Stillingen som seksjonsleder tiltrådte hun 1. august, men siden 2018 har hun – som assisterende seksjonspleier – også vært konstituert som leder for den aktive sengeposten ved UNN Tromsø.

Vis mer

Pia Helen Hotti Simensen er ny leder ved seksjon fordøyelse og nyre sengepost, UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg har – med unntak av noen korte perioder – vært her siden jeg var ferdig utdannet som sykepleier i 2014. Når døren som seksjonsleder åpnet seg, ønsket jeg å bruke engasjementet mitt på å videreutvikle en sengepost jeg har et varmt hjerte for, sier Hotti Simensen, tromsøjente oppvokst i Ramfjord.

Ekstra lederutdanning

Den nye permanente arbeidstittelen gir et ekstra ansvar for staben som teller 26 faste medarbeidere, vikarer og ekstrahjelper. Det inspirerer Pia Helen.

– Det er en fin sengepost som har fått til mye bra, og jeg vet jeg har gode medarbeidere rundt meg, sier hun.

I løpet av høsten skal 29-åringen også i gang med en toårig master i helseledelse ved Nord universitet.

– Det håper jeg skal bidra til personlig utvikling og tilføre avdelingen noe nytt. Jeg er ydmyk for å ha fått denne muligheten av ledelsen ved Medisinsk klinikk, sier den ferske seksjonslederen.

LES OGSÅ: Kine er ny avdelingsleder

Hektiske tider

Med ny jobb, mer utdanning, to ivrige barn på fem og snart halvannet år – samt en mann fra Alta som er ivrig sportsfisker – blir hverdagen ekstra hektisk fremover. Men det gjør ikke den ferske seksjonslederen motløs.

– Jeg liker at det skjer noe, og tilstedeværelse og tilgjengelighet er viktig for meg både på jobb og i fritiden. Vi er en familie som er mye ute på tur, både sommer og vinter. Og sønnen vår har akkurat startet med fotball. Så det blir nok hektisk også fremover, sier Pia Helen Hotti Simensen.

The post Mer ansvar inspirerer Pia appeared first on Pingvinavisa.

Delirium, delir eller akutt forvirring som det gjerne kalles, er et kjent problem ved sykehusene. Likevel har ikke fenomenet vært viet særlig oppmerksomhet, selv om det kan være potensielt svært alvorlig og utfordrende å håndtere for både pasienter og ansatte.

Vanlig blant eldre pasienter

Så mange som halvparten av alle innlagte sårbare eldre utvikler delir i forbindelse med et sykehusopphold, da akutt sykdom er belastende for den eldre. Yngre voksne kan også bli akutt forvirret, men da er det som regel større påkjenninger ‒ som intensivopphold ‒ som bidrar til utvikling av delir.

Vis mer

Ieva Martinaityte er overlege og geriater ved Geriatrisk seksjon på UNN.. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

‒ Det finnes tre former for delir, og alle former er like alvorlig, forklarer overlege og geriater Ieva Martinaityte ved geriatrisk seksjon på UNN.

Hun og konstituert overlege Maren Glomsrød har ledet forbedringsprosjektet «Eldre med delir» det siste året. Glomsrød og den erfarne sykepleieren Veronica Sørensen har gjennomført en informasjonskampanje, og de har undervist kollegaer på avdelingene gastrokirurgi, ortopedi, infeksjonsmedisin og på akuttmottaket.

De som har deltatt i undervisningen har blitt introdusert til et kartleggingsverktøy kalt 4AT, som er lett å bruke og som kan hjelpe dem å fastslå om pasienten er rammet av delir. Det var også fokus på hvordan delir bør behandles.

‒ For noen går dette over av seg selv, men slett ikke hos alle. Hvis man ikke finner årsaken til delir og behandler den, medfører tilstanden en økt risiko for død eller varig funksjonsnedsettelse. Pasienter rammet av akutt forvirring har lettere for å falle, og dermed brekke ben eller få hodeskader. Delir gir også økt risiko for å utvikle varig kognitiv svikt, selv om vi ofte ikke vet om dette allerede var til stede eller om det er delir som utløser varig skade. Uansett medfører tilstanden at antallet liggedøgn øker, forklarer Martinaityte.

Tre ulike typer

Delir fremstår med to sett symptomer. En hyperaktiv form, hvor pasientene er motorisk veldig urolige. De vil opp å gå til alle døgnets tider og kan reagere aggressivt med slag og spark når ting virker skremmende og vanskelig å forstå.

‒ Delir er en slags overbelastning av hjernen. En «hjernestorm» hvor alt fremstår kaotisk på grunn av ubalanse i forskjellige neuromediatorer i hjernen. I den andre typen delir blir pasienten hypoaktiv, det vil si helt stille. Pasienten velger gjerne å bli liggende under dyna, gjerne med øynene lukket, og klarer ikke forstå hvor de er eller hva som skjer. De kan hallusinere og være svært redde. Hvis du ikke spør direkte og er observant på reaksjonsmønsteret, kan det være vanskelig å oppdage og forstå at en pasient er desorientert. Den tredje typen er vekslende mellom den hyper- og hypoaktive formen.

‒ Hvordan behandles delirium?

‒ Delir er en veldig vanlig tilstand som går over når man behandler den utløsende årsaken, for eksempel smerter eller infeksjoner, forklarer overlegen.

Alle kan få delir, men terskelen til å utvikle den er høyere hvis pasienten er robust fra tidligere. Noen ganger finner vi ingen god forklaring eller årsak til den akutte forvirringen, og hvis delir vedvarer over flere uker er det større sjanse at den går over til varig kognitiv svikt.

Glomsrød anbefaler også å foreta en legemiddelsamstemming for å utelukke at pasienten får delir fordi medikamenter står i feil kombinasjon med hverandre, og dermed utløser tilstanden.

‒ Poenget er at det må letes aktivt etter årsak. Ut over dette hjelper miljøtiltak. Som for eksempel at pasienten får ligge på enerom med fast personale. Det kan hjelpe pasienten til en rask og trygg reorientering.

‒ For å hjelpe pasienten å reorientere seg er det viktig å være kortfattet slik at de ikke mister tråden. Unngå lange fortellinger, og konkretiser alt til helt korte beskjeder som gjentas flere ganger, sier Glomsrød.

Vis mer

- UNN er nå med i en stor nasjonal studie med delirium som tema, sier overlege Ieva Martinaityte. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Pasienter i studie

Forbedringsprosjektet har pågått i ett år. En tid etter gjennomført undervisning har ansatte ved avdelingene svart på spørreskjema for å evaluere prosjektet.

I tillegg har de to geriaterne gått gjennom pasientjournaler for å se om tilstanden beskrives sjeldnere eller hyppigere enn før. Forekomsten i journalene er det ikke mulig å se noen endring på, men halvparten av de ansatte som har svart mener å ha fått et bedre arbeidsmiljø etter at forbedringsprosjektet startet. De oppgir også at det er blitt lettere å oppdage og håndtere delirpasienter.

Nasjonal helse og sykehusplan definerer i inneværende periode skrøpelige eldre som en prioritert gruppe. Ved å undervise på andre avdelinger har geriatrisk seksjon satt mer fokus på denne gruppen.

‒ Delir er et område vi trenger å holde konstant fokus på. I mai startet vi opp med en multisenterstudie for delirforebygging. Den heter Alpha2prevent. Studien er tildelt 20 millioner kroner og alle fem universitetssykehus i Norge deltar på dette. UNN vil teste ut om medisin (deksmetidin eller klonidin) kan forebygge eller korte ned delir etter planlagt hjertekirurgi. Her blir det samarbeid mellom geriatrisk, hjerte/kar/thorax, kirurgisk avdeling, anestesiavdelingen og klinisk forskningsavdeling. Det finnes per dato ingen medikamenter som kan forkorte eller behandle delir, kun dempe symptomer. Derfor er dette en stor og unik studie, hvor vi endelig kan finne en medisin som faktisk har effekt for å forebygge eller forkorte delir, sier Ieva Martinaityte.

The post Setter akutt forvirring på dagsorden appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Stian Fet er ny seksjonsleder for akuttmottaket ved UNN Tromsø. Foto: Geir Henvskjel Ringvold

Den tidligere soldaten har for lengst byttet uniform fra grønt til hvitt, og er nå klar til å kjempe for fagutvikling og videre stabilitet ved akutten.

Fra grønt til hvitt

Nannestadsokningen startet en militær karriere i Harstad for 20 år siden. Etter en periode i Afghanistan og flere år som løytnant i etterretningsbataljonen, stilte han siktet i retning helsevesenet.

Han tok en desentralisert utdannelse i sykepleie, og jobbet deltid på infeksjonsmedisinsk avdeling i Tromsø, parallelt med stillingen i Forsvaret. Etter hvert ble det heltid ved Tromsø kommunale legevakt, hvor han etter noen år tok fatt på oppgaven som seksjonsleder.

Nå har han altså flyttet kontorplass 100 meter sørover, til akuttmottaket.

– I likhet med Forsvaret er det ikke instrumentene og apparatene som er de viktigste ressursene i helsevesenet. Det er personellet. Jeg brenner veldig for fagutvikling, og vil jobbe for å styrke dette, til tross for at vi nok går en trang økonomisk tid i møte. Men jeg er ved godt mot, og forberedt på å ta noen tunge tak. Det heter vel utfordringer, ikke problemer smiler Stian.

Dyktige medarbeidere

I hans tidligere rolle ved legevakta var det et tett samarbeid med akutten på UNN. Så Fet var forberedt på hva som kom med den nye stillingen.

– Vi har en veldig god sammensetning av unge og gamle, og mange som brenner for å ta avdelingen videre. Det er lett å se at folk her kan jobben sin. Det gjør at jeg kan gå fra jobb med en følelse av at alt fungerer som det skal.

– Har du noen hobbyer?

– Jeg er sikkert den eneste i administrasjonen som ikke går på toppturer. Så når andre gjør det, kan jeg sitte og bestille vinyl på nett. Er riktignok mye ute i naturen, men med tre barn på 2, 8 og 10 år blir det endel bål og fjære. Jeg får ofte spørsmål om jeg har gått på ski, som sambygdingen Bjørn Dæhlie, men jeg var opptatt av skateboard, snowboard og musikk som ung.

– Musikksmak?

– Alt fra jazz til punk.

Vil unngå spagat

–  Har du noen visjon for ditt lederskap?

– Det må være å holde på folkene i akuttmottaket. Gi de faglig påfyll, og nok ansvar og frihet. Det blir en spagat å både holde sunn økonomi og utvikle medarbeiderne. Det er mindre vikarbruk i dag, og med robuste bemanningsplaner blir vi rustet for både normaldrift og litt tøffere perioder. Er man for lenge på minimumsbemanning, er det vanskelig å få til en god utvikling.

– Er det noen konkrete episoder som fra ditt yrkesliv som har festet seg?

– Det er flere episoder fra den operative karrieren i forsvaret som både har endret mitt syn på lederskap og mye på det personlige planet. Å stå i jobbhverdag som endrer seg fra det normale til det meste ekstreme på veldig kort tid, har lært meg viktigheten av øving og trening, selv i ekstreme situasjoner, og selv om du føler at du er ekspert på feltet. Du er ikke ferdig, selv om utdannelsen er gjennomført.

– I nyere tid har tragedien på Fagereng lært meg mye om viktigheten av kollegastøtte. Pandemien var også alvorlig, men bakgrunnen fra militæret har nok hjulpet meg til å bevare roen. Jeg lar meg ikke vippe så lett av pinnen. Det er dyrkjøpte erfaringer, men jeg ville ikke vært dem foruten.

The post Kompani Fet på akutten appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Fungerende administrerende direktør Marit Lind forstår skuffelsen blant ansatte over utsettelsen av nye byggeprosjekter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det er svært beklagelig at vi er kommet i denne situasjonen, og jeg har stor forståelse for den skuffelsen involverte ansatte og brukere nå kjenner på. De har gjort en god og omfattende jobb med planene for nytt bygg til psykisk helse og rus ved Åsgård, og mange har gledet seg over endelig å være i gang. Vi trenger virkelig et nytt og funksjonelt bygg, av hensyn til både pasienter og ansatte. Dagens bygningsmasse er både utdatert og dårlig. Det samme gjelder for nyfødt intensiv ved UNN i Breivika, sier fungerende administrerende direktør Marit Lind.

– Vi må samtidig ha forståelse for den vanskelige økonomiske sitasjonen vi selv og Helse Nord nå er i. Vi er nødt å få kontroll på egen økonomi så snart som mulig. Dette er en forutsetning for å kunne gjøre nye, større investeringer i bygg og utstyr fremover, legger Lind til.

Stort underskudd

Så langt i år rapporterer UNN et underskudd på 250 millioner kroner. I styremøtet til Helse Nord ble det presentert en prognose som i beste fall ender på en halv milliard i underskudd for hele foretaksgruppen i 2022.

Dette fikk styret i Helse Nord til å trekke i nødbremsen i onsdagens møte. Styrevedtaket medfører at lånesøknader til nye bygg er utsatt fra desember 2022 til tidligst desember 2023.

Slik forklarer Helse Nord utsettelsene.

Ved UNN avvikles det i dag et heldagsmøte for ledergruppa, tillitsvalgte og vernetjenesten der tiltak for å snu den økonomiske situasjonen er tema.

Fullfører konseptarbeidet

– Arbeidet med å sluttføre den pågående konseptfasen for nytt sykehus på Åsgård skal sluttføres som planlagt nå i høst, sier Marit Lind.

Utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen mener også det er riktig å sluttføre konseptfasen som nå er på oppløpssiden.

– Dette arbeidet har pågått i lang tid og vil ikke være bortkastet om utsettelsen kun blir ett år. Må vi vente ytterligere, øker risikoen for at deler av konseptfasearbeidet må gjennomgås på nytt og kanskje justeres. Det vil i så fall koste ekstra, sier Hanssen.

– Vi planlegger også for å starte konseptfasen for ny C-fløy så snart som mulig, legger han til.

Overraskendende tidspunkt

Klinikksjef Eirik Stellander ved Psykisk helse- og rusklinikken har ingen problemer med å forstå skuffelsen blant ansatte i Psykisk helse- og rusklinikken.

Vis mer

Eirik Stellander, klinikksjef Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg vet at mange er både overrasket og frustrert over denne utsettelsen, og det er ingen tvil om at ytterligere utsettelse av dette byggeprosjektet oppleves som demotiverende og utmattende for alle som har lagt ned mye krefter og tid i planleggingen av nytt sykehusbygg. En utsettelse skaper også utrygghet i virksomheten for om man må starte planleggingen på nytt. Tidspunktet og håndteringen av denne saken kommer også litt overraskende på meg. Men jeg kan forsikre om at arbeidet med å planlegge det nye sykehuset ikke skal stoppe opp. Vi skal jobbe videre slik at forholdene skal bli bedre for både pasienter og ansatte så snart som mulig, sier Eirik Stellander.

Uheldig for nyfødt intensiv

I planleggingen av en ny C-fløy ved UNN Breivika, ligger blant annet nye etterlengtede lokaler til nyfødt intensiv, nye og mer moderne operasjonsstuer, samt ny helikopterlandingsplass som tilfredsstiller landingskrav til det nye SAR Queen redningshelikopteret.

– Med tanke på nyfødt intensiv er ikke dette en hyggelig utsettelse. Det betyr at de ansatte og mange pasienter med familier fortsatt må ta til takke med trange og lite egnede lokaler, og det er synd, sier Elin Gullhav, klinikksjef ved Barne- og ungdomsklinikken.

The post Fortsetter planleggingen av nybygg appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Med på laget har senterleder Goll forskningssykepleierne Elisabeth Blomli (t.v.) og Hilde Rognli-Johannessen. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

Anslagsvis 2000 personer i UNNs opptaksområde har IBS, mens om lag 1000 har inflammatorisk tarmsykdom. Også sykdommer i lever og galle regnes som fordøyelsessykdommer.

Pasienter kan delta i forskning

Noen av disse pasientene vil nå få tilbud om å delta i forskning ved det nye forskningssenteret NorTrials Fordøyelse i UNN. For deltakerne kan det bety tilgang til nye og lovende medikamenter og behandlinger som ellers ville vært for dyre eller ikke tilgjengelige.

– De siste årene har det vært flest studier på medikamenter som justerer eller påvirker immunforsvaret, siden mange sykdommer i tarmsystemet er betennelsesdrevet. Men nå skal vi snart starte en studie med tablettbehandling for fettleversykdom, sier overlege Rasmus Goll, som også er enhetsleder for det nye senteret.

Goll og kollegene vil først og fremst rekruttere pasienter fra sykehusene, men nettopp fettlever er eksempel på en sykdom hvor pasientene sjelden er å finne i spesialisthelsetjenesten. Da vil det bli nødvendig å kontakte allmennlegene for å finne deltakere.

Oppdragsforskning – veien til nye medisiner og utstyr

Vis mer

En glad senterleder spretter marsipankaka på åpningsdagen. Foto: Solveig Jacobsen

– Noen kan kanskje bli skeptiske av at dere skal samarbeide med legemiddelindustrien?

– Ja, det høres kanskje skummelt ut å blande industri og helsevesen, men hvis vi skal kunne utvikle nye medikamenter, så må vi hjelpe til med å utføre slike studier. Firmaene har jo ikke tilgang til pasientmateriale eller egne sykehus hvor de kan gjennomføre studier. Så uten denne typen forskning, kommer det ingen nye medikamenter, forklarer Goll.

All oppdragsforskning må vurderes og godkjennes av Regional etisk komité (REK). De kontrollerer at alle forhold rundt mulige interessekonflikter, personvern og risiko blir ivaretatt. De skal også sikre at pasientene ikke lider overlast, og er godt kjent med både fordeler og ulemper ved å delta.

Les mer om kliniske studier her.

Løft for gastromedisinsk forskning i Nord-Norge

Det foregår allerede mye viktig og lovende forskning på gastromedisinske områder i UNN. Spesielt forskningsmiljøet ved medisinsk avdeling i Harstad har vakt oppsikt med flere studier på fekaltransplantasjon. NorTrials-senteret vil være verdifullt også for disse, forklarer enhetsleder Goll:

– Regjeringens ønske er å øke klinisk forskning – ikke bare oppdragsforskning, men også den vi driver selv. Vi kan altså bruke noen av pengene vi tjener på firmastudiene til å drive de prosjektene som allerede finnes. Det vil utvilsomt innebære et stort løft for vår forskningskompetanse, og for de viktige forskningsprosjektene som pågår.

Viktig presisjonsarbeid

Vis mer

Hilde Rognli-Johannessen og Elisabeth Blomli er forskningssykepleierne i NorTrials Fordøyelse. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

– Forskningssykepleierne er selve motoren i dette arbeidet. De gjør en svært viktig jobb som krever nøyaktighet, presisjon og samtidig evne til å ivareta pasientene på en god måte, sier Goll.

Han utelukker ikke at de vil måtte ansette flere forskningssykepleiere etter hvert som oppdragsmengden øker:

– Vi har allerede fått mange henvendelser om ulike studier etter at tildelingen av senteret ble kjent, avslutter Goll.

NorTrials Senter for fordøyelsessykdommer vil være plassert i nær tilknytning til gastromedisinsk laboratorium ved UNN Tromsø, som allerede har et sterkt fagmiljø og høy forskningsaktivitet.

FAKTA: NorTrials

• Et forpliktende samarbeid mellom offentlig norsk helsetjeneste og nasjonal og internasjonal medisin- og utstyrsindustri.
• Målet er å øke antall legemiddelstudier/utprøvende behandlinger i Norge.
• Består av seks forskningssentre, fordelt på alle universitetssykehusene i landet. De skal forske på ulike fagområder:
  • Kreftsykdommer: Oslo Universitetssykehus.
  • Autoimmune sykdommer og inflammasjon: Stavanger universitetssykehus.
  • Hjernehelse og nevrologiske sykdommer: Haukeland universitetssykehus.
  • Hjerte- og karsykdommer: Akershus universitetssykehus.
  • Medisinsk utstyr: St. Olavs hospital.
  • Fordøyelsessykdommer: Universitetssykehuset Nord-Norge.
• Skal utføre forskning på oppdrag fra store og små aktører innenfor legemiddel- og utstyrsindustrien.
• Ledes av et styre som består av direktørene i de fire regionale helseforetakene, representanter for legemiddelindustrien, og en koordinerende enhet ved Oslo Universitetssykehus.
• Finansieres fra nasjonalt hold med 2 millioner årlig i fem år. Får i tillegg midler tilsvarende 750 000 per år fra Helse Nord i samme periode. Etter 5 år forventes det at senteret er selvfinansierende og vil kunne driftes videre uten tilskudd.

The post Ny mulighet for mage-tarm­pasienter i nord appeared first on Pingvinavisa.

Ventetiden har vært lang. Fire år er gått siden Erna Solberg og Trond Mohn klippet snora for det etterlengtede bygget som rommer produksjonslokaler for PET-radiofarmaka.

Vis mer

I spesiallagde blybeholdere - som veier 14 kilo - fraktes det ferdige legemiddelet fra produksjonslokalene og opp til bruk på pasientene som venter i etasjen over i PET-senteret. Fra venstre: Rune Sundset (avdelingsleder), Julia Barykina (kvalitetskontrollør) og Inger-Marie Hansen (produksjonsleder). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De avanserte legemidlene sikrer avanserte PET CT- og MR-undersøkelser av rundt 1.500 nordnorske pasienter hvert år – foreløpig primært til de med kreftdiagnoser.

– Nå slipper vi å være avhengig av leveranser fra Oslo, sendt med privatfly tre dager i uka. Disse legemidlene er ferskvare, og leveranser sørfra kan være sårbart. Dersom noe går galt med en produksjon, kan vi nå kjøre en ny samme dag. Da slipper pasienter som har reist langt å vente et ekstra døgn på ny forsendelse fra Oslo, sier avdelingsleder Rune Sundset ved PET-senteret.

Økonomisk gevinst

Hver leveranse sørfra – til bruk på i snitt åtte pasienter hver gang – har kostet rundt 130.000 kroner. Nå kan de produseres for et sted mellom 30.000 og 40.000 kroner i Tromsø.

Det betyr en betydelig reduksjon i de konkrete legemiddelkostnadene.

– Vi skal bruke september til en gradvis opptrapping i produksjonen. Fra oktober er målet å produsere alt selv. Det betyr fire dager i uka til bruk på rundt 40 pasienter. I tillegg til den økonomiske gevinsten, betyr egenproduksjon at legemidlene er tilgjengelig et par timer tidligere enn før, sier Sundset.

Vis mer

Spanske Angel Moldes-Anaya (øverste bilde) er radiokjemiker og ansvarlig for produksjonen av de radioaktive komponentene som skjer i syklotronen i et betonghvelv under bakkeplan i PET-senteret. Når sluttproduktet er ferdigstilt, kan bioingeniør Gisle Iversen koble til robotmaskinen som injiserer legemiddelet i pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Nattproduksjon

Siden legemidlene er ferskvare, må de produseres samme dag som de skal benyttes. I praksis betyr det oppstart kl. 04.00 i syklotronen som står i et flere meter tykt betonghvelv under bakkenivå i PET-senteret.

Klokken 08.00 skal legemidlene være klar til injisering i første pasient. Dette betyr tidlig arbeidsdag for radiokjemikere og radiofarmasøyter.

Noen er allerede ferdig utdannet og godkjent for arbeidsoppgavene, mens andre er i gang med opplæring.

– Det er en milepæl å endelig være i gang. Dette er snakk om presisjonsdiagnostikk som pasientene vil nyte godt av i form av mer målrettet behandling, sier Sundset.

Avansert produksjon

Den avanserte legemiddelproduksjonen foregår på plan 5 i PET-senteret, og starter i den innebygde syklotronen. Der produseres en radioaktiv komponent som benyttes til diagnostikken.

På en produksjonslab lenger nord i bygget kobles komponenten til et bæremolekyl som er i stand til å lokalisere kreftceller når dette injiseres i pasientene.

– Bæremolekylet fører det til rett sted i kroppen, mens radioaktiviteten lyser opp slik at vi får avbilding av hvor kreftcellene befinner seg, sier Sundset.

– Det er like strenge krav til kvalitet i produksjonen her, som i en stor legemiddelfabrikk. Før vi kan ta legemidlene i bruk, må de kvalitetssikres og kontrolleres grundig, forklarer produksjonsleder Inger-Marie Hansen.

Nye muligheter

PET-senteret ved UNN Tromsø er nå det eneste stedet i landsdelen som tilfredsstiller krav til produksjon av legemidler.

Og i fremtiden vil det utvides med flere legemiddeltyper som vil gi tilbud til flere pasientgrupper enn de som har kreftdiagnose.

Vis mer

En engasjert og fornøyd Rune Sundset kan endelig fortelle at legemiddelproduksjonen i PET-senteret har kommet i gang. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Utviklingen går i retning av mer spesifikke PET-legemidler som gir en presis diagnostikk. Det vil bidra til at pasienter kan få en målrettet behandling som virker for akkurat denne pasientgruppen. Det finnes i dag flere spesifikke PET-legemidler, og det kommer stadig nye som vil være en del av utviklingen innen presisjonsdiagnostikk og persontilpasset medisin. Pasienter med hjertesykdom, revmatiske lidelser og de som utredes for demens vil også kunne benytte seg av av PET-diagnostikk. Det vil gi sikrere behandlingseffekt og mer kostnadseffektiv medisin. Den dyreste medisinen er den som ikke virker, sier Rune Sundset.

Med legemiddelproduksjonen på plass, betyr det at PET-senteret i Breivika er i full drift. Det inkluderer også omfattende preklinisk forskningslokaler på plan 7.

SE VIDEO om innholdet i det avanserte og moderne PET-senteret her.

Mye av utstyret i senteret er finansiert gjennom gaver fra den gavmilde bergensmilliardæren Trond Mohn.

Fra før har Haukeland universitetssykehus i Bergen og St.Olavs hospital i Trondheim godkjente lokaler for produksjon av PET-radiofarmaka.

The post Historisk produksjon av avanserte legemidler appeared first on Pingvinavisa.

‒ Vi arrangerte Gaupen-festivalen første gang i 2019, og ambisjonen er at den skal være årlig. Men så har jo koronaen stanset arrangementet de to siste årene. Derfor er det ekstra godt å få på plass årets festival, og helt fantastisk at han Lars holder ord og stiller to år senere, sier seksjonsleder Christine Nyquist ved Medikamentfritt behandlingstilbud gledesstrålende.

Vis mer

Christine Nyquist er seksjonsleder for Medikamentfritt behandlingstilbud ved UNN på Åsgård. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Alt her er gjort på dugnad, og alle artistene stiller opp gratis, fortsetter hun, før hun forteller om bakgrunnen til prosjektet.

En del av behandlingen

‒ På Medikamentfritt blir hverdagen litt til underveis, og preges av hvilke pasienter vi har innom. Alle – både pasienter og ansatte ‒ bidrar med sine ideer og refleksjoner rundt hva vi kan få til sammen. Så var det noen som fikk en idé om å lage festival. Det er kanskje litt «crazy» å skulle starte noe sånt, men egentlig handler jo mye av det vi holder på med om å pushe grenser for hva vi egentlig tror er mulig å få til, smiler Nyquist.

Tidligere har Medikamentfritt bygget grillhytta som de kaller Gaupen, pluss et lite uthus ved siden av som er kombinert ved- og sykkelbod.

Gaupen-festivalen er dermed oppkalt etter grillhytta, og den vesle festivalscenen rigges og ryddes på plassen ved siden av. Alt vedrørende festivalen, som planlegging, utstyr, rigging og ikke minst det å få på plass artister og noe de kan servere, er det pasienter og ansatte ved Medikamentfritt som har fått til sammen.

Det er forresten kun pasientene som er innlagt på Medikamentfritt akkurat den dagen festivalen foregår, som får oppleve den. Men her er altså mange fine folk underveis som har «aksjer» i arrangementet.

Vis mer

Tromsøbandet Klimpr består av Per Christian Lindberg (vokal), Martin Sundsfjord Pettersen (gitar), Eilif Pettersen (trommer), Leif Erik Nohr (keyboard) og Morten Brattvold (bass). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Fint fellesskap

‒ Vi har vært heldige og fått noen til å sponse litt brus, pølser og burgere. Vi aner ikke hvor mange som vil dukke opp, men vi antar at det kommer mellom 50 og 100 personer fra hele UNN Åsgård. I all hovedsak innlagte pasienter, og ansatte som er på jobb i kveld, forteller seksjonslederen.

Akkurat slik Lars Bremnes så fint beskriver det i sangen sin, er det umulig å se hvem som er ansatt og hvem som er pasient. Den fine gjengen på drøyt 80 mennesker, hoier og klapper og koser seg sammen. Tross noen få, svært spake, varmegrader.

‒ Hei! No heter vi ikkje «Klimpr» lenger, no e vi «Frysr», innleder kveldens første band i det de går på scenen og starter med å nettopp klimpre litt for å skremme kulda ut av instrumentene. Tromsøbandet har spilt sammen i litt over ett år og fremfører egne låter skrevet av vokalist og gitarist Per Christian Lindberg, som tidligere har jobbet som sykepleier ved UNN.

Han skriver filosofiske låter om livet ‒ og de åpner med «Raringan» ‒ en sang om at de som er annerledes enn «normalen», som regel er de som gir samfunnet dypere innsikt.

Etter Klimpr er det Michael som går på, og får en ekstra varm mottakelse. Michael er rapper fra Tromsø, og også han forteller historier fra eget liv. En del av det har foregått på rusposten på Åsgård, hvor han nå jobber som erfaringskonsulent.

«Spelle førr de gale»

Til slutt er det hovedattraksjonens tur, og Lars Bremnes fremfører i sitt 40 minutter lange sett både «Spelle førr de gale» og «Å kuinn æ skrive på Himmeln». Sistnevnte med elegant innlagt pause fordi et Widerøefly på vei inn for landing blander seg inn i akkompagnementet.

Vis mer

Rapperen Michael fikk ekstra varm velkomst. Han jobber også som erfaringskonsulent ved UNN på Åsgård. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Da han omsider må gi seg, er det rett og slett fordi han begynner å miste følelsen i fingrene.

Christine Nyquist er raskt frempå og overrekker en liten gave til Lars og hans faste musiker Øystein Myrvoll, sistnevnte er faktisk også leder ved kulturseksjonen på UNN. De to får hvert sitt par ullvotter med Ishavskatedralen som motiv. Like etterpå kommer Ingvild, som ringte Lars på vegne av Gaupenfestivalen, opp på scenen med en liten papirpose hun høytidelig overleverer.

‒ Jeg sa at det eneste jeg kunne love deg om du kom og spilte for oss var knapper og glansbilder. Så værsågod, smiler hun mens publikum jubler enda mer.

‒ Men da må vi ta en til, Øystein! Nu har vi jo fått hyra! kvitterer Lars varmt, og starter på ekstranummeret.

Etter konserten tar Bremnes seg god tid til å snakke med og ta selfies sammen med publikum.

‒ Det å skrive en låt er jo nesten som å lage en liten film, for du får fortelle en historie. «Spelle for de gale» er en beskrivelse av min egen oppvåkning rundt sinnets helse, forteller Lars Bremnes til Pingvinavisa.

‒ Jeg tror jeg hadde mye av den samme opplevelsen som du beskriver da jeg ble innlagt her første gang, forteller en kvinne til Lars.

‒ Jeg var også engstelig for hvem og hva jeg ville møte. Og det var både godt og sterkt å oppleve at vi som er her, vi er jo bare helt vanlige folk! smiler hun, og takker varmt for konsertopplevelsen.

The post Kom og «spelte for de gale» appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

– Jeg er født i Qaanaaq, helt nordvest i Grønland. Reisen til Grønland er lang og kronglete, og det begrenser seg hvor ofte jeg kan besøke landet, sier Sequssuna Olsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det hender jeg savner Grønland. Jeg har fortsatt familien i Grønland, og ønsker jo gjerne å besøke dem så ofte som mulig, men reiseveien er lang og kronglete, så det går ofte et par år mellom hver gang jeg kommer meg dit. Jeg kan også kjenne på savnet av naturen, men det har hjulpet litt å flytte til Tromsø. Her har vi ikke innlandsis, men vi har fjorder, fjell, snø og skiføre, smiler han.

Selvsagt hadde han en gang en plan om å vende tilbake til Grønland som ferdig utdannet lege. Den drømmen er foreløpig satt på vent.

– Jentene mine regner Norge og Nord-Norge som «hjemme». De har slått rot her, og det kommer vi nok til å gjøre, vi også, min kone og jeg, hun som psykolog og jeg som lege, forklarer han.

Kronglete utdanningsløp

Veien fra Tromsø og til fødebyen Qaanaaq er lang, men den motsatte veien har vært enda lenger; fra den vesle byen helt nordvest i Grønland og til Ishavsbyen.

– Jeg studerte medisin i Århus i Danmark. Så hadde jeg turnustjeneste ved Dronning Ingrid Hospital i Nuuk, Grønlands hovedstad. I den fasen var det jo et poeng at jeg skulle rokere, og prøve meg innenfor ulike fag, men det var indremedisin som fascinerte mest og ble det jeg ønsket å spesialisere meg innenfor. Da tiden kom for å ta fatt på spesialisering, ville det naturlige sikkert være å gjøre også dette i Danmark. Men i Danmark er spesialiseringen enda mer «spisset» enn i Norge, og jeg hadde dessuten også et ønske om å få oppleve noe mer enn Danmark, så derfor var Norge nærliggende, og jeg var veldig glad for at jeg fikk et LIS-vikariat i Bodø, der jeg begynte på lungeavdelingen, forteller han.

I dag er det ti år siden han begynte til Bodø, og til Tromsø kom han første gang i 2018, fordi han av formelle grunner måtte fullføre utdannelsen ved et universitetssykehus..

– Jeg tilbrakte et år i danske Odense, der jeg arbeidet ved lungeavdelingen ved universitetssykehuset. Det var litt morsomt, fordi den vinteren var den første på 20 år der det falt snø i denne delen av Danmark. Jeg fikk faktisk gått et par turer på ski i løpet av det året, smiler han.

– Men skiføret er ikke spesielt stabilt i Odense?

– Nei, det er det ikke, så Tromsø er et tryggere valg. Det kjentes godt å kunne flytte nordover da vi kom hit i januar 2022. Tilgang på snø, fjord og fjell er viktig for meg, mener han.

Historiske sår

Sequssuna er konsekvent når han sier «i Grønland» der de fleste av oss andre sier «på Grønland».

– Vi pleide også selv å si «på Grønland», fordi Grønland er ei øy. Men Grønland er også et land, så derfor sier vi «i Grønland», selv om landet fortsatt ligger under dansk herredømme, forklarer han.

Grønland er fascinerende annerledes: Geografisk er landet tilknyttet det amerikanske kontinentet, mens det politisk er knyttet til Europa. Landet har vært underlagt Danmark i flere hundre år, og selv om «hjemmestyret» har blitt utvidet, får ikke grønlenderne styre egen utenrikspolitikk.

– Donald Trump var ikke den første amerikanske presidenten som ønsket å kjøpe Grønland, for det hadde flere av hans forgjengere også forsøkt på, og kjøpstilbud av et land og et folk er sårt og respektløs. Grønlands geografiske plassering er strategisk viktig, og dette har utfordret Grønlands selvstendighetsbevegelse, ettersom USAs interesser har vært så sterke. Dette er sårt for mange, og ikke minst gjelder dette historien til min egen fødeby. Da amerikanerne valgte å anlegge sin flybase i Thule, fikk lokalbefolkningen fire dager på seg til å flytte 150 kilometer lenger nord. Denne tvangsflyttingen ble i mange år omtalt som «frivillig», og selv om befolkningen senere har fått sin unnskyldning, så huskes jo historien fortsatt veldig godt, sier han.

Vis mer

Sequssuna Olsen trives som lege på lungeavdelingen ved UNN i Breivika, og har slått seg til ro i Tromsø sammen med sin kone, som er psykolog og også kommer fra Grønland. Sammen har de to døtre, som regner Nord-Norge som «hjemme». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Når vil Grønland bli selvstendig?

– Det er et veldig godt spørsmål! Blir man selvstendig når man blir økonomisk selvstendig? Grønland skiller seg ut fra andre sammenliknbare samfunn i verden, fordi urbefolkningen fortsatt utgjør majoritetsbefolkningen. Inuitspråket er det offisielle språket, og språket og kulturen er sterk, levende og i utvikling. Dette er det grunn til å være stolt av. Samtidig har Grønland sine utfordringer. Graden av høyere utdannelse er fortsatt for lav, så fortsatt er Grønland avhengig av fagfolk fra Danmark til viktige stillinger. Men utdanningsnivået har gått markant opp, og samfunnet har endret seg fra å ha vært et ensidig jeger- og fangstsamfunn på 1940-1950-tallet til at det i dag er et land med stor grad av selvstyre og med et høyere utdanningsnivå. Jeg tror selvstendighetsprosessen vil kreve tid, og jeg mener denne prosessen på skje på et bærekraftig grunnlag, sier han.

Historiske bånd

– Hva bør folk i Nord-Norge vite om Grønland?

– At det finnes historiske bånd mellom Nord-Norge og Grønland! Mange polare fangstfolk fra Nord-Norge hadde mange overvintringer i Grønland. Henry Rudi var blant disse, han som har legendestatus i Tromsø. Helge Ingstad tilbrakte også mye tid i Grønland. På 1950-tallet immigrerte dessuten en gruppe reindriftssamer fra Troms til Grønland. De slo seg ned innerst i Nuuk-fjorden, og målet var at virksomheten deres skulle inspirere grønlenderne til å begynne med det samme, og dermed gi Grønland flere næringer å leve av. Forsøket var ikke vellykket. Virksomheten døde ut med de samene som kom, og etter hvert blandet reinflokkene seg med villreinen i Grønland. Det finnes likheter mellom ulike urfolk i Arktis, men det finnes også viktige kulturelle forskjeller, påpeker han.

Vis mer

– Jeg bodde og jobbet et år i Odense etter endt utdannelse, men det føltes riktig å flytte nordover igjen. Jeg savnet snø, fjell, fjorder og åpne vidder, sier Sequssuna Olsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Mange av oss forbinder Grønland med manndomsprøven om å krysse landet på ski?

– Ja, det har jeg skjønt. Sannheten er at det ikke er så veldig mange som gjør dette, og blant de få som gjennomfører denne turen er nordmenn helt klart overrepresentert. Det tror jeg har med kultur og historie å gjøre, og at man ønsker å følge eksemplet til Fritjof Nansen. For uinnvidde kan turen se lett ut på kartet, men de fleste undervurderer topografien. Innlandsisen er 3.200 meter på sitt høyeste, påpeker han.

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post En historie om stolthet, sårhet og savn appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Tannlege Øyvind Skjeldal og kollegene har mer enn nok av oppgaver å fylle arbeidsdagene med. Foto: Per-Christian Johansen

Og tannlegebehovet er absolutt til stede.

– Vi trekker mange dårlige tenner, fastslår enhetsleder og tannlege Øyvind Skjeldal.

Infeksjon i tennene er nemlig en av de vanligste problemstillingene blant pasientene. Da blir ofte tanntrekking løsningen slik at nødvendig og akutt behandling kan gjennomføres uten fare for infeksjonsspredning fra munnhulen.

– Dette gjelder for eksempel hjertepasienter som skal opereres, samt kreftpasienter som har nedsatt immunforsvar i forbindelse med cellegiftbehandling, sier Skjeldal.

Eksterne, øremerkede midler

Tannlegesatsingen i sykehus ble etablert som et nasjonalt prosjekt i regi av Helsedirektoratet i 2012. UNN og St.Olavs hospital i Trondheim var først ut, og de senere årene har også andre sykehus kommet med i prosjektet.

Vis mer

Tannhelsesekretær Ellen-Anna Molund klargjør utstyr til neste pasient. Foto: Per-Christian Johansen

Finansieringen er det direktoratet som har stått for, med øremerkede midler til drift og utstyr. Nå vurderes det imidlertid om driften skal overtas av sykehusene selv. Ved UNN er tannlegene organisert under øre-nese-hals-avdelinga i Nevro-, ortopedi og rehabiliteringsklinikken.

– Etter planen skal tjenesten overføres til ordinær drift fra kommende år, men det jobbes med fortsatt finansiering over statsbudsjettet. Med tanke på UNNs nåværende vanskelige økonomi får vi håpe at ordningen med øremerkede midler fortsetter, sier Øyvind Skjeldal.

Stort behov

Uansett, behovet for tannleger ved sykehusene er det liten tvil om. Det ble også konkludert med i en evalueringsrapport gjort for Helsedirektoratet i 2019, der både ansatte og pasienter synliggjorde stor nytte av tjenesten.

Det samme er konklusjonen blant tannlegekollegiet ved UNN Tromsø. For dem er dagene fylt opp med pasienter, både polikliniske og ved akutte behov. Det er også pasienter som er innlagt over tid som har behov for tannpleie.

I tillegg til infeksjoner gjennomføres rotfyllinger, hull renses og tettes, mens tannsten fjernes.

– En annen oppgave vi har, er å bistå pasienter som sliter med søvnapné. Disse produserer vi skinner til, et par om dagen faktisk. Skinnene er et alternativ til pustemasker (CPAP) og sikrer friere luftveier under søvn, sier Skjeldal.

Vis mer

Produksjon av tannskinner til bruk på pasienter med søvnapné er blant arbeidsoppgavene tannlegene utfører ved øre-nese-hals-avdelinga. Foto: Per-Christian Johansen

Godt samarbeid

Han fremhever et godt samarbeid internt med avdelinger som har pasienter med tannhelsebehov.

– Vi har regelmessig pasienter som skal til cellegiftbehandling og som har behov for tilsyn av tannlege for å fjerne infeksjoner. Da er det veldig bra at dette tilbudet er nært, slik at de kommer raskt i gang med behandlingen, sier overlege Hanne Bersvendsen ved kreftavdelinga.

Anestesiavdelingen bistår på sin side det fylkeskommune tannhelsetilbudet to dager i uka med pasienter som trenger tannbehandling under narkose. Samtidig er det mange UNN-ansatte som fortsatt ikke er kjent med at sykehuset har egne tannleger.

– Vi har registrert en økende etterspørsel underveis. At dette har vært finansiert eksternt med øremerkede midler, har jo vært en gavepakke for UNN, avslutter Øyvind Skjeldal, som også bistår ID-gruppen til Kripos med identifisering av døde personer ved behov.

For pasienter innen psykisk helsevern ved UNN Åsgård er det en egen ordning i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune om et tilbud for disse.

The post Tannlegenes «ukjente» sykehusrolle appeared first on Pingvinavisa.

Bjørnar Klaussen (77) er en av de som har bidratt til at forskere i Tromsø nå kan presentere oppsiktsvekkende forskningsfunn: Friske kvinner i 50-åra har normalt lavere nyrefunksjon enn friske menn, men med alderen svekkes nyrene hos menn raskere. Ved fylte 72 år har menn dårligere nyrefunksjon enn kvinner!

– Det vi har funnet her gjør selvsagt at vi ønsker å forske mer, sier professor og overlege Toralf Melsom med et stort smil. Han er allerede i gang med å søke om forskningsmidler fra Helse Nord og UNN, som i 15 år nå har finansiert forskningsprosjektet RENIS.

Vis mer

Takket være tålmodig innsats fra denne gjengen, markerer Tromsø og UNN seg internasjonalt når det gjelder kunnskap om nyresykdom. Fra venstre sykepleier Aslaug Jakobsen ved forskningsposten, Bjørnar Klaussen som er frivillig innbygger i undersøkelsen, og til høyre Toralf Melsom, professoren som har ledet RENIS siden 2018. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Bjørn Odvar Eriksen startet prosjektet i 2007, og Melsom tok over ledelsen i 2018. Nå kan de dokumentere kunnskap om nyrefunksjonen hos menn og kvinner som ikke tidligere har vært kjent; For eksempel det at nyrefunksjonen hos begge kjønn avtar gradvis med alderen, selv hos friske, men at det skjer en raskere forandring hos menn. Menn passerer kvinner og får dårligere nyrefunksjon etter 72 års alder, uavhengig av bakenforliggende sykdom. Alle målinger er justert for kroppens størrelse, selvfølgelig, for å kunne sammenliknes.

Vil kunne endre definisjon

‒ Våre funn kan få betydning for hvordan nyresykdom heretter følges opp internasjonalt. I hele den vestlige verden består en stadig større andel av befolkningen av eldre, og det er predikert at nyresykdom i løpet av cirka 10 år blir blant de viktigste årsakene til nedsatt livslengde og død. Forebygging og god behandling gjør at stadig flere overlever hjerte-/karsykdom og kreft. I stedet utvikler mange nedsatt nyrefunksjon, det vil si kronisk nyresykdom. Derfor bør nyrene få mye oppmerksomhet. Kronisk nyresykdom er en økende helseutfordring og kan kalles en folkesykdom, sier Melsom. Han forklarer at nyresykdom kan forebygges på ulike måter, slik at færre pasienter utvikler nyresvikt og trenger dialyse.

Studien fra Tromsø følges nøye internasjonalt. Melsom er med i en europeisk arbeidsgruppe som med bakgrunn i blant annet RENIS-studien, argumenterer for å endre hvordan vi definerer grensene for kronisk nyresykdom. I henhold til dagens definisjon er kanskje tallene som brukes for høye siden veldig mange friske eldre får diagnosen.

Vis mer

Grafen viser utvikling av normal nyrefunksjon etter fylte 50 hos menn og kvinner. Normale nyrer filtrerer mellom 90-130 milliliter per minutt hos friske voksne, men avtar etter 40-50 års alderen. RENIS viser at kvinner har åtte milliliter per minutt lavere filtrasjon enn menn når de er 50 år. Ved fylte 72 år fungerer nyrene dårligere hos menn enn hos kvinner. Illustrasjon: RENIS

‒ Feildiagnostisering skaper unødig helseangst og henvisninger, noe som igjen skaper press på helsetjenesten, sier Melsom.

LES OGSÅ: Hyller kroppens arbeidshester!

Ekstra trygghet

Faktisk var det en helsebekymring som fikk Bjørnar Klaussen motivert for å delta i nyrestudien da han var 62 år gammel.

‒ Både min mor og broren min, som var tre år yngre enn meg, hadde nyresykdom og døde begge av nyresvikt. I tillegg har jeg hatt to onkler som fikk nyretransplantasjon. Jeg syntes derfor det lå en ekstra trygghet i å få delta i denne forskningen og dermed få litt grundigere oppfølging.

Undersøkelsene skulle vise seg å bli svært nyttige for tromsøværingen, selv om det ikke ble funnet noen indikasjoner på arvelig årsak for nyresykdom.

‒ Bjørnar var en av de mennene i studien vår som tapte nyrefunksjon raskere enn normalt, og hvor vi trolig har kunnet bremse på den utviklingen gjennom å behandle forhøyet blodtrykk, forteller Melsom.

Høyt blodtrykk, fedme, røyking og sukkersyke påvirker nyrene negativt. I tillegg tror vi forskerne at kosthold og lite mosjon øker faren for nyresykdom, men dette er foreløpig ikke dokumentert.

­‒ Det er uansett aldri for sent å endre livsstil, påpeker professoren.

Siden 2008 har Bjørnar Klaussen i tre ulike omganger ‒ i 2008, 2014 og i 2020 ‒ fått nyrefunksjonen sin grundig undersøkt. Hver undersøkelse tar omkring en halv dag per pasient. Derfor er det ekstra imponerende at så mange har valgt å fortsette å delta i studien.

Unik «følgeforskning»

‒ Den forskningen vi har fått gjøre her i Tromsø over et tidsrom på 15 år, er unik i verdenssammenheng. I alt ble det plukket ut 1.627 friske deltagere fra Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008. De var da mellom 50 og 62 år. Hele 75 prosent av dem har blitt fulgt opp i løpet av de 15 årene, og det har gitt oss unike data på hvordan nyrefunksjon taper seg ved økende alder. I den hittil siste målingen deltok 1.324 fra den opprinnelige gjengen, forteller Melsom med en blanding av stolthet og takknemlighet.

Vis mer

Overlege Toralf Melsom forklarer om nyrefunksjonen og hvordan den svekkes gjennom livet. Foto: Per-Christian Johansen

Det spesielle med RENIS-studien er at forskerne ikke har basert seg på å måle nivået av keratinin i blodet, som er den vanlige metoden for å undersøke nyrefunksjonen.

LES OGSÅ: Legger til rette for nyrepasienter.

‒ Måling av keratinin gir en rekke feilkilder i forhold til den sanne nyrefunksjonen. For eksempel vil en person med mye muskler ha mer kreatinin i blodet enn en som ikke er så godt trent. Derfor har RENIS siden starten i 2007 målt nyrefunksjonen på en mer nøyaktig måte. Forskningssykepleierne injiserer et kontraststoff, og tar deretter en ny blodprøve etter noen timer for å finne ut hvor mye nyrene filtrerer per minutt. Dette er årsaken til at hver undersøkelse tar så lang tid, i tillegg til at vi følger en standard protokoll slik at alt gjøres identisk fra gang til gang uavhengig av hvem som utfører undersøkelsen, forklarer Toralf Melsom.

Søker midler for runde fire

I sin neste RENIS-studie ønsker forskerne å se på sammenhengen mellom nyrefunksjon, helse og skrøpelighet i alderdommen.

‒ Er du klar for flere runder med forskning, Bjørnar?

‒ Jeg er klar! Nå som jeg er pensjonist har jeg god tid til å delta her, smiler han.

RENIS håper å få midler for å gjennomføre en ny undersøkelse av deltakerne sine i 2023-2024. Neste ordinære Tromsøundersøkelse er planlagt i 2024-2025.

Den siste studien ble for øvrig publisert i anerkjente Journal of the American Society of Nephrology tidligere i sommer.

The post Menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner appeared first on Pingvinavisa.

Driftsleder Vibeke Haukland ved UNN Narvik og kommunalsjef Ole Tobias Olsen fikk i forrige uke vist UNN-direktør Anita Schumacher, direktør Cecilie Daae, styreleder Renate Larsen og stabsdirektør Anne Stina Nordmo rundt på Nye UNN Narvik.

I den ene enden har «blålyskorridoren» allerede fått maling på veggene, gulvbelegget er lagt og akuttheisen opp til operasjonsstuene er i drift. I den andre enden legges fundamentet for det kommunale helsehuset som bygges sammen med sykehuset, og som får en åpen forbindelse mellom de to tjenestenivåene.

– Det er flott å se fremdriften for det som skal bli et fantastisk nytt sykehusbygg for Narvik og hele UNN, sa en tilfreds Anita Schumacher i forbindelse med omvisningen.

Vis mer

Her er ledelsen i Helse Nord (HN) og UNN på omvisning ved Nye UNN Narvik. Fra venstre: Anne Stina Nordmo, stabsdirektør HN, Ole Tobias Olsen, kommunalsjef og prosjektleder Narvik kommune, Vibeke Haukland, driftsleder og prosjektleder UNN Narvik, Celilie Daae, adm. dir. HN, Renate Larsen, styreleder HN og Anita Schumacher, adm. dir. ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Fortløpende gevinster

Det pågår en logistikkbragd i det omfattende byggeprosjektet, som foreløpig er helt i rute.

‒ Det arbeidet vi holder på med, høster allerede gevinster fordi vi oppdager hull i tjenesten som må dekkes – hjelper til hjelper, leder til leder – og gjør tiltak allerede nå. Og vi ser at dette funker. At vi er nødt til å få dette til, sier Ole Tobias Olsen.

‒ For eksempel kan vi fra den ene dagen til den andre lage samhandlingsfora på enkeltpasienter. Dette er fordelen ved å være små og jobbe tett sammen, forklarer Haukland.

Fremtidens helsetjeneste

Hun og Ole Tobias Olsen er prosjektledere for henholdsvis Nye UNN Narvik og Helsehuset, og holdt et felles foredrag for de nevnte Helse Nord-toppene og resten av deltakerne på konferansen «Framtidens helsetjeneste» som ble arrangert i Narvik nylig.

De to prosjektlederne samarbeider tett og planlegger sammen med en rekke deltakere fra egne organisasjoner hvordan de to helsetjenestenivåene skal dele på mange felles tjenester.

Og den aller største bragden som spesialist -og primærhelsetjenesten skal få til i Narvik, er å vise resten av landet hvordan fremtidens helsetjeneste skal se ut: Hvordan sykehus og kommuner bør samhandle for å skape gode forløp for pasienten. Slik utnyttes ikke bare helsekronene på en bedre måte, men pasienten unngår å møte på slitsomme og ofte ødeleggende hull eller stopp i tjenesten.

Vis mer

I «blålyskorridoren» er veggene malt og gulvbelegget lagt. Teknisk prosjektleder Tore Karlsen viser rundt i det nye akuttmottaket, hvor det teknisk ennå er mye som skal på plass før taket kan lukkes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Felles organisasjonsutvikling

Men det er ikke bare byggene som planlegges for felles funksjoner. Et felles samhandlingsprosjekt pågår mellom Narvik kommune og Nye UNN Narvik, som har drevet omfattende organisasjonsutvikling. Begge parter har lik medvirkning, og finner tjenester og områder hvor de må gjøre endringer for å samarbeide og dermed utnytte ressurser smartere.

For eksempel vil Narvik få en standardisert felles opplæring med spesialist- og primærhelsetjenesten, med samhandlings- og rapporteringsverktøy. Det er også etablert felles møtepunkter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i første linje, og hos beslutningstakere.

Vibeke Haukland gir så et eksempel gjennom en anonymisert pasienthistorie: Her samhandlet de ulike tjenestenivåene i Narvik tett, uten å lykkes tilstrekkelig. Ekstern spesialist ble nødvendig, men denne satt i Tromsø, som rutinemessig kalte pasienten inn til poliklinikken der. Pasienten var på dette tidspunktet svært dårlig, og reisen ville blitt svært krevende og kostbar. Teamet i Narvik fikk reisen erstattet med videokonferanse, som var så vellykket for alle parter at spesialisten umiddelbart erklærte at «Dette må vi gjøre mer av!».

Nye UNN Narvik snur dermed opp ned på tankegang så vel som tradisjoner.

Vis mer

Sykehusbygget er allerede på plass på Furumoen. I motsatt ende vil Helsehuset bygges, i forlengelse av sykehusbygget. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

God dataflyt

I det nye sykehuset legges det selvsagt opp til utstrakt elektronisk samhandling og bruk av velferdsteknologi.

‒ Vi ser på mange nye muligheter for dataflyt mellom behandler og pasient i alle tjenester, og mellom de som samhandler rundt pasienten, sier Haukland.

Prosessen med nytt sykehus startet tilbake i 2008. Nå er det bare et drøyt år igjen til prøvedriften av det nye sykehuset starter opp.

‒ Tett bygg for sykehuset er 17. oktober. Hvis alt går etter planen skjer det samme for Helsehuset litt ut i januar, sier teknisk prosjektleder Tore Karlsen ved UNN, som for anledningen er helsetoppenes guide på anlegget.

‒ Vi er svært stolte over at vi holder tidsplanen så godt, og at det i stor grad brukes lokale leverandører, noe som bidrar til dette. Betongelementene kommer fra Storsteinnes og fra Kjøpsvik, forteller Haukland.

Helse Nords ledelse er på byggeplassen i Narvik for første gang, og har nylig også besøkt byggeplassen i Hammerfest. De kunne stille gode spørsmål til hvilke løsninger som er valgt i Narvik. Karlsen redegjorde for hvordan de har jobbet for å lære av andres feil, og for å finne smarte løsninger for de funksjonene som skal inn ved det nye sykehuset.

For eksempel har de landet på to akuttmottak, selv om sykehuset er felles for både somatikk og psykiatri. Det psykiatriske akuttmottaket ligger i en parallell «blålyskorridor» med somatikken, men fysisk blir de alvorligst syke pasientene adskilt. Dette i samråd med brukerrepresentanter, som også har vært sentrale i utviklingen av det nye sykehuset.

SE VIDEO fra omvisningen her (Facebook).

Fakta: Sykehus, helsehus og helsepark

Nye UNN Narvik åpner høsten 2021 og har en prislapp på 2,679 milliarder kroner. I tillegg bygger Narvik kommune et Helsehus på rundt 7.000 kvadrat til i underkant av 400 millioner kroner, som blir en forlengelse av sykehusbygget. Den totale bygningsmassen er på ca 35.000 kvadratmeter.

På tomta på Furumoen planlegges også en helsepark, hvor teknologibedrifter som driver med innovasjon for helsetjenesten inviteres til å etablere seg. Slike bedrifter er avhengig av tett samarbeid med klinikere og øvrige brukere av produktene de skal utvikle, for å lykkes.

LES FLERE SAKER om det nye sykehuset i Narvik her!

The post Nybygg skaper stolthet i Narvik appeared first on Pingvinavisa.

Kjell Båtnes er strålende fornøyd med å få oppfølging av en fysioterapeut istedenfor en lege.

Vis mer

Hjelpen som spesialfysioterapeut Kim Reier Nielsen Martinsen kan gi Kjell Båtnes, er akkurat det han trenger slik situasjonen er nå. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Fysioterapeutens tilnærming til mine problemer sammenfaller helt med min. Det handler om å holde seg i aktivitet for å unngå at problemet blir verre! sier pensjonisten fra Nordreisa som ble operert i kneet første gang for over 20 år siden. Nå trener han flere dager i uka for å holde kneet i sjakk og kroppen i form.

Initiativ på e-post

Båtnes er bare en av snart 2.200 pasienter ved UNNs ortopediske poliklinikker i Tromsø, Harstad og Narvik, som de siste tre årene har fått sin oppfølging fra en spesialist på fysioterapi istedenfor på ortopedi.

Hele suksesshistorien starter i oktober 2020 med en enslig e-post. Den gikk til alle ledere ved ortopedisk avdeling i UNN. Avsender var fagutviklingsfysioterapeut Kim Reier Nielsen Martinsen, som var ansatt ved Fysioterapiseksjonen. Martinsen var bekymret i og med at covid-pandemien hadde ført til en langvarig stopp i den planlagte driften ved ortopedisk poliklinikk. Henvisningene hadde hopet seg opp og pasientene fikk lengre ventetid.

Martinsen foreslo at en del av de polikliniske behandlingene kunne utføres av fysioterapeuter, spesielt skader som handlet om menisk, mild artrose, skulderproblemer, uspesifikke knesmerter og korsbåndskader. Kort sagt: Pasienter som kan bli bedre gjennom trening.

Tidligere har fysioterapiseksjonen lyktes med jobbglidning ved å opprette en egen artroseskole for pasienter. Artrose blir også kalt slitasjegikt, et ord som indikerer at man skal holde seg i ro for å ikke «slite» mer på leddene. Fysioterapeutene vet at det er det motsatte; bevegelse og trening i kombinasjon med vektreduksjon, som gir best resultat.

‒ Det handler om å gi pasienten rett kompetanse til riktig tid. For en rekke problemer og smerter i knær, skuldre og andre ledd, har forskning vist at en konservativ tilnærming kan hjelpe pasienter med å bli bra. Det betyr at kirurgi ikke er aktuelt i første omgang. Ortopeden som vurderer henvisningene fra fastlegene, gjør en utsiling basert på kriterier vi har samarbeidet om. Allerede i innkallingen til poliklinikk får pasienten beskjed om at de er vurdert til fysioterapeut, forklarer Martinsen.

1.000 pasientmøter årlig

Tidligere behandlet fysioterapeutene i underkant av 200 pasienter i poliklinikken, da som regel for å følge opp pasienter etter en proteseoperasjon. I 2021 fikk de innvilget en prosjektstilling i jobbglidningsprosjektet med krav om å klare 850 pasientkonsultasjoner mellom 1. april og 31. desember. Det klarte de, og i 2022 ser det ut for at fysioterapeutene vil lande på rundt 1.250 pasientkonsultasjoner. Dette gjør at klinikkledelsen har besluttet at prosjektstillingen med fysioterapeut i ortopedisk poliklinikk, blir fast.

Vis mer

Kim Reier Nielsen Martinsen har vært initiativtaker til prosjektet med jobbglidning mellom fysioterapeuter og ortopedisk avdeling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

‒ Det har vært mye usynlig jobbing for å få dette til. Det er krevende å få forbedringsprosjekter til å lykkes, og rundt 70 prosent av slike prosjekter går som regel i vasken. Men her har alle, både ledere, ortopeder, LIS-leger, sykepleiere og helsesekretærer, vært opptatt av at vi skal få dette til! I tillegg hjelper det også litt at jeg har en master i helsefaglig utviklingsarbeid. Det gjør at jeg har hatt et sterkt fokus på å dokumentere effekten underveis. Vi har også hentet inn tilbakemelding fra pasienter, og jeg fikk økonomiavdelingen til å regne ut hva denne økte aktiviteten på poliklinikken ga oss i kroner og øre. De kunne fortelle at UNN i 2021 fikk inn nesten 900.000 kroner på dette, om du tar med egenandelen, sier Martinsen.

Veldig fornøyd

Kjell Båtnes har i hele sitt liv elsket å trene. Han røper at han også elsker mat, men at han er påpasselig med hvor mye han spiser hver dag. Summen av det hele er at 81-åringen fortsatt kjører intervalløkter på fjellturer, eller i seige oppoverbakker. Og han trener minimum tre ganger i uka.

‒ Så tar jeg som regel en styrkeøkt etter at jeg kommer ned fra fjelltur. Styrketrening er svært viktig for å stabilisere leddene, påpeker han.

Han vet at han er heldig som har klart å prioritere trening hele livet.

‒ Jeg har all mulig respekt for de som må legge om livsstilen. Å endre holdninger og adferd kan være like utfordrende som å rive ned Tromsdalstinden! Derfor er det så viktig å få oppfølging fra fysioterapeutene her underveis, mener han.

Båtnes får fra tid til annen en injeksjon med kunstig leddvæske i kneet, for å redusere smerter og gi det litt mer smøring. Dette er også noe fysioterapeutene gjør i samråd med ortoped, etter å ha blitt lært opp i prosedyren av ortopedene.

‒ Sist jeg fikk en sånn sprøyte ble jeg så ovenpå at jeg kjørte på med en litt for lang tur. Da fikk jeg vondt. Men bevegelse er generelt den beste medisinen så lenge den foregår på et noenlunde snilt underlag, sier Båtnes.

Han sverger til gode sko og spesialsåler som demper trykk. I tillegg går han alltid med staver. Både for å aktivere hele kroppen når han går oppover, og for å ha bedre støtte når han skal ned igjen.

Kan henvise tilbake

‒ Når det gjelder undersøkelse og trening, så har vi fysioterapeuter god kompetanse. Men om det er tilfeller der vi ikke kommer i mål, har vi selvsagt ortopeden i bakhånd. I noen tilfeller henviser vi pasienten tilbake dit, sier Martinsen, og understreker at fysioterapeutene er helt avhengige av samarbeid med ortopeder, sykepleiere og helsesekretærer for at denne jobbglidningen skal fungere.

Han legger ikke skjul på at samarbeidet også har mye å si for trivselen på jobb, og at fysioterapeutene gjennom jobbglidning får nye utfordringer og mer varierte oppgaver.

‒ Vi tror på ingen måte vi er ortopeder, og på enkelte områder har dette medført en bratt læringskurve. Men det er veldig gøy likevel! konkluderer initiativtakeren.

Vis mer

Spesialfysioterapeutene Simen Bringsli Christiansen (til venstre) og Kim Reier Nielsen Martinsen sammen med pasient Kjell Båtnes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Martinsen har allerede forelest om UNN-prosjektet for flere av helselederne her til lands. Andre sykehus ønsker å lære mer om forbedringsprosjektet i UNN, og tar jevnlig kontakt for å selv kunne implementere det.

Kortere ventetid

Når fysioterapeutene overtar polikliniske konsultasjoner fra ortopedene, får disse frigitt tid til å hjelpe andre pasienter. Antallet fristbrudd lå svimlende høyt for ortopedipasientene under covid-pandemien. Nå er poliklinikken mer eller mindre ajour. Prosjektet fikk allerede i fjor høst Helse Nords utmerkelse for utmerket forbedringsarbeid for 2021.

‒ Jeg kan bare bekrefte at dette prosjektet er vært vinn-vinn for alle parter, også oss ortopedene, sier Anders Hennig som er overlege ved ortopedisk avdeling.

Han forteller ortopedene nå kan bruke sin tid på andre pasienter, for eksempel de som trenger operasjon. Dette fører til at den totale ventetiden for denne pasientgruppen går ned. Hennig har ikke noe svar på hvorfor ikke noen har tenkt på å gjøre dette tidligere.

‒ Det handler rett og slett om å tenke annerledes og se nye løsninger. All honnør til Kim for initiativet!

The post Jobbglidning har gitt enorm gevinst appeared first on Pingvinavisa.

– Hjemmet vårt er preget av både polske- og norske tradisjoner. For oss har dette vært så naturlig at det nesten er litt vanskelig å peke ut konkrete eksempler. Tvillingsguttene mine snakker jo tromsødialekt, men de snakker polsk også, og trives veldig godt med å reise på sommerferie til mormor i Katowice, forteller hun.

– Men hvorfor har du fornorsket navnet ditt?

– Det har bare praktiske årsaker. På alle mine skilt står det «Margrethe». I hverdagen var det ingen som kunne uttale navnet mitt riktig, og langt mindre skrive det, smiler hun.

Vis mer

– Jeg fornorsket navnet mitt da ingen av dem jeg omgås med til daglig var i stand til å uttale det polske navnet mitt, smiler Margrethe. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Fant kjærligheten

Hvorfor flytter man egentlig fra ett land til et annet? Margrethe sin grunn er den vanligste av alle: Hun forelsket seg.

– Jeg møtte min mann i 1997, da han hadde et studieopphold i Polen, og vi giftet oss i 2003. Siden har vi flyttet mye som følge av utdannelse – både hans og min – og da vi kom til Tromsø i 2009 var det fordi han skulle spesialisere seg innen nevrologi, forteller hun.

Samtidig som han gjennomførte spesialisering i Tromsø, tok hun videreutdanning i Bergen. Hun var idrettsutdannet i Polen, men kom til Norge i 2004, før Polen ble med i EU. Derfor var det nødvendig å legge opp et ganske omfattende løp for videreutdanning – først for å få godkjenninger – og etter hvert bygge høy kompetanse som fysioterapeut.

Arbeidsmiljø, utdanning og forskning

– Var det meningen at dere skulle slå dere ned i Tromsø for godt?

– Nei, det var det absolutt ikke! Ingen av oss har jo noe tilknytning til Tromsø, for min mann kommer fra Tønsberg. Derfor var planen at vi ikke skulle bli her lenger enn ett år, sier hun.

– Hvorfor har dere blitt?

– Fordi vi trives! Arbeidsmiljøet ved UNN er godt, og det er veldig godt tilrettelagt for utvikling av kompetanse, videreutdanning og forskning. Dette poenget synes jeg godt kunne hatt mer oppmerksomhet, for selv om hverdagen ofte handler om kostnadskontroll og innsparinger, har vi likevel gode muligheter til å bygge kompetanse som på sikt kommer både sykehuset og pasientene til gode, sier hun, og forteller at både hun og hennes mann har tatt fatt på doktorgrader mens de har vært ansatt ved UNN.

Pleier familiene i feriene

Det å leve langt unna sine egne røtter, har sine utfordringer – og særlig kan savnet merkes etter at man blir foreldre.

– Vi har ingen slektninger som på kort varsel kan komme og hjelpe oss, for eksempel, hvis spesielle situasjoner skulle oppstå. Av og til kjenner jeg litt på dette som et savn. Men vi har nettverk, bevares, både i form av kollegaer, venner og naboer. Vi får barnevakt hvis vi skulle trenge det, og også annen hjelp. Dessuten prøver vi å utnytte feriene til å pleie kontakt med familie, forteller hun.

Reisemålet for sommerferien er Katowice, og mormor. På vei til og fra Katowice går turen innom Tønsberg og besøk hos farmor. Påskeferien tilbringes hos farmor.

– For oss er det veldig greit å tilbringe påsken i Tønsberg. Vi har ikke tradisjoner for skiturer, appelsin og påskefjell, smiler hun.

– Hvilke polsk/norske tradisjoner har dere?

– Jula preges jo av en blanding av Polen og Norge. Ribbe hører med, men det gjør også den rødbetsuppa som er så viktig i Polen. Vi markerer den polske nasjonaldagen, 3. mai, men ikke på samme måte som Norge markerer 17. mai. Å gå i tog er noe vi forbinder med kommunismen, så det styrer de fleste polakker unna, forteller hun.

Vis mer

– Det er veldig stor forskjell mellom ulike polakker som jobber i Norge, og vet ikke om det finnes noe eget polsk miljø. Selv har jeg jo familien min i Tromsø, og det er mitt viktigste miljø, mener Margrethe. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Kunnskap om Polen

I dag er det mange år siden kommunismen falt og tidligere østblokkland åpnet seg mot vest. Polske byer som Gdansk er blitt populære feriemål for norske turister.

– Nordmenn har egentlig ganske god kunnskap om Polen, så jeg vet ikke om jeg vil si at det finnes «hemmeligheter» nordmenn burde visst om, sier hun.

– En svært stor andel av arbeidsinnvandrerne til Norge kommer fra Polen. Betyr dette at det finnes et eget polsk miljø her?

– Jeg kjenner til en del andre som kommer fra Polen, og jeg hilser selvsagt når jeg møter noen, men jeg er ikke del av noe polsk miljø. Jeg tror dette kommer av at jeg har min familie i Tromsø. Kanskje er det annerledes med de polakkene som jobber i anleggsbransjen, og som har familien hjemme i Polen som de langpendler til. Jeg vet ærlig talt ikke, sier hun.

LES MANGE FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!

INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der drøyt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post UNN har gitt Margrethe store utviklingsmuligheter appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Ine Mari Heggebakk har jobbet 14 år som sykepleier i sengeposten ved NKØØ. Hun er nå ny rådgiver i NOR-klinikken, og jobber med diverse forbedringsprosjekt. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Hun fikk knapt sagt «hei» før hun satt dypt inne i mange samtidige prosesser og prosjekt som pågår i klinikken nå.

Heldøgnsprosjektet

‒ Jeg kom rett inn i Heldøgnsprosjektet, som handler om forbedring av heldøgnsdrifta i hele NOR-klinikken. Enkelt forklart handler dette om alt: Om drift, turnover og ikke minst rekruttering. Så har jeg også fått en rolle i Læringsnettverk runde 2, hvor deltakere skal lære forbedringsmetodikk. Jeg skal bistå med å følge opp forbedringsprogrammet for poliklinikkene. Og så sitter jeg i et prosjekt som skal innføre CheckWare (digital pasientmedvirkning) for revmapasienter, ramser hun opp.

Hun poengterer at Heldøgnsprosjektet er et av de viktigste satsingsområdene i NOR-klinikken.

‒ Vi har svært høy turnover i flere av døgnenhetene i klinikken, og min jobb er blant annet å kartlegge hvor stor denne turnoveren egentlig er, og hvorfor det er slik.

Etter de første ukene konkluderer Heggebakk med at den nye jobben har levd bra opp til forventningene.

 ‒ Og jeg har nok kjent på enda flere utfordringer enn de jeg først tenkte jeg skulle inn i. Mye på grunn av den økonomiske situasjonen som UNN befinner seg i, sier hun.

Verdifull erfaring

Rådgiveren synes det er verdifullt å ha med seg så mange år fra sengeposten, når hun skal bidra til å utvikle hele klinikken videre.

‒ Jeg har mye erfaringsbasert kunnskap som kan lønne seg i prosjekter rettet mot avdelingene. Jeg har sett hva slags innfallsvinkel som lønner seg, og hvordan man bør jobbe. Mye handler om å ha respekt for det arbeidspresset som avdelingene er utsatt for, og at det man kommer ut med gir god nytteeffekt for de som jobber der.

Hun legger ikke skjul på at det å skulle jobbe med forbedringsarbeid er enklere nå hvor hun har en mer forutsigbar hverdag.

‒ I sengepost er det hele tiden drifta som styrer hva som skal skje den dagen, og det er betydelig vanskeligere å skulle prioritere forbedringsarbeid ved siden av den.

Heggebakk er opprinnelig fra Mo i Rana, men kom til Tromsø i 2005 for å studere sykepleie. Hun begynte på UNN da hun var ferdig utdannet sykepleier i 2008. Underveis i studiet traff hun han som nå er ektemann, og sammen har de to døtre på seks og åtte år. Den eldste spiller fotball, og på fritiden er Heggebakk fotballtrener for datterens lag. I tillegg liker hun å holde seg i form selv, slik at mye av fritiden går med til trening og aktivitet.

Kompetanseflukt

På jobb brenner Heggebakk ekstra for å lage en arbeidshverdag som gjør at sykepleierne har lyst til å bli i yrket og på en sengepost som for eksempel NKØØ.

‒ Forskning viser at én av seks nyutdannede sykepleiere ryker ut av yrket altfor tidlig. Det er en stor utfordring. Vi må lage en arbeidshverdag som gjør at sykepleiere har lyst til å være på en sengepost. At flere ser hvor viktig erfaringen derfra er, at man kan stabilisere og bygge opp kompetanse før man eventuelt starter på videre utdanning.

Hun føler overhodet ikke at hun i sin nye stilling er en del av den mye omtalte kompetanseflukten fra helsetjenesten.

‒ Det er noe annet å søke nye utfordringer etter 14 år, enn å gå ut av yrket som nyutdannet. Erfaringen jeg har fra disse årene får jeg nå bruke på en ny måte for UNN.

I tillegg planlegger hun å ta på seg ekstravakter for å holde det kliniske ved like.

‒ Jeg savner allerede pasientkontakten, og de mange gode kollegaene mine ved NKØØ, smiler hun.

Stort miljø

Nå er hun en del av et mye mindre arbeidsmiljø enn det hun er vant til. Heggebakk er en av totalt tre rådgivere i NOR-klinikken. Men kontaktflaten ut i NOR-klinikken er i ferd med å bli betydelig, da hun jobber mye sammen med ulike ledere og fagutviklingssykepleiere.

‒ Jeg trives allerede veldig godt blant de nye kollegaene mine, og er blitt tatt godt imot, sier Heggebakk.

The post Fra sykepleier til rådgiver appeared first on Pingvinavisa.

– Jeg er norsk statsborger nå, jeg er godt integrert og jeg kjenner meg endelig trygg. Trygghet er noe jeg har savnet hele mitt liv, så derfor har jeg det veldig godt nå, forteller han.

Lang konflikt – lang reise

Barzan vokste opp i byen Kobani på grensa mellom Syria og Tyrkia, og i løpet av sitt korte liv har han rukket å komme på nært hold av det meste av all djevelskap menneskeheten har klart å påføre kloden vår – territorielle konflikter, religiøse konflikter og et supermaktspill der både Russland og USA bidrar for å holde situasjonen «under kontroll».

Han måtte legge ut på en lang flukt som til slutt brakte ham til Tromsø og som gjorde at han i 2021 kunne begynne som apotektekniker på Sykehusapoteket ved UNN i Breivika.

– Vi har jo aldri følt oss som en del av Syria, og har alltid levd med denne konflikten. Og så har vi måtte leve med konflikten med Tyrkia, som har et anstrengt forhold til kurdere, forklarer han.

Vis mer

Barzan Alo savner hjemlandet sitt Kurdistan, men vet han ikke kan reise tilbake dit. I stedet håper han å kunne ta imot familien i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I 2014 ble livet uutholdelig. IS ankom byen, og i løpet av noen korte måneder ble i praksis hele Kobani lagt i grus. Unge Barzan la på flukt.

– Først reiste jeg til Tyrkia, men der var det egentlig ikke så mye tryggere å oppholde seg. I Tyrkia kan du si at du er kurder, men ikke at du kommer fra Kurdistan, fordi dette ikke er anerkjent som egen stat. Og jeg skjønner jo at Tyrkia vil beskytte seg selv, men jeg skjønner ikke at noen på alvor mener at alle 40-50 millioner kurdere er terrorister, bemerker han.

Han reiste videre.

Som én av 45 mennesker tok han seg til ei gresk øy i en liten plastbåt som ikke var mer enn ni meter.

– Etterpå gikk jeg til Makedonia, Serbia, Kroatia, Slovenia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og til slutt til Norge, forteller han.

– Gikk?

– Ja. Noen ganger reiste jeg med buss og tog, men jeg gikk veldig mye. He-he. Veldig, veldig mye…

Tvangssendt til Kåfjord

I Norge ventet en lang tilværelse på asylmottak.

– Det tok 1,5 år før jeg fikk oppholdstillatelse, og jeg bodde på mottak i både Oslo, Elverum og Lillehammer. Jeg har en bror som bodde på mottak i Sandnessjøen, og dit havnet også jeg, forteller han.

Da han endelig fikk oppholdstillatelsen, ble han tvangssendt til Kåfjord – av alle steder.

– Jeg kom til Kåfjord i 2017, og da ble jeg virkelig redd.

Vis mer

Barzan har fortsatt en drøm om å utdanne seg til å bli farmasøyt, selv om han nå har en pause i utdannelsen, for å jobbe og tjene penger – også til å sende til familien i Kurdistan. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Redd? Du som har opplevd bombing fra to sider av en konflikt hele verden frykter?

– Ja, Birtavarre var så lite og fremsto så øde i sin stillhet. Men det var der jeg egentlig begynte utdannelsen min. Det var der jeg møtte Rita, norsklæreren min, som hadde sånn tro på meg, selv om jeg ikke fikk godkjent noe av skolegangen jeg hadde fra før av, og derfor måtte begynne helt på nytt. «Du kan fortsatt studere, du er fortsatt ung, dette klarer du,» pleide hun å si. Hun lærte meg norsk ganske raskt, og jeg fortsatte på videregående skole i Nordreisa. Jeg ble utdannet som apotektekniker på Breivika i 2020, og senere tok jeg påbygning på Kvaløya videregående skole. Men jeg er fortsatt veldig glad i Kåfjord, og pleier dra dit på besøk, forteller han.

Pause i utdannelsen

Han regner seg i dag som en del av Norge, og han har fortsatt ikke gitt opp drømmen om å bli farmasøyt.

– Men akkurat nå har jeg en pause i studiene, for å kunne jobbe ved Sykehusapoteket og tjene penger. For meg betyr det mye å kunne sende penger til den delen av familien som fortsatt bor i Kobani. Faren min har klart å bygge opp igjen det huset som ble knust under bombingen, og det synes jeg er ganske imponerende.

– Du har fortsatt kontakt med familien din?

– Ja, vi snakker på telefon – hver eneste dag – minst én time hver dag. Foreldrene mine sier at de ikke får sove hvis de ikke har fått snakket med meg først, smiler han.

Vis mer

– Jeg føler meg som en del av Norge. Jeg er integrert, og føler meg trygg, sier Barzan Alo. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Han innrømmer at han savner Kobani. Familien, men nesten enda mer jorda, omgivelsene, elva, oliventrærne – alt det som skaper lukter og synsinntrykk som du bringer med deg resten av livet.

– Jeg kan jo ikke reise til Kurdistan selv, men jeg håper å kunne ordne det sånn at familien kan komme på besøk til meg her i Tromsø. Det er veldig mye som må ordnes for at dette skal gå i orden, og jeg må jo gjøre det selv. Jeg har jo ikke lenger noen flyktningkonsulent som kan hjelpe meg. Dette er ulempen med å ha status som norsk statsborger, smiler han.

FLERKULTURELLE UNN:

NAVN: Barzan Alo

ALDER: 24

SIVILSTAND: Singel

BOSTED: Tromsø

STILLING: Apotektekniker

HJEMSTED: Kobani, Kurdistan

OM HJEMSTEDET: Kobani ligger på grensa mellom Syria og Tyrkia, og har offisielt et folketall på rundt 45.000 innbyggere. I perioden mellom september 2014 til januar 2015 var byen under beleiring av Den islamske stat (IS). I løpet av denne perioden ble særlig den østlige delen av byen ødelagt og store deler av befolkningen drevet på flukt. Byen befinner seg på det som en gang var en svært sentral jernbanestrekning – mellom Berlin og Bagdad. Utformingen av byen har historisk sett hatt både tysk og fransk innflytelse.

ANBEFALINGER: Kobani er stadig under gjenreisning, men dette er likevel fortsatt en urolig del av verden som ikke anbefales for turistbesøk.

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!

BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der drøyt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).

The post Endelig på hjemmebane appeared first on Pingvinavisa.

Stiftelsen «Aktiv mot kreft» finansierer et eget containerbygg, alt av treningsapparater, digitale verktøy og full drift av Pusterommet med fire ansatte i til sammen 2,5 stillinger fram til 2025.  Det er meningen at treningstilbudet skal inn som en vanlig del av kreftbehandlingen ved UNN, og etter 2025 overtar UNN det økonomiske ansvaret.

Pusterommet – som skal hjelpe kreftpasienter før, underveis og etter kreftbehandling – åpner offisielt den 28. oktober.

Vis mer

Eksempel på aktivitet ved Pusterommet på St. Olavs hospital i Trondheim. Snart åpner tilsvarende tilbud ved UNN Tromsø. Foto: Ole Martin Wold

‒ Innsatsen som Helle Aanesen og stiftelsen har lagt ned for å realisere dette første Pusterommet i Nord-Norge, er vi veldig takknemlige for. Tross liten støtte fra lokalt næringsliv – og heller ikke ledig plass inne på sykehuset for å få dette til – så har ikke «Aktiv mot kreft» gitt oss opp forteller, Anne Ringheim.

Hun er seksjonsleder for fysioterapiseksjonen ved UNN, som skal ha ansvaret for drift av Pusterommet.

Sammen med Grete Waitz

«Aktiv mot kreft» ble etablert i 2007 av Helle Aanesen og den kjente maratonløperen Grete Waitz (1953-2011). Målet var å la pasienter få tilbud om persontilpasset trening som en del av kreftbehandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Til nå har stiftelsen etablert 18 slike Pusterom i tilknytning til kreftsykehus i Norge. Ett i Bergen, ett i Trondheim og de øvrige i Sør-Norge.

UNN ble kontaktet første gang allerede i 2009, siden «Aktiv mot kreft» ønsket å etablere et Pusterom for de nordnorske kreftpasientene. Men verken da det nye pasienthotellet eller PET-senteret ble bygget, ble det mulig å frigjøre plass i sykehuset til et slikt treningsareal.

«Aktiv mot kreft» opererer overalt i landet utelukkende med støtte fra næringslivet, gaver fra stiftelser og arrangement og donasjoner fra frivillige. Pusterommet i Tromsø blir det 19. i landet, og er altså det første Pusterommet «på boks» ‒ fordi det er laget av containere.

Bygget er plassert på den parkeringsplassen rett nord av C-fløya, og er satt sammen av syv containere som er lakkert utvendig i Pusterommets turkise farge.

Vis mer

Med turkis farge er Pusterommet lett gjenkjennelige i omgivelsene på nordsida av UNN i Breivika, like nedenfor den kommunale legevakta. Foto: Per-Christian Johansen

Innvendig er det garderober, kjøkken, kontor, et spinningrom og et styrketreningsrom. Store vinduer fra gulv til tak slipper inn masse lys og en flott utsikt over Tromsøysundet.

Dokumentert effekt

‒ Trening i forbindelse med kreftbehandling har dokumentert positiv effekt. Selv om du aldri har trent før i hele ditt liv, blir du nå oppfordret til å begynne å trene før du starter selve kreftbehandlingen. Trening og den formen du er i har mye å si for hvordan kroppen tar imot behandlingen, forklarer fysioterapeut Rikke Børsting, som blir en av to fulltidsansatte fysioterapeuter ved Pusterommet.

I tillegg er klinisk ernæringsfysiolog Merete Theodorsen og helsesekretær Tove Hals Bjelland ansatt i hver sin 25 prosents stilling. Samtlige har spisskompetanse i å følge opp kreftpasienter.

‒ Pusterommet er et tilbud til kreftpasienter både som pre-habilitering – det vil si trening før kreftbehandlingen starter – oppfølging mens de er under behandling, og rehabilitering etterpå. Dette er også et tilbud til pasienter med senskader som følge av kreftbehandling, forteller Anne Ringheim.

Pusterommet i Tromsø er i tillegg utstyrt med kamera og digital oppkobling slik at alle kreftpasienter kan få hjelp til persontilpasset trening og delta på fellestimer, uansett hvor i landsdelen de bor.

‒ De aller fleste nordnorske kreftpasienter er jo innom sykehuset her i forbindelse med kreftbehandlingen, og kan møte oss fysisk da. Men alle tilbud vi har er også digitale, slik at du ikke trenger å komme hit til Tromsø for å få tjenester fra Pusterommet, sier Børsting.

Vis mer

Rikke Børsting (til venstre) og Merete Theodorsen er to av i alt fire ansatte som deler på 2,5 stillinger finansiert av «Aktiv mot kreft». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Fastleger kan henvise

Nå starter arbeidet med å gjøre tilbudet kjent, spesielt blant legene. Alle leger med kreftpasienter, også fastleger, kan henvise pasienter til Pusterommet.

‒ Etter kartlegging får pasienten tilbud om et persontilpasset treningsopplegg. Ved behov kobler vi også på ernæringsfysiologen, forklarer Rikke Børsting.

‒ Ved kreft kan pasienter ha ulike utfordringer knyttet til matinntak, og det er ønskelig å forebygge underernæring ved å tilby individuell oppfølging, sier klinisk ernæringsfysiolog Merete Theodorsen.

‒ Vi har som mål at det skal gi god energi å få et slikt pusterom i hverdagen sin. I tillegg senker Pusterommet terskelen for å komme i gang med trening, siden du her utelukkende treffer andre pasienter i samme situasjon, sier Børsting.

Milliongave

«Aktiv mot kreft» opplyser at etablering av selve Pusterommet, minus det UNN betaler av infrastruktur, kommer på drøyt 10 millioner kroner. Dette inkluderer bygg, treningsapparater og digitale verktøy. Gave til drift de første tre årene kommer i tillegg, og utgjør drøyt 5,5 mill. kr.

‒ For oss er dette det mest kostbare Pusterommet vi noen gang har etablert, så dette en stor gave i vår verden. Men vi er også innmari glade for at pasientene i nord endelig får dette tilbudet, og ikke minst for at de involverte ønsker å gjøre det til verdens fineste og beste Pusterom! Dette blir bra, sier Helle Aanesen, daglig leder i «Aktiv mot kreft».

Følg Pusterommet UNN Tromsø på Facebook!

The post Et etterlengtet Pusterom appeared first on Pingvinavisa.

– Etter så mange år på UNN er jeg blitt en av veteranene her. Jeg kjenner alle, og de aller fleste kjenner meg. Jeg tror de fleste forventer at jeg skal være ironisk, pratsom og ha et veldig aktivt kroppsspråk. Ja, og dette at jeg gjerne snakker før jeg tenker meg om først, smiler hun.

Store kontraster

Kontrastene mellom det solfylte Brasil og det kalde Arktis, er store – og det var ikke gitt at det skulle ende godt for henne, og at hun skulle finne seg til rette i sitt nye hjemland.

– Det var jo et kjærlighetsforhold som brakte meg til Tromsø, og etter hvert også til UNN. Å drive pendling eller å pleie et langdistanseforhold var jo ikke aktuelt, så derfor flyttet jeg hit. Jeg ble advart på forhånd, og fikk beskjed om at jeg helst burde komme hit på sommeren for at ikke kontrastene skulle bli for store. Så jeg kom i mai. Likevel lå det ti centimeter snø på bakken. Den opplevelsen var….hva skal jeg kalle det….eksotisk, flirer hun.

Vis mer

De første 10 årene på UNN jobbet Mithan som renholder. De siste fem har hun vært kostvert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Senere skulle Mithan bli et eksempel på at motsetninger tiltrekker hverandre, ikke bare mennesker imellom, men også inni hver enkelt av oss, som henne, den varmblodige latineren som likevel blomstrer i de kjølige omgivelsene hun har valgt å bli stedfast i.

– Jeg har funnet meg veldig godt til rette i Tromsø. Jeg fryser mindre enn det jeg hører ekte nordlendinger gjør, og jeg sover gjerne med vinduet åpent året rundt. Mørketida har jeg ingenting imot. Den synes jeg er magisk, erklærer hun.

Savner spontaniteten

Hun elsker fortsatt Brasil, og besøker hjemlandet ved jevne mellomrom, omtrent annet hvert år. Kanskje kunne det ha vært oftere.

– Jeg har ikke lenger foreldre i hjemlandet. De har flyttet til andre land, så derfor har tilknytningen min blitt ganske annerledes enn hva den ville ha vært hvis jeg hadde hatt dem å besøke. Men jeg er jo stolt av Brasil, og ikke minst av Paraiba, som jeg regner som hjemstedet mitt. Jeg er født i Minas Gerais, som er en delstat i sørøst, men vokste opp i Paraiba, som ligger i nord. Paraiba er fattigere og har for de fleste derfor lavere status, men det er til Parabia folk ønsker å reise på ferie. Parabia har et bedre klima, og er ikke minst mye tryggere enn millionbyene Rio de Janeiro og Sao Paolo, sier hun.

– Hva savner du mest med Brasil?

– Det spontane og ærlige – og det aktive kroppsspråket. Jeg er ikke av den typen som savner den brasilianske fotballen. De høylytte diskusjonene om fotball, politikk og religion har jeg alltid holdt meg unna. Jeg forbinder det bare med støy! Noen synes dette er rart. Men er det egentlig så mye rarere enn at jeg også kjenner mange nordlendinger som ikke liker torsk?

Vis mer

– Jeg har jobbet på UNN i 15 år nå, og er en veteran. Folk kjenner meg, og vet at jeg er en som prater før jeg tenker, smiler Mithan. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Elsker det klasseløse

– Hva er det du synes er bedre med Norge enn Brasil?

– At dette er et klasseløst samfunn. Det er det aller beste med Norge. I de ti første årene jeg jobbet på UNN, jobbet jeg på renhold, før jeg gikk over til å bli kostvert. På et av besøkene mine i Brasil håndhilste jeg, og flere bemerket at hendene mine var blitt så grove. Jeg forklarte hva jeg jobbet med, og de betegnet dette som slavearbeid. Sånn er det i Brasil. Hvis du jobber som lege, gjør du ikke manuelt arbeid. Du ansetter folk til å ta seg av hagestell, barnepass, renhold, bassenghjelp – og så videre. Å ha fem ansatte er ikke uvanlig. Jeg er vokst opp i dette klassesamfunnet, i en familie som drev klesbutikk, forteller hun.

– Men i Norge er vi ikke særlig god på samba?

– Nei, og jeg vet at mange i Norge forbinder Brasil med karnevalet i Rio og med samba. Jeg har vært med på alt dette, men Rio er ikke den eneste byen som arrangerer samba. Det skjer over det meste av landet, til forskjellige tider fra delstat til delstat, og ikke bare med samba som musikkform. Jeg danser fortsatt, men jeg går mindre ut i Tromsø enn jeg gjorde da jeg bodde i Brasil. Det har med prisnivået å gjøre. Til gjengjeld har jeg brasilianske venner jeg har det moro sammen med, sier hun.

Selv om hun har funnet seg til rette i Nord-Norge, er det deler ved den norske kulturen hun ikke har planer om å bli en del av.

– Jeg husker jeg syntes det var så rart å få spørsmål om hva jeg hadde planer om å gjøre i helga – eller når jeg hadde ferie. Etter hvert forsto jeg at det ligger en forventning om at man skal legge planer om å male eller pusse opp huset sitt! Og ærlig talt, dette er en tradisjon jeg ikke har tenkt å bli en del av. Så derfor svarer jeg veldig greit. Når jeg får spørsmål om hva jeg skal gjøre når jeg har fri, så er svaret at da har jeg tenkt å være fri!

FLERKULTURELLE UNN:

NAVN: Mithan Higraff

ALDER: 45 år.

SIVILSTAND: Separert, sønn på 13 år

BOSTED: Tromsø

STILLING: Kostvert

HJEMSTED: Joao Pessoa, Brasil

OM HJEMSTEDET: Joao Pessao har 670.000 innbyggere og er hovedstad i delstaten Paraiba. Byen ble grunnlagt i 1585 og er Brasils tredje eldste by. Byen har eget universitet, og i Paraiba dyrkes sukkerrør i tillegg til at du finner en viss industriell virksomhet. Men den aller viktigste næringen er turismen.

ANBEFALINGER: For en turist er Paraiba og Joao Pessoa et fantastisk reisemål. Byen har rundt 40 kilometer med strand og en rekke øyer, i tillegg til severdigheter i form av historisk arkitektur. Du vil oppleve mye og levende kultur gjennom hele året, men karnevalet i februar står selvsagt i en særstilling.

BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!

The post Kostvert med sambarytme appeared first on Pingvinavisa.

«Har du drevet lenge med noe som fungerer, da er det på tide å tenke nytt!»

Dette er en av Arthur Revhaugs læresetninger, ifølge hans tidligere kollega Kristoffer Lassen.

Lassen var en av flere foredragsholdere under avslutningsseminaret for Revhaug, som ble arrangert forrige uke. Å få et avslutningsseminar er ikke alle forunt. Men Revhaug er ingen hvem som helst i UNN og UiT.

Vis mer

Arthur Revhaug sammen med Rolv-Ole Lindsetmo som var konferansier under avslutningsseminaret. Lindsetmo overtok som sjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) ved UNN etter Revhaug. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

En av de store innen norsk kirurgi, er merkelappen han har med seg etter et langt yrkesliv. Fra han ble ansatt ved daværende RiTø i 1978 til han nå er professor emeritus, har Revhaug markert seg som både kirurg, forsker, leder, underviser – og medmenneske.

– Arthur lå langt foran som moderne kirurg allerede på 90-tallet, fastslo Kristoffer Lassen.

Arthur som leder

Både kollegaer fra ulike epoker og familie var samlet for å følge avslutningsseminaret for Arthur Revhaug. Det ble en dag med fokus på både fortid og framtid. En dag for fag og forskning, men også for de gode historiene.

Tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen tok for seg Arthur som leder.  Revhaug var blant annet sjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) i ti år.

– Arthur har vært en leder som har tenkt langsiktige tanker, og som har dratt med seg andre i lignende tenkning, sa Ingebrigtsen.

Han trakk fram at Revhaug er analytisk, med evne til å utvikle faglige strategier.

– På økonomi har du ikke alltid truffet målet. Jeg fikk innspill fra en anonym kilde om at du alltid hadde underskudd. Men jeg har sett at du har holdt budsjettene – med ett års forsinkelse, sa Ingebrigtsen, til latter fra salen.

Vis mer

Tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen (øverste bilde) omtalte Arthur Revhaug som en leder som var ambisiøs i det faglig, uredd, men samtidig bekymra og tynget av ansvaret. Arthur selv delte erfaringer fra karrieren som kliniker, forsker og underviser. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ville legge ned fødetilbud

Merkevarebygger (K3K), gründer og pådriver var andre ord Ingebrigtsen brukte om lederen Revhaug.

– Arthur har alltid vært i front. For eksempel var han pådriver for robotkirkurgi, og han sa tidlig at PET-senteret var helt nødvendig for å bevare vår status som kreftsenter. Han har også vært en pådriver for å sidestille forskning og utdanning i UNNs strategier.

En sak som blir hengende ved Arthur Revhaug er da han som klinikksjef gikk inn for å legge ned fødetilbudet ved UNN Narvik i 2017, noe som ble trukket fram av flere foredragsholdere under Revhaug-seminaret.

– Jeg vet at måten du ble beskrevet i lokalpressen på gikk inn på deg, sa Ingebrigtsen, henvendt til hovedpersonen.

– Men du var bekymra for de mest sårbare pasientene, nemlig de som skulle fødes.

Arv og miljø

Arthur Revhaugs arbeid med ERAS (Enhanced Recovery After Surgery) og ved oppstart av Norsk kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST) var noe av det som ble trukket fram i hans lange rekke av viktige vitenskapelige bidrag.

Opprinnelig skulle den unge Revhaug bli dyrlege, men på begynnelsen av 70-tallet ble det medisinutdanning i spanske Santiago de Compostela, et opphold som formet Revhaug både som lege og som internasjonalist.

En av foredragsholderne på avslutningsseminaret var Revhaugs datter Cecilie Revhaug, overlege ved sykehuset Telemark og forsker på oksygenets effekter på premature.

– På en eller annen måte er nok forskningsgleden nedarva. Jeg har aldri vært i tvil om at pappa elska jobben sin. Vi søsknene har også fått det med hjemmefra, fra både pappa og mamma, at internasjonalt samarbeid er veldig fruktbart. Det er viktig å kjenne til andre miljøer.

Vis mer

Under avslutningsseminaret fortalte Cecilie Revhaug at hun har arvet faren sin forskningsglede. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Cecilie Revhaug trakk også fram noe hennes bestefar Arthur Revhaug d.e. prenta inn i barnebarna: Husk at kunnskap kan ingen ta fra deg!

– Han må ha sagt det til vesle-Arthur også, for det har han i høy grad etterlevd, avslutta hun.

Pasientens beste

– Dette har vært helt fantastisk. Og veldig artig, konkluderer Arthur Revhaug etter seminaret.

– Hva tenker du selv er det viktigste som står igjen etter deg?

– Det er ikke meg som skal si noe om det. Men kanskje det at jeg prøvde å gjøre noe. Hva jeg fikk til eller ikke fikk til skal jeg ikke si, men at jeg faktisk prøvde.

– Går det an å si hva som har vært det artigste gjennom karrieren?

– Nei, nei, nei, ler han. Men fortsetter:

– Det å se at ting blir til, hjelpe pasientene og bidra til at nye studenter kommer seg gjennom. Vi glemmer ofte at det er pasientene alt dette er for. Det er de vi er her for. Det er det vesentlige.

Viktig med forskning

Og i sitt eget foredrag var det tid for å snakke om framtida. Nok en gang står den tydelige Revhaug fram når han understreker at forskning må prioriteres i UNN.

– Det må inn i forståelsen på avdelings-, klinikk og toppledelse i UNN at forskning må prioriteres. Forskninga er forutsetningen for framtida for det nordnorske samfunnet, og dermed pasientene. Det skaper ikke mer forskning å gjøre det samme som nå, fastslår Arthur Revhaug.

Og selv om det kalles avslutning, betyr det selvsagt ikke stopp for en ustoppelig professor emeritus.

– Jeg kan kanskje bidra på andre måter enn før. Men jeg lar det være opp til ungdommen hva de vil bruke meg til. Jeg har jo litt erfaring, og noe av det er jo dumt å ikke ta med seg videre, smiler han.

Les aktuelle saker om forskning ved UNN her.

The post Arthur takket av: – Alltid vært i front appeared first on Pingvinavisa.

Vis mer

Laila Furulund Strøm har tatt overgang fra intensiven ved UNN Tromsø og er nå ny avdelingsleder for nevrokirurgi-, øre-nese-hals og øyeavdelingen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Jeg hadde lyst på denne stillingen fordi jeg ønsker å få jobbe mer strategisk, og for å utvikle meg selv og avdelingen. Jeg liker å jobbe i team. I tillegg rommer NKØØ mange spennende områder. Vi har til og med en egen overvåkningsstue i sengeposten vår, sier Strøm, som på ingen måte er ny i lederfaget.

Hun har vært seksjonsleder ved intensiven helt siden 2008, og ansatt ved UNN siden 1999.

Strøm er utdannet sykepleier og forteller at hun har «jobbet seg nordover». Hun er opprinnelig fra Hedmark, fra et lite sted kalt Romedal nær Stange ved Hamar. Etter at hun var ferdig sykepleier har hun jobbet ved Sykehuset Innlandet og St. Olavs hospital. Og da ektemannen fikk jobb ved Polarinstituttet i Tromsø, ble det UNN for intensivsykepleieren.

‒ Det siste barnet vårt er født her, forteller Strøm, som har rukket å bli 53 år.

250 ansatte

For å sette lederutfordringen hennes litt i perspektiv, så ville en bedrift med 250 ansatte vært en betydelig aktør i nordnorsk sammenheng. 1. januar i år fantes det bare 18 bedrifter i hele Troms og Finnmark med 250 ansatte eller flere.

I tillegg er det ikke bare størrelsen i volum Strøm har fått i fanget. Avdelingen rommer de tre store fagene nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye, og Strøm har ansvaret for alt av poliklinikker, dag- og døgndrift, både i Tromsø, Harstad og Narvik.

I tillegg skal hun sørge for at de jobber godt sammen med alle de ulike kommunene som har pasienter innom avdelingen.

‒ En av de store utfordringene våre nå er at aktiviteten vår vokser mye, spesielt innenfor kreftkirurgi. Mye av virksomheten vår er kirurgi og pakkeforløp knyttet til kreft. 40 prosent av vår drift er ø-hjelp og resten elektivt. NKØØ er en mangfoldig avdeling med veldig høy aktivitet og til dels svært syke pasienter. I tillegg har vi en utfordrende bemanningssituasjon, med mange ledige stillinger. Så kommer den økonomiske situasjonen som sykehuset befinner seg i ‒ på toppen av alt. Det betyr ar vi har store utfordringer vi jobber med å løse både daglig og på lengre sikt, forklarer hun.

Viktig erfaring

Utfordringene skremmer henne ikke, og det var nye utfordringer hun jaktet på da hun gikk et hakk opp på lederstigen.

‒ Jeg ser det som svært positivt å ha jobbet så lenge som leder på nivå 4 før jeg nå går videre på nivå 3. Så er det slik at jeg motiveres av å løse utfordringer, og jeg liker at det skjer litt. Men det har selvsagt ingen hensikt å stå i utfordringer hvis vi ikke kan løse de! Akkurat nå jobber vi strategisk med mange samtidige og omfattende utfordringer.

Norsk helsetjeneste opplever for tiden en kompetanseflukt, spesielt blant sykepleierne. Strøm har tidligere skrevet en master om lederskap og motivasjon, med spesielt fokus på hva som motiverer sykepleiere til å stå i jobben sin. Svaret er ikke så overraskende: Fag og kompetansebygging.

Mye nytt

‒ Jeg er veldig for å satse på kompetanse som et virkemiddel for å stabilisere miljøet ved alle lokalisasjonene våre. Til forskjell fra tidligere er det nå mange som kommer direkte fra sykepleierstudiet og inn i sengeposten, og de står med mye mer utfordringer og ansvar enn man skulle tro. Vi må sørge for at disse føler seg trygge, og tåler å stå i de oppgavene de får. Så må vi planlegge slik at vi optimaliserer hverdagen vår, og utnytter kapasiteten bedre både i Tromsø, Harstad og Narvik.

Strøm er også opptatt av å ha et positivt blikk på det meste, siden den motsatte innfallsvinkelen bare gjør vondt verre.

‒ Spesielt i døgnposten er det krevende både nå og framover, og det er mange som opplever høyt arbeidspress. Da er det viktig å gi noe tilbake i form av for eksempel faglig påfyll. Nå har vi satt i gang både krevende og aktive forbedringsprosesser i avdelingen, og spesielt gjennom disse må vi forsøke å påvirke hverandre og hverdagen vår så positivt som det går an. Jeg merker at jeg allerede er utrolig stolt av de som jobber her. Det å se det store maskineriet her imponerer meg, sier Laila Furulund Strøm.

Avdelingslederen er i alle fall klar til å gi mye av sin tid og energi for å lykkes i den nye jobben.

‒ Det blir selvsagt ekstra mye arbeid når man er ny et sted, og det er mye å sette seg inn i. Men skal jeg koble skikkelig av, så er det ingenting bedre enn å jobbe fysisk med et eller annet. Jeg har ei hytte i Løten-fjellet på Hedmarken hvor jeg kan dra i ferier. Der er det alltid noe som skal fikses eller vedlikeholdes, og som avveksling lokker vi ugle på kvelden. Her hjemme forsøker jeg å få tid til trening og gå på tur i fritiden, både for å holde meg i form og for å klarne hodet.

The post Opprykk gir nye spennende utfordringer appeared first on Pingvinavisa.

– Fysisk aktivitet er viktig for helsa vår, og for kreftpasienter har det enda større betydning. Jeg vet at Pusterommet kommer til å bli viktig i behandling av pasientene våre.

Vis mer

Ivrige deltakere på treningsaktiviteten. Foran fra venstre: Bente-Liss Roaldsen (kreftavdelinga UNN), Brage Larsen Sollund (Kreftforeninga), Helga Marie Bjerke (nestleder UNN-styret), Anne Ringheim (seksjonsleder fysioterapi) og Merete Theodorsen (klinisk ernæringsfysiolog). Foto: Per-Christian Johansen

Det sa UNN-direktør Anita Schumacher, før hun sammen med de andre gjestene på den offisielle åpninga av Pusterommet fikk være med på ei lita treningsøkt.

Først i nord

Pusterommet er et etterlengtet tilbud om fysisk aktivitet til kreftpasienter i hele landsdelen. Tilbudet i Tromsø er det 19. i rekken av Pusterom som stiftelsen Aktiv mot kreft har etablert rundt i landet.

– Jeg er fantastisk glad for at Nord-Norge har fått sitt første Pusterom. Mitt ønske er at dette er det første av mange Pusterom i nord, sier tidligere kreftpasient Stig Solheim.

I 2019 tilbragte han drøye 100 dager på UNN i forbindelse med kreftbehandling. Fysioterapeutene hjalp han med trening, men Solheim understreker likevel hvor viktig det er at dette blir et tilbud også gjennom Pusterommet.  Og at Pusterom er viktig også etter kreftbehandling, for å komme seg tilbake i hverdagslivet.

– Det er viktig at vi i Nord-Norge har fått et like godt tilbud som i sør, sier Solheim.

Henvisning ved diagnose

– Dette skal ikke bare bli landets beste Pusterom. Vi håper også å få inn henvisning til Pusterommet på diagnosetidspunktet, understreker Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot Kreft.

Vis mer

Det var en gledens dag for daglig leder Helle Aanesen i Aktiv mot kreft og adm. direktør Anita Schumacher da Pusterommet ved UNN endelig kunne åpnes. De foretok også snorklippingen sammen med seksjonsleder for fysioterapienheten ved UNN Anne Ringheim (i midten) og tidligere kreftpasient Stig Solheim. Foto: Per-Christian Johansen

Aktiv mot kreft har som mål å få persontilpasset trening inn som en del av kreftbehandlinga.

Aanesen sitt ønske er også at pasientene skal få vite om tilbudet allerede når de får diagnosen, noe som også vil kunne hjelpe i en vanskelig ventetid før behandling starter.

– Man forbereder seg til eksamen, og forbereder seg til skirenn. På samme måte må man også forberede seg til kreftbehandling, sier Aanesen.

Håper det blir forskning

Foreløpig lukter det nytt innenfor veggene til det turkisfargede containerbygget nedenfor legevakta i Breivika. Men nå ligger alt til rette for at det skal ose treningsglede og pust i de nye lokalene.

Målet er at persontilpasset trening skal bidra til økt livskvalitet ved å redusere negative bivirkninger og følgesykdommer, samt redusere risiko for tilbakefall.

Men UNN-direktøren håper tilbudet skal bli brukt av flere enn pasientene.

– Jeg oppfordrer fagmiljøet til å bruke dette for å forske på fysisk aktivitet hos kreftpasienter, sier Schumacher.

Vis mer

Sang og musikk sto Vegard Bjørsmo (vokal) og Øystein Myrvoll (gitar) for under åpninga av Pusterommet. Foto: Per-Christian Johansen

Hele mennesket

Flere av talerne under åpninga av Pusterommet understeker også betydninga av at UNN nå har både Vardesenteret og Pusterommet.

– Sammen ser vi nå kreftpasientene som hele mennesker, sier Helga Marie Bjerke, nestleder i UNN-styret.

Fysioterapiseksjonen ved UNN har ansvar for drift av Pusterommet i Tromsø, og fysioterapeut Rikke Børsting starta arbeidet med å få opp pusten hos de frammøtte gjestene.

Nå ser hun fram til å ta i mot pasientene, som gjennom en nylig inngått samarbeidsavtale med Midnight Sun Marathon vil få tilbud om gratis deltakelse i stiftelsens arrangementer.

Se videosnutt fra treningsaktiviteten på vår Instagram-konto – universitetssykehusetnordnorge

Følg Pusterommet UNN Tromsø på Facebook.

Aktiv mot kreft og Pusterommet:

Aktiv mot kreft ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i 2007. Siden da har stiftelsen samlet inn over 250 millioner kroner. Dette har bidratt til:

• Etablert 19 (snart 20) treningssentre (Pusterom) for kreftpasienter ved norske sykehus
• Digitale treningstilbud (Pusterommet LIVE)
• Utdanning av 700 AKTIVinstruktører i samarbeid med Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus.
• PET/CT-skanner og annet medisinsk teknisk utstyr til Oslo Universitetssykehus
• Forskning på trening og kreft ved norske sykehus

The post Åpningsfest med høy puls appeared first on Pingvinavisa.