetoden ved UNN, sier Marte Ørbo, som er førsteamanuensis ved IPS og psykologspesialist. Hun er også Larsens hovedveileder i prosjektet

Vis mer

Camilla Larsen skal ta doktorgrad på behandlingen, og finne ut hva som må til for at pasienter får best mulig effekt av den. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Dette er en randomisert kontrollert studie (RCT). Det betyr blant annet at 50 prosent av de vi tar inn får behandling, mens 50 prosent ikke får behandling, men placebo, sier Ørbo, og viser fram to identiske spoler, med hvor bare en inneholder magnetene som brukes i behandlingen. Studien er såkalt dobbelt blindet slik at de som analyserer resultatene ikke vet hvem som har fått behandlingen og ikke.

Pasientene som inkluderes i studien får behandling gjennom 10 dager sammenhengende, kun med pause når det er helg.

Alder mellom 22 og 65

Heller ikke pasientene får vite om de mottar magnetstimulering eller placebo. Dette er blant annet for å avdekke om noen av dem kan få effekt av den tette oppfølgingen alene.

‒ Behandlingsmetoden har allerede solid dokumentasjon av effekt, men det er altså det å sortere ut hvilke kriterier som må være til stede for at iTBS virker godt eller ikke, som vi er ute etter, sier Gabor Csifcsak, også han førsteamanuensis ved IPS og lege med klinisk erfaring fra psykiatri i Ungarn.

De første pasientene er allerede inkludert og i gang med kartlegging. Samtidig pågår arbeidet med å svare på nye henvendelser og sile ut hvilke pasienter som er egnet til å delta i prosjektet.

Vis mer

Her er nesten hele forskergruppa samlet. Bak fra venstre: Professor Matthias Mittner, forskningsassistent Runar Selaas, prosjektleder Per Aslaksen, og overlege og førsteamanuensis Ole K. Grønli. Foran fra venstre: PhD-stipendiat Camilla Larsen, førsteamanuensis Gabor Csifcsak og hovedveileder Marte Ørbo. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Pasienter som har utviklet depresjon som følge av en pågående akutt livskrise, kan dessverre ikke få delta. Kriteriet i studien er blant annet at pasientens sykdom som har pågått over noe tid. Vi er ute etter både menn og kvinner i alderen 22-65 år som har hatt diagnosen moderat depresjon en god stund, påpeker prosjektleder Aslaksen.

Kortvarig behandling

Han understreker at pasientsikkerheten er godt ivaretatt, og at det finnes svært få kjente bivirkninger av iTBS-behandlingen.

‒ Alt utstyret som vi bruker og MR-bildene av hjernen kan kanskje se ubehagelig ut, men dette er en helt ufarlig behandling. Mange pasienter er glade for å kunne få dette tilbudet, kontra medisiner i form av psykofarmaka som ofte gir bivirkninger, sier Aslaksen.

‒ Behandlingen er enkel å gi, og kortvarig. I alt vil pasienten trenge å være i denne stolen i ca 10-20 minutter for hver behandling. Dette fordi vi trenger litt tid for å koble utstyret av og på, sier Camilla Larsen.

TMS som behandling for depresjon

• Transkraniell Magnet Stimulering (TMS) virker ved at hjernen får magnetiske pulser som påvirker aktiviteten i hjernecellene. Ved depresjon er det vanlig at aktiviteten i de fremre delene av hjernen er redusert, og ved å stimulere denne delen av hjernen kan depressive plager bli redusert.
• Institutt for Psykologi (IPS) og UNN Åsgård samarbeider om forskningen, som er finansiert av Helse Nord.
• Målet er å finne ut hvorfor behandlingseffekten fra TMS varierer mellom pasientene.
• Forskerne trenger ca 100 frivillige med diagnosen moderat depresjon, som vil delta i studien.
• Ler mer om prosjektet her.

The post Forsker på behandling av depresjon appeared first on Pingvinavisa.

– Jeg ante ingenting, så dette kom veldig overraskende. Men det var en hyggelig overraskelse, sier lederen for den regionale kompetansetjenesten Lindring i Nord.

Vis mer

Bente Ervik takket for prisen på vegne av Lindring i Nord. Til venstre UNN-direktør Anita Schumacher. Foto: Per-Christian Johansen

I de fleste tilfeller gjelder dette kreftpasienter, men også sykdommer som for eksempel kols og ALS.

Kompetansedeling på nett

– Det er mange engasjerte og flinke fagfolk som jobber med dette fagområdet i hele regionen. Målet vårt er å jobbe sammen for pasientene i nord, og gi undervisning der pasientene bor, sier Bente Ervik.

Hun har jobbet ved Lindring i Nord siden etableringen i år 2000. Senteret – underlagt kreftavdelingen ved UNN – har kun 4,2 årsverk. For å utnytte kompetansen og ressursene, bruker de derfor nettsidene på unn.no til aktiv kompetansedeling. Der finnes også verktøy til bruk i pasientrettet arbeid.

– Vi ønsker at kunnskapen skal være tilgjengelig for alle. I tillegg til oppdaterte nettsider, arrangerer vi to årlige nettverkssamlinger med faglig påfyll gjennom undervisning kompetansedeling, sier Ervik.

Ambassadør for UNN

Vis mer

Her er vinnerne av Utdanningsprisen og Forskningsprisen ved UNN i 2022. Bente Ervik (foran til venstre) representerer Lindring i Nord, mens Ingvild Hausberg Sørvoll representerer Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi sammen med Svetlana Lund, Maria Therese Ahlén og Siw Leiknes Ernstsen. Bak til venstre er administrerende direktør Anita Schumacher. Foto: Per-Christian Johansen

I begrunnelsen for tildelingen av Utdanningsprisen, heter det:

«Lindring i Nord har over mange år vært en viktig bidragsyter til god kunnskap om palliasjon på UNN og i Nord-Norge. Både studenter og ansatte har hatt god nytte av undervisning og blant annet «Håndbok i lindrende behandling». Selv i pandemien har Lindring i nord nådd bredt ut takket være gode digitale løsninger for undervisning og kompetanseheving. Lindring i Nord er en utmerket ambassadør for UNN».

Ved sykehusene har de blant annet et nært samarbeid med de palliative teamene som jobber med kreftpasienter med langt fremskredet sykdom.

– Nå ønsker vi å få til et regionalt palliativt senter ved UNN, legger Ervik håpefullt til.

Forskningsprisen

Også Forskningsprisen 2022 ble utdelt i forbindelse med direktørens halvårlige møte. Den gikk til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi.

De bidro i fjor vinter til å identifisere den livstruende tilstanden med blodpropp som rammet enkeltpersoner som ble covidvaksinert med Astra Zeneca.

– Vi er veldig stolte over det vi fikk til i løpet av noen hektiske dager i april i fjor. Det var lagspill og teamarbeid med stor T. At vår tjeneste, i lille Tromsø, satt på akkurat den spisskompetansen og det rette analysereportaret da vaksineutrullinga startet opp, har forhåpentligvis også spart noen menneskeliv, sa Ingvild Hausberg Sørvoll på vegne av seg og sine kolleger.

Vis mer

Stolte medarbeidere ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi mottar Forskningsprisen fra UNN-direktør Anita Schumacher. Fra venstre: Ingvild Hausberg Sørvoll, Siw Leiknes Ernstsen og Maria Therese Ahlén. Foto: Per-Christian Johansen

Avgjørende rolle

Dette var hovedbegrunnelsen for prisen:

«Behandlingstjenesten har over flere år hatt høy vitenskapelig aktivitet og publisert forskning i høyt rangerte tidsskrift. I 2021 påviste tjenesten, som først i verden, tilstedeværelse av blodplateaktiverende antistoff (anti-PF4/polyanion antistoff) hos friske helsearbeidere som ble alvorlig syke etter å ha fått Astra Zenecas covid 19-vaksine. Tjenesten hadde altså en helt avgjørende rolle i å identifisere at det var en sammenheng mellom vaksinering og det svært alvorlige sykdomsforløpet som nå har fått navnet «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni (VITT)». Forskningsfunnet har resultert i fem publikasjoner i prestisjefulle tidsskrift blant annet New England Journal of Medicine».

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi bidro nylig til podkasten «Katastrofe i hjernen» publisert av VG. Den tar for seg dramaet som førte til flere dødsfall og noen kritisk syke i forbindelse med vaksineutrullingen i mars i fjor.

Se hele direktørens halvårlige møte her.

The post Overrasket prisvinner lurt av sjefen appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Turid Røkenes Kristiansen leder prosjektgruppa som skal få ned ventetidene i poliklinikkene. Foto: Jørn Resvoll

Turid Røkenes Kristiansen er pekt ut til å lede denne gruppa.

– Jeg har alltid hatt en lidenskap for å jobbe med ledelse og endringer av rutiner eller måter å jobbe på, som forbedrer tilbudet til brukerne. Og i denne forbindelse å øke tilgjengeligheten av våre tjenester. Det å hele tida dreie virksomheten mot måltall og nye lovpålagte oppgaver syns jeg er veldig spennende. Jeg har sett at det er mulig å få det til, men det krever kontinuitet, sier Kristiansen.

Naturlig kandidat

Med 14 års ledererfaring fra UNN, de fleste av dem fra nettopp poliklinikker, var 49-åringen fra Godfjorden i Vesterålen en naturlig kandidat for jobben.

– De ønsket noen med klinisk erfaring inn i jobben. I poliklinikkene i K3K (Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken) har vi gjort noen av disse endringene som mange andre sliter med. Vi har fått ned ventetid og fristbrudd, så her har jeg erfaring jeg kan bidra med inn i prosjektet. Samtidig er det ikke slik at vi skal tre noen nye retningslinjer ned over hodene på folk. Vi skal rundt og høre hvilke erfaringer poliklinikkene har, og så skal vi i samarbeid lage nye retningslinjer og verktøy.

Turid Røkenes Kristiansen var ferdig utdannet sykepleier i 1997, og har senere tatt master i helseledelse og studier i prosjektledelse. På UNN startet hun som sykepleier og leder i gastrokirurgisk avdeling, før turen gikk videre til anestesiavdelingen. Siden 2010 har hun vært tilknyttet poliklinikkene i K3K.

The post appeared first on Pingvinavisa.

Styret i Helse Nord vedtok 22. juni den økonomiske langtidsplanen for 2023-2026. To store byggeprosjekter ved UNN var med i vurderingene:

• Nytt hovedsykehus til Psykisk helse- og rusklinikken på Åsgård. Investeringsrammen fra Helse Nord var i utgangspunktet 1,7 milliarder kroner, mens kostnadsberegningene fra byggeprosjektet viste at prislappen vil ligge på rundt 2,8 milliarder dersom alle ønsker om funksjonaliteter og arealer skal innfris. Spørsmålet var nå om Helse Nord-styret ville øke investeringsrammen, og eventuelt med hvor mye.
• Utbygging av C-fløya i Breivika, med nye lokaler til nyfødt intensiv, oppgradering av operasjonsstuer og helikopterlandingsplass på taket. Prislapp: Rundt 1 milliard kroner, som UNN ba om å få inn i den økonomiske langtidsplanen.

Vedtak

• Styret i Helse Nord økte investeringsrammen for UNN Åsgård til 1,9 milliarder kroner, med bakgrunn i salget av Åsgårdmarka, som ga om lag 200 millioner kroner mer enn det som var forutsetningene i den opprinnelige planen. Styret påpeker at det er et gap mellom summen prosjektet opererer med og investeringsrammen i tidligere og nåværende langtidsplan.
• I saken om utbygging av C-fløya, vedtok styret at dette ikke legges inn i den økonomiske langtidsplanen nå, men at de vil ta stilling til prosjektet ved senere rullering av langtidsplanen. Styret foreslår at det lages et konsept som kan lånefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet, og de ber UNN komme tilbake med en samlet vurdering av behovene i Breivika. I tillegg må finansiering av helikopterlandingsplass avklares med Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for de nye redningshelikoptrene (SAR Queen). Det er landing og avgang med disse kraftige maskinene som er bakgrunnen for at UNN trenger ny landingsplass. SAR Queen kan ikke bruke eksisterende landingsplass uten omfattende ekstratiltak.

Her finner du alle dokumentene fra styremøtet i Helse Nord 22. juni.

Hva betyr vedtaket for nytt bygg på Åsgård?

2,8 milliarder kroner er summen de som jobber med prosjektet har beregnet at det vil koste å lage nye bygg som inneholder alt klinikken ser behov for. Men 2,8 milliarder har aldri vært investeringsrammen. Den har fra Helse Nords side vært på 1,7 milliarder, og økes nå til 1,9. UNN har en realistisk forhåpning om at denne summen kan økes til 2,3 milliarder kroner. Dette betyr at prosjektet må nedskaleres med 20 prosent, fra 2,8 til 2,3.

Vis mer

Utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.

– Det er veldig vanlig å slanke prosjekter, det måtte vi også gjøre da vi planla det nye sykehuset i Narvik. Arkitektene er allerede i gang med å justere planene, blant annet ser de på bredden på korridorer. Vi ønsker å bevare funksjonsarealer, og heller fjerne «dødarealer». Både arkitektene og Sykehusbygg er positive til at vi fortsatt skal få til et godt prosjekt.

Klinikksjef Eirik Stellander i Psykisk helse- og rusklinikken skjønner at ansatte vil bli skuffet over at det ikke ble bevilget mer til Åsgård. Men han ser ikke helt mørkt på situasjonen.

– Det å skalere ned med 20 prosent er på ingen måte uproblematisk, og internt i klinikken skal vi nå se på hvilke muligheter som ligger i konseptet og hvilke konsekvenser dette får. Men jeg tror uansett at dette vil bli et stort løft.

Mer informasjon om nytt bygg på Åsgård finner du her.

Hva betyr vedtaket for nyfødt intensiv, operasjonsstuer og helikopterlandingsplass?

Behovet for ny nyfødt intensiv er stort. Lokalene er 30 år gamle, det er trangt og svært vanskelig å utføre nødvendige arbeidsoppgaver på en sikker og verdig måte. Da behovet for ny helikopterlandingsplass og renovering av operasjonsstuer også dukket opp, bestemte UNN seg helt bevisst for å se dette i sammenheng, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

Vis mer

Administrerende direktør Anita Schumacher. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Vi har ikke økonomi til å klare dette alene, noe vi måtte gjort hvis vi for eksempel kun skulle bygget ny nyfødt intensiv. Ved å samle disse prosjektene kommer vi over 1 milliard kroner, og kan sikre lånefinansiering av prosjektet.

– Behovet for en ny nyfødt intensiv på UNN er prekært, så jeg syns det er skuffende at dette ikke kommer inn på den økonomiske langtidsplanen nå. Jeg skjønner at Helse Nord-styret må gjøre prioriteringer slik den økonomiske situasjonen er for tida. Men dette er de minste og mest sårbare pasientene vi har, så jeg hadde håpet i det lengste at vi skulle få dette inn på langtidsplanen nå. Vi kan ikke gå i mange år fremover med operasjonsstuer som ikke er tilpasset morgendagens krav, redningshelikopter som ikke kan lande ved sykehuset eller gode lokaler for de minste og sykeste, sier direktøren.

Ødelegger byggeprosjektene for hverandre?

Nytt bygg på Åsgård og ny nyfødt intensiv er to store byggeprosjekter som vil koste svært mye. Spørsmålet enkelte har stilt er om prosjektene ødelegger for hverandre, og om det hadde vært enklere å få penger til utbygging dersom man kun hadde jobbet med ett prosjekt om gangen.

– Vi må hele tiden tenke på hva som er kritisk, og akkurat nå har vi to byggeprosjekter som haster veldig. Åsgård er prioritert som nummer én, men det betyr ikke at all økonomi kan gå til det som ligger øverst, sier Schumacher.

– Vi har prioritert to store satsinger, og vi må finne løsninger for begge innen rimelig tid, supplerer utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.

Vis mer

Eirik Stellander, klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg skjønner at mange først og fremst er opptatt av sin egen arbeidshverdag og sine egne pasienter. Men vi må prøve å tenke helhetlig. Vi har et felles ansvar for å sikre at UNN utvikler seg.

Drifter mot underskudd

UNN har blitt bedt om å lage en bærekraftanalyse som viser hvilken omstilling foretaket tåler. Analysen baserer seg på at UNN skal være i balanse fra årsskiftet, noe som ser ut til å bli svært krevende.

– Helse Nord har vært tydelig på at vi må klare å håndtere budsjettet vårt for å unngå ytterligere utsettelser. Slik situasjonen er nå, drifter vi mot et stort underskudd. Så vi har stort fokus nå på å få kontroll på egen økonomi. Uten det kan det bli forsinkelser i byggeprosjektene, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

The post Byggeprosjektene i UNN – veien videre appeared first on Pingvinavisa.

Det er travle tider ved fødeavdelingen i malmbyen. Ikke bare grunnet mange overståtte fødsler, men også fordi sommerdrifta vil gi en ekstra hektisk periode de neste ukene.

Den andre helga i juni sto de gravide nærmest i kø ved sykehuset.

– Ja, det var faktisk sånn at noen måtte vente litt på å få en ledig seng, smiler de erfarne barnepleierne Anne Jorill Solvoll og Svanhild Ulriksen.

Dobling av normalen

Fire jenter og tre gutter så verdens lys i løpet av to og et halvt døgn. Normalen er tre fødsler på en arbeidshelg ved UNN Narvik.

Vis mer

Det skal være trygt å komme som fødende til UNN Narvik. Det sørger blant andre jordmor Heidi Martinsen (til venstre) for, her sammen med barnepleier Anne Thoresen og barnepleierstudent Marthine Liljebakk (til høyre). Foto: Per-Christian Johansen

– Vi klarte det takket være stor innsats fra medarbeiderne. Flere måtte jobbe doble vakter den helga, sier rådgiver Kari Fiske.

– Å ta imot barn er artig i seg selv. Når det kom syv i løpet av samme helg, ble det travelt. Men det var fine fødsler, inkludert ett keisersnitt og en vannfødsel, sier Solvoll og Ulriksen.

Travle sommeruker

Spesielt rolig blir det heller ikke i tiden fremover. Denne sommeren har føden ved sykehuset i Narvik sein ferieavvikling. Før den tid skal de håndtere 25-30 ekstra fødende fra Harstad-området, i en fireukersperiode fra førstkommende mandag (27. juni).

Dette som en følge av den årlige ordningen med vekselvis sommerstengingen mellom de to sykehusene.

– Vi har opparbeidet gode rutiner for dette nå, så det skal gå helt fint. Men det blir et ekstra trykk på oss de neste fire ukene som gjør at vi må bemanne med ekstra jordmor på de fleste vaktene, sier Kari Fiske.

Gleder seg

Jordmor Tonje-Elisabeth Halvorsen skal være på vakt frem til ferien innledes i slutten av juli. Hun gleder seg til ekstra pågang av fødende de kommende ukene.

– Det er bare artig med ekstra fødsler, og vi er jo forberedt på å måtte bidra litt ekstra ved behov, sier Halvorsen, opprinnelig fra Kristiansand og ansatt ved UNN Narvik siden høsten 2020.

Vis mer

Tonje-Elisabeth Halvorsen trives som jordmor ved UNN Narvik, og er nå blitt ansvarlig for det nye tilbudet med fødepoliklinikk ved avdelinga. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg studerte til jordmor i Tromsø, men hadde praksis her i Narvik. Det trivdes jeg veldig med, og var ikke i tvil om at jeg ville tilbake hit, legger 33-åringen til.

Nytt tilbud lansert

Hun er også ansvarlig for et nyetablert tilbud med samtalepoliklinikk til gravide i Narvik-området. Tilbudet vil bli gitt én gang i måneden til kvinner som har behov for litt ekstra trygghet i forbindelse med fødselen.

Henvisninger gjøres via fastleger eller jordmortjenesten i kommunene, og de første fødende var innom det nyetablerte polikliniske tilbudet 10. juni.

– Dette vil være et tilbud til de som har ekstra bekymringer i forbindelse med den forestående fødselen. Det er et lavterskeltilbud som inkluderer samtale, veiledning og omvisning. Dette er noe jeg har ekstra interesse for, og på sikt vurderer jeg å ta ekstra utdannelse for å håndtere denne gruppen også med tanke på psykiske lidelser, sier Tonje-Elisabeth Halvorsen.

En ekstra gladnyhet fra de som jobber med fødselsomsorgen ved UNN Narvik, er at sykehuset nå har fire fastboende gynekologer ansatt hos seg. Det gir økt trygghet med tanke på stabil bemanning innenfor en yrkesgruppe det ofte har vært mangel på ved sykehuset de siste årene.

The post Føderush – og mer i vente appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Line Rosland Skogvang ser frem til å jobbe som sykepleier ved bedriftshelsetjenesten. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Etter sykepleierstudier i hjembyen Harstad, var planen å tilbringe ett år i Vadsø for å skrive ned studielånet.

– Men du kan si at jeg «gikk meg litt fast», og det ene året ble til seks, ler Line.

Tromsø neste stopp

Mot slutten hadde hun stilling som virksomhetsleder på Helsesenteret i Vadsø. Flere utfordringer ga lyst til videreutdanning, og i 2006 var tiden kommet for å «gå seg fast» i Tromsø i stedet. Denne etappen av livet varte i seks nye år, som intensivsykepleier. I Tromsø dukka også mannen Øystein fra Lyngen opp.

Paret ble en familie og det naturlige var å flytte hjem, nærmere familien. Det har blitt ti år som intensivsykepleier i Harstad, de fem siste som assisterende seksjonsleder. Lines nye jobb har også arbeidssted her. Dere finner henne på kontoret i 6.etg ved heisene på UNN Harstad.

Mannen er ambulansearbeider med base i Lødingen. De har to jenter 8 og 13 år, i tillegg til Staffordshire bullterrieren Einarr.

Spennende arbeidsoppgaver

Nå er altså drømmejobben i boks, men hva gjør egentlig en bedriftssykepleier?

– Vi sørger blant annet for yrkesvaksinering, målrettede helsekontroller, smittesporing, veiledning og rådgivning rundt alle faktorer i arbeidsmiljøet. Ledere og ansatte må gjerne bruke oss enda mer, for eksempel til forebygging. Ikke bare at vi rykker ut når skaden allerede har skjedd, sier Line.

– Hva gleder du deg til i din nye jobb?

– Å bidra til forbedring og gode arbeidsmiljø.

– Hva setter du selv pris på i et godt arbeidsmiljø?

– Trivsel på jobb er viktig. Jeg elsker å gjøre pranks!

Spilloppmaker

– Jaha? På hvilken måte?

– Haha! Nei, tapebit under datamusa, bytte om et par bokstaver på tastaturet til gode kolleger som jeg vet at tar det med godt humør.

– Vil du anbefale pranks som et bedriftshelsemessig tiltak?

– Godt spørsmål… Det kan være litt skummelt hvis man ikke kjenner arbeidsmiljøet godt nok. Så pranks er nok ikke det første jeg hiver meg utpå på ny arbeidsplass, men sikkert noe som kommer når man har blitt godt kjent. Det må oppleves trygt, og at man ser at det er takhøyde for det. Men jeg anbefaler absolutt vennlig humor som arbeidsmiljøtiltak. Det er faktisk forsket en del på at humor kan ha en beskyttende faktor i arbeidsmiljøet, avslutter den blide harstadværingen.

The post Drømmejobben sikret appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Karl-Ivar Lorentzen gleder seg til å starte som avdelingsleder på røntgenavdelinga. Foto: Per-Christian Johansen

– Da hadde jeg begynt å trives så godt her oppe at jeg valgte å bli. Jeg er veldig glad i kulturen i Nord-Norge. Den er liksom litt mer avslappa enn i sør.

Lorentzen er spesialist i ortopedi og har jobbet i UNN siden 2006. Fra 2011 som avdelingsleder for ortopedisk avdeling, og det siste året også som vikarierende klinikksjef for NOR-klinikken. Når han 16. september tar over som leder for røntgenavdelingen, blir det en ny erfaring å komme inn fra utsiden av et miljø.

– Der jeg har vært leder har jeg alltid kommet «opp gjennom rekkene», men nå blir jeg et litt ubeskrevet blad som kommer inn i en lederjobb fra utsiden. Det blir nytt for meg, og jeg gleder meg til de utfordringene det byr på.

Menneskene er viktigst

I tillegg til medisinsk utdanning har Lorentzen en Master of Business Administration (MBA) i helseledelse og helseforetakenes topplederprogram. Til høsten får han også sitt vitnemål fra forbedringsprogrammet Scottish Quality and Safety Fellowship, og endringsledelse er noe han virkelig brenner for.

– Endringsledelse og forbedringsmetodikk er metodene, men den aller viktigste ressursen er menneskene som jobber her. Klarer du å få med deg folk frivillig, da fungerer du som leder. Det er energikrevende, og du må gå inn i det med begge beina og hjertet, men det gir så mye tilbake. Det er en enorm kraft i det å bli samkjørt og ønske seg i samme retning.

– Sånt tar tid?

– Ja, og det er noe av hemmeligheten! Vi må gå veien sammen og ta folk på alvor. Til gjengjeld blir resultatet mer solid, og har større sjans for å vare. Kommer det noen og forteller hvordan ting skal være, så skaper det motstand. Så ja, det tar tid, men det er verd det.

Kom hjem, radiologer!

Vis mer

Fallskjermhopping er en lidenskap. Her en glad Karl-Ivar etter landing på Prestvannet. Foto: Privat

– Jeg kjenner jo ikke alle utfordringene i røntgenavdelinga ennå, men jeg vet at det har vært vanskelig å holde på gode fagfolk. Det kompetansetapet er noe av det første jeg vil se på. Min påstand er at det er artigst å jobbe på sykehus og være en del av et større fagmiljø. De som har sluttet, og som bor i området, kan vente seg en telefon fra meg!

Fritt fall og fred i hjertet

Når han ikke er opptatt med å forbedre seg selv, arbeidsmetodene eller avdelinga, liker Karl-Ivar å utfordre seg selv og lære nye ting. Han er ivrig fallskjermhopper, og om en liten måned er også motorsykkellappen i boks.

– Første gangen du går ut av et fly i fart, så tror du at du skal dø, og husker ingenting etterpå. Men etter hvert stoler du på utstyret og overvinner frykten. Så nå tenker jeg ikke på at jeg skal dø, men på hvor morsomt jeg skal ha det!

– Slapper du noen gang helt av?

– Jo, men det er det fine med fallskjerm, det er avslappende på den måten at hodet blir tømt for alle disse indre diskusjonene og jobbtankene. Da er det bare fokus på én ting. Og så har jeg et sånt karnapp, hvor jeg kan sitte og ta en øl og se utover Ersfjordrekka. Det er fint.

The post Med røntgenblikk for forbedring appeared first on Pingvinavisa.

Denne våren har det vært nytt opptak ved UiT, Norges arktiske universitet. Da var det ekstra stor interesse for utdanningsstillinger innen operasjon-, intensiv- og anestesisykepleie som var tilgjengelig ved UNN Narvik.

Det opplyser Bjarte Landsem, avdelingsleder for anestesi og operasjonsavdelingen ved sykehuset.

Vis mer

Avdelingsleder Bjarte Landsem er fornøyd med den gode responsen UNN Narvik har opplevd i jakten på fremtidige spesialsykepleiere. Foto: Per-Christian Johansen

– Det var en periode vi hadde historisk lave søkertall på videreutdanningen. Så var vi ute i lokalavisa i vinter og utrykte bekymring for mangelen på operasjonssykepleiere til det nye sykehuset skal stå ferdig (2024 red. anm). Saken fikk bred omtale og ble også delt flittig i sosiale medier. Responsen i etterkant har vært gledelig, sier Landsem.

Fire nye til 2024

Interessen for utdanningsstillingene til operasjonssykepleie var så stor at behovet er dekket for den kommende perioden. Fire nye operasjonssykepleiere – to interne og to eksterne – ventes ferdig utdannet til 2024.

Den samme trenden er registrert for anestesisykepleie og på intensiv, med mange interesserte søkere blant de offentlig godkjente sykepleierne ved UNN Narvik.

– Med dette på plass vil vi ikke ha det samme behovet for å leie inn dyre vikarer. I perioder med høyt sykefravær i vinter, måtte riktignok vi også gjøre det. Men nå ser det betydelig bedre ut fra høsten av, fastslår Landsem.

Økt operasjonsaktivitet

Når det nye sykehuset står klart, er det lagt opp til en mulighet for økning av den totale operasjonsaktiviteten ved UNN. Da utvides etter planen antallet operasjonsstuer fra fem til seks i Narvik, og behovet for flere spesialsykepleiere og øvrig støttepersonell øker i takt med dette.

Det er i første rekke planlagte inngrep innen ortopedi, urologi, gastro, gyn og plastikkirurgi UNN Narvik gjennomfører som en del av den daglige driften, i tillegg til akutthendelser.

Vis mer

Byggingen av det nye sykehuset i Narvik er i full gang. Dette bildet er tatt i midten av juni -22 og viser også den flotte plasseringen og utsikten på Furumoen. Foto: Privat

– Vi ser jo at det er konstant behov for høyere operasjonskapasitet i regi av UNN. Gevinstrealiseringsplanen som er laget i forbindelse med det nye sykehuset er tydelig på at vi skal opp i aktivitet, og akkurat nå jobber vi med et prosjekt for å få til mer effektive pasientforløp. Da vil vi kunne håndtere flere pasienter hver dag, forklarer Landsem.

Han trekker også frem at det vil være mer attraktivt for kirurger å jobbe ved sykehuset når bemanningen blir mer stabil og antall operasjoner øker.

Her kan du fortløpende følge utviklingen med det nye sykehuset på Furumoen.

Nye intensivsykepleiere

Vera Jacobsen er blant flere nyutdannede spesialsykepleiere ved UNN Narvik. Hun avsluttet studiet som intensivsykepleier til jul, og trekker frem at det også til neste utdanningsløp ved UiT har vært stor interesse for intensivsykepleie blant sykepleiere i Narvik.

De siste månedene har Jacobsen – takket være fleksibilitet og ekstra tilrettelegging fra ledelsen ved intensivseksjonen – fått mulighet til å skrive masteroppgave sammen med kollega Kristin Andorsen. Der har temaet vært «mobil intensivsykepleier».

– En mobil intensivsykepleier skal ikke være en erstatning for legene, men et supplement som sykepleiere på sengepost kan kontakte hvis det oppstår bekymring for pasienten uten at det nødvendigvis foreligger klare endringer av kliniske parametere. Da kan vi kanskje hindre en klinisk forverring i pasientens tilstand, før de blir så dårlig at de trenger intensivbehandling, sier Jacobsen og Andorsen.

LES OGSÅ: Hektisk sommerstart på føden ved UNN Narvik.

Vis mer

Vera Jacobsen (til venstre) og Kristin Andorsen er nytdannede intensivsykepleiere ved UNN Narvik og akkurat levert en masteroppgave om "mobil intensivsykepleier". Foto: Per-Christian Johansen

Viktig på lokalsykehus

Fra før er intensivsykepleierne mobile i forbindelse med akutte hendelser som hjertestans og hjerneslag blant innlagte pasienter. Nå ser de muligheten for å kunne bistå i en mer strukturert sammenheng.

Ordningen med «mobil intensivsykepleier» er vanlig på større sykehus, og mer utbredt i naboland som Sverige og Finland.

– Vi har fokusert på behovet for dette også på et lokalsykehus, hvor ansatte ofte er mer alene i ulike situasjoner. Ordningen vil først og fremst komme pasientene til gode og bidra til økt pasientsikkerhet, forklarer Jacobsen.

Nå gjenstår det å se om det finnes økonomisk grunnlag for en slik ordning permanent ved UNN Narvik.

– Dette er interessant og noe vi vil se nærmere på som et mulig prosjekt i den videre driften, sier leder Eirin Olsen ved intensivseksjonen.

LES FLERE saker om det nye sykehuset i Narvik her.

The post Rekrutteringen skyter fart – sikrer stabil bemanning appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Julie Larsen, opprinnelig fra Sortland, er nyutdannet helsefagsarbeider på medisinsk sengepost ved UNN Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

Pasientenes behov

– Jeg har fått god opplæring og veiledning underveis. Nå ser jeg frem til å kunne jobbe mer selvstendig. Så er det alltid hjelp å få ved behov, sier Julie Larsen.

Som helsefagarbeider kommer hun nært på pasientene, men må overlate medisinering og enkelte prosedyrer til sykepleierne. Likevel synes hun arbeidsoppgavene er givende.

– Det er fint å kunne ivareta pasientenes behov, og jeg har alltid likt å jobbe med mennesker. Flere familiemedlemmer jobber innen helse, og jeg er nok blitt inspirert av dem, fastslår Larsen, som kom over lærlingtilbudet da hun gikk førsteåret på videregående skole i 2019.

Ny hverdag

Dermed har hun fått nyttig pandemierfaring også i forbindelse med lærlingperioden.

– Det har periodevis vært krevende, men også lærerikt. Ikke minst med tanke på smittevernrutiner. Det er en annen hverdag nå enn før pandemien, avslutter den ferske helsefagarbeideren ved UNN Narvik.

The post Fra lærling til fast jobb appeared first on Pingvinavisa.

Hjelpepleieren på medisinsk sengepost ved UNN Narvik har en unik, positiv sykehistorikk. På sine 26 år ved sykehuset har hun aldri vært borte fra jobb grunnet sykdom.

Ironisk nok var hun sist syk da hun var ferdigutdannet hjelpepleier og skulle ut i jobb ved Ullevål sykehus i hovedstaden midt på 70-tallet.

– Da fikk jeg plutselig kraftig influensa og var syk noen dager. Utover det har helsa vært god hele veien. Sist høst tok jeg imidlertid influensavaksine for første gang. Det på grunn av pasientnært arbeid og advarselen om en mulig tøff influensasesong i Norge, sier Nann Bente Palmquist.

Vis mer

Nann Bente har alltid trivdes på jobb, med nærhet til pasientene. Foto: Per-Christian Johansen

Ekstravakter gir frihet

10. juni hadde hun sin siste offisielle arbeidsdag ved sykehuset i Narvik. Men allerede påfølgende helg var hun i aksjon som ekstravakt. Og vaktene går hun både tidlig, seint og i helger.

Og det vil bli flere av dem.

– Jeg kunne sikkert stått i fast jobb videre, men nå ble det sånn at jeg heller skal gå ekstravakter når det passer for meg. Da får jeg litt mer frihet.

– Hva er resepten på et godt arbeidsliv uten sykefravær?

– Fine og pasientnære arbeidsoppgaver, arbeidsglede og at jeg har unngått psykisk stress, sier den ferske pensjonisten som begynte i redusert stilling men har jobbet heltid etter hvert.

Gir og får skryt

Nann Bente beskrives som en varm og trivelig person blant kollegene, og det er god stemning når hun kommer innom pauserommet på en fridag.

– Jeg har vel tenkt at jeg gjerne kunne vært bestemor til de yngste her. Men det er bare å fint å jobbe med yngre kolleger, vi er lydhøre overfor hverandre og har fin kjemi.

– Nann Bente har vært velsignet med en sunn og sterk helse som har kommet avdelingen og pasientene til gode. Hun stiller alltid opp ekstra om nødvendig, og er ikke bare opptatt av pasienten. Hun er av den «gode gamle» hjelpepleieren som holder orden i avdelingen, og har klart å tilpasse seg nye rutiner, arbeidsoppgaver og systemer underveis. Vi er heldige som fortsatt får ha Nann Bente hos oss på ekstravakter. Samtidig ønsker alle henne en velfortjent pensjonisttilværelse, sier seksjonsleder Monica Dybwad.

Leser uten briller!

Nærhet til pasientene er noe av det Nann Bente verdsetter mest i jobben som hjelpepleier, selv om oppgaver som medisinering må overlates til sykepleierne.

Vis mer

Alt som skjer på vaktene må dokumenteres, og det bidrar også hjelpepleier Nann Bente Palmquist til med. Foto: Per-Christian Johansen

– Pasientene trenger hjelp hele døgnet, så jeg har gått vanlig turnus inkludert natt. Mange av våre pasienter er eldre, som er urolig på natta og trenger ekstra tilsyn, sier Palmquist.

Boklesing er blant hobbyene hun nå ser frem til å få mer tid til. Og trodde du Nann Bente brukte briller? Selv ikke synet er svekket i en alder av 67 år!

– Jeg liker best å lese bøker med et historisk perspektiv. Utover lesing blir det mer tid til barnebarn, venninner og besøk i et hus vi har på hjemplassen min i Ballangen.

Minnes ulykka i Lavangsdalen

Skal hun trekke frem en ekstra spesiell hendelse fra arbeidslivet ved UNN Narvik, blir det derimot litt mer alvorspreg over ansiktet.

– Ulykka i Lavangsdalen i 2011. Der var mange fra Narvik involvert, og avdelingslederen vår var blant de som omkom. Det var tøft med tanke på den daglige drifta, men da fikk vi heldigvis god hjelp fra UNN i Tromsø en periode, minnes hun.

Når det nye sykehuset i Narvik står klart i 2024, kan Nann Bente nesten ta på det som nabo ved Furumoen. Selv om det er to år til åpningen, utelukker hun ikke vakter der også.

– Vi får se, men umulig er det ikke. Jeg har trivdes veldig godt i de nåværende lokalene, spesielt etter renoveringen for noen år siden. Men det blir bra for Narvik å få et helt nytt sykehus, avslutter Nann Bente Palmquist.

LES OGSÅ: Julie (19) erstatter Nann Bente som ny helsefagarbeider ved medisinsk sengepost i Narvik.

The post Null sykefravær på 26 år! appeared first on Pingvinavisa.

Denne saken er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Jan Eskil Severinsen i Helse Nord og ble først publisert her.

99 prosent av menn som får testikkelkreft er i live etter fem år, og selv pasienter med spredning kan forvente å bli kurert. Dette mye takket være Cisplatin, en svært effektiv cellegift som dukket opp på slutten av 70-tallet.

Vis mer

Også ved UNN behandles mange pasienter hvert eneste år for testikkelkreft, blant annet av overlege Hege Sagstuen Haugnes (til venstre) og kollega Ragnhild Hellesnes. Foto: Per-Christian Johansen

​- Da den kom var det et stort gjennombrudd. Gjennom 80-tallet, 90-tallet og tidlig 2000-tall handlet det om å kurere disse mennene, og å justere på cellegiftregimene. Så var det tid for å se på hva følgene ble for disse mennene på lang sikt. Noe som er viktig for alle kreftoverlevere, men særlig de som får kreft i ung alder slik det gjerne er med testikkelkreft. De fleste er mellom 20 og 40 år når de får sykdommen, noe som betyr at de skal leve 40–60 år etter vellykket behandling, sier prosjektleder Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved kreftavdelingen UNN og professor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

6.000 pasienter

Det fantes rapporter som sannsynliggjorde økt forekomst av både ny kreftsykdom og hjertesykdom etter behandling for testikkelkreft, særlig etter behandling med Cisplatin og strålebehandling.

Andre rapporter viste at disse mennene levde kortere enn normalbefolkningen, men disse tidligere rapportene manglet opplysninger om behandlingsdetaljer.

– Man kunne med andre ord ikke si noe om risikoen knyttet opp mot antall kurer, stråledoser og andre faktorer. Dette ville vi undersøke, sier Haugnes.

– Journalene til mer enn 6.000 pasienter dannet grunnlaget for prosjektet. Det unike i prosjektet var at vi hadde komplette behandlingsdetaljer for hver pasient. Med denne informasjonen tilgjengelig kunne vi analysere risiko for ny kreft og for død i forhold til hvilken behandling de fikk. Alle pasienter ble sammenlignet med den generelle populasjonen på samme alder.

Flere overraskende funn

Funnene de gjorde bekreftet noen hypoteser, men bød også på overraskelser.

Vis mer

I 2019 mottok Hege Sagstuen Haugnes (til høyre) forskningsprisen ved UNN fra administrerende direktør Anita Schumacher. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Når det gjelder forekomst av ny kreft så vi at det var en økt forekomst etter behandling med Cisplatin og etter strålebehandling. Vi så ikke tegn til økt risiko etter én cellegiftkur, men risikoen økte etter flere kurer. Det samme gjaldt risiko for død. Det hadde vi forventet. Men det at de pasientene som kun hadde hatt kirurgi – og hverken cellegift eller strålebehandling – også hadde en liten økt risiko for ny kreft var overraskende. Vår studie er den eneste så langt som har funnet sammenhenger mellom kun kirurgisk behandling og økt risiko for ny kreft. Vi fant imidlertid ikke en sammenheng mellom behandling med cellegift eller stråleterapi og økt dødelighet av hjertesykdom. Det var litt overraskende, men gledelig, sier Hellesnes.

Økt selvmordsrisiko

Ett av områdene hvor gruppen som hadde hatt testikkelkreft skilte seg fra den generelle befolkningen, var en høyere risiko for selvmord.

– Etter cellegiftbehandling ser vi helt klart en høyere risiko for selvmord sammenlignet med resten av befolkningen. Dette er et ganske oppsiktsvekkende funn. Vi tror dette henger sammen med at disse pasientene er unge og mer sårbare når de får diagnose og behandling. Dette er noe vi må ta med oss i oppfølgingen av pasientene. Vi har blitt flinke til å informere om risiko for ny kreft og hjertesykdommer, sunn livsstil og slike ting. Men vi må også snakke om mental helse med pasientene, og gjerne henvise til et støtteapparat, sier Haugnes.

Hun fikk æren av å presentere funnene fra studiene til helse- og omsorgeminister Ingvild Kjerkol da Nasjonal rapport for forskning og innovasjon ble presentert 1. juni.

LES OGSÅ: Åpnet poliklinikk for pasienter med seneffekter etter kreft.

Informasjon om funnene er tatt inn i oppfølgingen av pasientene. Dette er tilstander som inntreffer lenge etter behandling, 20 år eller mer, så det er veldig viktig at de som får behandlingen er godt informert. De blir informert når kontrollene avsluttes ved sykehusene, som regel etter fem til ti år.

– Når pasientene slippes fra sykehusene får de med seg et skriv som beskriver risikoen for framtidige helseplager, inklusiv nye kreftformer, og de oppfordres til å gå til jevnlig undersøkelse hos fastlegen sin. Vi er et av de første landene i Europa som har tatt dette inn i oppfølgingen. Dette har videre blitt tatt inn i internasjonale retningslinjer for hvordan man skal følge opp disse pasientene, sier Sagstuen Haugnes, som også har gjennomført omfattende forskningsprosjekter på prostatakreft og som i 2019 mottok forskningsprisen ved UNN.

Om prosjektet:

​Forskningsprosjektet «Ny kreftsykdom og dødelighet hos menn som er behandlet for testikkelkreft» er et nasjonalt forskningsprosjekt som ble startet i 2015 og avsluttet i 2021. Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for ny kreftsykdom og dødsårsaker hos norske testikkelkreftoverlevere som fikk behandling i perioden 1980–2009.

Om fagfeltet:

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn, og hvert år rammes omtrent 300 norske menn. Overlevelsen er svært god, og selv ved spredning av kreftsykdommen vil de aller fleste bli helbredet, delvis grunnet den effektive cellegiften cisplatin. Etter vellykket behandling kan disse mennene forvente å leve 40–60 år. Kunnskap om potensielle alvorlige senfølger relatert til intensitet i kreftbehandlingen er i liten grad kartlagt i tidligere studier.

Om forskningsgruppen:

Prosjektleder er Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved Kreftavdelingen UNN og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Kreftlege Ragnhild Hellesnes har vært stipendiat på prosjektet, og disputerte i november 2021. Sentrale klinikere innen fagfeltet testikkelkreft ved hvert universitetssykehus har deltatt i prosjektet, sammen med flere statistikere.

Publikasjoner:

1. ​ R Hellesnes, O Kvammen, TA Myklebust, RM Bremnes, A Karlsdottir, HFS Negaard, T Tandstad, T Wilsgaard, SD Fossa and HS Haugnes. Continuing increased risk of second cancer in long-term testicular cancer survivors after treatment in the cisplatin era. International Journal of Cancer, 147:21-32, 2020
2. R Hellesnes, TA Myklebust, RM Bremnes, A Karlsdottir, O Kvammen, HFS Negaard, T Tandstad, T Wilsgaard, SD Fossa and HS Haugnes. Metachronous contralateral testicular cancer in the cisplatin era: a population-based cohort study. Journal of Clinical Oncology, 4:308-318, 2021
3. R Hellesnes, TA Myklebust, SD Fossa, RM Bremnes, A Karlsdottir, O Kvammen, T Tandstad, T Wilsgaard, HFS Negaard, and HS Haugnes. Testicular cancer in the cisplatin era: Causes of death and mortality rates in a population-based cohort. Journal of Clinical Oncology, 32:3561-3573, 2021.

The post Gjorde dramatiske funn i omfattende studier appeared first on Pingvinavisa.

– Det er et viktig og godt tilbud, ikke bare for meg som pasient men for oss som par. Det er nemlig ikke sånn at det er bare meg som har hatt kreft, det er VI som har hatt kreft, sier Heidi Haugen.

I 2018 giftet hun og Raimond seg, og de så fram til et aktivt og godt liv sammen.

Vis mer

Heidi og Raimond Haugen (til høyre) takker for hjelpen de har fått via kurs ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) i UNN. Foran til venstre: Sykepleier Tonje Isabel Ryeng. Bak til venstre: Rådgiver ved LMS Anne-Jorid Strømholt. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

– Kreftdiagnosen kom samme året, som en uønsket bryllupsgave. «Gratulerer med dagen, liksom», sier Heidi.

Mistet hverdagen

Raimond følger opp:

– Selv om kreften nå er borte, påvirker det alt vi gjør ganske kraftig. Vi har mistet mye av spontaniteten med Heidis fatigue (utmattelsessyndrom red.anm.), som kom etter behandlingsrundene.

Heidi fortsetter:

– Jeg lærte på kurset at fatigue rammer søvnen. Det var jeg ikke klar over. Man skulle tro at det var naturlig å sove mye når man er konstant utmattet. Men jeg sover dårligere, ikke mer.

Fatigue er blant temaene som tas opp i LMS-kurset for kvinner som er behandlet for underlivskreft og deres pårørende. Kursene «eies» av fagavdelingene, og Lærings- og mestringssenteret (LMS) bistår med planlegging, gjennomføring og evaluering.

– For mange er gynkreft fortsatt et tabubelagt tema, men vi håper at kurset kan virke som ei «brekkstang» for vanskelige temaer, sier Anne-Jorid Strømholt, rådgiver hos LMS og tidligere sykepleier.

– Dette er også viktig for oss som helsepersonell. Vi har mye med pasientene å gjøre når de er inne til behandling på sykehuset, men i det de går ut døra har vi lite kontroll over hvordan livet deres blir. Det er lærerikt for oss å lytte til deres historier, sier Tonje Isabel Ryeng, som er kursleder i tillegg til å være sykepleier ved avdeling for gynekologi, urologi, endokrin og plastikkirurgi.

LES OGSÅ: Deler erfaringer på prostataskole

Deler erfaringer

Høstens kurskalender er tettpakket med tilbud som skal gi mestring og erfaringsutveksling. Raimond bekrefter at kurset de deltok på, bidro til nettopp det.

Vis mer

Sykepleier Tonje Isabel Ryeng underviser ved Lærings- og mestringssenteret.

– I vårt forhold kan vi prate om det aller meste, men ikke alle har det sånn. Det viktigste er på mange måter pausene. Temaene i kursopplegget er ofte inngangsporten for hva vi snakker om i pausene. Siden mange av disse temaene er veldig personlig, er det ikke bestandig aktuelt å ta det i plenum. Det spares ofte til praten ved kaffeautomaten. Det er ikke så viktig hva som er temaet, men at vi kommer i gang med samtalene.

– Vi kan lære noe av andre, og andre kan lære noe av oss, legger Heidi til.

Det er viktig å understreke at selv om LMS-kursene er en arena for deling av historier og tips, har de tydelige kjøreregler som beskytter alle med tanke på taushetsplikt.

Tidligere pasienter bidrar

Et av kjennetegnene til LMS-kursene er at det i tillegg til fagfolk vil være med en brukerrepresentant. Det er en tidligere pasient som har kommet seg videre i livet, og kan dele av sine erfaringer.

– Vi MÅ ha med brukerrepresentantene. Jeg har holdt kurs både hvor jeg har gjenfortalt en historie, og der en brukerrepresentant selv har kommet med sine tanker. Og det er stor forskjell på innvirkningen det får. De trykker på noen knapper som vi ikke kan, og oppmerksomheten hos deltakerne blir en helt annen, sier Anne-Jorid ved Lærings- og mestringssenteret.

I tillegg til å ha overlevd kreft, har Heidi bakgrunn som intensivsykepleier. Det tok derfor ikke lang tid før hun selv engasjerte seg som brukerrepresentant.

– Jeg har sett viktigheten av at folk kommer seg raskt tilbake i arbeid. Jobben er viktig både for vårt sosiale liv og vår identitet. Her kan mange bidra med nyttige erfaringer og fortellinger, så man kan finne sine grenser for hva som skal til for å komme tilbake i jobb, sier hun.

Vis mer

Rådgiver Anne-Jorid Strømholt trekker frem kunnskapen som brukerrepresentantene bidrar med i LMS-kursene. Foto: Geir Hevnskjel RIngvold

Balanserer budskapene

For at deltakerne skal få mest mulig ut av kursene, er det viktig med rett informasjon til rett tid.

– Vi vil ikke overvelde folk med for mange ting før de er klare til å ta imot det, for eksempel kort tid etter et inngrep forklarer Anne-Jorid.

 – Kursene kan også være nyttig, selv om det er lenge siden du gjennomgikk behandlingen, føyer Heidi til.

Mange plasser rundt i landet er folk alene om sin tilstand, og har ikke andre å lufte bekymringer og angst for framtiden med. Det håper Tonje at et LMS-kurs kan hjelpe til med.

– Noen reiser langt for å bli med, og kanskje finner de et nettverk her som de ikke har hjemme. De kan komme i kontakt med andre som forstår deres situasjon, sier Tonje.

– En dag skal vi dø, men resten av dagene skal vi leve. Vi har fokus på det som gir helse, ikke det som gir sykdom, sier Anne-Jorid.

– Ja, det er et viktig fokus siden vi skal leve dette livet så godt som mulig, for begge sin del, avslutter Heidi.

Lærings- og mestringssenteret i UNN:

• UNNs lærings- og mestringssenter er lokalisert under helipaden ved UNN Tromsø, med inngang nord for Tromsø kommunale legevakt.
• Høstens kurskalender finner du HER
• Eller du kan søke etter diagnoser HER
• Neste LMS-kurs i underlivskreft starter 10. november
• Ett av spesialisthelsetjenestens fire primære ansvarsområder er pasient- og pårørendeopplæring

The post Fikk kreft i «bryllupsgave», hjulpet videre av lærings- og mestringskurs appeared first on Pingvinavisa.

Mot slutten av 90-tallet finner vi Stine ute i Nordsjøen. Hun tar fagbrev i laboratoriefag, og jobber på Sleipner A-plattformen, hvor prøver av vann, gass og olje skal analyseres og miljø- og kvalitetskontrolleres.

Vis mer

Stine Skoglund Machiedo er ny lege i bedriftshelsetjenesten ved UNN, og stråler når hun får jobbe med arbeidsmiljø og HMS-tiltak. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Fagbrevet i laboratoriefag kan brukes til mye, og det er søken etter nye muligheter som leder til neste etappe: Oslo. I hovedstaden jobber hun fra 2001 til 2007 som faglaborant for bl.a. SINTEF. Mye av arbeidet består i å produsere detektorer og sensorer for bygninger.

Lang vei til målet

Stine vil utvide sin labfaglige rekkevidde, og bestemmer seg for å studere biologi.

Utvekslingsperioden tas på 79 grader nord, i Longyearbyen. Som guide i turistnæringen møter hun tysk-kroatiske Martin, som hun seinere skal gifte seg med.

Men biologstillinger er det få av, så hva gjør man da?

Hvis du er Stine, er svaret:

– Nei skitt, på tide med en litt mer allsidig utdannelse!

Hun tar opp videregående fag hun mangler – blant annet kroppsøving – og kommer inn på medisin ved UiT.

Så – én medisinutdannelse, turnus i Tromsø og Balsfjord, to unger (i dag 1 ½ og 6 år) og et forskerår seinere – starter hun i sin første legejobb på Åsgård. Hun trives veldig godt, men trenger en vaktfri hverdag, siden mannen jobber offshore.

LES OGSÅ: Line er ny sykepleier ved bedriftshelsetjenesten

Arbeidsmiljøet…

Nå er vi på plass i 2022. Stine prater engasjert om noe som lenge har vært en hjertesak på labben, men som nå opptar arbeidsdagene, nemlig HMS. Som lege i bedriftshelsetjenesten gjør hun seg opp mange tanker rundt helsepersonells uselviske holdning til arbeidsmiljø.

– Jeg ser at alle gjør sitt ytterste for pasientene, og kan glemme seg selv litt i sin iver etter å oppnå best mulig behandling. Det kan være småting, som at de gjentatte ganger må strekke seg i litt ugunstige stillinger og avfeier det med «sånn er det bare». Det kan også være at de ikke rekker å vurdere skikkelig hvor risikable kjemikaliene de håndterer egentlig er. Det er viktig å huske på at det finnes kompetanse selv på ting som oppleves som bare «litt uheldig, men greit». Vi er mange ganger litt for beskjedne til å stille krav til egne rettigheter, sier hun.

– Hvilke tre ting ønsker du at folk skal være mer bevisste på, når det kommer til arbeidsmiljø?

1) – Er det noe som oppleves som en risiko, SKAL det risikovurderes.

2) – Det er folk som ikke vet så godt hva et verneombud gjør. Det er ikke et tulleverv, men et viktig organ. Verneombudet har faktisk autoritet til å stenge en arbeidsplass.

3) – Å ha noen å dele vanskelige ting med gjør det lettere å tåle og bearbeide det.

Ta hensyn til belastninger!

Stine forstår godt at det ikke alltid er så mye rom for å ha et godt og sikkert arbeidsmiljø fremst i panna.

– Det finnes et bilde på hvordan mange opplever en hektisk arbeidshverdag: Man tar seg ikke tid til å hoppe på sykkelen, men løper ved siden av.

– Har du en skade eller plage som du mistenker at kan være yrkesrelatert, kom til poliklinikken vår. Det er viktig å huske på at det BHT ikke bare jobber mot stikkskader med blodsmitte og ting som gjør vondt, men også emosjonell belastning, sier Skoglund Machiedo.

Etter et noe nomadisk yrkesliv, virker 43-åringen å være nesten helt plantet i Tromsø.

– Tromsø er hjemme for oss, selv om vi fortsatt har et par skutere på Svalbard. Så helt nedflytta er vi vel ikke, ler Stine.

The post Bedriftshelse er den nye oljen appeared first on Pingvinavisa.